Laura ble født 24 november 1811 og døpt[i] i Bragernes Kirke – den som brant ned i 1866 – 3 april 1812. Som fadre fikk hun Marie Kirkgaard; Jomfru Karen Winsnes; Hr Apotheker Stillesen; Hr Morten Kirkgaard; Hr Jens Kirkgaard; Hr U Arveschoug; og Hr Segelche.
Foreldrene var Maria Flor Kirkgaard og hennes annen mann, Palle Römer Fleischer. De hadde i giftet seg i Glemmen gamle kirke et par år tidligere. Forloverne deres var Hans Rømer og Oscar Linienborg. Vielsen[ii] fant sted 11 juni 1802.
Alheds mor hadde vært gift med Sorenskriver Ole Sievers; de hadde viet[iii] i huset på Bragernes 8 januar 1794.
Disse to skulle få to barn, begge piker. Marianne kom til verden våren 1795 og ble døpt[iv] i Fredrikstad – kanskje i gamle Glemmen kirke – 9 mai det året. Som fadre fikk hun Hr Major von Desue; Hr Capitain von Krefting; Hr Forvalter Seivers; Frue Harboe; og Jomfru Helena Sophie Bull.
Maren var hjemmedøpt og fikk dåpen[v] stadfestet i kirken 4 mars 1797. Denne gangen var fadrene Auditeur Bremer; Hr Lieutenant Hvidtfeldt; Chris: Schioldberg; Skibs Capitain Angel; Søren Angel; Madame Sievers; og Frøken Hvidtfeldt.
Allerede året efter gikk, efter sigende, sorenskriveren bort – men dødsfall og begravelse er ikke funnet i kirkebøkene.
I 1801[vi] finner man Maria Kierchegaard, 24 år gammel, som «Enke efter første ægteskab» som «Lever af sine midler» og ellers virker som husmor, i gård nummer 129 i Friderickstads Forstad. Sammen med henne finner man døtrene Mariane (6) og Maren (4). Og det stod vel ikke så verst til, rent økonomisk; hun holdt seg med tre tjenestefolk; gårdskaren Jørgen Larsen (30); og pikene Grethe Nilsdatter (40) og Giertrud Jestdatter (45).
Som en nokså ung enke og, ovenikjøpet, en med egne midler var sikkert Maria forholdsvis eftertraktet på ekteskapsmarkedet, og som enke hadde hun sikker større innflytelse over valg av ektemann enn hun hadde første gangen.
Og det valget falt på Lauras far. Ovenstad[vii] beskriver hans liv og karriere i korte trekk:
«Fleischer, Palle Rømer. – F. 25/10 (26/10) 1781 på Moss, døpt der 6/11 s. å. – Sønn av gen.aud. Tøger Christian Fleischer og hustru Alhed Rømer. – Kom i tjenesten som jeger 14/8 1790. Elev ved den Matem. Skole i Kr.ania 17/4 1792 til 31/5 1798. Uoff. Til 28/10 1796, da han blev fenr. a la suite (på uoff.s lønn) ved Norske Jegerkorps. Virk. fenr. ved samme korps 13/6 1800. Seklnt.s kar 30/12 1801 og s.d. efter ansøkning satt a la suite ved korpset. Avgått fra Norske Jegerkorps 19/11 1802 og utsett til å ansettes i Nordsjællandske landv.regt. som kpt. med anc. fra 4/4 1801. – Fortsatt som kpt. til Norske Livregt.s 3 annekterte batj. (i Danmark) 9/6 1808 til 20/10 1810, da han blev Stabskpt. a la suite ved Norske Jegerkorps på ekstragasje og med anc. fra 9/6 1808. – Fikk 24/7 1811 2 års fritagelse for tjeneste og utgikk av gasje. – Gjeninnsatt i tjenesten ved Norske Jegerkorps som chef for et gev. komp. fra 6/3 1813. Adj. Hos Karl Johan 26/11 1814 og maj. s. d. – Overadj. i Gen.staben 2/3 1815 til 10/5 1817. – Obl. i armeen s. d. – Kom.dant på Fr.sten fra 1817 til 25/10 1837. – Oberst 10/10 1818 og chef for 1. Akh. inf.brig. Gen.adj. 4/7 1823. – Gen.maj. 16/9 1825. Gen.lnt. 5/10 1835. – Avgikk 25/10 1837, da han blev statsråd og chef for Armeedepartmentent. Stod som sådan til 16/11 1848. Stk. St. O. O. – Død 4/4 1851 i Larvik. – Gift: fikk 11/6 1802 tillatelse til ekteskap med sorenskr. i Tune Ole Siwers’s enke Maria Kirkgaard, f. 6/2 1776 på Kongsberg, død 14/6 1847 i Kr.ania».
Sitt første barn fikk disse to 23 januar 1803. Dette var en gutt som fikk navnet Hans Kirkgaard. Han ble døpt[viii] i Glemmen 2 mars samme år, og da var fadrene Madam Kirkgaard; Jomfru Römer; Hr Oberst Lieutenant Römer; Hr Justits Raad Scheel; Kiøbmand Kirkgaard; Skibs Capt Barchmann; og Skole Lärer Hr Höst.
Så flyttet familien altså til Danmark, der de i løpet av følgende syv årene visstnok fikk fire barn. Den første var Alhed som kom til verden i Brøndby i Danmark – visstnok 1 juni – 1804 og ble døpt[ix] i Brøndby Vester Kirke 9 juli samme år. Fadrene var Enkefru Alhed Fleischer; Frue Anne Margrethe Mantheu; Hr Justitsraad Fleischer; Hr. Professor Mantheu; Hr. [NN] Andersen; Hr Lieutenant Scheel; Hr Lieutenant Bruun; Hr Lector Ström; og Hr Valentieur [?].
Thøger kom til verden tidlig i 1806 og ble døpt[x] i Garnisonskirken 16 mars det året. Da var fadrene [NN] Justits K. Fleischer; Fuldmægtig Manthey; Fru Assessorinde Fleischer; og Frøken Leganger.
Halvannet år senere var det Olavias tur, hun så dagens 24 november 1807 og ble døpt[xi] i Garnisonskirken i København 4 mai 1808. Gudmoren hennes var Madame Lydicke; mens fadrene var Capt. Backhausen; Hr Stammer; Hr Smith; Hr Guardein Knoph; Frue Flint; og Jfr. Ørretzlow.
Det siste barnet som kom til verden i København, var Baltzer Sechmann som meldte sin ankomst 13 april 1810. Dåpen[xii] fant sted, i Garnisonskirken, 19 august samme år. Fadrene var Faderen; Kaptein Elberg; Moderen; og Fru Lydicke.
Fra 1811 hadde Lauras far tjenestefri, og det ser ut til at de da bosatte seg i Drammen eller, for å være nøyaktig, på Bragernes. Det var der de bodde da datteren Laura kom til verden høsten 1811.
Fleischer forble ikke sivil så lenge, men kom altså i tjeneste igjen allerede tidlig i 1813 – som kompanisjef, gjetningsvis forlagt i Larvik – det minste var det der neste barn kom til verden. Hvorfor de oppholdt seg i Larvik i 1814 er ikke kjent, men kanskje Fleischers geværkompani var forlagt dit i forbindelse med unionsoppløsningen.
Grethe ble født i Larvik 17 april 1814 og hjemmedøpt. Dåpen[xiii] ble stadfestet i Larvik Kirke 27 september samme år. Fadrene hennes ble Moderen, Fru M. Fleischer; Jomfr. Marianne Sievers; Hr. Capt. P. R. Fleischer; Hr Provst Sartz; og Hr J. Westfahl.
På denne tiden var Kielerfreden vel etablert, det hadde vært notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik hadde skrevet et åpent brev der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform. Det skulle velges blant både sivile og militære.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xiv]: Capatin Paelle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste til like gårdeier.
Så stilte altså Fleischer på Eidsvold og var sikkert nyttig, om ikke fremtredende, der eller i Norsk Biografisk Leksikons ord:
«Fleischer spilte ingen fremtredende rolle under forhandlingene, men han tok klart standpunkt for unionspartiet og deltok ofte i sammenkomster hos Peder Anker. Hans eneste deltakelse i debatten var 5. mai, da kongens adgang til å være konge i et annet rike ble tatt opp. Fleischer mente at hvis kongen fikk denne muligheten, ville en gjenforening med Danmark være mulig, og han gikk derfor sterkt imot at kongen skulle få en slik rettighet.
Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan».
Neste barn var en gutt, Lauras lillebror Frederik, som kom til verden i Christiania 13 desember 1815. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 15 juli 1816 og da var fadrene Frue [NN]; Madm [NN]; Frøken Pedersen [?]; Obriste Stabel; Professor Vogt; og Capt. [NN].
Knapt et år senere ble altså Lauras far kommandant på Fredriksten – og så de flyttet vel dit. Fredriksten manglet en egentlig kommandantbolig, og de som hadde stillingen var henvist til å leie i byen. I 1826 var det en stor brann på festningen, og efter dette ble det besluttet at en kommandantbolig skulle bygges. Den var ferdig i 1830, og dette var kanskje første gang Olavias mor fikk anledning til å være med og forme det som skulle være hennes eget hjem.
Grethe burde vært konfirmert i 15-16 års alder, altså omkring 1826/27 – men i 1826 brant altså huset, og familien måtte bo annetsteds, og kan hende oppholdt Laura seg hos slektninger da konfirmasjonen skulle gjennomføres. Og Immanuelskirken brant, den også.
Uansett: hun ble nok konfirmert, for ellers skulle hun ikke ha kunnet gifte seg – og det gjorde hun da hun var midt i tyveårene.
Den utvalgte – sikkert litt med «hjelp» fra foreldene – var den ett år eldre Fredrik Anton Zimmer, opprinnelig fra Fredriksvern, medisiner av utdannelse og stadslege i Fredrikshald. Som forlovere hadde de hennes far og Kjøbmand Chr. Stang, hennes svoger. Vielsen[xvi] fant sted 16 september 1836.
To år tidligere hadde Zimmer fått en ledig stiling i Fredrikshald[xvii]:
«Stadslegeposten ble nå besatt med F. A. Zimmer som innehadde stillingen i hele seksti år, fra 1834 til 1894 da han søkte avskjed, 84 år gammel. Fredrik Anton Zommer var født i Fredriksværn 6 november 1810. Han to medisinsk embedseksamen i 1832, var deretter kompanikirurg inntil han ble ansatt som stadslege på Fredrikshald i 1850 [sic]. Før sin ansettelse på Fredrikshald hadde han bl.a. under koleraepidemien i Kristiania bestyrt 3 opprettede lasaretter på Grønland. Her i byen ble han kalt «Grøt-Zimmer» da han ved mange sykdommer ordinerte grøtomslag».
En annen bok[xviii], om helsevesenet i Halden, fortelles det også om Laura:
«Han ble gift med en ung, meget vakker dame, som så å si alle byens unge menn hadde svermet for, mer eller mindre hemmelig: datter av kommandanten på Fredriksten, Eidsvoldsmannen, generalløitnant og statsråd Palle Rømer Fleischer. Laura het hun. Noen av dem har kanskje citert Petrarcas sonetter og vært trubadurer under hennes vinduer i festningsmuren. Men det ble altså stadslegen».
Paret flyttet sammen i Fredrikshald der de fikk sitt første – av fem – barn 28 juni 1837, noen måneder før hennes far ble statsråd og sjef for Armeedepartmentet. Denne gutten ble hjemmedøpt av sognepresten. Da dåpen[xix] ble stadfestet i kirken 16 februar året efter fikk han navnet Frederik Balthazar og fadrene Consul IO. Hansen; Amtskirurg S. Petersen; Cand. med. Lassen [?]; Statsraadinde Fleischer; og Jomfru Augusta Leganger.
Neste barn var også en gutt, han fikk navnet Hans Kirkgaard. Hans kom til verden 11 oktober 1839 og ble hjemmedøpt av pesonal kapellan. Dåpen[xx] ble bekreftet i kirken 10 april 1840. Denne gangen var fadrene Moderen; Cabinets-Kammerherre B. N. Garben; Kjøbmand Christen Stang; Oberstlieutenant J. C. Blich; Const. Foged August S. Steen; of Cand. Theol. Thomas Hammond.
Den tredje og siste av guttene var Ludvig. Han meldte sin ankomst 24 august 1841 og ble ikke hjemmedøpt, som sine to eldre brørdre. Døpt[xxi] ble han likevel, 9 januar 1842 og da var fadrene Rector J. Frølich; [NN] Jens Erik Trampe; Consul Thomas Klevig [?]; Madm: Olavia Stang; og Jomfru Ida Aarøe.
De to siste barna var piker. Marie så dagens lys 18 november 1843 og hjemmedøpt av Provst Krog. Dåpen[xxii] ble stadfestet i kirken 22 juli året efter og da var fadrene Staldmester J. Hofgaard; Kjøbmand Niels Stang; Kjøbmand Carl Hansen; Fru Letta Münster, født Fleischer; og Jfr. Abigael Zimmer.
Helt til slutt var et Abigail Carolines tur. Hun ble født 27 april 1849 og hjemmedøpt av Marte Hall. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken torsdag 12 juli klokken halv tolv om formiddagen, samme år. Da var fadrene Fru [NN]; Fru Emilie Paasche; Jomfru Caroline Benke; Kjøbm. Ole Rask; Ole Stang; og Lieutenant Ruge.
Laura Zimmer skulle ikke få noe langt liv. Hun døde av «nærvefeber» – tyfoidfeber – allerede 19 august 1855 og ble begravet[xxiv] 23 samme måned. Det var flere andre som døde av samme sykdom den uken, så det var kanskje en liten epidemi – og en utfordring for Dr Zimmer på mer enn det personlige plan.
Mannen sørget for en nokså personlig utformet dødsannonse i Morgenbladet: