Olavia så dagens 24 november 1807 og ble døpt[i] i Garnisonskirken i København 4 mai 1808. Gudmoren hennes var Madame Lydicke; mens fadrene var Capt. Backhausen; Hr Stammer; Hr Smith; Hr Guardein Knoph; Frue Flint; og Jfr. Ørretzlow.
Foreldrene var Maria Flor Kirkgaard og hennes annen mann, Palle Römer Fleischer. De hadde i giftet seg i Glemmen gamle kirke et par år tidligere. Forloverne deres var Hans Rømer og Oscar Linienborg. Vielsen[ii] fant sted 11 juni 1802.
Alheds mor hadde vært gift med Sorenskriver Ole Sievers; de hadde viet[iii] i huset på Bragernes 8 januar 1794.
Disse to skulle få to barn, begge piker. Marianne kom til verden våren 1795 og ble døpt[iv] i Fredrikstad – kanskje i gamle Glemmen kirke – 9 mai det året. Som fadre fikk hun Hr Major von Desue; Hr Capitain von Krefting; Hr Forvalter Seivers; Frue Harboe; og Jomfru Helena Sophie Bull.
Maren var hjemmedøpt og fikk dåpen[v] stadfestet i kirken 4 mars 1797. Denne gangen var fadrene Auditeur Bremer; Hr Lieutenant Hvidtfeldt; Chris: Schioldberg; Skibs Capitain Angel; Søren Angel; Madame Sievers; og Frøken Hvidtfeldt.
Allerede året efter gikk, efter sigende, sorenskriveren bort – men dødsfall og begravelse er ikke funnet i kirkebøkene.
I 1801[vi] finner man Maria Kierchegaard, 24 år gammel, som «Enke efter første ægteskab» som «Lever af sine midler» og ellers virker som husmor, i gård nummer 129 i Friderickstads Forstad. Sammen med henne finner man døtrene Mariane (6) og Maren (4). Og det stod vel ikke så verst til, rent økonomisk; hun holdt seg med tre tjenestefolk; gårdskaren Jørgen Larsen (30); og pikene Grethe Nilsdatter (40) og Giertrud Jestdatter (45).
Som en nokså ung enke og, ovenikjøpet, en med egne midler var sikkert Maria forholdsvis eftertraktet på ekteskapsmarkedet, og som enke hadde hun sikker større innflytelse over valg av ektemann enn hun hadde første gangen.
Og det valget falt på Alheds far. Ovenstad[vii] beskriver hans liv og karriere i korte trekk:
«Fleischer, Palle Rømer. – F. 25/10 (26/10) 1781 på Moss, døpt der 6/11 s. å. – Sønn av gen.aud. Tøger Christian Fleischer og hustru Alhed Rømer. – Kom i tjenesten som jeger 14/8 1790. Elev ved den Matem. Skole i Kr.ania 17/4 1792 til 31/5 1798. Uoff. Til 28/10 1796, da han blev fenr. a la suite (på uoff.s lønn) ved Norske Jegerkorps. Virk. fenr. ved samme korps 13/6 1800. Seklnt.s kar 30/12 1801 og s.d. efter ansøkning satt a la suite ved korpset. Avgått fra Norske Jegerkorps 19/11 1802 og utsett til å ansettes i Nordsjællandske landv.regt. som kpt. med anc. fra 4/4 1801. – Fortsatt som kpt. til Norske Livregt.s 3 annekterte batj. (i Danmark) 9/6 1808 til 20/10 1810, da han blev Stabskpt. a la suite ved Norske Jegerkorps på ekstragasje og med anc. fra 9/6 1808. – Fikk 24/7 1811 2 års fritagelse for tjeneste og utgikk av gasje. – Gjeninnsatt i tjenesten ved Norske Jegerkorps som chef for et gev. komp. fra 6/3 1813. Adj. Hos Karl Johan 26/11 1814 og maj. s. d. – Overadj. i Gen.staben 2/3 1815 til 10/5 1817. – Obl. i armeen s. d. – Kom.dant på Fr.sten fra 1817 til 25/10 1837. – Oberst 10/10 1818 og chef for 1. Akh. inf.brig. Gen.adj. 4/7 1823. – Gen.maj. 16/9 1825. Gen.lnt. 5/10 1835. – Avgikk 25/10 1837, da han blev statsråd og chef for Armeedepartmentent. Stod som sådan til 16/11 1848. Stk. St. O. O. – Død 4/4 1851 i Larvik. – Gift: fikk 11/6 1802 tillatelse til ekteskap med sorenskr. i Tune Ole Siwers’s enke Maria Kirkgaard, f. 6/2 1776 på Kongsberg, død 14/6 1847 i Kr.ania».
Sitt første barn fikk disse to 23 januar 1803. Dette var en gutt som fikk navnet Hans Kirkgaard. Han ble døpt[viii] i Glemmen 2 mars samme år, og da var fadrene Madam Kirkgaard; Jomfru Römer; Hr Oberst Lieutenant Römer; Hr Justits Raad Scheel; Kiøbmand Kirkgaard; Skibs Capt Barchmann; og Skole Lärer Hr Höst.
Så flyttet familien altså til Danmark, der de i løpet av følgende syv årene visstnok fikk fire barn. Den første var Alhed, og så fulgte Thøger.
Så fulgte Alhed som kom til verden i Brøndby i Danmark – visstnok 1 juni – 1804 og ble døpt[ix] i Brøndby Vester Kirke 9 juli samme år. Fadrene var Enkefru Alhed Fleischer; Frue Anne Margrethe Mantheu; Hr Justitsraad Fleischer; Hr. Professor Mantheu; Hr. [NN] Andersen; Hr Lieutenant Scheel; Hr Lieutenant Bruun; Hr Lector Ström; og Hr Valentieur [?].
Thøger kom til verden tidlig i 1806 og ble døpt[x] i Garnisonskirken 16 mars det året. Da var fadrene [NN] Justits K. Fleischer; Fuldmægtig Manthey; Fru Assessorinde Fleischer; og Frøken Leganger.
Halvannet år senere var det Olavias tur.
Det siste barnet som kom til verden i København, var Baltzer Sechmann som meldte sin ankomst 13 april 1810. Dåpen[xi] fant sted, i Garnisonskirken, 19 august samme år. Fadrene var Faderen; Kaptein Elberg; Moderen; og Fru Lydicke.
Fra 1811 hadde Olavias far tjenestefri, og det ser ut til at de da bosatte seg i Drammen eller, for å være nøyaktig, på Bragernes. Det var der de bodde da datteren Laura kom til verden høsten 1811.
Hvorfor de flyttet dit er ikke kjent, men Olavias mormor hadde gått bort tidlig i 1803 og ble begravet[xii] på Bragernes 15 januar det året, og faren flere år senere – begravelsen er ikke kjent. Det kan vel tenkes at Maria hadde arvet, eller at et arveoppgjør ga hennes mann muligheten for å forsøke seg i en sivil rolle.
Olavias lillesøster Laura ble født 24 november 1811 og døpt[xiii] 3 april 1812. Som fadrene fikk hun Marie Kirkgaard; Jomfru Karen Winsnes; Hr Apotheker Stillesen; Hr Morten Kirkgaard; Hr Jens Kirkgaard; Hr U Arveschoug; og Hr Segelche.
Fleischer forble ikke sivil så lenge, men kom altså i tjeneste igjen allerede tidlig i 1813 – som kompanisjef, gjetningsvis forlagt i Larvik – det minste var det der neste barn kom til verden. Grethe ble født i Larvik 17 april 1814 og hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i Larvik Kirke 27 september samme år. Fadrene hennes ble Moderen, Fru M. Fleischer; Jomfr. Marianne Sievers; Hr. Capt. P. R. Fleischer; Hr Provst Sartz; og Hr J. Westfahl.
På denne tiden var Kielerfreden vel etablert, det hadde vært notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik hadde skrevet et åpent brev der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform. Det skulle velges blant både sivile og militære.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xv]: Capatin Paelle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste til like gårdeier.
Så stilte altså Fleischer på Eidsvold og var sikkert nyttig, om ikke fremtredende, der eller i Norsk Biografisk Leksikons ord:
«Fleischer spilte ingen fremtredende rolle under forhandlingene, men han tok klart standpunkt for unionspartiet og deltok ofte i sammenkomster hos Peder Anker. Hans eneste deltakelse i debatten var 5. mai, da kongens adgang til å være konge i et annet rike ble tatt opp. Fleischer mente at hvis kongen fikk denne muligheten, ville en gjenforening med Danmark være mulig, og han gikk derfor sterkt imot at kongen skulle få en slik rettighet.
Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan».
Neste barn var en gutt, Frederik, som kom til verden i Christiania 13 desember 1815. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 15 juli 1816 og da var fadrene Frue [NN]; Madm [NN]; Frøken Pedersen [?]; Obriste Stabel; Professor Vogt; og Capt. [NN].
Knapt et år senere ble altså Olavias far kommandant på Fredriksten – og så de flyttet vel dit. Fredriksten manglet en egentlig kommandantbolig, og de som hadde stillingen var henvist til å leie i byen. I 1826 var det en stor brann på festningen, og efter dette ble det besluttet at en kommandantbolig skulle bygges. Den var ferdig i 1830, og dette var kanskje første gang Olavias mor fikk anledning til å være med og forme det som skulle være hennes eget hjem.
Olavia Fleischer ble konfirmert[xvii] 3 oktober 1824. Hun ble bedømt å ha udmærket Kundskab og er ført opp som den første av 13 piker; sammen med de 15 guttene var de et kulle på 28 ungdommer denne høstsøndagen.
Et par år senere giftet søsteren Alhed – Alette – Lette – sig: vielsen[xviii] fant sted hjemme i huset 2 september 1826. Alt var i orden – de hadde tillatelse til hjemmevielsen av 29 august, og Münster hadde betalt inn 200 spesiedaler i enkekassen 11 samme måned.
Selv ventet Olavia til hun var helt i slutten av tyveårene før hun giftet seg. Da hun først tok det skrittet var hennes tilkommende Christen Mamen Stang, en fire år eldre trelasthandler fra Fredrikshald. De ble viet[xix] hjemme i huset hos hennes foreldre – efter kongelig bevilling av 10 desember 1835 – 15 januar 1836.
Om Christen kan man lese kort i en bok[xx] om slekten Stang:
«Christen Mamen Stang, født paa Fredrikshald 13de November 1803, død sammesteds 3die Januar 1881.
Ved Moderens Død i 1818 kom han i Huset hos Konsul Wilhelm Hansen og senere til Kjøbmand Jacob Glückkstad, hvor han var i flere Aar. Efter et Aars Ophold i Frankrige tog han 8de Juni 1832 Borgerskab som Kjøbmand paa Fredrikshald, hvor han sammen med sin Broder Niels begyndte en Trælastforretning under Firma «CHr. % N. Stang», i hvilen Anledning de af Faderen kjøpte Pina Saug i Tistedalen. Ved siden heraf drev han i mange Aar Butikhandel. I 1860 ophørte Firmaet Chr. & N. Stang, idet det som de fleste andre større Trælasthuse gik op i Saugbrugsforeningen.
Christen Stang var fransk Konsularagent paa Fredrikshald fra 1865, Medlem af Fredrikshalds Kommunestyre fra 1843 til 1875, Sparebankdirektør fra 1826 til 1875, Medlem af Bestyrelsen af Norges Banks Afdeling paa Fredrikshald fra 1854 til 181 og Suppleant til Storthinget i 1854 og 1857.
Om sommeren beboede Christen Stang sit vakre Landsted Risum i Id».
Olavia og hennes nye mann slo seg ned der de begge var fra: i Fredrikshald. Der fikk de sine tre barn, to gutter og en pike. Førstemann var Andreas. Han kom til verden 23 oktober 1836 og ble døpt[xxi] 19 mai 1837. Da var fadrene Kjøbmand Andreas Stang – barnefaren – Major Garben; [NN] Zimmer; Generalinde Fleischer; og Fru Anne Petersen.
Neste barn var også en gutt. Wilhelm Balthazar ble født 5 september 1838 og døpt[xxii] selveste 17 mai året efter. Denne gangen var fadrene Fru Laura Zimmer; Jomfru Christine Stang; Consul William Hansen; Brigadeauditeur Carl Dahl; og Consult Thomas Stang.
Nesten fem år senere, og en riktig attpåklatt, var det Marias tur – hun hadde navn efter mormoren. Marie så dagens lys 23 februar 1843 og ble døpt[xxiii] 23 juli samme år. For henne ble disse fadre: Oberst Blich; Hofstaldmester Blasgaard; Kjøbmand C: Lund; Kjøbmand O: Stang; og Madme O. Stang.
Gjennom de følgende årene kan man følge Olavias mann gjennom hans forretningsvirksomhet, men selv er hun ikke synlige i de kildene som er tilgjengelig. Som bedrestilte fruer flest dreiet nok liveet seg mye om hjem, barn, hus – kanskje litt kultur: teater, poesi, romaner og musikk – venninner og selskapelighet i hjemmet, både representasjon og blant venner.
I 1865[xxiv] finner man henne og mannen i Blokhusgaden i Fredrikshald, ikke så langt fra jernbanestasjonen: barna er fløyne. Til hjelp i huset har hun tre tjenestepiker – Julie Jensen (21) fra Fredrikshald betegnes som husjomfru; Josephine Larsen (21) er også fra Fredrikshald; og 40 år gamle Marie Andersen som er fra Sverige. I tillegg er der en tjenestedreng, Olaves Olsen (27) fra Berg, men han gikk kanskje mannen til hånde mer enn henne.
Ti år senere, i 1875[xxv], bor hun samme sted, sammen med mannen som nå betegnes som «Grosserer Bankdirekteur». De har fremdeles fire tyende – tre kvinner og én mann. Kvinnene var husjomfruen Kristine Anonsen (32) fra Fredrikshald; tjenestepikene Kristine Andersen (22) fra Ertmark og Helene Johnsen (36) fra enningsdalen; mannen var tjenestedrengen Ole Johannesen (26) fra Berg.’’
Folketellingen for 1875 ble tatt opp tidlig i 1876, og halvannet år senere døde Olavia. Hun gikk bort på Slagentangen 20 juni 1877 og ble begravet[xxvi] 23 samme måned. Noen dødsårsak er ikke oppgitt.
Olavias mann sørget for en dødsannonse i Morgenbladet[xxvii]:
At min inderlig kjære Hustru Olavia Stang, født Fleischer, afgik ved Døden den 20de dennes, 69 ½ Aar gammel, meddeles herved fraværende Slægt og Venner.
Christen Stang».
Og, efter begravelsen, i Fredrikshalds Tilskuer[xxviii]:
«Bekjendtgjørelser.
Dødsfald
Min inderlig kjære Hustru Olavia Stang, født Fleischer, afgik ved Døden den 20de dennes, 69 ½ Aar gammel.
For al udvist kjærlig Deltagelse ved hendes Bortgang og Jordfæstelse takker jeg Enhver hjerteligst.
Fredrikshald, 24de Juni 1877»
Christen Stang.