Pouline kom til verden 17 mai 1826 og ble døpt[i] i Balke kirke 11 juni samme år. Som fadre hadde foreldrene valgt Peder og Mari Balke; Even og Gunnild Gihle; samt Peder Rognstad.
Foreldrene var Marte Paulsdatter Balke og Niels Friderichsen Dyhren – de hadde giftet seg tre år tidligere: Vielsen[ii] fant sted hjemme i huset 3 april 1810. Begge hadde røtter i bondestanden, og begge kom fra gode gårder og var – visstnok[iii] – søskenbarn.
Dyhren var antagelig en kraftig personlighet, i det minste kan man lese dét ut av en kort biografi som kom på trykk mens han fremdeles levet:
«74. Dyhren (Niels), født 16 Febr. 1788 paa Gaarden Dryen i Østre Totens Prstgld., hvor hans Fader Frederi Nielsen Dyhren, var Gaardbruger. Blev i 1800 Soldat ved det 1ste agerhusiske Infanteri-Regiment, 1801 Corporal ved Regts. da opprettede Artilleri-Compagnie, deeltok i Krigen 1807 – 9 og 1814, og forrettede i Aarene 1806-9 for det meste Tjeneste som Secondlieutenant, ligesom han ble tilbuden at indtræde i Officierstanden, men afslog dette Tilbud af Lyst til det friere og uafhængere Liv som Bonde. Var 1814 Medlem af Eidsvolds Rigsforsamling som 2den Deputeret for det norske Jægerkorps, og var den gang Corporal ved den Corpset annecterede Valderske Skarpskytter-Bataillon. Eftr Freden gik han ud af Militætjenesten og har siden levet paa sin Fædrenegaard Dyren, hvoraf and 1809 var bleven Eier».
Marte og Niels fikk sitt første barn, en gutt, året efter at de giftet seg. Peder så dagens lys om våren. Han ble døpt[iv] 27 april 1811, og moren ble introdusert samme dag så han var vel født henimot slutten av mars. Fadrene hans var Paul og Gunild Balke; Ole Qvarstad og Kone; samt Even Guile.
Datteren Birthe Marie kom til verden, antagelig, i mai 1813 og ble hjemmedøpt. Dåpen[v] ble stadfestet i Hoff Kirke 3 juli og da var fadrene Paul; Peder; Mari Balke; samt Lars og Hellene Hammerstad.
Efter det begynte 1814 å nærme seg: med det året kom det Kielerfred, og senere notabelmøte på Eidsvold. Christian Frederik fulgte opp med et brev til folket, der han ba om at det skulle velges representanter for både sivile og militære, til en forsamling som skulle gi landet en ny styreform. Forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[vi]: Captain Palle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste gårdeier og, altså, Martes ektemann.
Fleischer hadde gjort tjeneste i Danmark, og var en tilhenger av union med Sverige – Niels gjorde et poeng av å stemme motsatt av Fleischer ved enhver given anledning, men kom ikke heller til å spille noen fremtredende rolle under forhandlingene.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og så kunne deltagerne reise hjem. For Niels Dyhren var ikke det stort mer enn en litt lang dags gange eller, hvis han brukte hest og vogn, en eftermiddag på veien.
En spesiell omstendighet ved Birthe er at hun ikke bare var datter en Eidsvoldsmann, men også niese av en annen. Onkelen, Peder, var knyttet til Søndenfjeldske Dragonregiment, og offiserer, underoffiserer og mannskaper med stemmerett samlet seg på Rustad på Toten 28 mars 1814 og valgte[vii] Rittmester P. v. Ramm og Corporal P. Paulsen Balke som sine utsendinger.
I hvilken grad disse to totningene holdt sammen under riksforsamlingen, eller konene deres hadde kontakt hjemme, er naturligvis ukjent: men det var små samfunn og det var uunngåelig at de møttes. Og det ser ut til at disse to parene var fadre for flere av hverandres barn i årene som fulgte.
Året efter Eidsvold fikk Birthe Marie en lillesøster til. Kari så dagens lys 30 november 1815 og ble døpt[viii] 17 desember samme år. Denne gangen var fadrene Peder, Pouel og Mari Balke; samt Ole og Gunild Dyren.
To og et halvt år gikk, og så meldte Fridericha sin ankomst 8 april 1818. Hun ble døpt[ix] 10 samme måned og da var fadrene Paal, Peder, og Kari Balke; samt Lars og Hellena Rukkestad.
Fridericha skulle ikke få leve opp. Marte og Niels mistet datteren bare halvannet år gammel, 11 august 1819. Hun ble begravet[x] 14 samme måned. Dødsårsaken var «Blodgang», gjerne forstått som dysenteri.
Et drøyt år senere ble det enda en lillesøster. Hun ble født 13 november 1820. Da hun ble døpt[xi] 3 desember fikk sin avdøde søster Friderichas navn, og fadrene Even, Gunild, Gite, Peder og Marit Balke; samt Gunild Dyren.
Pernille fulgte; hun ble født 11 februar 1823. Hun ble døpt[xii] først 30 mars. Da var fadrene Lars og Helene Klammerstad; Peder Balkes Berte Maria; Peder Rognstad; Jacob og Helene Rognstad; Hans Rognstad; og Kisten Pernille Fost:.
Så var det Poulines tur og efter henne, sistemann Carl ble født 12 mai 1833 og hjemmedøpt[xiii] 26 samme måned.
Dåpen ble aldri stadfestet i kirken, for Carl døde nokså snart, allerede 28 mai. Han ble begravet[xiv] 1 juni.
Pouline Nielsdatter Dyhren ble konfirmert[xv] 4 oktober 1840. Presten ha henne karakteren Udmærket Godt og førte henne opp som den tredje av 71 piker; sammen med 73 gutter var de et kulle på 144 ungdommer denne høstsøndagen.
Pouline kom ikke til å gifte seg, og dermed blir hun nokså usynlig i kildene de neste årene – det er ikke noen vielse, ingen barnedåp, som kan angi rytmen i livet hennes.
Men hun dukker opp igjen i 1865[xvi], for da var det folketelling. Da finner man Pauline på Dyhren, som er overtatt av søsteren Fredrikke og hennes mann, Even Gihle, lensmannen. der bor også faren, Niels Dyhren som nå er 88 år gammel. Pauline har to nevøer – Niels (16) og Even (13). Og syv av andre personer.
Ti år senere, ved folketellingen for 1875[xvii], bor Pouline fremdeles på Dyhren sammen med søster og svogeren – og nevøene. Selv betegnes hun som «Husmoderens Søster». PÅ gården er det til sammen fem tjenestefolk og et legdslem, så det var nokså folksomt.
Omtrent på disse tider begynte Pouline å søke om pensjon i egenskap av datter av en Eidsvoldsmann, slik en del andre ugifte damer i samme stilling hadde fått. Stortinget ble gjort oppmerksom på søknaden i et referat[xviii] de fikk av Statsraad Segelcke 14 februar 1877.
Pensjonen ble bevilget i et møte i Stortinget 21 mars samme år, da tre søknader ble behandlet[xix]:
«… som Pension for hver af Eidsvoldsmændsdøtene Antonette Grøgaard, Pauline Dyhren og Ingeborg Marthine Evensdatter 10 Kr.».
Så forsvinner Pauline inn i skyggene igjen, frem til 1891[xx] og neste folketelling. Dette året bor hun – ikke overraskende – fremdeles på Dyhren sammen med søsteren og svogeren. Han betegnes som «Lensmand, Bruger af Jord og Forligelseskommisær. Gbrgr. S.», så han har utvidet virkefeltet litt. Eldstesønnen Nils er 41 og ugift, mens Even, nå «Lensmandsbetjent og Indkassator», har funnet seg Helene født Hammerstad, dame som er tre år yngre enn hans 38. Disse har fire barn: Fredrikke (11); Erna Otilie (10); Ole (6); og Gunhild Pauline (3) – tydeligvis oppkalt, i det minste delvis, efter sin tante. Og tanten har det nok bedre nå – hun lever av «Pensjonist som Eidsvoldsmandsdatter – Formue» har altså sine egne penger.
Pouline rakk å bli 67 år før hun døde våren 1893. Pige Pauline Nilsdatter gikk bort 12 mai 1893 og ble begravet[xxi] 26 samme måned. Dødsårsaken var influenza, men legen som så til henne hade ikke så mange verktøy.
Dødsannonsen stod på trykk i Morgenbladet[xxii] 16 mai:
«Vor kjære ugifte Søster Pauline Dyhren, Datter af Rigsdagsmand Nils Dyhren, døde stille idag nær 67 Aar gl.
Dyhren den 12te Mai 1893.
Berthe Marie Balke. Frederikke Gihle.
Pernille Tømmerhoel».