Kiersti ble født på Wennisland og døpt[i] i Vennesla Kirke – en liten trekirke fra 1600-tallet som ble erstattet i 1830 – 22 mars 1795. Denne gangen var fadrene Jens Aagesen; Marcus Jørgensen; Jens Gunvoldsen; Astrid Osmunsdatter; og Guri Salvesdatter – alle bosatt på Vennisland.
Foreldrene var Anne Torstensdatter og Osmund Andersen, bosatt på Lousland. De hadde trolovet seg 2den Pintze-Dag, 28 mai 1792[ii], og som kausjonister hadde de Sigmund Askildsen og Torgie Andersen, begge på Høje. Vielsen[iii] fant sted i Øyslebø kirke, den som skulle rives noen år senere, 25 juni samme år.
Begge var av bondebakgrunn, hennes karakter kjenner man ikke, men hans er illustrert et intervju fra Agder Tidene, mange år senere, og gjengitt i bygdeboken[iv] for Finsland, om et opptrinn i hennes hjembygd:
«Som ung gutt var Osmund buden i bryllup til en venn i Finsland. Da brudefølget kom til Bjelland kirke, kom der også et setesdalsbryllup. Det ble stort bråk. Setesdølene hånte finslendingene og ropte at de nok ikkje hadde ete daure, før de drog heimefrå. Så tok de brudgommen og ville hive han ned i den dype brønnen utenfor Bjelland kirke. Det ble hyl og skrik, og det ble ropt på den unge Osmund, som straks kom og gjorde opp med de brautende døler. I en fart la han 10 av slåsskjempene i bakken. «Kvila dykk godt nå gutar», sa han og gjekk med brudefølget inn i kirken».
Paret fikk første barn, sønnen Tosten, som kom til verden og ble døpt[v] annen juledag 1790 der i sognet. Fadrene hans var Hans Lousland; Torgrim Dybesland; Tore Kroen; Tora Lousland; og Ingebor Dybesland.
Det sies[vi] at en datter, Gjurd, kom til verden i 1793, men noen slik dåp er ikke funnet; ei heller noen begravelse.
Så var det Kirstens tur, og efter henne Ingeborg, som ble døpt[vii] i samme sogn 25 mai 1797. Fadrene hennes ble Jens Aagesen; Gunnu; Endre Bernsen; Aase Torkeldsatter; og Marie Endresdatter – alle bosatt på Wennesland.
Datteren Anne meldte sin ankomst våren 1800 og ble døpt[viii] 4 søndag efter påske det året, det var 11 mai. Som fadre valgte foreldrene denne gangen Salve og Gunnu; Endre Bernsen; Aase Torkelsdatter; og Maren Endresdatter – alle på Wennesland.
I 1801[ix] finner man Kiersti, sammen med foreldrene på Wennisland i dagens Vennesla kommune, hjemme hos seg har de søsknene; Ingeborg (2); og Anne (1). Husstanden har også to tjenestefolk – 15-åringen Knud Knudsen og Anne Nielsdatter som er 28.
To år efter folketellingen fikk Anne og Osmund sitt siste barn, en pike. Joran ble døpt[x] 14 april 1803. Fadrene var Gunnu Gunnersen; Salve Marcussen; Jørgen; Kari Torkildsdatter; og Maren Endresdatter – alle bosatt på Wennesland.
Enda to år senere kjøpte Anne og Osmund gården Lømsland i Tveit, og flyttet dit, der de skulle bli boende resten av livet.
Om livet i Tveit er det lite som er kjent: det var nok et jevnt liv –preget å hjelpe til med hus og hjem og barn og dyr og avling, av bakning og mat, av naboer og menighet, av alt det nære.
Kirsten Osmunsdatter Lømsland ble konfirmert[xi] i 14-årsalderen i 1809: datoen er ikke notert. Hun er ført opp først av ni piker; sammen med de syv guttene var de et kull på 16 ungdommer.
Og efter hvert opprant 1814, en vanskelig tid i årene før og sikkert da også, men «I naudsåra kring 1814 var Osmund og hustruens hjelpende hånd og gavmildhet viden bekjent» fortelles[xii] det.
I 1814 ble det fredstraktat i Kiel, og Norge ble avstått. Christian Frederik bestemte seg til å søke Norges krone – og notabelmøtet i februar overtalte ham til å finne en politisk vei til målet, heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Og det gikk ut et brev om at det skulle utpekes representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
På landet foregikk valgene i to omganger: sognene utså valgmenn, og disse møttes på amts-plan og valgte dem som skulle reise til Eidsvold. I Tved møttes de stemmeberettigede[xiii] 11 mars 1814, og ble enig om at Osmund Andersen Lemsland og Anders Tallaksen Kostøl skulle hevde deres interesser på det møtet som skulle holdes for amtet.
Valgmennene fra sognene i Mandals amt møttes på Tinggaarden Lunde i Søgne Sogn 19 mars, og ved flertallsvalg kom de til frem til representantene[xiv]
Fra Tvedt til Eidsvold er det rundt 40 mil på moderne veier, på den tiden kunne det vel ta en ukes tid å reise denne strekningen, om ikke mer. Dermed ble vel familien hjemme alene på Løvsland fra straks efter Palmesøndag.
«Lømsland fikk som første utsending ansvar for å føre reisekassen. Hans regnskap er bevart og gir viktig informasjon om reisen og oppholdet på Eidsvoll. Han tilhørte nok Unionspartiet, og var en av de som ba om sin stemme mot Eidsvollsgarantien protokollført».
Ellers, under forhandlingene på Eidsvold var Osmund tilbakeholdende, som så mange bønder og soldater. Wergeland har ikke noen karakteristikk av ham.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise: familien fikk vel mannen hjem igjen i slutten av mai eller tidlig i juni: en fin tid på Sørlandet.
Året efter – og uten noen sammenheng, må man tro – riksforsamlingen giftet Kirstine seg visstnok[xv], men opptegnelsene om vielser mangler i kirkeboken for periode 1798-1818. Hennes tilkommende var Guttorm Andreas Christensen, en fire år eldre kar om hvem lite er kjent, for bygdeboken for Tveit er ikke tilgjengelig. Likevel, man kan finne litt om ham, for eksempel[xvi] at han var sønn af Christen Gulaugsen Aalefjær og Anne Andersdatter Mollestad.
Det første barnet deres, Christen Andreas, ble født forsommeren 1816 og døpt[xvii] sankthansaften. Fadrene hans var Osmund Andersen Lemsland; Thommes Osmundsen Lemsland; Anders Christen Aalefjer; Anne Andersdatter Aalefjer; og Anne Marie Christensdatter Aalefjer.
Nestemann var Osmund, han så dagens lys 10 juni 1820 og ble døpt[xviii] 18 samme måned. Denne gangen var fadrene[xix] Osmund Andersen; Aners Persen; Elev Olsen Lemsland; Anne Marie Jonasdatter Aalefjer; og Ingeborg Osmundsdatter Lemsland.
Så fulgte Ole Andreas 1 mars 1823. Han ble døpt[xx] 12 mars. Fadrene[xxi] var Ole Kittelsen [NN]boe; Elev Olsen Lemsland; Aanon Knudsen Bielle; Ragnild Tellesdatter Bielle; og Ragnild Marcusdatter Bielle.
Ved fjerde forsøk ble det en pike. Anne [Sørine?] Andrea meldte sin ankomst 10 august 1825 og ble døpt[xxii] 14 samme måned. For henne valgte man fadrene[xxiii] Osmun Andersen Lemslan; Gunder Osmundsen; Anders Gundersen Lemsland; Marthe Christensen Bielle; og Ingebor Osmunsdatter Lemsland.
Christiane ble født 11 juni 1828 og ble døpt[xxiv] 18 samme måned. Christianes fadre[xxv] var Anders Andresen Dynnestad; Gabriel Gundersen Lemsland; Morten Gundersen Lemsland; Inger Torjusdatter Aallefier; Inger Osmundsdatter Lemsland.
Kirsten Gurine fulgte 29 november 1830. Hun ble døpt[xxvi] 12 desember. Fadrene hennes var Anders Andresen Dynnestad; Gunder Osmundsen Lemsland; Gabriel Gundersen Lemsland; Inger Torjusdatter Aalefjer; og Ingebor Osmundsdatter Lemsland.
Noen år senere var navnevalget mer bibelsk – Rakel kom til verden helt i begynnelsen av januar 1833 og ble døpt[xxvii] 13 den måneden. Som fadre hadde hun Anders Pedersen Lemsland; Ole Olsen Lemsland; Torgrim Pedersen Lemsland; Inger Torgrimsdatter Lemsland; og Tone Johannesdatter Lemsland.
Yngstegutten, Tønnes Andreas, ble født 9 juli 1835. Da han ble døpt[xxviii] 19 samme måned var fadrene Osmund Andersen Lømsland; Gabriel Gundersen Lømsland; Ouen Markussen Lømsland; Ingeborg Osmunsdatter Kostøl; og Guri Baarsdatter Lomsland.
To år senere ble et tragisk år for Kirsten og Guttorm: de mistet tre barn.
Det første som skjedde, var at Anne Andrea og Kirste Gurine falt på sjøen og druknet 5 mars 1837. Anne Andrea var 12 ¼ år gammel; Kirsten Gurine 6 ½. De ble begge begravet[xxix] 11 mars.
Bare en knapp måned senere ble familien rammet igjen: Tønnes Andreas døde av ukjent årsak 9 april 1838 og ble begravet[xxx] 15 samme måned.
Den siste piken og det siste barnet var Andrea Gurine. Hun så dagens lys 14 april 1838 og ble døpt[xxxi] en uke senere, 21 april. Denne gangen var fadrene Gunder Osmundsen Lømsland; Anders Pedersen Kostøl; Christen A. Guttormsen Kostøl; Inger Torgjusdatter Aallefjerd; og Marie Tostensdatter Lømsland.
Med det svinner Kirsten og familien fra det synsfeltet som tilgjengelige kilder gir. Men de dukker opp igjen i folketellingen av 1865[xxxii]. I den finner man henne og Guttorm – «Gaardbr Selveier» – på Lømsland. Der er også datteren Andrie, som nå er blitt 26 år gammel: det dreier seg nok m yngstepike Andrea Gurine. Hun «hjælper Moderen i Huusholdningen», men er vel ikke alene om det – det er to tjenestefolk der også. Den ene er 25 år gamle Ole Martin Nilsen; den andre 23 år gamle Ane Tobine Olsdatter. Ole Martin var fra Tvedt, Ane Tobine fra Aae.
De var efterhvert gamle, begge to, Kirstine og Guttorm og ingen av dem skulle leve til neste folketelling.
Guttorm var eldst, og gikk også bort først. Han døde 9 mars 1870 og ble begravet[xxxiii] 21 den måneden. Han ble 83 år gammel.
Kirstine overlevet ham med to år. Hun døde 27 april 1872 og ble begravet[xxxiv] 8 mai. Hun var 78 år gammel.