49 Maren Cathrine Taxt

Maren Cathrine ble døpt[i] i Kongsberg Kirke 30 mai 1772. Fadrene hennes var Madame Gabriel Lunders; Kiersten Dothelsfdatter Taxt; [NN] Lorentz Taxt; [NN] Halvor Kieldsen; [NN] Mogens Hansen; og [NN] Ulric Frid. Flôr.

Foreldrene var Brostrup Mathias Taxt[ii] og Marte Frederiksdatter Alsing: Han var av bergmannsætt, farfaren og to brødre var innvandret fra Sachsen. Hun

Maren Cathrine sies å være konfirmert[iii] 23 april 1786, men handlingen er ikke funnet i kirkeboken for Kongsberg.

Maren Cathrine Tax giftet seg 1798 eller 1799 med Christian Adolph Diriks[iv] i Norsk Biografisk Leksikon. Dansk Biografisk Lexicon skisserer deler av karrieren hans – fra at han ble student med utmerkelse i 1785, juridisk kandidat i i 1795, og derefter arbeidet som kopist og fullmektig ved hoff- og stads-retten i Købehavn frem ntil 1806, da han ble utnevnt til assesor i Kristiansands Stiftsoverrett. Neste skritt var at han ble sorenskriver i Larvik Grevskap i 1812, og samme år justisråd[v].

Første barn var Hans Carl Friederich som kom til verden i Kjøbenhavn 15 juni 1800. Han ble døpt[vi] i St Petri Tyske Kirke 9 juli samme år. Fadrene var [NN] Lindberg; [NN] Wall; Stifts[NN] Arboe; og [NN] Regimentsfeldskiær Schiellerup.

Året efter var det folketelling[vii], og da den ble tatt opp bodde Maren, sønnen Hans, og mannen i «Strand Kvarter» i byen København. Christians yrke oppgies å være «Fuldmægtig». Han tjente vel så rimelig – de hadde to tjenestepiker hos seg: Gyde Sinbolle (34) og Birthe Sivertsen (26).

Margaretha Louisa ble født 1 september 1801 og døpt[viii] i St Petri Tyske Kirke 29 samme måned. Fadrene er ikke nevnt.

Året efter ble det en gutt da Christian Ludewig kom til verden utpå høstparten. Han ble også døpt[ix] i St Petri. Det skjedde 17 november. Fadrene var Hr Justitzs. Stabel; Hr By Skriver Worgaard; Hr Zollfaktor Muas; og Hr Dekanus Thoräg [?].

Gustav Adoph var sommerbarn, og meldte sin ankomst 16 juni 1804. Han ble døpt[x] i St Petri 13 juli samme år. Fadrene er ikke notert.

Så ble det, påny, en pike. Marthe Emilie så dagens lys 7 oktober 1805. Hun ble døpt[xi] i Sankt Petri  30 samme måned, og som fadre fikk hun Mad: Marg. Wall; Jgf. Lindberg; Hr. [NN] Fischer; Hr [NN] Baden; og Hr. [NN] Thoring.

Marthe Emilie levet antagelig ikke opp, for halvannet år senere, i Kristiansand, fikk Maren Cathrine enda et pikebarn, og brukte samme navn. Hun ble født 12 mars og døpt[xii] 30 april 1807. Fadrene var, i enkelhet, «Moderen og Faderen».

Henimot slutten av året, i romjulen, rammet tragedien: Hans Carl Fredrik, eldstegutten og Maren Cathrines første barn, døde. Han gikk bort 29 desember 1807, 7 ½ år gammel, og ble begravet[xiii] 2 januar.

På denne tiden bød Kristiansand også på fornøyelser, såpass at man kunne komme i skade for å glemme igjen klesplagg en fredags kveld i adventstiden året efter, slik det fremgår av en liten annonse i Chritiansands Adresse-Contoirs Efterretninger[xiv]:

«Paa Comoediehuset er sidste Fredag den 2den December 1808 bortkommen en grønagtig Kavai med stor Krave, for hvis Opdagelse en god Belønningloves af Assessor Diriks».

Nokså nøyaktig to år senere ble det enda en pike. Caroline Wilhelmine ble født 21 mars 1809,og døpt[xv] 29 juni samme år. Nå hadde familien tydeligvis fått noen bekjente, for ved siden av Moderen og Faderen var fadrene Fru Sunde; Kammeraad Sunde; og Pastor Engelharts.

Emilie Augusta så dagens lys 10 juni 1810 og ble døpt[xvi] 7 august. Denne gangen var fadrene Moderen; Fru Rømel; Kammerraad Lunde; og Assessor Giertsen.

Så fikk altså Maren Cahrines mann stillingen i Larvik, og det var der at Natalia Mathilda ble født 3 januar 1813. Hun ble døpt[xvii] i Larvik Kirke 2 september samme år og fikk som fadre Moderen, Fru Justitieraadinde M: C: Diriks, fød Tax; Jomfrue Sandberg; Hr Amtsforvalter Falch; Hr Joh: Johansen Bugge; Hr Mathias Sartz; og Hr Micael Nielsen.

I februar 1814 ble det holdt valg til riksforsamlingen på Eidsvold, og Maren Cathrines mann ble valgt inn fra Larvik by.

Nest siste barn ble en gutt. Carl Frederik meldte sin ankomst[xviii] 26 mars 1814, også denne gangen i Larvik. Han ble hjemmedøpt åtte dager senere. Riksforsamlingen skulle samles 10 april, og hvis man går på sine føtter må man vel regne med rundt firti timer, altså en fire-fem dager, på turen. Med en moderne sykkel kunne det gå på en dag. Siden Diriks neppe brukte noen av disse metodene, så dro han nok av sted en gang mellom Palmesøndag og Langfredag, 3 og 8 april 1814[xix] – og sikkert rett efter at sønnen var døpt. Om han reiste sammen med de tre representantene for Laurvigs Grevskap – Iver Hesselberg; Ole Olsen Amundrød; og Anders Hansen Grønneberg – er ukjent. Alle tre var bønder, så det kan vel være tvil om det.

Riksforsamlingen var knapt avsluttet før Christian Adolph fikk ny stilling: 1 juni 1814 ble «Byfoged, Byskriver og Politimester i Laurvig samt Sorenskriver i Laurvig Grevskab, Justitsraad C. A. Diriks» utnevnt[xx] til «General-Politie-Directeur» i Norge.        

Så tilbrakte Maren Cathrine de neste månedene for seg selv, med barn og tjenere, inntil Riksforsamlingen var over og mannen kunne komme hjem igjen. Det skjedde nok før 29 juni, for den dagen fikk Carl Fredrik dåpen[xxi] bekreftet i kirken i Larvik. Fadrene var Madm. I N Falch; Jomfrue Henchel; Pastor E: Herlofsen; Hr J: Falchenberg Senior; Hr M Nielsen; Grønneberg; og Ole Aamundrød. Den siste må være kollegaen fra Eidsfoldsforsamlingen!

Utpå høsten ble det offentiggjort[xxii] at Christian Adolf var blitt utnevnt til til sjef for tredje department, som skulle ha ansvaret for politisaker. Dermed ble det efterhvert, og påny, flytting for Maren Cathrine og barna, denne gangen til Christiania.

Denne høsten ble det holdt valg til et overordentlig Storting, det møttes 8 oktober og Diriks var medlem. Ikke bare det, men han ble Stortingets første president, og i den egenskap leste han opp Christian Frederichs abdikasjonserklæring for tinget 11 oktober 1814, hvorpå han holdt en liten tale[xxiii]:

«Kong Christian Frederik har gjengivet Kronen i Folkets Hænder. Agtværdige Medbrørdre! Rigets Udvalgte Mænd! Eders Sindighed, Eders Viisdom skal bestemme Fædrelandets Skjæbne. Kun faa af os kjende nøie dets Mangler. Denne Kundskab er nødvendig for at bestemme dets Tarv. Opfordret ved min Pligt som Borger, og end mere ved den Post, hvortil Eders hødrend Tillid kaldte mig, foreslaaer jeg derfor, at en Committee vorder nedsat til at undersøge Rigets Forfatning og overvei de Midler, der sikrest kunne berede dets Held».

Neste måned, 5 november, reiste Christian Adolph igjen fra Christiania[xxiv], denne gangen som medlem av en deputasjon som skulle underrette Kronprinsen – Karl Johan – om det nylig foretatte kongevalg. Om Maren Cathrine merket noe større til akkurat det er ikke sikkert – gjetningsvis flyttet hun ikke til hovedstaden før året efter.

I september 1817 ble sønnen Gustav Adolph, 13 år gammel, innlemmet i det Kongelige Søe-Cadet Corps[xxv].

En siste datter, Diriks, Julie Adelaide, sies i flere indekser å være født[xxvi] 2 oktober 1817, og døpt 4 juni[xxvii] eller 29 juli[xxviii] 1818 – men ingen av disse begivenhetene er funnet i kirkebøkene – så langt.

I Dansk Biografisk Lexicon kan man, videre, lese om Diriks videreverdigheter på denne tiden – forehavender og reaksjoner som sikkert ble snakket om, også i hjemmet[xxix]:

«I denne Egenskab…» – som sjef for 3die Department – «…havde han tillige Bestyrelsen af Vej- og Post-væsen, Medicinalvæsen, m.m. Ved Anlæg av forskjellige Trykkefrihedsproceser blev han en Ti meget upopulær, og 1818 undgik han kun ved et Tilfælde Tiltale for Rigsret i Anledning af en Klage over et Vejanlæg!  Under Bondeurolighederne i 1818 viste D. megen Dygtighed ved at skaffe sig Oplysninger om, hvad der forestod, fra de bedste Kilder. Ved Carl Johans norske Kroning 1818 blev han Kommandør af den svenske Nordstjærneorden».

Hvordan det var eller ikke var med Julie Adelaides tilkomst, så var visst Maren Cathrines mann urolig for andre ting også, på denne tiden, og rykket inn en annonse i Den Norske Rigstidende et par ukere senere[xxx]:

«For adskillige Maaneder siden er bortkommet et mathematisk Bestik i sort Caffians Fouteral. Saavel dette som hver enkelt Deel af Bestikket var mærket L. C. D. For Bestikkets Tilveiebringelse loves dets fulde Værdie i Belønning af

                                                                     Statsraad Diriks».

Senvinteren året efter, 1819, ble det offentligjort i Den Norske Rigstidende[xxxi] at sønnen Christian Ludewig var blitt forfremmet til Premierlieutenant ved Landcadett-Corpset.

Christian Adolph døde, i henhold til Morgenbladet[xxxii], plutselig ved et slagtifelle. Den Norske Rigstidende[xxxiii] var mer utførlig i sin sak av samme dag, en sak som ble kopiert i Morgenbladet[xxxiv] dagene efter:

«Christiania den 16de December.

Meget pludselig døde i Formiddag forhenværende Statsraad Diriks, en Mand der ved lang  Embedsvirksomhed og utrættelig Embedsiver har været en nidkjær Statsborger.        … Christian Adoplh Diriks var født 1775 og blev i 1799 Copiist og Aaret efter Fuldmægtig i Hof- og Stadsretten i Kjøbenhavn. I 1806 blev han Stifts-overrets-Assessor i Christiansand og var senere Medlem af flere Befalede Commissioner, ligesom i længere Tid Bestyrer af Stiftsamtmands-embedet. I 1812 blev han Byfoged i Laurvig og Sorenbirkeskriver i Laurvigs Grevskab; i 1814 udnævntes han til Professor juris ved Norges Universitet og General-Politie-Directeur og deeltog i de Forhandlinger paa Moss, der gik forud for Conventionen af 14de August 1814. Samme Aar i Novb. Maaned undævntes han til Statsraad, og fungerede som saadan indtil han i Novbr. 1836 efter Ansøgning naadigst bevilgedes Afsked med 2500 Spd. i aarlig Pension. Diriks deeltog i Rigforsamlingen paa Eidsvold som Repræsentant for Laurvigs Bye. Af Hans Majestæt var han hædret ved Udnævnelse til Ordens-Undercansler samt Commandeur af Nordstjerne Ordenen».

Maren Cathrine Tax fikk en god pensjon og en stor livsforsikring utbetalt. Hjemmet ble derfor ikke oppløst. I byens adressebok for 1838 står hun oppført som «Diriks, Statsraadinde» i Grændsegaden og samme gate ved skatteligningen av 1845, da med gårdsnummer 7. Ved sin død noen år senere var hun losjerende i Slotsveien, som er det gamle navnet på Karl Johans gate. Hun ble gravlagt ved sin manns side på Vår Frelsers gravlund.

Julie Adelaide døde 12 januar 1839, 21 år gammel. Hun bodde hos moren i Grændsen. Begravelsen[xxxv] fant sted 19 samme måned. Dødsårsaken oppgis som «Sindssvaghed» – gjetningsvis ikke i betydningen «mentalt syk» men heller noe i retning av «utviklingshemmet», og kanskje på et vis som manifesterte seg i det ytre – det kunne forklare vanskelighetene med å finne fødsel og dåp.

Likevel var Julie Adelaide sikkert et elsket barn: en annen pike, oppkalt efter henne, døde 7 september 1839, bare 3 måneder gammel, i Bergen. Hun var datter av Julie Adelaides bror, Gustav Adolph, han er ført opp som pårørende i forbindelse med begravelsen. Dødsårsaken var «Krampe». Hun ble begravet[xxxvi] fra Domkirken i Bergen 13 september.

Emilie Augusta, som fremdeles var ugift og bodde hos moren, døde av Nærvefeber 15 mars 1843, 32 år gammel. Hun ble begravet 20 samme måned fra Oslo Domkirke.

Datteren Caroline Wilhelmine, gift med Politimester Fougstad og bosatt ved Grændsen, døde også av Nærvefeber[xxxvii] 11 april 1846, 37 år gammel. Hun ble begravet[xxxviii] fra Oslo Domkirke 17 april.

«Maren Cathrine, født Tax, Enke efter afdøde Statsraad Diriks» gikk bort 25 april 1848. Hun var 76 år gammel og døde av alderdom. Begravelsen[xxxix] fant sted 29 samme måned.

Dødsfallet ble annonsert i Morgenbladet[xl] 4 mai:

«At Statsraadinde Diriks, født Tax, afgik ved Døden den 25de f. M. bekjendgjøres herved sørgeligst af hendes efterladte Børn.

                    Christiania, den 2den Mai 1848»


      

[i] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 48
[iv] Bratberg, Terje. (2009, 13. februar). Christian Adolph Diriks. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 7. august 2017 fra https://nbl.snl.no/Christian_Adolph_Diriks.
[v] Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon, IV. Bind. Clemens – Eynden, p 280, http://runeberg.org/dbl/4/0282.html
[vi] Sankt Petri Tyske Kirke Enesteministerialbog, p 124/257, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17118447#156132,26143895
[vii] FT-1801, Matr. 46, husstand 155, Strand Kvarter, København (Staden), Source entry No: A5025, Record No.: 910, http://ddd.dda.dk/asp/alle_opl_en.asp
[viii] Sankt Petri Tyske Kirke, Enesteministerialbog, p 143/255, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17118447#156132,26143914
[ix] Sankt Petri Tyske Kirke, Enesteministerialbog, p 160/257, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17118447#156132,26143931
[x] Sankt Petri Tyske Kirke, Enesteministerialbog, p 185/257, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17118447#156132,26143956
[xi] Sankt Petri Tyske Kirke, Enesteministerialbok, p 204/257, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17118447#156132,26143975
[xii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 590-591
[xiii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1793-1818, s. 35
[xv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 614-615
[xvi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 628-629
[xvii] SAKO, Larvik kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1807-1830, s. 44-45
[xviii] SAKO, Larvik kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1807-1830, s. 52-53
[xxi] SAKO, Larvik kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1807-1830, s. 52-53
[xxii] [Kundgjørelse 30/11-1814] : [om Udnævnelse af Chefer for Departementerne under den i Norge nedsatte Regjering], Christiania: [s.n.], 1814, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061013022
[xxvii] «Norway Baptisms, 1634-1927,» database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWXN-3F7 : 27 December 2014), Julie Adelaide Christian Adolphsdatter, 02 Oct 1817; citing ; FHL microfilm 125,841.
[xxviii] «Norway Baptisms, 1634-1927,» database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWQ6-SBD : 27 December 2014), Julie Adelaide Christiansdatter, 02 Oct 1817; citing ; FHL microfilm 125,840.
[xxix] Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon, IV. Bind. Clemens – Eynden, p 280, http://runeberg.org/dbl/4/0282.html
[xxxv] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0024: Ministerialbok nr. 24, 1833-1846, s. 363-364
[xxxvi] SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Haa/L0015: Ministerialbok nr. A 14, 1835-1840, s. 120
[xxxviii] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0024: Ministerialbok nr. 24, 1833-1846, s. 775-776
[xxxix] SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0025: Ministerialbok nr. 25, 1847-1867, s. 73-74