Birthe Marie kom til verden, antagelig, i mai 1813 og ble hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i Hoff Kirke 3 juli og da var fadrene Paul; Peder; Mari Balke; samt Lars og Hellene Hammerstad.
Foreldrene var Marte Paulsdatter Balke og Niels Friderichsen Dyhren – de hadde giftet seg tre år tidligere: Vielsen[ii] fant sted hjemme i huset 3 april 1810. Begge hadde røtter i bondestanden, og begge kom fra gode gårder og var – visstnok[iii] – søskenbarn.
Dyhren var antagelig en kraftig personlighet, i det minste kan man lese dét ut av en kort biografi som kom på trykk mens han fremdeles levet:
«74. Dyhren (Niels), født 16 Febr. 1788 paa Gaarden Dryen i Østre Totens Prstgld., hvor hans Fader Frederi Nielsen Dyhren, var Gaardbruger. Blev i 1800 Soldat ved det 1ste agerhusiske Infanteri-Regiment, 1801 Corporal ved Regts. da opprettede Artilleri-Compagnie, deeltok i Krigen 1807 – 9 og 1814, og forrettede i Aarene 1806-9 for det meste Tjeneste som Secondlieutenant, ligesom han ble tilbuden at indtræde i Officierstanden, men afslog dette Tilbud af Lyst til det friere og uafhængere Liv som Bonde. Var 1814 Medlem af Eidsvolds Rigsforsamling som 2den Deputeret for det norske Jægerkorps, og var den gang Corporal ved den Corpset annecterede Valderske Skarpskytter-Bataillon. Eftr Freden gik han ud af Militætjenesten og har siden levet paa sin Fædrenegaard Dyren, hvoraf and 1809 var bleven Eier».
Marte og Niels fikk sitt første barn, en gutt, året efter at de giftet seg. Peder så dagens lys om våren. Han ble døpt[iv] 27 april 1811, og moren ble introdusert samme dag så han var vel født henimot slutten av mars. Fadrene hans var Paul og Gunild Balke; Ole Qvarstad og Kone; samt Even Guile.
Så var det Birthe Maries tur og efter det begynte 1814 å nærme seg: med det året kom det Kielerfred, og senere notabelmøte på Eidsvold. Christian Frederik fulgte opp med et brev til folket, der han ba om at det skulle velges representanter for både sivile og militære, til en forsamling som skulle gi landet en ny styreform. Forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[v]: Captain Palle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste gårdeier og, altså, Martes ektemann.
Fleischer hadde gjort tjeneste i Danmark, og var en tilhenger av union med Sverige – Niels gjorde et poeng av å stemme motsatt av Fleischer ved enhver given anledning, men kom ikke heller til å spille noen fremtredende rolle under forhandlingene.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og så kunne deltagerne reise hjem. For Niels Dyhren var ikke det stort mer enn en litt lang dags gange eller, hvis han brukte hest og vogn, en eftermiddag på veien.
En spesiell omstendighet ved Birthe er at hun ikke bare var datter en Eidsvoldsmann, men også niese av en annen. Onkelen, Peder, var knyttet til Søndenfjeldske Dragonregiment, og offiserer, underoffiserer og mannskaper med stemmerett samlet seg på Rustad på Toten 28 mars 1814 og valgte[vi] Rittmester P. v. Ramm og Corporal P. Paulsen Balke som sine utsendinger.
I hvilken grad disse to totningene holdt sammen under riksforsamlingen, eller konene deres hadde kontakt hjemme, er naturligvis ukjent: men det var små samfunn og det var uunngåelig at de møttes. Og det ser ut til at disse to parene var fadre for flere av hverandres barn i årene som fulgte.
Året efter Eidsvold fikk Birthe Marie en lillesøster til. Kari så dagens lys 30 november 1815 og ble døpt[vii] 17 desember samme år. Denne gangen var fadrene Peder, Pouel og Mari Balke; samt Ole og Gunild Dyren.
To og et halvt år gikk, og så meldte Fridericha sin ankomst 8 april 1818. Hun ble døpt[viii] 10 samme måned og da var fadrene Paal, Peder, og Kari Balke; samt Lars og Hellena Rukkestad.
Fridericha skulle ikke få leve opp. Marte og Niels mistet datteren bare halvannet år gammel, 11 august 1819. Hun ble begravet[ix] 14 samme måned. Dødsårsaken var «Blodgang», gjerne forstått som dysenteri.
Et drøyt år senere ble det enda en lillesøster. Hun ble født 13 november 1820. Da hun ble døpt[x] 3 desember fikk sin avdøde søster Friderichas navn, og fadrene Even, Gunild, Gite, Peder og Marit Balke; samt Gunild Dyren.
Det skulle bli to søsken til, begge piker. Først ute var Pernille som ble født 11 februar 1823. Hun ble døpt[xi] først 30 mars. Da var fadrene Lars og Helene Klammerstad; Peder Balkes Berte Maria; Peder Rognstad; Jacob og Helene Rognstad; Hans Rognstad; og Kisten Pernille Fost:.
Og, dernest, Pauline. Hun kom til verden 17 mai 1826 og ble døpt[xii] i Balke kirke 11 juni samme år. Som fadre hadde foreldrene valgt Peder og Mari Balke; Even og Gunnild Gihle; samt Peder Rognstad.
Siste barn i denne familien var en gutt. Carl ble født 12 mai 1833 og hjemmedøpt[xiii] 26 samme måned.
Dåpen ble aldri stadfestet i kirken, for Carl døde nokså snart, allerede 28 mai. Han ble begravet[xiv] 1 juni.
Birthe Marie ble konfirmert[xv] i Balke Kirke 14 oktober 1827. Presten bedømte kunnskapen henne som Meget god, og hun er ført opp som nummer 14 av 25 piker; sammen med de 20 guttene var de et kull på 45 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
Om Birthe Marie var forholdsvis tidlig med konformasjonen, ventet hun til hun var over tredve før hun giftet seg. Da tiden kom gjorde hun som moren, og giftet seg med en fetter, en sønn av onkelen Peder Paulsen.
Som så ofte hadde det unge paret tyvstartet sitt ekteskapelige samliv, og 21 september 1843 kom deres første barn til verden. Dette var en pike som fikk navnet Karen Mathilde. Hun ble hjemmedøpt av kirkesanger Christophersen, en dåp[xvi] som ble stadfestet i kirken 28 april 1844. Da var fadrene Niels Dyren; Marte Dyren; Pernille Dyren; Anders Balke; og Peder Hensvolden.
Så, 14 dager senere, ble det bryllup. Ungkarl Poul Pedersen Balke og Pige Berthe Marie Nilsdatter Dyhren hadde Nils Dyhren og Christian Balke som forlovere. Vielsen[xvii] fant sted 5 oktober 1843.
To år senere fulgte neste barn, også en pike. Petra så dagens lys på Østre Balke 11 mai 1846 og ble døpt[xviii] 1 juni samme år. Fadrene hennes var Lensmand Gihle; samt Anders, Christian, Marie Balke og Fredrikke Dyhren.
De to siste barna ble begge gutter. Niels ble født 5 desember 1848 og ble hjemmedøpt av Kirkesanger Christophersen. Da dåpen[xix] ble stadfestet i kirken 9 april var fadrene Lensmand Gihle; Hans Tømmerhoel; Pauline Dyhren; og Anders Balke.
Og, til slutt, Peder Martin Gotfred: han meldte sin ankomst 19 juni 1854. Da han ble døpt[xx] i Balke Kirke 16 juli var fadrene Hans Tømmerhou; Pouline Duhren; Peter Gihle; og Anders Balke.
Efter yngstebarnet svinner Birthe Marie og familien fra kildene og dukker opp igjen i forbindelse med folketellingen for 1865[xxi]. Det året eller, for å være nøyaktig, tidlig i 1866, finner man Berthe Marie på Balke Østre. Der bor hun sammen med mannen, gårdbrukeren, og barna Karen Mathilde (23); Petras (20); Nils (18); og Peder (12). I tillegg finner man Mari Andersdatter (77), en føderådskone og kanskje svigermoren; og hennes sønn Andes Pedersen (41). Det er tre tjenestefolk på gården – Ole Hansen (18); Marie Christiansdatter (20), begge fra Østre Toten; og Hellene Christiansdatter (20) fra Biri. Som på mange gårder har de boende et legdslem, Rønau Olsdatter, en 74 år gammel enke.
Før neste folketelling skulle Berthe Marie oppleve en sorg: sønnen Peder Martin Gotfred døde av nervefeber – tyfus – 28 april 1874, bare 19 år gammel. Han ble begravet[xxii] 11 mai.
Ved folketellingen for 1875[xxiii] finner man Berthe Marie og mannen på samme sted som ti år tidligere. Svigermoren er borte, men alle de tre barna som levet bor hjemme: Nils hjelper faren, mens de to pikene hjelper moren. Husbondens bror, Anders Pedersen hjelper også til i jordbruket. De har tre tjenestefolk til å hjelpe seg – en mann og to kvinner. Anton Johannesen var 21 og fra Østre Toten; det var 19-åringen Berthe Marie Pedersdatter også; mens Oliane Engebretsdatter (20) var fra Hurdalen.
Åtte år senere ble Berthe Marie enke da Paul Pedersen døde 2 juni 1883. Han var 68 år gammel og ble begravet[xxiv] 19 juni. Han døde antagelig av en sykdom, og han hadde hatt legetilsyn.
Med Pauls død gikk gården over på sønnen, Nils, og i 1891[xxv] finner man Berthe Marie på gården som «Føderaad og Formue» sammen med de to døtrene, som begge lever av formue, de også. Sønnen Nils er gift med Mina, som er 13 år yngre enn ham; sammen har de barna Peder (7) og Alfred Hagbart (1). De har fem tjenestefolk – to menn og tre kvinner. Mennene var Ole Pedersen (20); og Bernt Olsen (18) – de driver begge med «Landbrugsarbeide». Kvinnene var Oleane Olsdatter (28) og Marthe Marie Emilsdatter (17) som drev med husarbeid, mens Klara Marthinsdatter (26) som var Budeie – alle sammen fra Østre Toten.
Fem år senere, da hun var 83 år gammel, døde visstnok[xxvi] Berthe Marie, men begravelsen er ikke funnet i kirkebøkene.