Ingeborg ble døpt[i] i Vennesla Kirke 25 mai 1797. Fadrene hennes ble Jens Aagesen; Gunnu; Endre Bernsen; Aase Torkeldsatter; og Marie Endresdatter – alle bosatt på Wennesland.
Foreldrene var Anne Torstensdatter og Osmund Andersen, bosatt på Lousland. De hadde trolovet seg 2den Pintze-Dag, 28 mai 1792[ii], og som kausjonister hadde de Sigmund Askildsen og Torgie Andersen, begge på Høje. Vielsen[iii] fant sted i Øyslebø kirke, den som skulle rives noen år senere, 25 juni samme år.
Begge var av bondebakgrunn, hennes karakter kjenner man ikke, men hans er illustrert et intervju fra Agder Tidene, mange år senere, og gjengitt i bygdeboken[iv] for Finsland, om et opptrinn i hennes hjembygd:
«Som ung gutt var Osmund buden i bryllup til en venn i Finsland. Da brudefølget kom til Bjelland kirke, kom der også et setesdalsbryllup. Det ble stort bråk. Setesdølene hånte finslendingene og ropte at de nok ikkje hadde ete daure, før de drog heimefrå. Så tok de brudgommen og ville hive han ned i den dype brønnen utenfor Bjelland kirke. Det ble hyl og skrik, og det ble ropt på den unge Osmund, som straks kom og gjorde opp med de brautende døler. I en fart la han 10 av slåsskjempene i bakken. «Kvila dykk godt nå gutar», sa han og gjekk med brudefølget inn i kirken».
Paret fikk første barn, sønnen Tosten, som kom til verden og ble døpt[v] annen juledag 1790 der i sognet. Fadrene hans var Hans Lousland; Torgrim Dybesland; Tore Kroen; Tora Lousland; og Ingebor Dybesland.
Det sies[vi] at en datter, Gjurd, kom til verden i 1793, men noen slik dåp er ikke funnet; ei heller noen begravelse.
Ingeborgs storesøster, Kiersti, ble født på Wennisland og døpt[vii] i Vennesla Kirke – en liten trekirke fra 1600-tallet som ble erstattet i 1830 – 22 mars 1795. Denne gangen var fadrene Jens Aagesen; Marcus Jørgensen; Jens Gunvoldsen; Astrid Osmunsdatter; og Guri Salvesdatter – alle bosatt på Vennisland.
Dernest fulgte altså Ingeborg, of efter henne lillesøsteren Anne meldte sin ankomst våren 1800 og ble døpt[viii] 4 søndag efter påske det året, det var 11 mai. Som fadre valgte foreldrene denne gangen Salve og Gunnu; Endre Bernsen; Aase Torkelsdatter; og Maren Endresdatter – alle på Wennesland.
I 1801[ix] finner man Ingeborg, sammen med foreldrene, på Wennisland i dagens Vennesla kommune, hjemme hos seg har de søsknene; Kiersti (6); og Anne (1). Husstanden har også to tjenestefolk – 15-åringen Knud Knudsen og Anne Nielsdatter som er 28.
To år efter folketellingen fikk Ingeborgs foreldre, Anne og Osmund, sitt siste barn, en pike. Joran ble døpt[x] 14 april 1803. Fadrene var Gunnu Gunnersen; Salve Marcussen; Jørgen; Kari Torkildsdatter; og Maren Endresdatter – alle bosatt på Wennesland.
Enda to år senere kjøpte de gården Lømsland i Tveit, og flyttet dit, der de skulle bli boende resten av livet.
Om livet i Tveit er det lite som er kjent: det var nok et jevnt liv –preget å hjelpe til med hus og hjem og barn og dyr og avling, av bakning og mat, av naboer og menighet, av alt det nære.
Ingeborg ble konfirmert[xi] i 1812, som for storesøsteren er datoen ikke notert. Hun er ført opp som den tredje av de ni pikene som sammen med like mange gutter utgjorde kulle på 18 ungdommer.
Og efter hvert opprant 1814, en vanskelig tid i årene før og sikkert da også, men «I naudsåra kring 1814 var Osmund og hustruens hjelpende hånd og gavmildhet viden bekjent» fortelles[xii] det.
I 1814 ble det fredstraktat i Kiel, og Norge ble avstått. Christian Frederik bestemte seg til å søke Norges krone – og notabelmøtet i februar overtalte ham til å finne en politisk vei til målet, heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Og det gikk ut et brev om at det skulle utpekes representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
På landet foregikk valgene i to omganger: sognene utså valgmenn, og disse møttes på amts-plan og valgte dem som skulle reise til Eidsvold. I Tved møttes de stemmeberettigede[xiii] 11 mars 1814, og ble enig om at Osmund Andersen Lemsland og Anders Tallaksen Kostøl skulle hevde deres interesser på det møtet som skulle holdes for amtet.
Valgmennene fra sognene i Mandals amt møttes på Tinggaarden Lunde i Søgne Sogn 19 mars, og ved flertallsvalg kom de til frem til representantene[xiv]
Fra Tvedt til Eidsvold er det rundt 40 mil på moderne veier, på den tiden kunne det vel ta en ukes tid å reise denne strekningen, om ikke mer. Dermed ble vel familien hjemme alene på Løvsland fra straks efter Palmesøndag.
«Lømsland fikk som første utsending ansvar for å føre reisekassen. Hans regnskap er bevart og gir viktig informasjon om reisen og oppholdet på Eidsvoll. Han tilhørte nok Unionspartiet, og var en av de som ba om sin stemme mot Eidsvollsgarantien protokollført».
Ellers, under forhandlingene på Eidsvold var Osmund tilbakeholdende, som så mange bønder og soldater. Wergeland har ikke noen karakteristikk av ham.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise: familien fikk vel mannen hjem igjen i slutten av mai eller tidlig i juni: en fin tid på Sørlandet.
I motsetning til søsteren Kirsten som giftet seg ung, ventet Ingeborg til hun var 34 før hun lot seg overtale. Den hun valgte var Skoleholder Anders Pedersen Løvland Kostøl, en ett år eldre kar. Som forlovere hadde de Osmund Lemsland og Guttorm K. Lemsland. Vielsen[xv] fant sted i Tvedt Kirke 16 juli 1831.
Ingeborg og Anders fikk de sitt første og, antagelig, eneste barn tre år efter bryllupet.
Anne Johanne så dagens lys 16 april 1834. Hun ble døpt[xvi] 19 eller 29 samme måned, og fikk da fadrene Hans Pedersen Kostøl; Erich Torkildsen Kostøl; Torgrim Pedersen fra Lømsland; Kjersten Osmundsdatter Lomsland; og Anne Marie Olsdatter Kostøl. Av ukjent grunn er Anders nevnt, ikke som skoleholder, men som «Gaardmand», og på Qvevigen, ikke Kostøl.
Med det forsvinner Ingeborg av syne i mange år.
Ingeborg Osmundsdatter, bosatt på Kostøl, ble ikke spesielt gammel: hun døde 13 november 1849 og ble begravet[xvii] 23 samme måned.