Ovidia Marie så dagens lys 18 juli 1820 og ble døpt[i] i Garnisonskirken 18 desember samme år. Fadrene hennes var Fru Omsen; [NN] [NN]; Frøken Collet; Assessor Arntsen [?]; og Veyer [?] [NN].
Foreldrene var Anne Cecilie Jervell og Frederik Motzfeldt – de hadde giftet[ii] seg i Molde drøyt to år tidligere, 5 desember 1806. Moren var født i Umeåborg i Finland, da under svensk herredømme, som datter av en kjøpmann: familien skal ha kommet til Molde da skipet deres drev in der omkring under en storm efter århundreskiftet – hun er ikke med i folketellingen for 1801. Men, bakgrunnen er svært uklar. Faren, Frederik, var født i Skaun, sydvest for Trondhjem, og var blitt byfogd og konstituert sorenskriver i 1806 – og altså hadde en inntekt som gjorde det mulig å påta seg forpliktelsene ved å være ektemann.
Første barn var Josephine som ble født tidlig i 1809 og døpt[iii] i Bolsøy Kirke – den gamle, på Bolsøy, 29 mars samme år. Som fadre fikk hun Mad Anna H: Fane [?]; Mad M: Dahl; Frøken Koren; Fr Foged Colm [?]; og Hr Gelmuyden med Hustru. Barnemorens navn er skrevet «Zizilia».
Så fulgte storesøsteren Ida Sophie Catharina, som kom til verden 16 mars 1810. Da hun ble døpt[iv] i Bolsøy Kirke – den gamle, på Bolsøy ved Molde – 29 mai var fadrene Amtmand Sommerfeldt; Assessor Leth; Petter Møller; Madme Ellen Møller; Madme Lovisa Møller; og Jomfru Ingeborg [NN].
Walborg Margaretha kom til verden i begynnelsen av 1812 eller, kan hende, helt i slutten av 1811. Hun ble døpt[v] i Bolsøy Kirke – den gamle, på Bolsøy ved Molde – 31 januar 1812. Fadrene hennes var Madme Leth; Madm. Abelseth; Jomfrue Wedege; Hr Major v: Darre; Hr Hospitalsforstander Øvre; og Hr Lauritz Møller.
Fridericha Engmann så dagens lys 16 juli 1813. Pikebarnet ble døpt[vi] 3 september samme år, og da var fadrene Madme Mette Prydz [?]; Madme Klingenberg; Jomfru Else Dahl; Hr [NN]; Hr Georg [?] Berg; og Hr Petter Gjørvell.
Jacobine Caspara kom til verden 8 januar 1817 og ble døpt[vii] i Garnisonsmenigheten 10 februar det året. Fadrene hennes var Statsraad Collett; Bergraadinde Collett; Jomfru Sylow; Statsraad Motzfeldt; Høiesteretsassessor Kiønig; og Høiesteretsassessor Omsen.
Så, efter tretten års ekteskap, ble det en gutt. Frederik Annæus ble født 27 mars 1819. Han ble døpt[viii] i Garnisonskirken 30 september og fikk, som fadre, Statsraadinde Motzfeldt; Fru Malling; Frøken Collet; Justitiarius Bull; og Assessor Mandik.
Og, altså helt til slutt, Ovidia Marie.
Hun ble konfirmert[ix] i Domkirken i Christiania 1 oktober 1837, 17 år gammel. Hun er ført opp som nummer 12 av de 68 pikene som, sammen med 59 gutter, utgjorde kullet på 127 ungdommer denne høstsøndagen.
Ovidia giftet seg aldri, og fikk antagelig ingen barn – og dermed er hun ikke å se i kildene i de følgende årene.
Ovidia Marie skulle ikke få noe langt liv. Hun døde allerede da hun var 32 år gammel, 31 august 1852, av tæring, det vil si tuberkulose. Hun ble begravet[x] fra Domkirken i Christiania 4 september 1852.Da hun gikk bort var hun fremdeles bosatt i Akersgaten.
Søstrene fikk trykket en dødsannonse[xi] i Christiania-Posten:
«At vor inderlig elskede Söster Ovidia Marie Motzfeldt, ved en stille og rolig Död bortkaldtes fra det Jordiske den 31te f. M., bekjendtgjöres herved deeltagende Slægt og Venner.
Christiania den 4de Septbr. 1852.
Den Afdödes Söstre».
Navnet hennes ble føyet til på gravstøtten over hennes far og mor[xii]: