Anne meldte sin ankomst våren 1800 og ble døpt[i] 4 søndag efter påske det året, det var 11 mai. Som fadre valgte foreldrene denne gangen Salve og Gunnu; Endre Bernsen; Aase Torkelsdatter; og Maren Endresdatter – alle på Wennesland.
Foreldrene var Anne Torstensdatter og Osmund Andersen, bosatt på Lousland. De hadde trolovet seg 2den Pintze-Dag, 28 mai 1792[ii], og som kausjonister hadde de Sigmund Askildsen og Torgie Andersen, begge på Høje. Vielsen[iii] fant sted i Øyslebø kirke, den som skulle rives noen år senere, 25 juni samme år.
Begge var av bondebakgrunn, hennes karakter kjenner man ikke, men hans er illustrert et intervju fra Agder Tidene, mange år senere, og gjengitt i bygdeboken[iv] for Finsland, om et opptrinn i hennes hjembygd:
«Som ung gutt var Osmund buden i bryllup til en venn i Finsland. Da brudefølget kom til Bjelland kirke, kom der også et setesdalsbryllup. Det ble stort bråk. Setesdølene hånte finslendingene og ropte at de nok ikkje hadde ete daure, før de drog heimefrå. Så tok de brudgommen og ville hive han ned i den dype brønnen utenfor Bjelland kirke. Det ble hyl og skrik, og det ble ropt på den unge Osmund, som straks kom og gjorde opp med de brautende døler. I en fart la han 10 av slåsskjempene i bakken. «Kvila dykk godt nå gutar», sa han og gjekk med brudefølget inn i kirken».
Paret fikk første barn, sønnen Tosten, som kom til verden og ble døpt[v] annen juledag 1790 der i sognet. Fadrene hans var Hans Lousland; Torgrim Dybesland; Tore Kroen; Tora Lousland; og Ingebor Dybesland.
Det sies[vi] at en datter, Gjurd, kom til verden i 1793, men noen slik dåp er ikke funnet; ei heller noen begravelse.
Storesøsteren Kiersti, derimot, ble sikkert født på Wennisland og døpt[vii] i Vennesla sogn 22 mars 1795. Denne gangen var fadrene Jens Aagesen; Marcus Jørgensen; Jens Gunvoldsen; Astrid Osmunsdatter; og Guri Salvesdatter. – alle bosatt på Vennisland.
En annen søster, Ingeborg, ble døpt[viii] i samme sogn 25 mai 1797. Fadrene hennes ble Jens Aagesen; Gunnu; Endre Bernsen; Aase Torkeldsatter; og Marie Endresdatter – alle bosatt på Wennesland.
Så fulgte Anne.
I 1801[ix] finner man Anne, sammen med foreldrene, på Wennisland i dagens Vennesla kommune, hjemme hos seg har de søsknene; Kiersti (6); og Ingeborg (4). Husstanden har også to tjenestefolk – 15-åringen Knud Knudsen og Anne Nielsdatter som er 28.
To år efter folketellingen fikk Annes foreldre, Anne og Osmund, sitt siste barn, en pike. Joran ble døpt[x] 14 april 1803. Fadrene var Gunnu Gunnersen; Salve Marcussen; Jørgen; Kari Torkildsdatter; og Maren Endresdatter – alle bosatt på Wennesland.
Enda to år senere kjøpte de gården Lømsland i Tveit, og flyttet dit, der de skulle bli boende resten av livet.
Om livet i Tveit er det lite som er kjent: det var nok et jevnt liv –preget å hjelpe til med hus og hjem og barn og dyr og avling, av bakning og mat, av naboer og menighet, av alt det nære.
Og efter hvert opprant 1814, en vanskelig tid i årene før og sikkert da også, men «I naudsåra kring 1814 var Osmund og hustruens hjelpende hånd og gavmildhet viden bekjent» fortelles[xi] det.
I 1814 ble det fredstraktat i Kiel, og Norge ble avstått. Christian Frederik bestemte seg til å søke Norges krone – og notabelmøtet i februar overtalte ham til å finne en politisk vei til målet, heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Og det gikk ut et brev om at det skulle utpekes representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
På landet foregikk valgene i to omganger: sognene utså valgmenn, og disse møttes på amts-plan og valgte dem som skulle reise til Eidsvold. I Tved møttes de stemmeberettigede[xii] 11 mars 1814, og ble enig om at Osmund Andersen Lemsland og Anders Tallaksen Kostøl skulle hevde deres interesser på det møtet som skulle holdes for amtet.
Valgmennene fra sognene i Mandals amt møttes på Tinggaarden Lunde i Søgne Sogn 19 mars, og ved flertallsvalg kom de til frem til representantene[xiii]
Fra Tvedt til Eidsvold er det rundt 40 mil på moderne veier, på den tiden kunne det vel ta en ukes tid å reise denne strekningen, om ikke mer. Dermed ble vel familien hjemme alene på Løvsland fra straks efter Palmesøndag.
«Lømsland fikk som første utsending ansvar for å føre reisekassen. Hans regnskap er bevart og gir viktig informasjon om reisen og oppholdet på Eidsvoll. Han tilhørte nok Unionspartiet, og var en av de som ba om sin stemme mot Eidsvollsgarantien protokollført».
Ellers, under forhandlingene på Eidsvold var Osmund tilbakeholdende, som så mange bønder og soldater. Wergeland har ikke noen karakteristikk av ham.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise: familien fikk vel mannen hjem igjen i slutten av mai eller tidlig i juni: en fin tid på Sørlandet.
Anna Osmundsdatter ble konfirmert[xiv] året efter Riksforsamlingen, Hun er nummer 8 av 15 piker; sammen med 12 gutter ble kullet på 27 ungdommer.
Da Anne var 23 år gammel giftet hun seg – eller ble giftet: brudgommen var 65 år gammel, og knapt en ung kvinnes førstevalg. Han het Lars Kristensen Smith og holdt til på Bersager i Lyngdal. Han var Wey Inspecteur av yrke. Som forlovere hadde de Ole Skomvey og Guttorm Lømsland. Vielsen[xv] fant sted 10 februar 1824.
De ble ikke noe langt ekteskap, for Lars døde 24 juli samme år. Slik at Anne ble enke efter omkring seks måneder i ektestand. Han ble begravet[xvi] 31 samme måned, 67 år gammel – i henhold til kirkeboken.
Anne forble enslig i litt over et år før hun giftet seg på ny. Denne gangen var hennes tilkommende «bare» ti år eldre enn henne. Han het Bærent Jacobsen Qvavig, også i Lyngdal, og var ungkar. Som forlovere hadde de Ole Schonnag og Andreas Qvavig. Vielsen[xvii] fant sted 5 oktober 1825.
Dette paret skulle få flere barn sammen. Først ute var Lise Regine. Hun så dagens lys 1 august 1826 og ble døpt[xviii] 12 samme måned. Fadrene var Helene Berghagen; Berthe Marie Lemvig; Ole Schaaevig [?]; [NN] Berghagen [?]; og Friderich Lemvig.
Nesten fire år senere ble det en gutt, Jacob Smith. Han meldte sin ankomst 6 juni 1830 og ble hjemmedøpt av sin far. Dåpen[xix] ble stadfestet i kirken 13 juni og da var fadrene Susanne og Ane Elisabeth Qvavig; Ole Schonevig; samt Andreas og Christopher Qvavig.
Tredje barn, enda fem år senere, var datteren Anna Emilie. Hun kom til verden 15 april 1835 og ble døpt[xx] 19 april. Denne angen var fadrene Marthe Schonevig; [NN] Qvavig; Ole Schonevig; [NN] [NN]; og Has Andreas Qvavig.
Og helt til slutt, tvillingene Osmund Andreas og Lars. Disse to ble født 1 januar 1839 og ble hjemmedøpt av faren samme dag. Disse hjemmedåpene[xxi] ble aldri stadfestet i kirken for de døde begge to nokså snart.
Lars døde allerede 3 januar, mens Osmund Andreas levet til den 8 samme måned. Begge ble begravet[xxii] 15 januar.
Med det svinner Anne – og mann og barn – fra de kildene som er tilgjengelige. På ett eller annet tidspunkt har de overlevert gården til neste generasjon for siste gangen man ser noe til Anne har hun folloug – eller kår.
Denne anledningen er at hun gikk bort. Det skjedde 2 november 1862, da hun var litt over 64 år gammel. Hun ble begravet[xxiii] 8 november.