Marthe Emilie ble født Kristiansand 12 mars og døpt[i] i domkirken der 30 april 1807. Fadrene var, i enkelhet, «Moderen og Faderen».
Foreldrene var Maren Cathrine Tax og Christian Adolph Diriks – de hadde giftet[ii] seg hjemme i huset i Vor Frues Menighet i København 31 juli 1799. Hun var opprinnelig fra Kongsberg, der faren arbeidet i bergverket, han var jurist fra København. Norsk Biografisk Leksikon[iii] forteller at «Diriks var født i København som sønn av en skipsfører fra øya Sylt på Slesvigs nordsjøkyst. Han ble student 1790, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1795. Han var ansatt ved Hof- og stadsretten i København fra 1799».
Hvor de slo seg ned er ikke kjent, men første barn – Hans Carl Friderich – ble født 15 juni 1800 og døpt[iv] i Sankt Petri Tyske Kirke i København 9 juli samme år. Fadrene hans var «Die Mutter»; Jgf: Lindberg; R. L. B. Wall; [NN] L. Arboe; og Kapitaine, Regiment Feldskiær Schielleberg.
I 1801[v] finner man Maren Tax sammen med mannen, for anledningen skrevet Christian Dirks, i Strand Kvarter i København, og sønnen Hans som nå er ett år gammel. Christians yrke oppgies å være «Fuldmægtig» og de har det vel ikke så verst økonomisk – de holder seg med to tjenestepiker, Gyde Sibolle (34) og Birthe Sivertsen 26).
Samme år kom altså Margaretha Louise til verden – i København – 1 september 1801. Hun ble døpt[vi] i Sankt Petri Kirke 29 samme måned; fadrene er ikke oppgitt.
Tredjemann barneflokken var en gutt, Christian Ludewig, som så dagens lys 16 oktober og ble døpt[vii] i St Petri 17 november samme år. Fadene var [NN] Stabel; Hr Christian Worgaard; Hr Zollinspektor Muas; og [NN] Thoring.
Knappe to år senere ble det en gutt igjen. Gustav Adolf meldte sin ankomst 16 juni 1804. Også han ble døpt[viii] i Sankt Petri, det skjedde 16 juni. Denne gangen ble ikke fadrene notert.
Den første Marthe Emilie levet antagelig ikke opp, for halvannet år senere, i Kristiansand, fikk foreldrene altså enda et pikebarn, og brukte samme navn.
Henimot slutten av året, i romjulen, rammet tragedien: Hans Carl Fredrik, Margarethe Louises eldste bror og familiens første barn døde. Han gikk bort 29 desember 1807, bare 7 ½ år gammel, og ble begravet[ix] 2 januar.
På denne tiden bød Kristiansand også på fornøyelser, såpass at man kunne komme i skade – som Margarethe Louises far – for å glemme igjen klesplagg en fredags kveld i adventstiden året efter, slik det fremgår av en liten annonse i Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger[x]:
«Paa Comoediehuset er sidste Fredag den 2den December 1808 bortkommen en grønagtig Kavai med stor Krave, for hvis Opdagelse en god Belønningloves af Assessor Diriks».
Nokså nøyaktig to år senere ble det enda en lillesøster. Caroline Wilhelmine ble født 21 mars 1809, og døpt[xi] 29 juni samme år. Nå hadde familien tydeligvis fått noen bekjente, for ved siden av Moderen og Faderen var fadrene Fru Sunde; Kammeraad Sunde; og Pastor Engelharts.
Emilie Augusta så dagens lys 10 juni 1810 og ble døpt[xii] 7 august. Denne gangen var fadrene Moderen; Fru Rømel; Kammerraad Lunde; og Assessor Giertsen.
Så fikk altså Marthe Emilies far stillingen i Larvik, og det var der at Natalia Mathilda ble født 3 januar 1813. Hun ble døpt[xiii] i Larvik Kirke 2 september samme år og fikk som fadre Moderen, Fru Justitieraadinde M: C: Diriks, fød Tax; Jomfrue Sandberg; Hr Amtsforvalter Falch; Hr Joh: Johansen Bugge; Hr Mathias Sartz; og Hr Micael Nielsen.
I februar 1814 ble det holdt valg til riksforsamlingen på Eidsvold, og Marthe Emilies far ble valgt inn fra Larvik by.
Nest siste barn ble en gutt. Carl Frederik meldte sin ankomst[xiv] 26 mars 1814, også denne gangen i Larvik. Han ble hjemmedøpt åtte dager senere. Riksforsamlingen skulle samles 10 april, og hvis man går på sine føtter må man vel regne med rundt firti timer, altså en fire-fem dager, på turen. Med en moderne sykkel kunne det gå på en dag.
Siden Diriks neppe brukte noen av disse metodene, så dro han nok av sted en gang mellom Palmesøndag og Langfredag, 3 og 8 april 1814[xv] – og sikkert rett efter at sønnen var døpt. Om han reiste sammen med de tre representantene for Laurvigs Grevskap – Iver Hesselberg; Ole Olsen Amundrød; og Anders Hansen Grønneberg – er ukjent. Alle tre var bønder, så det kan vel være tvil om det.
Riksforsamlingen var knapt avsluttet før Christian Adolph fikk ny stilling: 1 juni 1814 ble «Byfoged, Byskriver og Politimester i Laurvig samt Sorenskriver i Laurvig Grevskab, Justitsraad C. A. Diriks» utnevnt[xvi] til «General-Politie-Directeur» i Norge.
Så tilbrakte familien de neste månedene for seg selv, mor, barn og tjenere, inntil Riksforsamlingen var over og mannen kunne komme hjem igjen. Det skjedde nok før 29 juni, for den dagen fikk Carl Fredrik dåpen[xvii] bekreftet i kirken i Larvik. Fadrene var Madm. I N Falch; Jomfrue Henchel; Pastor E: Herlofsen; Hr J: Falchenberg Senior; Hr M Nielsen; Grønneberg; og Ole Aamundrød. Den siste må være kollegaen fra Eidsfoldsforsamlingen!
Utpå høsten ble det offentliggjort[xviii] at Christian Adolf var blitt utnevnt til sjef for tredje department, som skulle ha ansvaret for politisaker. Dermed ble det efterhvert, og på ny, flytting for Maren Cathrine og barna, denne gangen til Christiania.
Denne høsten ble det holdt valg til et overordentlig Storting, det møttes 8 oktober og Diriks var medlem. Ikke bare det, men han ble Stortingets første president, og i den egenskap leste han opp Christian Frederichs abdikasjonserklæring for tinget 11 oktober 1814, hvorpå han holdt en liten tale[xix]:
«Kong Christian Frederik har gjengivet Kronen i Folkets Hænder. Agtværdige Medbrørdre! Rigets Udvalgte Mænd! Eders Sindighed, Eders Viisdom skal bestemme Fædrelandets Skjæbne. Kun faa af os kjende nøie dets Mangler. Denne Kundskab er nødvendig for at bestemme dets Tarv. Opfordret ved min Pligt som Borger, og end mere ved den Post, hvortil Eders hødrend Tillid kaldte mig, foreslaaer jeg derfor, at en Committee vorder nedsat til at undersøge Rigets Forfatning og overvei de Midler, der sikrest kunne berede dets Held».
Neste måned, 5 november, reiste Christian Adolph igjen fra Christiania[xx], denne gangen som medlem av en deputasjon som skulle underrette Kronprinsen – Karl Johan – om det nylig foretatte kongevalg. Om Maren Cathrine merket noe større til akkurat det er ikke sikkert – gjetningsvis flyttet hun ikke til hovedstaden før året efter.
Margrethe Louise burde vært konfirmert omkring 1815-16, og ble det nok også siden hun senere giftet seg, men opplysninger kom konfirmasjon mangler for Oslo Domkirke – som er det mest sannsynlige stedet – for disse årene frem til 1817.
I september 1817 ble Margarethe Louises bror Gustav Adolph, 13 år gammel, innlemmet i det Kongelige Søe-Cadet Corps[xxi].
En siste søster, Julie Adelaide, sies i flere indekser å være født[xxii] 2 oktober 1817, og døpt 4 juni[xxiii] eller 29 juli[xxiv] 1818 – men ingen av disse begivenhetene er funnet i kirkebøkene – så langt.
I Dansk Biografisk Lexicon kan man, videre, lese om Margarethe Louises fars videreverdigheter på denne tiden – forehavender og reaksjoner som sikkert ble snakket om, også i hjemmet[xxv]:
«I denne Egenskab…» – som sjef for 3die Department – «…havde han tillige Bestyrelsen af Vej- og Post-væsen, Medicinalvæsen, m.m. Ved Anlæg av forskjellige Trykkefrihedsproceser blev han en Tid meget upopulær, og 1818 undgik han kun ved et Tilfælde Tiltale for Rigsret i Anledning af en Klage over et Vejanlæg! Under Bondeurolighederne i 1818 viste D. megen Dygtighed ved at skaffe sig Oplysninger om, hvad der forestod, fra de bedste Kilder. Ved Carl Johans norske Kroning 1818 blev han Kommandør af den svenske Nordstjærneorden».
Hvordan det var eller ikke var med Julie Adelaides tilkomst, så var visst Margarethe Louises far urolig for andre ting også, på denne tiden, og rykket inn en annonse i Den Norske Rigstidende et par uker senere[xxvi]:
«For adskillige Maaneder siden er bortkommet et mathematisk Bestik i sort Caffians Fouteral. Saavel dette som hver enkelt Deel af Bestikket var mærket L. C. D. For Bestikkets Tilveiebringelse loves dets fulde Værdie i Belønning af
Statsraad Diriks».
Senvinteren året efter, 1819, ble det offentligjort i Den Norske Rigstidende[xxvii] at broren Christian Ludewig var blitt forfremmet til Premierlieutenant ved Landcadett-Corpset.
Marthe Emilie burde vært konfirmert omkring 1822-23 eller så, og ble det nok også siden hun seere opptrer som fadder, men det er ikke funnet noen kirkebokinnførsel.
Emilie – navnet Marthe er falt vekk underveis, ser det ut til – var fadder for Vilhelm Emmanuel, sønn av «Overjæger No 5, 4 Comp.», Even Johansen Sæter, da han ble døpt[xxviii] i Garnisonskirken16 november 1828.
Tre år senere var hun fadder for Cathinka Petronelle Mathilde, datter av tidligere Undertoldbetjent i Christiansand, bosatt på «Fæstningen», da barnet ble døpt[xxix] i Garnisonskirken 5 januar 1831.
Det er det siste glimtet man får av henne – det er ikke noen vielse, ikke noen barnedåp, eller noen begravelse.