Pernille ble født 11 februar 1823. Hun ble døpt[i] først 30 mars. Da var fadrene Lars og Helene Klammerstad; Peder Balkes Berte Maria; Peder Rognstad; Jacob og Helene Rognstad; Hans Rognstad; og Kisten Pernille Fost:.
Foreldrene var Marte Paulsdatter Balke og Niels Friderichsen Dyhren – de hadde giftet seg tre år tidligere: Vielsen[ii] fant sted hjemme i huset 3 april 1810. Begge hadde røtter i bondestanden, og begge kom fra gode gårder og var – visstnok[iii] – søskenbarn.
Dyhren var antagelig en kraftig personlighet, i det minste kan man lese dét ut av en kort biografi som kom på trykk mens han fremdeles levet:
«74. Dyhren (Niels), født 16 Febr. 1788 paa Gaarden Dryen i Østre Totens Prstgld., hvor hans Fader Frederi Nielsen Dyhren, var Gaardbruger. Blev i 1800 Soldat ved det 1ste agerhusiske Infanteri-Regiment, 1801 Corporal ved Regts. da opprettede Artilleri-Compagnie, deeltok i Krigen 1807 – 9 og 1814, og forrettede i Aarene 1806-9 for det meste Tjeneste som Secondlieutenant, ligesom han ble tilbuden at indtræde i Officierstanden, men afslog dette Tilbud af Lyst til det friere og uafhængere Liv som Bonde. Var 1814 Medlem af Eidsvolds Rigsforsamling som 2den Deputeret for det norske Jægerkorps, og var den gang Corporal ved den Corpset annecterede Valderske Skarpskytter-Bataillon. Eftr Freden gik han ud af Militætjenesten og har siden levet paa sin Fædrenegaard Dyren, hvoraf and 1809 var bleven Eier».
Marte og Niels fikk sitt første barn, en gutt, året efter at de giftet seg. Peder så dagens lys om våren. Han ble døpt[iv] 27 april 1811, og moren ble introdusert samme dag så han var vel født henimot slutten av mars. Fadrene hans var Paul og Gunild Balke; Ole Qvarstad og Kone; samt Even Guile.
Datteren Birthe Marie kom til verden, antagelig, i mai 1813 og ble hjemmedøpt. Dåpen[v] ble stadfestet i Hoff Kirke 3 juli og da var fadrene Paul; Peder; Mari Balke; samt Lars og Hellene Hammerstad.
Efter det begynte 1814 å nærme seg: med det året kom det Kielerfred, og senere notabelmøte på Eidsvold. Christian Frederik fulgte opp med et brev til folket, der han ba om at det skulle velges representanter for både sivile og militære, til en forsamling som skulle gi landet en ny styreform. Forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[vi]: Captain Palle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste gårdeier og, altså, Martes ektemann.
Fleischer hadde gjort tjeneste i Danmark, og var en tilhenger av union med Sverige – Niels gjorde et poeng av å stemme motsatt av Fleischer ved enhver given anledning, men kom ikke heller til å spille noen fremtredende rolle under forhandlingene.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og så kunne deltagerne reise hjem. For Niels Dyhren var ikke det stort mer enn en litt lang dags gange eller, hvis han brukte hest og vogn, en eftermiddag på veien.
En spesiell omstendighet ved Birthe er at hun ikke bare var datter en Eidsvoldsmann, men også niese av en annen. Onkelen, Peder, var knyttet til Søndenfjeldske Dragonregiment, og offiserer, underoffiserer og mannskaper med stemmerett samlet seg på Rustad på Toten 28 mars 1814 og valgte[vii] Rittmester P. v. Ramm og Corporal P. Paulsen Balke som sine utsendinger.
I hvilken grad disse to totningene holdt sammen under riksforsamlingen, eller konene deres hadde kontakt hjemme, er naturligvis ukjent: men det var små samfunn og det var uunngåelig at de møttes. Og det ser ut til at disse to parene var fadre for flere av hverandres barn i årene som fulgte.
Året efter Eidsvold fikk Birthe Marie en lillesøster til. Kari så dagens lys 30 november 1815 og ble døpt[viii] 17 desember samme år. Denne gangen var fadrene Peder, Pouel og Mari Balke; samt Ole og Gunild Dyren.
To og et halvt år gikk, og så meldte Fridericha sin ankomst 8 april 1818. Hun ble døpt[ix] 10 samme måned og da var fadrene Paal, Peder, og Kari Balke; samt Lars og Hellena Rukkestad.
Fridericha skulle ikke få leve opp. Marte og Niels mistet datteren bare halvannet år gammel, 11 august 1819. Hun ble begravet[x] 14 samme måned. Dødsårsaken var «Blodgang», gjerne forstått som dysenteri.
Et drøyt år senere ble det enda en lillesøster. Hun ble født 13 november 1820. Da hun ble døpt[xi] 3 desember fikk sin avdøde søster Friderichas navn, og fadrene Even, Gunild, Gite, Peder og Marit Balke; samt Gunild Dyren.
Så var det Pernilles tur, og efter henne Pauline. Hun kom til verden 17 mai 1826 og ble døpt[xii] i Balke kirke 11 juni samme år. Som fadre hadde foreldrene valgt Peder og Mari Balke; Even og Gunnild Gihle; samt Peder Rognstad.
Siste barn i denne familien var en gutt. Carl ble født 12 mai 1833 og hjemmedøpt[xiii] 26 samme måned.
Dåpen ble aldri stadfestet i kirken, for Carl døde nokså snart, allerede 28 mai. Han ble begravet[xiv] 1 juni.
Pernille ble konfirmert[xv] av sogneprest P. A. Stabel i Balke Kirke 1 oktober 1837, da hun var drøyt 14 år gammel. Hun fikk karakteren Udmerket godt og er ført opp som den tredje av 80 piker – medregnet de 5 guttene var kullet på 14 ungdommer denne høstsøndagen.
Hun skulle komme til å gifte seg da hun var omkring 25 år gammel. Hennes tilkommende var gårdbrukeren Hans Hansen Tømmerhoel – han var tre år eldre enn henne, sønn av Hans Nielsen og kom fra en av de største gårdene på Toten. Som forlovere hadde de sine respektive fedre. Vielsen[xvi] fant sted 20 mars 1848 – samme dag som søsteren Fredrikke ble gift med lensmannen Even Gihle.
Disse to slo seg ned på Tømmerhoel der de fikk en sønn – det eneste barnet deres – 14 juni 1849. Da gutten ble døpt[xvii] 26 august samme år, og da fikk han navnet Hans. Fadrene var Lensmand Gihle og Kone Frederikke; Dorte Hellene Tømmerhoel; Johannes Tømmerhoel; og Peder Tømmerhoel.
De neste årene levet Pernille med mann og barn, antagelig, et nokså alminnelig liv på Tømmerhoel: selv om det var en storgård, dreiet nok hverdagen hennes seg mye om sønnen, huset, hjemmet, dyrene på gården, menighet og kirke, kanskje noen venninner, og de sorger og gleder som følger gjennom livet.
I 1865[xviii] finner man henne – med mannen og sønnen, begge Hans’ene hennes på Tømmerhoel med Guderud. Som en adskilt husstand finne man også en rekke tjenestefolk: tre menn og fire kvinner.
Ti år senere, i 1875[xix], var det igjen folketelling, og ikke overraskende finner man i den Pernille med mann hjemme på Tømmerhol. De er begge i midten av 50-årene, og siden forrige folketelling har sønnen Hans giftet seg med Hanna Augstinusdatter Balke, med sine 24 år var hun to år yngre enn ham – noen barn har de ikke ennå. De har syv tjenestefolk, fem menn og bare to kvinner: mennene var knyttet til gårdsdriften, og to av dem var kvegrøktere. Kvinnene holdt til i huset, som stuepike og kokkepike.
Neste folketelling som omfattet Toten fant sted i 1891[xx]. I denne finner man Pernille Tømmerhol, f. Dyhren, sammen med mannen som omtales som «Gaardbruger S. med Jordbrug som Eneerhverv». Sammen med dem finner man sønnen Hans, som nå er «Meieribestyrer Hovednæring: Meierdrift Bierhverv: Jordbrug». Siden forrige folketelling har han rukket å få to barn – Petra (f. 1877) og Marie Augusta (f. 1881) – og å miste sin kone, Hanna, slik at han nå er enkemann. De har 8 tjenestefolk; tre menn og fem kvinner, og har boende et legdslem.
Pernille ble enke da Hans fikk et slag og døde 21 januar 1899, 77 år gammel. Han hadde tilsyn av lege. Begravelsen[xxi] ble organisert under Hoff Kirke 3 februar.
Pernille hadde en dødsannonse[xxii] i avisene 28 januar:
«Min kjære Mand, Gaardbruger Hans Tømmerhoel, døde stille og rolig idag.
Toten den 21de Januar 1899,
Pernille Tømmerhoel
født Dyhrer.
Begravelsen foregaar Fredag den 3die Februar. Samlingstid ved Sørgehuset Kl. II».
Året efter, i 1900[xxiii], var det folketelling igjen. Dette året finner man Pernille som enke og «Gaardbrugerske» sammen med sønnen Hans som fremdeles lever som enkemann: det hadde vel ikke vært tid til å overføre eiendommen til ham ennå. Pernilles sønnedatter – Hans’ datter- bor der også; hun Marie Augusta er efterhvert 19 år gammel. På gården finner man også Even Martinusen Fodstad og konen Petra Hansdatter – hun er Hans’ datter – de regnes som gårdbrukere, de også. Og 12 tjenestefolk og husmenner med familie – det var ganske folksomt efterhvert.
Pernille skulle bli ganske gammel, rundt 85 år gammel. Hun gikk bort 19 desember 1907 og ble begravet[xxiv] 8 januar 1909. Dødsannonsen[xxv] stod på trykk 3 januar: