Amborg Nicoline ble døpt[i] i Østre Porsgrunn Kirke, også kjent som Jesu Kirke, 8 mars 1795. Fadrene var Mad. Andra, Nicol. Aals; Jürgen Wrights Elizabeth Hedetz; Jomfr. Inger Aall; Jacob Aall Senior; Jens Kiil; Ulrich Frederic [NN]; [NN]; og Hans Christie [?].
Foreldrene var Birgithe Gurine Veyer og Jørgen Aall – de hadde giftet seg [ii] i kirken på Strømsø – der hun var fra – 27 desember 1793.
Hun var datter av havnefogden i det som skulle bli Drammen noen år senere; han var trelasthandler og reder av en gammel Grenlandsfamilien. I dette tilfellet finnes det en samtidig beskrivelse[iii] av bryllupet:
«Om Jørgen Aalls og Birgitte Weyers Bryllup kan den bekjendte Biskop Pavels, der netop ved denne Tid var bleven Prst i Eidanger, fortælle følgende: «Det var en Søndag Eftermiddag først i Begyndelsen av 1794; jeg havde den Dag prædiket i Eidanger og spis Middag paa Tveten hos Sorenskriver Nors.
En ung Kjøbmand Aall havde været i Drammen og giftet sig og ventdes nu hjem med sin unge Kone. Hele det elegante Porsgrund vilde tage det nygifte Par imøde. Sorenskriveren og hans Kone var ogsaa af Partiet og overtalte mig til at følge med. Vi samledes paa Lillegaarden, en Fjerdingvei hinsides Kirken. Der kom de unge Folk østerfra, og efterat havet tagt nogle Forfriskninger, kjørte vi i en Karavane paa 42 Slæder til Brudgommens Fader N. B. Aall. Et prægtigt Maaltid ventede os der; en Time efter Midnat fulgte vi Jørgen Aall og hans Kone til deres yderst smagfulde Bolig, og Klokken 3 var vi igjen å Tveten.
Faa Dage efter gav det unge Par et stort Middagsgilde, og jeg blev indbuden med dertil.
Dette Hus blev mig fra den Dag det kjæreste i den hele Egn. Mand og Kone var to meget elskværdige Mennesker; hun især uendelig interessant og en af de agtværdigste Hustrue og Mødre jeg har kjendt. I intet Hus fandt jeg den Aands og Hjertets Næring, som i deres; sjeldne, høitidelige Fedtage var de Dage jeg tilbragte der, men desto omhyggeligere bevarde ogsaa Hjertet deres Minde».
Amborg Nicoline var første barn, og efter henne fulgte Hanna Thomine Magdalena, som ble døpt[iv] 22 juli 1796. Da var fadrene Enke-Frue Magdalena Weyer; Ulrich Cappelens Kone, Benedicta Henricha Aall; Jomfru Christiance Aall; Kammerherre Søren v: Løvenskiold; Justice Raad Christian Rasch; Hr Nic: Benj: Aall; Hr Niels Aall; Hr Jørgen Wright; og Hr Nicolaj Aall junior.
Niels Weyer ble døpt[v] 17 desember 1797. Fadrene hans ble Kammerherre S: von Løvenskiolds Fr. Benedichta Henrica Aall; Peder Floods Kone Inger; Jomf: Karen Christie; Major Ribbeneeg; Lars Gartner; Lars Iversen; Elias Winther; Kammerjunker Løvenskiold; og Jacob Wilhelm Rasch.
Mariana ble døpt[vi] 24 januar 1799, og for henne valgte foreldrene som fadre Doctor Møllers Enke Fru Eleonora Hedevig Rasch; S. Rasch’s Kone Charlotte Løvenskiold; Frøken Catharina Gyldenpalm; Rasmus Helletz; Job Arveschoug; Niels Aall; Carl Møller; Hans Møller; og Job Kiil.
Mariana fikk ikke leve opp. Hun døde bare halvannet år gammel og ble begravet[vii] 11 oktober 1800.
I 1801[viii], i februar altså, finner man Amborg Nicoline hos moren og faren – «Borger og kiøbmand» Jørgen Aall – i Gaard nummer 41 i Porsgrund Østre, sammen med barna Amborg Nicoline (6); Hanna Thomine (5); og Niels Weyer (4). Foruten familien bestod husstanden av Skriverkarl Christian Bruun (22); samt re tjenestepiker og to drenger: Barbara Andersdatter (32); Ingeborg Olsdatter (28); Solve Larsen (25); og Halvor Christensen (16).
På denne tiden var Amborg Nicolines mor syv måneder på vei med neste barn, også det en pike. Hun ble født senvinteren, og da hun ble døpt 19 mars ble naturligvis navnet Mariane. Fadrene hennes ble Doctor Møllers Enke Frue Eleonora Hedevig Rasch; Madme Charlotte Rasch fød Løvenskiold; Frøken Catharina Gyldenpalm; Auditeur Wessel; Niels Aall; Capt: Christian Monrad; Capt: Anders Hall; Hans Møller; og Job Kiil.
Året efter var det Benedictha Henriette Severines tur. Hennes dåp[ix] fant sted 3 juni. Da var fadrene Kammerherrerinde Benedictha Henriette Aall; Hr Jacob Aalls Kone Christiana Elisabeth Boyesen; Jomfr: Adelheide Rasch; Kammerherre Adeler; Kammerherre S. Løvenskiold; Justitz Raad Ejlert Hagerup; Søren Rasch; og Severin A. Gyldenpalm.
De tre siste barna ble alle sammen piker. Først Wilhelmine Fridericha Aall, som ble døpt[x] 18 juli 1806 og da hadde fadrene Amtmand Løvenskiolds Frue Sophia Knuth; Niels Aalls Kone Madme Christine Blom; Frøken Margrethe Fredericha Sophia Løvenskiold; Hr Justitz Raad Hans Holst Klokker; Doctor Jessen; Toldinspecteur Thomas Hammond; Peder Flood; og Niels Løvenskiold.
Det var vel, for så vidt, ikke noe som hadde med hverken Birgithe eller mannen å gjøre, men i 1807 fikk Porsgrunn sitt første apotek; Jørgen støttet åpningen[xi] – og fordi kvinner så efter mange barn var kanskje en slik insitutusjon viktigere for henne, ikke minst fordi man ofte solgte krydder og, tør man si det, sminke-saker der også.
Constance ble født 30 mai 1808. Dåpen[xii] fulgte 16 juni. Denne gangen var fadrene Madame Amborg Aall; Jens Kiils Kone, Constance; Jomfru Birgithe Wright; Hr Pastor Rein; Borgermester Collet; Christian Bowin; Christian Paus; Manlieus Gyldenpalm; og Carl Nicolay Løvenskiold.
Og så, helt til slutt i denne flokken, Elisabeth Jørgine Birgitte. Hun ble født 15 april og døpt[xiii] 4 mai 1810. For henne valgt foreldrene Madame Elisabeth Wright; Madame Iversen; Jomfru Bergithe Wright; Herr Jacob Aall Senior; Ulrich Frid. von Cappelen; Hans Møller; Niels Aall; Nicolai Benjamin Aall; Simon Wright; Just Wright; og Carl Møller.
To år senere ble Amborg Nicoline og familien rammet av tragedie: lillesøsteren Benedicte døde i slutten av januar 1812, bare 4 ½ år gammel. Hun ble begravet[xiv] 3 februar.
Samme år, 3 søndag efter påske – 19 april[xv] – 1812 ble Jomfru Ambor Nicoline Aall konfirmert[xvi] i Østre Porsgrunn Kirke. Hun er ført opp først av syv piker som, sammen med 15 gutter var del av et kull på 22 ungdommer for presten denne vårsøndagen. For en gangs skyld er pikene ført opp før guttene på listen over konfirmanter.
Senere samme år fikk de besøk av Claus Pavels, han som beskrev bryllupet, og som senere hen var blitt slottsprest på Akershus (han skulle senere bli biskop i Bergen)[xvii], og i dagboken beskrev han visitten slik:
«11te juni.
Det var ingen «bedrøvet ellefte Juni; det var vel i det Hele den gladeste Dag, jeg har havt, siden jeg forlod Christiania. Fuglesang vakte mig af en rolig Morgenslummer (en Canariefugl hang i mit Værelse,) og ved Theebordet mødte mig Fader, Moder og Børn fra 18 til 3 Aar, alle fuldkommen efter mit Hjerte. Jeg kjender inget Hjem, hvor Mand, Kone og Børn i sandere Forstand er alt for hverndre, hvor det husslige Samfund udgjør et skjønnere, mere harmonisk Heelt, end dette. Saaledes kjendte jeg dem allerede i deres og mind Ungdomsdage, saaledes fandt jeg dem igjen nu i end høiere Grad. Da vi havde spist Frokost, kjørte Jørgen Aall og jeg til Borrestad. Jeg behøver nok ikke for nogen af jer, kjære Venner, at beskrive den elskværdige, joviale Jacob Aall. I kjender han jo alle, og begribe altsaa, at det var os ingen liden Glæde at faa ham overtalt til at spise Middag med os, uagtet han til Aften ventede Kammerherrer og Kammerherreinder, Frøkner og Baroner, som fra Nord og Syd skulde strømme sammen for at mødes paa Borrestad».
I de foregående årene hadde Napoleonskrigene rast over Europa og verden, det var uår, blokade og nød i Norge, og efter hvert opprant 1814: Kielertraktat og kongens avståelse av Norge, Christian Fredrik bestemte seg til å få Norges krone, et møte med mange av rikets førende menn overtalte ham til å søke en politisk vei mot målet, heller enn å støtte seg på arveretten – som kongen likeel hadda fra sagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle bli utsett representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
I Porsgrund «vare denne Byes samtlige Indvaanere» – kanskje en mild overdrivelse – samlet i kirken 4 mars 1814, og der «blev ved frit Valg og Stemmefleerhed» Grosserer og Stads-Capitain Jørgen Aall kåret[xviii] som byens utsending til Riksforsamlingen.
Med over fem uker frem til møtet skulle åpne hadde Jørgen Aall god tid til å forberede seg. Fra Porsgrunn til Eidsvold er det, på moderne veier, 22-23 mil – og det tok nok noen dager med hest og vogn, men veiene i denne delen av landet var gode og om ikke det var altfor vått skulle man klare reisen på noen dager. Altså var vel familien alene hjemme i Porsgrunn fra en gang i den stille uke dette året.
Under de formelle forhandlingene på Eidsvold var ikke Jørgen Aall svært synlig, men viste interesse for særskilte saker[xix]:
På Eidsvoll hørte han avgjort til selvstendighetspartiet, men han var i likhet med flertallet av representantene lite aktiv i debattene, som han imidlertid beskrev i sine dagbøker. Han stemte sammen med unionspartiet i enkelte viktige saker, som kursgarantien og kongevalget.
Wergeland[xx] har ikke noe spesielt å si om Jørgen Aall, men mest fordi han ikke var markant nok til å kunne karakteriseres eller, som han skrev:
«Af de Øvrige kunde dog endnu … og Kjøbmand Aall fratrækkes de resterende Nuller. Ikkun Mangel paa noget Iøienfaldende i Profilet og Frygt for at faa formange ensformige Silhouetter betager dem Pladsen imellem disse, men ikke Kravet paa at erindres af Nationen».
Riksforsamlingens siste møte fant sted 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå skulle hen: mange hadde sikkert ærender underveis, og mange ville nok høre nytt fra Eidsvold. Men Amborg Nicoline, søsknene hennes og moren og barna fikk ham nok hjem igjen før slutten av mai eller helt i begynnelsen av juni: en fin tid av året.
Det var kanskje mens faren var borte at Amborg Nicoline brukte sine krefter på å brodere et portrett[xxi] av Christian Frederik:
Mange år senere ble broderiet gitt til et museum med en forklaring:
«Påskrift: Dette Portrait af Christianus Fredericus (Eidsvoldskongen) senere Kong Christian den VIII af Danemark, er broderet af Frøken Amborlina Aall, datter af Eidsvoldsmand fra Porsgrund Jørgen Aall. Broderiet der er udført med Haar paa hvid Silke, skjenker jeg herved til Kunstindustrimuseet i Trondhjem (Kristiania overstrøket). Jeg anmoder derfor den eller de som efter min død faar med mine Affairer at gjøre, om venligst at sørge for, at dette Portrait bliver sendt til nævnte Museum som Gave. Jørgen Aall. Forandring af «Kristiania til «Trondhjem» er foretaget idag af undertegnede Borgemester Rogstad efter Kontrollør Jørgen Aalls derom udtalte Ønske. Trondhjem 24 Juni 1897. Rogstad».
I og med at Amborg Nicoline aldri giftet seg, svinner hun fra de kildene som er tilgjengelig efter konfirmasjonen, og at hun ikke giftet seg er vel i noen grad et resultat av hennes fars økonomiske sammenbrudd, bare fem år efter riksforsamlingen[xxii]».
Før det kom så langt var det folketelling i Porsgrunn i 1815[xxiii]. I den finner man Amborg hjemme hos foreldrene i gård nummer 33 i Østre Porsgrunn. Der er også se seks søstrene hennes, og – selvfølgelig – broren. Det er et stort antall tjenestefolk, deriblandt en huslærer – Jørgen Flood, en 22 år gammel mann, og tre blad Linaae, to kvinner og en mann – i alderen 23 til 29; 34 år gamle Scharlodt Winge; og den jevngamle Marie Kistine Boe. Disse kvinnene er alle beskrevet som «jomfru». Så følger fem menn: to er ikke beskrevet, en er matros, og de to siste drenger: disse var nok knyttet til forretningsdriften og jordbruket. Og til slutt, ikke færre enn syv piker, altså hushjelper av ulike slag og fra 18 til 30 år gamle.
Amborg Nicoline Aall som ung kvinne
I det hele tatt: det var et svært velstående hjem: Birgithes mann ble ilignet 3’100 spesiedaler ved sølvskatten[xxiv] i 1816. Til sammenligning betalte Grev Wedel Jarlsberg[xxv] 7’500 og han eiet, gjennom sin kone, Bogstad i tillegg til grevskapet sitt.
Men alt jordisk er forgjengelig, og noen år senere veltet ulykkene inn over familien. Først fordi tidene var dårligere for handelsmenn, Jørgen kom i vanskeligheter, og i siste omgang kom problemene inn i hjemmet på bokstavelig vis[xxvi]:
«Proclama
Mandagen den 1ste Marts d. A. bliver et Møde afholdt i Hr. Grosserer Jørgen Aalls Opbudsboe udi hans Gaard i østre Porsgrund, hvortil Boet Creditorer og Befuldmægtigede anmodes om at afgive Møde for at tage de fornødne Beslutninger i flere Boets Anliggender, som og i Henseende realisationen af Boets Eiendomme, saavidt ei endnu er skeet. Samme Tid skal Creditorerne blive forelagt en Udsigt ove Boets Forfatning og Beskaffenheden med de forskjellige Boeds Indgjelds og udgjelds Poster.
Det skulle skje mer: om enn kreditorene var villig til å akseptere et forslag fremlagt av Aall på møtet 4 mars, måtte neste møte, berammet til 1 juni og der forslaget skulle vedtas, holdes hjemme hos Niels Aall. I avisannonsen 11 mai heter det «Imidlertid er den Ulykke indtruffen, at bemeldte Hr Aalls Gaard er afbrændt[xxvii]». Eldstedatteren Amborg ble så vidt reddet ut av en gårdsgutt[xxviii].
En bok[xxix] om slekten Aall kan fortelle at redningsmannen var Ole Olsen, og at han hadde gjennomført redningsdåden med fare for sitt eget liv, og kan legge til:
«Hun glemte siden aldrig sin tapre Redningsmand.Hvert Aar i mange Aar efter forærede hun ham store Gaver, stod Fadder til hans Børn og hjalp ham paa mange Maader. I Ole Olsens Slægt gaar endnu Navnet «Amborline» igjen som en erindring om Amborg Nicoline Aall».
Familien flyttet derefter ut på sin landeiendom «Roligheden» som var blitt overtatt av slektninger og stillet til disposisjon som bolig.
Der døde Amborgs mor, Birgitte Gurine Aall, født Wejer, 25 august 1819 og ble begravet[xxx] 31 august. Hun var 49 ½ år gammel.
Amborgs far – som aldri giftet seg igjen – rykket inn en notis, skrevet før begravelsen, i avisen[xxxi] som langt på vei bekrefter Biskop Pavels bemerkninger om ektefellene:
«Med Smertens bitre Følelse maa jeg gjøre bekjendt for mine deeltagende Venner og Velyndere, at min elskede Kone, Birgithe Gurine, født Weyer, den 25de dennes, blev hankaldt fra den Tilværelse, hun i 49 ½ Aar her paa Jorden havde oplevet. For mig var hun den kjærligste, huldeste og trofasteste Ledsagerinde, for vores Børn, i alt 9, nu 7 tilbage, den ømmeste og sikreste Veilederinde. Alfaders Stemme lød. Han fandt hende moden i Tro og Kjærlighed til at boe hos sig. I dette Haab ville mine Børn og jeg hente Lindring for vores dybe Kummer; ogsaa ville vi søge at blidne Sorgen, ved at bevare for hinanden, indtil Alherren ogsaa engang aabner Evigheden for os, en Kjærlighed reen og brændende, som den, hvormed den Forklarede elskede os.
Porsgrund, den 29de August 1819.
Jørgen Aall».
Ved folketellingen i 1825[xxxii] for Porsgrunn finner man Amborg Lina, 30 år gammel og «Ældste Datter» av Jørgen Aall, i gård nummer 168 i rode 26 i Porsgrunn. Hun er tredve år gammel og bor hos sin far, sammen med søstrene Chonstance (17) og Elise (15). Til å være en som har gått fallitt fører Jørgen Aall et nokså stort hus – der er finner man Husholdersken Anne Erboe (24); Stuepigen Christiane Hansdatter (22); Kokkepigen Anne Larsdatter (24); og Inger Christofersdatter, en 48 år gammel enke som gjør tjeneste som «Fæpike». Det er en hel del andre mennesker på eiendommen; to eldre mennesker, til sammen 22 personer.
Det var det siste glimtet av Amborg mens hun var i live: man kan vel tenke seg det var et stille liv hun levet.
Åtte år efter folketellingen døde Amborgs far. Grosserer Jørgen Aall gikk bort 8 april 1833, 62 år gammel, og ble begravet[xxxiii] i Østre Porsgrunn 13 samme måned.
Amborg selv levet videre i 26 år. Hun døde, 64 år gammel, 16 mai 1859. Jomfru Amborg Nikoline Aall ble begravet[xxxiv] i Østre Porsgrund 21 samme måned.