Charlotte Lovise Amalie ble født 27 februar 1815 og hjemmedøpt samme dag. Hun ble fremstillet i kirken 5 juli for å få dåpen[i] stadfestet, og fikk da fadrene Provstinde Cathrine Krog, født [NN]; Madme Mette Lassen; Jfr. Anne Marie Grøgaard; Hr Pastor jens Lassen; Hr Pastor Hans Wilhelm Dop Smith; Hr Søren Dometius Maglestue; Hr Lars Stamnes; og Hr Troels Christian Krogh Grøgaard.
Foreldrene var presten Hans Jacob Grøgaard og Anne Marie Krog – datter av hans sjef i Skudeneshavn, prost Krog, hos hvem han var personellkapellan. Hans Jacob Grøgaard var av beskjedne kår i Bergen, men med litt hjelp fra faren, sterk innsats fra seg selv, og litt hell hadde han fått teologisk embedseksamen og slått inn på den embedsbanen. Anne Marie Krog var altså prestedatter og noen år yngre, en lite er kjent om henne. Disse to giftet seg antagelig i Skudeneshavn omkring 1792 – men vielsen er ikke funnet i kirkebøker.
I et minneskrift[ii] utgitt efter Grøgaards død, kan man finne litt om ekteskapet som ble inngått mens han var hos Krog:
«Under sit Ophold i dette Huus lagde han Grunden til hvad der stede i hans Øine udgjorde Livets ypperste Gode, huuslig Lyksalighed. Han giftede sig nemlig i Aaret 1792 med de ældste af Provst Krogs Døttre, Ana Maria, der ved ham Moder til 11 Børn, av hvilke 2 ere hensovede, fulgte ham troligen i Række af 44 Aar igjennem Livet, og nu maa føle dyb hvad hun har tabt.
Som Familiefader blev hans nærværende Embedsstilling ham for trang. Han reiste derfor i Aaret 1796 ed til Kjøbenhavn, for at erholden en anden og bedre. Men saadant stod nu ikke strax færdigt. Derfor Raadede Biskop Balle ham at gaae til Lethraborg, hvor en gammel Præst netop kunde trænge til hans Hjælp. Grøgaard gjorde saa, og kom derved tillige i behagelig Forbindelse med Godseieren Grev Holstein, der tilligemed si hele Familie fattede saa megen Godhed for ham, at der endog blev anvist ham Værelser paa Slottet, hvor han tillige ofte holdt Kabinetsprædiken. Af Breve fra Grævens ældste Søn sees, at han har staaet i et inderligt Venskabsforhold til Denne, hvilket tildeels havde sin Grund heri, at han ved sin Elektriseermaskine havde hjulpet den unge Greve af med en Tunghørighed, der til Forældrenes store Sorg have i lang Tid plaget ham. Men ogsaa et Brev fra Moderen i 1802 da var hun Enke – viser tydelig, hvad Agtelse ham ved sin ædle og retskafne Færd havde erhvervet sig i denne Familie, og hvilken Deel man tog i hans Vee og Vel. Af Kjærlighed til Grøgaard, og alene for at besøge ham, foretung den unge Greve sig endog to Gange en Reise til Norge. Under saadant Forhold havde det blot staaet til Grøgaard at modtage ved forefaldende Leilighed et godt Kald paa Grevens Godser. Man havde tydeligt udtalt dette, og selv Bønderne, der følte sig saa opbyggede ved hans Prædikener, bade ham paa en rørende Maade om at forblive hos dem; men Grøgaard vilde dentid ikke ansættes udenfor sit Fødeland. Han blev og ventede, indtil han omsider i Aaret 1797 udnævnedes til residerende Kapellan i Øiestads Præstegjeld. At han senere har været sindet at modtage et Præstekald paa Lethraborg Grevskabsgods, sees af et Brev til ham fra hans Ven, den omtalte og nu raadende Grev Christian Holstein, saasom han da alleredet havde bortgivet Kaldet, i den Troe, at Grøgaard ingensinde vilde flytte bort fra sit Fødeland.
Da Han, efterat være bleven ansat i Øiestad, kom tilbage til Norge, har han nok for sidste Gang besøgt sine gamle Forældre i Bergen, af hvilke Faderen siden døde i sin førnævnte Bestilling Aar 1800, og ligger begraben i Hospitalskirken nærved Alteret, og Moderen som Jutitsraad Dahl tog i sit Huus, gik 11 Aar senere til Gravens Hvile».
Så ble altså Grøgaard utnevnt til residerende kapellan i Øyestad i 1797.
Første barn i denne familien var Anne Johanne omkring 1793, året efter at foreldrene hadde giftet seg i Skudeneshavn, der faren var personel kapellan. Helene Sophie var den andre, og efter henne fulgte en gutt.
Storesøsteren Helene Sophie skal ha kommet til verden i Øyestad 7 juni 1795 – men noe slikt er ikke lykkes bekreftet i kirkeboken. Og opplysningen er underlig fra en annen synsvinkel – hennes far ble ikke utnevnt til kapellan i dette sognet før i 1797. Men året stemmer rimelig godt – hun er opplyst å være seks år ved folketellingen – nettopp for Øyestad – i 1801[iii].
Johannes ble født 19 februar 1798 og døpt[iv] i Øyestad Kirke 3 april 1798.Som fadre fikk han Madme Arentz; Jomfru Anne Magrethe Smith; Sognepresten Smith; Hr Christopher Lund; og Hr Juell [?] på Helle.
Nestemann, Troels Christian, så dagens lys våren 1800 og ble døpt[v] 26 mai det året. Fadrene var Frue Smith fra Frolands Verk; Jomfru Sophie Smith; Hr Capt. von Kuur; Hr Sundberg; og Johan F. Smith.
I 1801[vi], da det var folketelling, er Helene Sophie – naturlig nok med familien – å finne på Øyestad Lille. Hun er seks år gammel, og foruten foreldrene finner man her lillesøsteren Anne Johanne (8) og småsøsknene Johannes (3) og Troels Christian Krog (1). Familien har en rekke tjenestefolk: Maren Christine Holbye (20) som er Huusholderske; Anne Aanonsdatter (25), Rebecha Madsdatter (31), og Anne Marie Clasdatter (23) som er tjenestepiker. Og en dreng – 22 år gamle Ole Jacobsen. PÅ gården bor, men som egen husstand, også enken Anne Marie Henrichsdatter (50) som beskrives som «Huuskone» og to barn: Torborg Torsdatter (21) og Tor Torsen (9).
Storesøsteren Anne Marie kom til verden 6 april 1802. Hun ble døpt[vii] i Øyestad Kirke 9 juni samme år. Fadrene var Frue Provst Jude Smith; Jomfr: Bie; Hr Justitsraad Nils Skytte; Hr Pastor Henning Bugge fra Mommedahl [?]; og Hr Christen Pharaoz.
Anne Johannes «forgjenger» av samme navn, døde visstnok[viii] i 1804 – men kirkebokinnførselen er ikke funnet.
Nestemann var en gutt – Christian Erhardt så dagens lys 9 november 1804. Da han ble døpt[ix] 28 januar 1805 var fadrene Mad: Ole T. Ebbels; Frøken Anna Catr. Smith; Jomf. Helene Hirschholm; Foged Krejdal; Aanon Persen Natvig; og Studios: Hansen.
Anne Johanne – den andre piken i denne familien som het så – meldte sin ankomst i 1807 og ble hjemmedøpt. Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 2 november det året. Fadrene hennes var Mad. Sophie Amalie Thoro; Jomfr. Andrea Smith; Ditlev Gantz Smith; og Studios. Berg på Helle.
Så fulgte Antonette Helene Margrete som sies å være født 1809, og som er døpt[xi] i Øyestad Kirke 12 mars 1810. Pikebarnet fikk fadrene Mad. Neersteen fra Helle; Mette Cold Smith; Jomfr. Helene Grøgaard; Hr Major Hans Arentz; Kiøbmand Thoro; og Eilert Rostousen.
Året efter ble Charlottes far utnevnt[xii] til sogneprest i Vestre Moland, en formiddags reise fra Øyestad og tyve minutters spasertur fra Lillesand sentrum. Den som overtok som residerende kapellan efter ham var ingen ringere enn Nicolai Wergeland[xiii].
«Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være «en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere[xiv]»»
Dernest kom Vilhelmine Frederike, som ble født 6 august 1812 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xv] ble stadfestet i kirken i Vestre Moland 25 oktober samme år. Fadrene var Madame Hanne Christine [NN] Møglestue; Jomfru Mathea [NN] Hilleborg Smith; Hr Niels Jusnæs; [NN] Christian Langaard; og Hr Niels Møller.
Så ble det 1813, og dernest, 1814 – og Kielerfred, notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik, der det blir bedt om at det skal velges representanter til en forsamling som skal møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning. Valgene skulle, på landet, holdes i to omganger: det skulle utpekes valgmenn i hvert sogn og disse skulle så møtes for å kåre representantene for hvert amt.
I Vestre Moland, som på denne tiden innbefattet Lillesand og Høland, møttes man i Vestre Moland Kirke 11 mars 1814 og utpekte[xvi] to sett valgmenn. Vestre Moland ville bli representert av Pastor Hans Jacob Grøgaard og Bonden Elling Simonsen Heldal, mens Høland ble enig om Bønderne Anders Nielsen Steendal og Tønnes Børresen Flæsie.
Valgmennene fra hele Nedenes Amt kom sammen på Brekke i Østre Moland og valgte, gjennom avstemning[xvii], Sognepræsten for Vestre-Molands og Høvaags Sogne, Pastor Hans Jacob Grøgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Andreas Fredrik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.
Det vil si, dette ble ikke det endelige resultatet, for eieren av Nes Verk, Jacob Aall, som hadde vært en naturlig kandidat var fraværende i Christiania, og i nærheten av Christian Frederik – og på et eller annet vis ble han meldt in på Riksforsamlingen, nominelt med valgmennenes velsignelse.
Og det reflekteres i listen over representanter fra Nedenæs Amt, slik den ble publisert av Henrik Wergeland i 1842, der Sorenskriver Finne er fraværende, og der poeten skriver i en fotnote[xviii]: «Først var valgt som No. 2. Provst Vaade, og dernæst Provst Provst Findenhagen, der begge, af Grunde, der erkjendtes gyldige paa Amtsmødet, havde undskyldt sig». Med andre ord: Jacob All kom seg med på mer en litt ureglementert vis!
Under møtene på Eidsvold var Grøgaard aktiv og deltok i debattene, men hadde nok ikke noen avgjørende innflytelse på resultatet.
Wergelands[xix] karakteristikk av Grøgaard var positiv: «En varmtfølende, oplyst Fædrelandsvæn af Wedels Tænkesæt og vittig, livlig Veltalenhed, som ofte lod sig høre i Debatterne. Gjorde gode Bemærkninger».
Uansett, alle møter tar slutt og på Eidsvold holdt man siste sesjon 20 mai, og så reiste representantene hjem – noen direkte, andre gjorde seg ærend underveis, noen besøkte sikkert venner og slektninger.
Hvordan Grøgaard reiste vites ikke, men familien fikk vel gjerne faren og mannen hjem igjen tidlig i juni 1814, og så kunne dagliglivet fortsette.
Så kom Charlotte Lovise Amalie til verden.
Vilhelmines bror, Christian Erhardt, døde visstnok[xx] 28 oktober 1816, men kirkebok- innførselen er ikke funnet.
Siste barn skulle bli, for denne familiens vedkommende, en gutt. Frederik Christian Holberg så dagens lys juledagen 1817 og ble hjemmedøpt 9 januar 1818. Dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken først om sommeren, 18 juni samme år. Fadrene hans var Hr Bendix Nyrup Rosenkilde; Hr Ouen [NN]; Johannes Grøgaard; Madame Severine Ernestine Stenersen; og Jomfr. Anne Marie Grøgaard.
Søsteren Anne Johanne ble konfirmert[xxii] av sin far – en av hans siste embedshandlinger i Vestre Moland – 14april 1822. Hun er ført opp som den første av 13 piker i dette kullet.
Samme år fikk faren et nytt kall, denne gangen Nykirken i Bergen, byen der han hadde vokst opp og gått i skole. Hvor de kom til å bo er ikke kjent, men det er vel naturlig å tro at de hadde bolig i nærheten av kirken, som ligger mellom Strandgaten og C. Sundts Gate. Kallet var blitt ledig ved at kollegaen fra Eidsvold, Jonas Rein[xxiii], døde i desember 1821.
Og så flyttet familien dit, unntatt Helene Sophie, som hadde giftet seg med Lars Hammer noen år tidligere. Vielsen[xxiv] fant sted i Vestre Moland Kirke 23 oktober 1818.
Hvordan tilværelsen artet seg i Bergen vites ikke – men det var nok et stille borgerlig liv for det meste, som for unge piker flest i denne samfunnsklassen: man lærte å holde hus, å være vertinne, endel om musikk, litteratur og poesi, man deltok i menighetslivet – og i selskapelighet hjemme hos sognepresten og hans venner.
Charlotte ble nok konfirmert tidlig i 1830-årene, men det er ikke lykkes å lokalisere kirkebokinnførselen for denne begivenheten. Heller ikke vielsen hennes er kommet for en dag – og det ser ikke ut til at noen andre har gjort heller.
Men hun ble gift, da hun var i slutten av tyve-årene – i det minste om man dømmer ut fra når hun fikk sitt første barn.
Charlottes mann het Johan Fredrik Vilhelm Krog og var opprinnelig fra Skudenes, og sannsynligvis en slektning. De bosatte seg i eller ved Flekkefjord, og der kom sønnen Fridrik Arentz til verden 19 august 1843. Gutten ble hjemmedøpt[xxv] 4 september av sognepresten, men døde før dåpen kunne bekreftes i kirken.
Fridrik Arentz Krog døde i Flekkefjord 2 mars 1844 og ble begravet[xxvi] 12 samme måned.
Neste barn var også en gutt, og han så dagens lys 10 juni 1845 og ble hjemmedøpt av sognepresten 8 juli. Denne dåpen[xxvii] ble stadfestet i kirken 19 oktober og da fikk gutten navn efter morfaren, Hans Jacob Grøgaard. Fadrene hans var Provstinde H. Koren; Madame Fridrikke Schneider; Provst L. Koren; Kapitain Fugleberg; og Fuldmægtig Abrahamsen.
Om sted og dato for bryllupet ikke er kjent, var antagelig Krog å anse som et godt parti, men året efter at Hans Jacob ble født, kom han i vanskeligheter, i henhold til en Flekkefjord-historie[xxviii]. Sammenhengen er at Flekkefjord kommune hadde liten plass:
«I 1845 ble kjøpmann Krogs hus med tomt øverst i Kirkegaten tilbudt kommunen for 2.400 spesiedaler. Selv om behovet for kommunelokaler var stort, ville det innebære et veritabelt økonomisk løft for kommunen. Til sammenlikning betalte kommunen 5 spesiedaler i året for leie av to værelser til bystyremøtene hos madam Campe. Kjøpmann Krog var imidlertid kommet i store økonomiske vanskeligheter og måtte realisere sitt bo. Det var kjøpers marked i Flekkefjord i 1840-årene. Christiansands Stiftsavis hadde bare et par år tidligere meddelt at et «halvt Snees større og mindre Vaaningshuuse staaer for Tiden øde og ubeboede, som Følge af Tidens Tryk». Krog måtte gå ned i pris og i 1847 fikk kommunen tilslaget for halve prisen, 1.250 spesiedaler».
Samme år huset ble solgt fikk Charlotte og Johan en pike. Valentine Fredrikke Jørgine, sies[xxix] det, kom til verden 7 september 1847 og ble efter sigende[xxx] døpt 3 oktober samme år. Men ingen av disse opplysningene er bekreftet i kirkebøkene.
Alle de neste fire barna var gutter. Fridrik Arentz – oppkalt efter den avdøde førstefødte – meldte sin ankomst 18 februar 1850 og ble hjemmedøpt av prosten 12 mars. Dåpen[xxxi] ble stadfestet i kirken 15 juni samme år og da var fadrene Madame Helene Sundt; Fru Anna Schuman; Sorenskriver Garmand; Apoteker Schneider; og kand. med. Chr. Tobiesen.
August Gerhard Garmann ble født 14 januar 1854 og hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[xxxii] ble bekreftet i kirken 11 juni og denne gangen var fadrene Fru Augusta Garmann; Frøken Laura Koren; Apoteker Fridrik Schneider; Lieutenant Langberg; og Kand. theol Jürgens.
Så var det Anton Marius’ tur – han kom til verden 7 september 1856 men ble ikke, som sine søsken, hjemmedøpt. Men døpt[xxxiii] ble han – det skjedde i kirken 9 november 1856. Fadrene hans var Fru Methe Guldal; Enkefru Westkugel [?]; Sorenskriver Garmann; Overtoldbetjent Krogh; og cand. theol. Magnus.
Og, helt til slutt, Ole Borch Christian, som så dagens lys 3 september 1858. Heller ikke han ble hjemmedøpt, men døpt[xxxiv] i kirken 2 januar 1859. Fadrene var Madame Schneider; Frøken Helene Krogh; Sorenskriver Garmann; Handelsfuld: Bær; og Telegrafist Valentin Arentz.
Ole Borch skulle ikke få leve opp – han døde allerede 13 juli 1859, mindre enn et år gammel, og ble begravet[xxxv] 16 samme måned.
Ved folketellingen for 1865[xxxvi] finner man Charlotte og familien i Alleegaten. Mannen er beskrevet som «Kjøbmand og Handelsagent», og de fleste av barna er hjemme – om ikke annet så på besøk. Hans Jacob er blitt 21 år gammel og student; Valentine 19; Fredrik Arentz 16; August Gerhard er 12; og Anton Marius 10 år gammel. Økonomisk går det vel så noenlunde: de holder seg med to tjenestepiker. Disse var Elen Sophie Christiansdatter (27) fra Moe i Lunder prestegjeld; og Johanne Christine Christiansdatter (20) fra Flekkefjord.
Charlottes mann skulle ikke ble spesielt gammel, selv efter datidens normer. Johan F. W. Krog døde 25 april 1870, bare 56 år gammel. Han ble begravet[xxxvii] 30 samme måned.
Dødsannonsen kom litt senere enn vanlig, og var uvanlig knapp:
«Det meddeles herved fraværende Venner, at min kjære Mand, Agent Johan F W Krog, ramt af Slag, pludselig døde den 25de f. M.
Flekkefjord i Mai 1870.
Charlotte Krog,
født Grøgaard».
Dødsfallet kan vel ha avstedkommet en vanskelig økonomisk situasjon for Charlotte og familien, i det minste på kort sikt, for fem år senere ved folketellingen for 1875[xxxviii] er ingen av dem igjen i Flekkefjord. Charlotte er visstnok bosatt i Lillesand igjen – slik flere av søstrene var – men akkurat på folketellingstidspunktet i januar 1876 var hun i Arendal, og er beskrevet som «tilreisende» og «rentenist». Hun er på besøk hos Frederikke Riis, den 28 år gamle enken og «Eierinde af Løveapotheket» i Toldbodgaten. Frederikke var antagelig[xxxix] datteren Valentine Fredrikke Jørgine, som hadde giftet seg med en Søren Nathanael Riis i 1869, og som døde 25 april 1875 – så Charlotte var nok i Arendal for å hjelpe henne med de fire barna – og kanskje med å finne en ny mann, noe Frederikke gjorde i midten av 1876. Sammen med Charlotte finner man også sønnen Anthon, altså Frederikkes bror, som også er tilreisende og «Stud. jur».
I 1885[xl] er Charlotte tilbake i Lillesand og bor i Strandgaten. Sammen med henne finner man Fredrik Krog, hennes nå 35 år gamle sønn og dattersønnen Johan Riis, som er femten år og kontorist. til å hjelpe seg med huset har Charlotte en tjenestepike, 18 år gamle Theresia Michaelsen fra Vestre Moland.
Seks år senere, i 1891[xli], er Charlotte flyttet og bor i Østregate – men fremdeles i Lillesand. Hun beskrives som «Familiens overhode», og sammen med henne finner man en ung slektning, Johan Fredrik Vilhelm Krog. Han er 21, ungkar – og «Logerende hørende til Familien». Og hun klarer seg økonomisk for hun har fremdeles en tjenestepike, 27 år gamle Nelle Sofie Paulsen fra Vestre Moland.
Charlotte Lovise Amalia Krog, f. Grøgaard, døde av hjertelammelse 17 juli 1897, 82 år gammel. Hun ble begravet[xlii] 22 samme måned.