Hanna Esther kom til verden i Kristiansand 3 desember 1816. Pikebarnet ble døpt[i] i Domkirken der 2 januar 1817 og fikk da fadrene «Modern»; Frue Margrethe, Artielleriecapt Chr. Fangens; Artillericapt Chr. Fangen; og «Faderen».
Foreldrene var Hanna Susanne Christiane Ottosdatter Nideros og Diderich Hegermann. de hadde giftet seg i Christiania, der de ble viet[ii] hjemme i huset 2 desember 1815. Når Hanna Susanna – som var fra Kristiansand – var kommet til byen og hvordan er ukjent – men hennes tilkommende var både en general-offiser og statsråd for forsvarsmakten: han hade helt sikkert det nødvendige til disposisjon.
Diderich Hegermann var født i Altona i en militær familie, og vokste opp i Frerikshald fra han var et halvt år gammel. Han var født i 1763 og sønn av Cay Ditlev Hegermann og Anna Esther Stuhlmann.
Hanna Susanne hadde tidligere vært gift med Daniel Willoch Isaachsen, en 35 år eldre, men meget velstående kristiansander. Bryllupet sies[iii] å ha funnet sted mot slutten av 1805, men vielsen er ikke funnet.
Daniel hadde vært gift tidligere, med Christiane Hedevig Christensen: de hadde flere barn sammen. I 1801[iv] bodde han i gård nummer 485, i Rode No 8. Da var han enkemann, og «Holland consul dansk borger og kiøbmand». Sammen med ham fant man sønnen Peder som var 23 og «Fuldmægtig» og den 14 år gamle fosterdatteren Abel Nielsen.
Om Hanna og Daniel er det fortalt[v]:
«Hanne Susanne Christine Nideros (1779-1858), datter til borgermester Nideros i Kristiansand, giftet seg i 1805 med enkemannen Daniel Isaachsen (1744-1813), trolig samtidas rikeste og mektigste handelsmann i Kristiansand. Han hadde et stort hus i Rådhusgt. 2 (der Ernst Hotel senere kom) og drev både handel, skipsrederi, skipsverft, reperbane, tobakks-spinneri og flere sagbruk. Fra 1780-årene eide han gården Kjos i Oddernes, som han drev som mønsterbruk. I 1801 kjøpte han dessuten gården Boen (Bua) i Tveit, med sagbruk og rike lakserettigheter».
Hanna Susanne og Daniel skulle få ett barn sammen. Daniel Otto Christian kom til verden 22 august 1806 og ble døpt[vi] 19 september samme år. Fadrene var Madame Nideros; Moderen; Capt. v. Kervel; Isaach Isaachsen; Peder Isaachsen; og Faderen.
For Daniel døde[vii] noen år senere, litt over 68 år gammel. Han gikk bort 25 februar 1813, men det synes å være litt usikkert med hensyn til under hvilke omstendigheter: begravelsesdatoen er ikke registrert i kirkeboken for Kristiansand. Kanskje han døde under en reise.
Uansett, Hanna Susanna var 34 år gammel og enke. Og fordi hun satt godt i det var hun sikkert eftertraktet. Og efter to og et halvt år ble hun gift for annen gang. Denne gangen hadde hun nok litt mer innflytelse på valget av mann, som falt på Diderich Hegermann. Han var, først og fremst, offiser, og er omtalt av Ovenstad[viii]:
«Hegermann, Diderich. – F. 6/12 1763 i Altona i holsten. Sønn av kpt. Cay ditlef Hegermann og hustru Anna Esther, f. Stuhlmann. – (Foreldrene opholdt sig bare midlertidig i Altona, da Diderich blev født.) – Kom i tjenesten ca. 1776. – Kadett ved danske Landcadettkorps 7/6 1775. – Korp. der 20/2 1782. – Kom.sersj. 7/8 s. å. – Sek.lnt., fremdeles ved samme korps og med pr.lnt.s kar. 3/2 1786. – Fortsatt til Norge som kpt. ved 2. Akh. nasj. inf.regt. og sjef for Ø. Laurvigske komp. fra 5/2 1790, utn. 15/1 s. å. og samtidi 2. tilsynsmann ved den frie Matm. Skole i Kr.ania. – Stillingen der benevnes fra begynnelsen av 1798 «1. officer», men fra 13/4 1804 «2. officer». – Trådte 11/7 1800 ut av regt.et, men beholdt sin komp.chefsgasje og utn. til kom.dør for det Norske Militær Institutt, som skolen fa 1/7 1798 kaltes, og med maj.s kar. fra 11/6 1800. – Obl.s kar. 30/3 1808. – Blev satt a la suite ved N.fjeldske inf.regt. 21/2 1811. Var fremdeles kom.dør for Landkadett-korpset. Oberst 16/5 1811. – Blev ved siden av denne stilling også kom.dør for Opl. inf.regt. 7/1 1812. chef for Krigsskolen 5/3 (18/3 ?) 1814og fremdeles kom.dør for Opl. infr.regt. Gen.maj. 14/11 1814. – Chef for dett regt. 26/11 1814. – Avskjed 14/4 1817. – K.S.O. – R.D.O. – Død 7/2 1835 på sin gård Boen ved Kr.sand. – Gift 2/12 1815 i Kr.sand med den formuende enkefru Hanna Susanne Christiane Isachsen, f. Nideros, f. 1778, død 5/11 1858, datter av borgermester Nideros. -».
Året før Hanna Susanna og Diderich giftet seg var 1814: det begynte med fredstraktat i Kiel, fortsatte med notabelmøte, efterfulgt av brev til det norske folk fra Christian Frederik, der både sivile og militære ble bedt om å utpeke representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
På Eidsvold var Hegermann ganske aktiv – allerede første møtedag ble han medlem av komiteen[ix] som skulle komme med forslag om reglement for forsamlingen. Han stemte med folk som Falsen og Jacob Aall, og satt i presidentskapet med Christie, og også i Constitutions-Committeen[x]. Han var opptatt av verneplikt, militær oppdragelse, at grunnloven skulle bli allment kjent og forstått, og kongens stilling i forhold til Stortinget[xi].
I forbindelse med Mossekonvensjonen var det Hegermann som ved sin underskrift bekreftet riktigheten av den teksten i konvensjonene som ble publisert[xii].
17 november 1814 ble Hegermann utnevnt til Statsråd[xiii], visstnok meget mot sin vilje.
Hvordan Hanna Susanne kom i kontakt med Hegermann er ikke kjent: det har vel vært gjennom andre, eller kanskje statsråden og generalen var et ærend i Kristiansand, og at man møttes sosialt.
Hanna Susanna bragte med seg inn i ekteskapet gården Boen like utenfor Kristiansand, det ver der de skulle komme til å bo senere – sier Norsk Biografisk Leksikon[xiv], som også for teller at mens han var religiøs og enkel av vaner, var hun «livlig og spirituell».
Hanna Esther var første barn i dette ekteskapet, og efter henne fulgte Johan Kay Diderich Otto. Han kom til verden 6 desember 1819 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble bekreftet i kirken i Tveit 3 juli 1820. Fadrene var Amtmand Hendrich Hegermann; Hendrik [NN] [NN]; Student [NN]; Fru Hanna Isaachsen Hegermann; og Mad: Gyurstrøm [?].
Tredje og siste barn var en pike. Louise Wilhelmine kom til verden 5 mars 1822 og ble døpt[xvi] i Kristiansand 10 november samme år. Da var fadrene «Moderen»; Fru Margrethe, Kap. Christen Fangens; Faderen; Kapitain Christen Fangen; og og Kjøbmand Ammund Giørdrum.
Efter dette levet familien forholdsvis stille i Kristiansand og Tvedt – moren hadde vel sine huslige sysler, barn og familie å ta vare på – han var opptatt med lokale tillitsverv, fattig-kommisjon og Landhusholdningsselskapet, og holdt sikkert kontakten med offisersbrødre[xvii] – og det var sikkert noen selskapelighet.
Hanna Esther ble konfirmert[xviii] i Tveit Kirke 7 oktober 1832. I henhold til presten bedømte at hun hadde «Udmerket Flid, meget god Kundskab» og førte henne opp først av 11 piker; sammen med 15 gutter var de et kull på 26 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
Senere samme år familien utsatt for et innbruddstyveri:
«Norge
Christiania, den 13de Decbr. – At de bekjendtgjorte efterretninger om det hos Hr. Statsraad Hegermann i Christiansand den 26de Novbr. forøvede betydelige Tyverie erfares i det Væsentlige, at Tyvene have ved Hjælp af to sammenbundne simple Høloftstiger gaaet op til et Vindue i anden Etage, hvilket de, ved at slaae Ruderne ind, have aabnet. De maae have skaaret Hænderne paa Glasset, da der paa et Skab og et Chatol, som de aabnede, saavelsom overalt paa Gulvet fantes Blod. Deraf uddrages Formodning om, at der ogsaa paa de stjaalne Penge kan findes Pletter af Blod. Pengene have ligget i en Jernkiste, som de forgjæves forsøgte at aabne med de dertil af Skabet udtagne Nøgler, hvorfor de heisede Kisten ned og sig selv efter ved Hjælp af et Vasketoug, da de efterlode Stigen paa Værelset, hvor man desuden fandt efter dem en Kniv, en Jernkrog, en Sæk og en Hat. Jernkisten slæbte de langs vestre Strangde til Natmandsbækken, hvor de ve Hjælp av store Stene slog den i stykker, udtoge Pengene, men lode Documenter og papirer ligge omkring. Disse har Hr. Hegermann ved sine egne og andre Arbeidsfolks Omhyggelighed faaet samlede tilbage. For Opdagelsen og tilveiebringelsen af samtlige de stjaalne Sager og om muligt tillige Opdagelsen af Gjerningsmændene, har Hr. Hegermann udlovet en Belønning af 500 Spd.»
I 1835 var det tyfoidfeber i Kristiansand, og både Hanna Esther og foreldrene ble syke – om ikke alle sammen ble det.
Frøken Anne Esther Hegermann, 18 år gammel, døde av «Nervefeber» 2 februar 1835. Hun ble begravet[xix] 5 samme måned.