Margaretha Louise ble født i København 1 september 1801. Hun ble døpt[i] i Sankt Petri Kirke 29 samme måned; fadrene er ikke oppgitt.
Foreldrene var Maren Cathrine Tax og Christian Adolph Diriks – de hadde giftet[ii] seg hjemme i huset i Vor Frues Menighet i København 31 juli 1799. Hun var opprinnelig fra Kongsberg, der faren arbeidet i bergverket, han var jurist fra København. Norsk Biografisk Leksikon[iii] forteller at «Diriks var født i København som sønn av en skipsfører fra øya Sylt på Slesvigs nordsjøkyst. Han ble student 1790, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1795. Han var ansatt ved Hof- og stadsretten i København fra 1799».
Hvor de slo seg ned er ikke kjent, men første barn – Hans Carl Friderich – ble født 15 juni 1800 og døpt[iv] i Sankt Petri Tyske Kirke i København 9 juli samme år. Fadrene hans var «Die Mutter»; Jgf: Lindberg; R. L. B. Wall; [NN] L. Arboe; og Kapitaine, Regiment Feldskiær Schielleberg.
I 1801[v] finner man Maren Tax sammen med mannen, for anledningen skrevet Christian Dirks, i Strand Kvarter i København, og sønnen Hans som nå er ett år gammel. Christians yrke oppgies å være «Fuldmægtig» og de har det vel ikke så verst økonomisk – de holder seg med to tjenestepiker, Gyde Sibolle (34) og Birthe Sivertsen 26).
Samme år kom altså Margarethe Louise til verden.
Tredjemann barneflokken var en gutt, Christian Ludewig, som så dagens lys 16 oktober og ble døpt[vi] i St Petri 17 november samme år. Fadene var [NN] Stabel; Hr Christian Worgaard; Hr Zollinspektor Muas; og [NN] Thoring.
Knappe to år senere ble det en gutt igjen. Gustav Adolf meldte sin ankomst 16 juni 1804. Også han ble døpt[vii] i Sankt Petri, det skjedde 16 juni. Denne gangen ble ikke fadrene notert.
Det skulle bli enda en lillesøster mens familien bodde i København. Marthe Emilie ble født 7 oktober 1805. Da hun ble døpt[viii] i Sankt Petri 30 oktober samme år var fadrene Mad. Mar. Wall; Jfg. Lindberg; [NN] Fischer; [NN] Baden; og [NN] Thoring.
I 1806 ble Margarethe Louises far assessor i Kristiansands stiftsoverrett[ix], og dermed ble familien å flytte dit. Det må de ha gjort i god tid før mars 1807, for da nedkom Maren Cathrine med en pike der, og selv den gang nølte man nok med å ta med en gravid kvinne på en vinterreise over Skagerak.
Lillesøsteren Marthe Emilie levet antagelig ikke opp, for halvannet år senere, i Kristiansand, fikk Maren Cathrine enda et pikebarn, og brukte samme navn. Hun ble født 12 mars og døpt[x] 30 april 1807. Fadrene var, i enkelhet, «Moderen og Faderen».
Henimot slutten av året, i romjulen, rammet tragedien: Hans Carl Fredrik, Margarethe Louises eldste bror og familiens første barn døde. Han gikk bort 29 desember 1807, bare 7 ½ år gammel, og ble begravet[xi] 2 januar.
På denne tiden bød Kristiansand også på fornøyelser, såpass at man kunne komme i skade – som Margarethe Louises far – for å glemme igjen klesplagg en fredags kveld i adventstiden året efter, slik det fremgår av en liten annonse i Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger[xii]:
«Paa Comoediehuset er sidste Fredag den 2den December 1808 bortkommen en grønagtig Kavai med stor Krave, for hvis Opdagelse en god Belønningloves af Assessor Diriks».
Nokså nøyaktig to år senere ble det enda en lillesøster. Caroline Wilhelmine ble født 21 mars 1809, og døpt[xiii] 29 juni samme år. Nå hadde familien tydeligvis fått noen bekjente, for ved siden av Moderen og Faderen var fadrene Fru Sunde; Kammeraad Sunde; og Pastor Engelharts.
Emilie Augusta så dagens lys 10 juni 1810 og ble døpt[xiv] 7 august. Denne gangen var fadrene Moderen; Fru Rømel; Kammerraad Lunde; og Assessor Giertsen.
Så fikk altså Margarethe Louises far stillingen i Larvik, og det var der at Natalia Mathilda ble født 3 januar 1813. Hun ble døpt[xv] i Larvik Kirke 2 september samme år og fikk som fadre Moderen, Fru Justitieraadinde M: C: Diriks, fød Tax; Jomfrue Sandberg; Hr Amtsforvalter Falch; Hr Joh: Johansen Bugge; Hr Mathias Sartz; og Hr Micael Nielsen.
I februar 1814 ble det holdt valg til riksforsamlingen på Eidsvold, og Maren Cathrines mann ble valgt inn fra Larvik by.
Nest siste barn ble en gutt. Carl Frederik meldte sin ankomst[xvi] 26 mars 1814, også denne gangen i Larvik. Han ble hjemmedøpt åtte dager senere. Riksforsamlingen skulle samles 10 april, og hvis man går på sine føtter må man vel regne med rundt firti timer, altså en fire-fem dager, på turen. Med en moderne sykkel kunne det gå på en dag.
Siden Diriks neppe brukte noen av disse metodene, så dro han nok av sted en gang mellom Palmesøndag og Langfredag, 3 og 8 april 1814[xvii] – og sikkert rett efter at sønnen var døpt. Om han reiste sammen med de tre representantene for Laurvigs Grevskap – Iver Hesselberg; Ole Olsen Amundrød; og Anders Hansen Grønneberg – er ukjent. Alle tre var bønder, så det kan vel være tvil om det.
Riksforsamlingen var knapt avsluttet før Christian Adolph fikk ny stilling: 1 juni 1814 ble «Byfoged, Byskriver og Politimester i Laurvig samt Sorenskriver i Laurvig Grevskab, Justitsraad C. A. Diriks» utnevnt[xviii] til «General-Politie-Directeur» i Norge.
Så tilbrakte familien de neste månedene for seg selv, mor, barn og tjenere, inntil Riksforsamlingen var over og mannen kunne komme hjem igjen. Det skjedde nok før 29 juni, for den dagen fikk Carl Fredrik dåpen[xix] bekreftet i kirken i Larvik. Fadrene var Madm. I N Falch; Jomfrue Henchel; Pastor E: Herlofsen; Hr J: Falchenberg Senior; Hr M Nielsen; Grønneberg; og Ole Aamundrød. Den siste må være kollegaen fra Eidsfoldsforsamlingen!
Utpå høsten ble det offentliggjort[xx] at Christian Adolf var blitt utnevnt til sjef for tredje department, som skulle ha ansvaret for politisaker. Dermed ble det efterhvert, og på ny, flytting for Maren Cathrine og barna, denne gangen til Christiania.
Denne høsten ble det holdt valg til et overordentlig Storting, det møttes 8 oktober og Diriks var medlem. Ikke bare det, men han ble Stortingets første president, og i den egenskap leste han opp Christian Frederichs abdikasjonserklæring for tinget 11 oktober 1814, hvorpå han holdt en liten tale[xxi]:
«Kong Christian Frederik har gjengivet Kronen i Folkets Hænder. Agtværdige Medbrørdre! Rigets Udvalgte Mænd! Eders Sindighed, Eders Viisdom skal bestemme Fædrelandets Skjæbne. Kun faa af os kjende nøie dets Mangler. Denne Kundskab er nødvendig for at bestemme dets Tarv. Opfordret ved min Pligt som Borger, og end mere ved den Post, hvortil Eders hødrend Tillid kaldte mig, foreslaaer jeg derfor, at en Committee vorder nedsat til at undersøge Rigets Forfatning og overvei de Midler, der sikrest kunne berede dets Held».
Neste måned, 5 november, reiste Christian Adolph igjen fra Christiania[xxii], denne gangen som medlem av en deputasjon som skulle underrette Kronprinsen – Karl Johan – om det nylig foretatte kongevalg. Om Maren Cathrine merket noe større til akkurat det er ikke sikkert – gjetningsvis flyttet hun ikke til hovedstaden før året efter.
Margrethe Louise burde vært konfirmert omkring 1815-16, og ble det nok også siden hun senere giftet seg, men opplysninger kom konfirmasjon mangler for Oslo Domkirke – som er det mest sannsynlige stedet – for disse årene frem til 1817.
I september 1817 ble Margarethe Louises bror Gustav Adolph, 13 år gammel, innlemmet i det Kongelige Søe-Cadet Corps[xxiii].
En siste søster, Julie Adelaide, sies i flere indekser å være født[xxiv] 2 oktober 1817, og døpt 4 juni[xxv] eller 29 juli[xxvi] 1818 – men ingen av disse begivenhetene er funnet i kirkebøkene – så langt.
I Dansk Biografisk Lexicon kan man, videre, lese om Margarethe Louises fars videreverdigheter på denne tiden – forehavender og reaksjoner som sikkert ble snakket om, også i hjemmet[xxvii]:
«I denne Egenskab…» – som sjef for 3die Department – «…havde han tillige Bestyrelsen af Vej- og Post-væsen, Medicinalvæsen, m.m. Ved Anlæg av forskjellige Trykkefrihedsproceser blev han en Tid meget upopulær, og 1818 undgik han kun ved et Tilfælde Tiltale for Rigsret i Anledning af en Klage over et Vejanlæg! Under Bondeurolighederne i 1818 viste D. megen Dygtighed ved at skaffe sig Oplysninger om, hvad der forestod, fra de bedste Kilder. Ved Carl Johans norske Kroning 1818 blev han Kommandør af den svenske Nordstjærneorden».
Hvordan det var eller ikke var med Julie Adelaides tilkomst, så var visst Margarethe Louises far urolig for andre ting også, på denne tiden, og rykket inn en annonse i Den Norske Rigstidende et par uker senere[xxviii]:
«For adskillige Maaneder siden er bortkommet et mathematisk Bestik i sort Caffians Fouteral. Saavel dette som hver enkelt Deel af Bestikket var mærket L. C. D. For Bestikkets Tilveiebringelse loves dets fulde Værdie i Belønning af
Statsraad Diriks».
Senvinteren året efter, 1819, ble det offentligjort i Den Norske Rigstidende[xxix] at broren Christian Ludewig var blitt forfremmet til Premierlieutenant ved Landcadett-Corpset.
Margarethe Louise mistet sin far da han døde, i henhold til Morgenbladet[xxx], plutselig ved et slagtifelle. Den Norske Rigstidende[xxxi] var mer utførlig i sin sak av samme dag, en sak som ble kopiert i Morgenbladet[xxxii] dagene efter:
Meget pludselig døde i Formiddag forhenværende Statsraad Diriks, en Mand der ved lang Embedsvirksomhed og utrættelig Embedsiver har været en nidkjær Statsborger. … Christian Adolph Diriks var født 1775 og blev i 1799 Copiist og Aaret efter Fuldmægtig i Hof- og Stadsretten i Kjøbenhavn. I 1806 blev han Stifts-overrets-Assessor i Christiansand og var senere Medlem af flere Befalede Commissioner, ligesom i længere Tid Bestyrer af Stiftsamtmands-embedet. I 1812 blev han Byfoged i Laurvig og Sorenbirkeskriver i Laurvigs Grevskab; i 1814 udnævntes han til Professor juris ved Norges Universitet og General-Politie-Directeur og deeltog i de Forhandlinger paa Moss, der gik forud for Conventionen af 14de August 1814. Samme Aar i Novb. Maaned undævntes han til Statsraad, og fungerede som saadan indtil han i Novbr. 1836 efter Ansøgning naadigst bevilgedes Afsked med 2500 Spd. i aarlig Pension. Diriks deeltog i Rigforsamlingen paa Eidsvold som Repræsentant for Laurvigs Bye. Af Hans Majestæt var han hædret ved Udnævnelse til Ordens-Undercansler samt Commandeur af Nordstjerne Ordenen».
Moren fikk en god pensjon og en stor livsforsikring utbetalt. Hjemmet ble derfor ikke oppløst. I byens adressebok for 1838 står hun oppført som «Diriks, Statsraadinde» i Grændsegaden og samme gate ved skatteligningen av 1845, da med gårdsnummer 7. Ved sin død noen år senere var hun losjerende i Slotsveien, som er det gamle navnet på Karl Johans gate.
Søsteren Julie Adelaide døde 12 januar 1839, 21 år gammel. Hun bodde hos moren i Grændsen.
Begravelsen[xxxiii] fant sted 19 samme måned. Dødsårsaken oppgis som «Sindssvaghed» – gjetningsvis ikke i betydningen «mentalt syk» men heller noe i retning av «utviklingshemmet», og kanskje på et vis som manifesterte seg i det ytre – det kunne forklare vanskelighetene med å finne fødsel og dåp.
Likevel var Julie Adelaide sikkert et elsket barn: en annen pike, oppkalt efter henne, døde 7 september 1839, bare 3 måneder gammel, i Bergen. Hun var datter av Julie Adelaides bror, Gustav Adolph, han er ført opp som pårørende i forbindelse med begravelsen. Dødsårsaken var «Krampe». Hun ble begravet[xxxiv] fra Domkirken i Bergen 13 september.
To år senere giftet Margrethe Louise seg, 40 år gammel. Hennes tilkommende var enkemannen og proprietæren Johan Jonassen Collett – sønn av Jonas Collett, fogd over Nummedal og Sandsvær i 1801[xxxv], senere statsråd, og kommet til verden året i forveien. Disse to hadde forloverne Statsraad Collett og hennes bror, Auditeur Diriks. Vielsen[xxxvi] fant sted hjemme i huset, efter bevilling av 15 november, 17 november 1841.
Johan Collett hadde vært gift tidligere, visstnok[xxxvii] med Marie Frederikke Thomassen, og disse to hadde en sønn sammen, han het Fredrik og var kommet til verden i mars 1839, mens barnets mor døde nokså snart efter, bare 29 år gammel. Fredrik skulle vokse opp til å bli en ganske kjent kunstner.
Om ektemannen kan man lese[xxxviii], og det kaster lys over Margarethe Louises opplevelse av deler livet, om ikke direkte på hennes liv som sådant:
«2. Justissekretær Johan Collett.
Statsraad Colletts ældste søn Johan var født paa Kongsberg d. 28de decbr. 1800. Han gjennemgik latinskolen i Christiania og tok efter dimission derfra eksamen artium ved universitetet i 1822, underkastet sig i det følgende aar andeneksamen og ble i decbr. 1828 juridisk kandidat med karakteren haud illaudabilis.
Allerede som student kom han (i 1824) ind i finansdepartementet, hvor han d. 29de febr. 1829 utnævntes til fuldmægtig o d. 27de nov. 1833 blev bureauchef. I febr. 1835 konstituertes han og d. 3dje juli s. a. blev han fast ansat som justissekretær i Christiania stiftsoverret. I denne stilling vedblev han at staa i 41 aar. Ved siden derav var han i flere aar bestyrer av kong Carl Johans private kasse i Norge.
Den 18de Mai 1838 blev han gift med Marie Frederikke Thomason, som var født paa Fredrikshald 4de okt. 1810, datter av engelskmanden, assuranceagenten James Thomason (paa Torp i Skjeberg) og Septima i. Charsius (fra Arendal). Men allerede aareet efter, d. 28de mas 1839, døde hun i Christinia, 3 dage efter at ha født en søn som fik navnet Fredrik Jonas Lucian Bothfield, den senere bekjendte nylig avdøde maler, se 6te slegtled.
Justissekretæren blev anden gang – i Christiania d. 17de novbr. 1841 – gift med Margrethe (Grethe) Louise Diriks, som var født i Kjøbenhavn d. 1ste septbr. 1801 og datter av hans fars tidligere kollega i regjeringen, statsraad Christian Adolph Diriks og Maren Kirstine, f. Tax. Ogsaa i dette egteskab havde han en søn, Arthur, født i Christiania d. 8de novbr. 1845, men han døde, halvandet aar gammel, d. 20 mai 1847.
I 1852 kjøpte justissekretæren efter professor Michael Skjeldrupfor 21 680 kroner løkken nedre Skillebæk ved Frognerkilen, hvorfra han utskilte den øvre, ubebyggede del som han kaldte Framnæs, og her opførte han den vakre villa som endnu ligger paa terrassen ovenfor Framnæsbryggen. Fra denne bakke, som den gang utgjorde et fritliggende nes mellem 2 smaa viker av sjøen, men nu er noget indbygget og sterkt beklippet i omfang, havde man en vid og herlig utsigt ut over fjorden og Frognerkilen og landstederne ved Drammensveien. Bakken var imidlertid gold og stenet, og der maatte uendelige jordpaafyldninger og plantninger til, forinden det lyktes den nye eier at forandre den nøkne odde til en frodig have, som gik i terrasser like ned til vandet.
Paa dette henrivende sted, hvor slegt og venner gjerne kom paa besøk, og hvor den store familiekreds ofte va samlet til fedt, bode Collett i over 20 aar. Her døde hans elskværdige hustru d. 7de septbr. 1859, men selskabeligheten paa Framnæs fortsattes uforandret, idet Colletts søster, Caja, i regelen indtok den avdødes plads som husets vertinde.
Justissekretæren var ikke alene en gjestfri mand, men en fin, ridderlig seigneur av den gamle skole, som det var behageligt at omgaaes. Hans indre og ydre personlighed, hvor den lune gemutlighet var et fremtrædende træk, synes at ha havt adskillig tilfælles med hans fætter, John Collett paa Ullevaal».
Søsteren Emilie Augusta, som fremdeles var ugift og bodde hos moren, døde av Nærvefeber 15 mars 1843, 32 år gammel. Hun ble begravet 20 samme måned fra Oslo Domkirke.
Margrethe Louises sønn Arthur kom, visstnok[xxxix], til verden 8 november 1845 men dåpen er ikke funnet i kirkebøker.
Margarethe Louises lillesøster Caroline Wilhelmine, gift med Politimester Fougstad og bosatt ved Grændsen, døde også av Nærvefeber[xl] 11 april 1846, 37 år gammel. Hun ble begravet[xli] fra Oslo Domkirke 17 april.
Sønnen Arthur skulle ikke få noe langt liv, men døde, sies[xlii] det, 20 mai 1847
Året efter at hun mistet sønnen, skulle Margarethe Louise også miste moren. «Maren Cathrine, født Tax, Enke efter afdøde Statsraad Diriks» gikk bort 25 april 1848. Hun var 76 år gammel og døde av alderdom. Begravelsen[xliii] fant sted 29 samme måned. Hun ble gravlagt ved sin manns side på Vår Frelsers gravlund.
Dødsfallet ble annonsert i Morgenbladet[xliv] 4 mai:
«At Statsraadinde Diriks, født Tax, afgik ved Døden den 25de f. M. bekjendgjøres herved sørgeligst af hendes efterladte Børn.
Christiania, den 2den Mai 1848»
Margarethe Louise og mannen, og antagelig stesønnen hennes, levet videre i det store huset de kjøpte i 1852, i Frognerkilen, og som Fredrik Collett malte:
Hun skulle ikke bli svært gammel. Margarethe Louise Collett, født Diriks, døde – visstnok[xlv] – 7 september 1859