Hanna Thomine Magdalena ble døpt[i] Østre Porsgrunn Kirke, også kjent som Jesu Kirke, 22 juli 1796. Da var fadrene Enke-Frue Magdalena Weyer; Ulrich Cappelens Kone, Benedicta Henricha Aall; Jomfru Christiance Aall; Kammerherre Søren v: Løvenskiold; Justice Raad Christian Rasch; Hr Nic: Benj: Aall; Hr Niels Aall; Hr Jørgen Wright; og Hr Nicolaj Aall junior.
Foreldrene var Birgithe Gurine Veyer og Jørgen Aall – de hadde giftet seg [ii] i kirken på Strømsø – der hun var fra – 27 desember 1793.
Birgithe var datter av havnefogden i det som skulle bli Drammen noen år senere; Jørgen var trelasthandler og reder av en gammel Grenlandsfamilien. I dette tilfellet finnes det en samtidig beskrivelse[iii] av bryllupet:
«Om Jørgen Aalls og Birgitte Weyers Bryllup kan den bekjendte Biskop Pavels, der netop ved denne Tid var bleven Prest i Eidanger, fortælle følgende: «Det var en Søndag Eftermiddag først i Begyndelsen av 1794; jeg havde den Dag prædiket i Eidanger og spis Middag paa Tveten hos Sorenskriver Nors.
En ung Kjøbmand Aall havde været i Drammen og giftet sig og ventdes nu hjem med sin unge Kone. Hele det elegante Porsgrund vilde tage det nygifte Par imøde. Sorenskriveren og hans Kone var ogsaa af Partiet og overtalte mig til at følge med. Vi samledes paa Lillegaarden, en Fjerdingvei hinsides Kirken. Der kom de unge Folk østerfra, og efterat havet tagt nogle Forfriskninger, kjørte vi i en Karavane paa 42 Slæder til Brudgommens Fader N. B. Aall. Et prægtigt Maaltid ventede os der; en Time efter Midnat fulgte vi Jørgen Aall og hans Kone til deres yderst smagfulde Bolig, og Klokken 3 var vi igjen å Tveten.
Faa Dage efter gav det unge Par et stort Middagsgilde, og jeg blev indbuden med dertil.
Dette Hus blev mig fra den Dag det kjæreste i den hele Egn. Mand og Kone var to meget elskværdige Mennesker; hun især uendelig interessant og en af de agtværdigste Hustrue og Mødre jeg har kjendt. I intet Hus fandt jeg den Aands og Hjertets Næring, som i deres; sjeldne, høitidelige Fedtage var de Dage jeg tilbragte der, men desto omhyggeligere bevarde ogsaa Hjertet deres Minde».
Første barn, Amborg Nicoline, 8 mars 1795. Fadrene var Mad. Andra, Nicol. Aals; Jürgen Wrights Elizabeth Hedetz; Jomfr. Inger Aall; Jacob Aall Senior; Jens Kiil; Ulrich Frederic [NN]; [NN]; og Hans Christie [?].
Så fulgte Hanna Thomine, og efter henne Niels Weyer, som ble døpt[iv] 17 desember 1797. Fadrene hans ble Kammerherre S: von Løvenskiolds Fr. Benedichta Henrica Aall; Peder Floods Kone Inger; Jomf: Karen Christie; Major Ribbeneeg; Lars Gartner; Lars Iversen; Elias Winther; Kammerjunker Løvenskiold; og Jacob Wilhelm Rasch.
Mariana ble døpt[v] 24 januar 1799, og for henne valgte foreldrene som fadre Doctor Møllers Enke Fru Eleonora Hedevig Rasch; S. Rasch’s Kone Charlotte Løvenskiold; Frøken Catharina Gyldenpalm; Rasmus Helletz; Job Arveschoug; Niels Aall; Carl Møller; Hans Møller; og Job Kiil.
Mariana fikk ikke leve opp. Hun døde bare halvannet år gammel og ble begravet[vi] 11 oktober 1800.
I 1801[vii], i februar altså, finner man Hanna Thomine hos moren og faren – «Borger og kiøbmand» Jørgen Aall – i Gaard nummer 41 i Porsgrund Østre, sammen med barna Amborg Nicoline (6); Hanna Thomine (5); og Niels Weyer (4). Foruten familien bestod husstanden av Skriverkarl Christian Bruun (22); samt re tjenestepiker og to drenger: Barbara Andersdatter (32); Ingeborg Olsdatter (28); Solve Larsen (25); og Halvor Christensen (16).
På denne tiden var Amborg Nicolines mor syv måneder på vei med neste barn, også det en pike. Hun ble født senvinteren, og da hun ble døpt 19 mars ble naturligvis navnet Mariane. Fadrene hennes ble Doctor Møllers Enke Frue Eleonora Hedevig Rasch; Madme Charlotte Rasch fød Løvenskiold; Frøken Catharina Gyldenpalm; Auditeur Wessel; Niels Aall; Capt: Christian Monrad; Capt: Anders Hall; Hans Møller; og Job Kiil.
Året efter var det Benedictha Henriette Severines tur. Hennes dåp[viii] fant sted 3 juni. Da var fadrene Kammerherrerinde Benedictha Henriette Aall; Hr Jacob Aalls Kone Christiana Elisabeth Boyesen; Jomfr: Adelheide Rasch; Kammerherre Adeler; Kammerherre S. Løvenskiold; Justitz Raad Ejlert Hagerup; Søren Rasch; og Severin A. Gyldenpalm.
De tre siste barna ble alle sammen piker. Først Wilhelmine Fridericha Aall, som ble døpt[ix] 18 juli 1806 og da hadde fadrene Amtmand Løvenskiolds Frue Sophia Knuth; Niels Aalls Kone Madme Christine Blom; Frøken Margrethe Fredericha Sophia Løvenskiold; Hr Justitz Raad Hans Holst Klokker; Doctor Jessen; Toldinspecteur Thomas Hammond; Peder Flood; og Niels Løvenskiold.
Det var vel, for så vidt, ikke noe som hadde med hverken Birgithe eller mannen å gjøre, men i 1807 fikk Porsgrunn sitt første apotek; Jørgen støttet åpningen[x] – og fordi kvinner så efter mange barn var kanskje en slik institusjon viktigere for henne, ikke minst fordi man ofte solgte krydder og, tør man si det, sminke-saker der også.
Constance ble født 30 mai 1808. Dåpen[xi] fulgte 16 juni. Denne gangen var fadrene Madame Amborg Aall; Jens Kiils Kone, Constance; Jomfru Birgithe Wright; Hr Pastor Rein; Borgermester Collet; Christian Bowin; Christian Paus; Manlieus Gyldenpalm; og Carl Nicolay Løvenskiold.
Og så, helt til slutt i denne flokken, Elisabeth Jørgine Birgitte. Hun ble født 15 april og døpt[xii] 4 mai 1810. For henne valgt foreldrene Madame Elisabeth Wright; Madame Iversen; Jomfru Bergithe Wright; Herr Jacob Aall Senior; Ulrich Frid. von Cappelen; Hans Møller; Niels Aall; Nicolai Benjamin Aall; Simon Wright; Just Wright; og Carl Møller.
To år senere ble Amborg Nicoline og familien rammet av tragedie: lillesøsteren Benedicte døde i slutten av januar 1812, bare 4 ½ år gammel. Hun ble begravet[xiii] 3 februar.
Senere samme år ble Hanna Thomine Magdalene konfirmert[xiv] – sammen med storesøsteren Amborg Nicoline. Det skjedde 3 søndag efter påske – 19 april[xv] – 1812, og hun er ført opp som nummer 2 – efter Amborg på førsteplassen – av syv piker som, sammen med 15 gutter var del av et kull på 22 ungdommer for presten denne vårsøndagen. For en gangs skyld er pikene ført opp før guttene på listen over konfirmanter.
Senere samme år fikk de besøk av Claus Pavels, han som beskrev bryllupet, og som senere hen var blitt slottsprest på Akershus (han skulle senere bli biskop i Bergen)[xvi], og i dagboken beskrev han visitten slik:
«11te juni.
Det var ingen «bedrøvet ellefte Juni; det var vel i det Hele den gladeste Dag, jeg har havt, siden jeg forlod Christiania. Fuglesang vakte mig af en rolig Morgenslummer (en Canariefugl hang i mit Værelse,) og ved Theebordet mødte mig Fader, Moder og Børn fra 18 til 3 Aar, alle fuldkommen efter mit Hjerte. Jeg kjender inget Hjem, hvor Mand, Kone og Børn i sandere Forstand er alt for hverndre, hvor det husslige Samfund udgjør et skjønnere, mere harmonisk Heelt, end dette. Saaledes kjendte jeg dem allerede i deres og mind Ungdomsdage, saaledes fandt jeg dem igjen nu i end høiere Grad. Da vi havde spist Frokost, kjørte Jørgen Aall og jeg til Borrestad. Jeg behøver nok ikke for nogen af jer, kjære Venner, at beskrive den elskværdige, joviale Jacob Aall. I kjender han jo alle, og begribe altsaa, at det var os ingen liden Glæde at faa ham overtalt til at spise Middag med os, uagtet han til Aften ventede Kammerherrer og Kammerherreinder, Frøkner og Baroner, som fra Nord og Syd skulde strømme sammen for at mødes paa Borrestad».
I de foregående årene hadde Napoleonskrigene rast over Europa og verden, det var uår, blokade og nød i Norge, og efter hvert opprant 1814: Kielertraktat og kongens avståelse av Norge, Christian Fredrik bestemte seg til å få Norges krone, et møte med mange av rikets førende menn overtalte ham til å søke en politisk vei mot målet, heller enn å støtte seg på arveretten – som kongen likeel hadda fra sagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle bli utsett representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
I Porsgrund «vare denne Byes samtlige Indvaanere» – kanskje en mild overdrivelse – samlet i kirken 4 mars 1814, og der «blev ved frit Valg og Stemmefleerhed» Grosserer og Stads-Capitain Jørgen Aall kåret[xvii] som byens utsending til Riksforsamlingen.
Med over fem uker frem til møtet skulle åpne hadde Jørgen Aall god tid til å forberede seg. Fra Porsgrunn til Eidsvold er det, på moderne veier, 22-23 mil – og det tok nok noen dager med hest og vogn, men veiene i denne delen av landet var gode og om ikke det var altfor vått skulle man klare reisen på noen dager. Altså var vel Birgithe Elene hjemme i Porsgrunn fra en gang i den stille uke dette året.
Under de formelle forhandlingene på Eidsvold var ikke Jørgen Aall svært synlig, men viste interesse for særskilte saker[xviii]:
På Eidsvoll hørte han avgjort til selvstendighetspartiet, men han var i likhet med flertallet av representantene lite aktiv i debattene, som han imidlertid beskrev i sine dagbøker. Han stemte sammen med unionspartiet i enkelte viktige saker, som kursgarantien og kongevalget.
Wergeland[xix] har ikke noe spesielt å si om Jørgen Aall, men mest fordi han ikke var markant nok til å kunne karakteriseres eller, som han skrev:
«Af de Øvrige kunde dog endnu … og Kjøbmand Aall fratrækkes de resterende Nuller. Ikkun Mangel paa noget Iøienfaldende i Profilet og Frygt for at faa formange ensformige Silhouetter betager dem Pladsen imellem disse, men ikke Kravet paa at erindres af Nationen».
Riksforsamlingens siste møte fant sted 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå skulle hen: mange hadde sikkert ærender underveis, og mange ville nok høre nytt fra Eidsvold. Men Amborg Nicoline, søsknene hennes og moren og barna fikk ham nok hjem igjen før slutten av mai eller helt i begynnelsen av juni: en fin tid av året.
Det var folketelling i Porsgrunn i 1815[xx]. I den finner man Amborg hjemme hos foreldrene i gård nummer 33 i Østre Porsgrunn. Der er også se seks søstrene hennes, og – selvfølgelig – broren. Det er et stort antall tjenestefolk, deriblandt en mulig forretningsforbindelse av faren – Jørgen Flood, en 22 år gammel Skiensmann – og tre blad Linaae, to kvinner og en mann – i alderen 23 til 29; 34 år gamle Scharlodt Winge; og den jevngamle Marie Kistine Boe. Disse kvinnene er alle beskrevet som «jomfru». Så følger fem menn: to er ikke beskrevet, en er matros, og de to siste drenger: disse var nok knyttet til forretningsdriften og jordbruket. Og til slutt, ikke færre enn syv piker, altså hushjelper av ulike slag og fra 18 til 30 år gamle.
Hanna Thomines barndomshjem det var et svært velstående hjem: hennes far ble ilignet 3’100 spesiedaler ved sølvskatten[xxi] i 1816. Til sammenligning betalte Grev Wedel Jarlsberg[xxii] 7’500 og han eiet, gjennom sin kone, Bogstad i tillegg til grevskapet sitt.
To år senere giftet Hanna Thomine seg. Den utvalgte var, nettopp, Jørgen Flood som hadde bodd hos familien Aall i 1815 – og kanskje senere. Han omtales som grosserer. Som forlovere hadde de Kiøbmand Manlius Gyldenpalm og Grosserer Jacob Aall. Vielsen[xxiii] fant sted i kirken 19 november 1819.
Jørgen Flood var en mangfoldig mann, og ikke mer enn fem år eldre enn Hanna Thomine. Han er omtalt på «Skien Genealogiske Side», som gjengir teksten i boken «Skiensfamilien Flood»[xxiv]:
«Jørgen Flood, f. i Skien 28/12 1792, døbt 1/2 1793, konf. 1808, død i Grimstad 28/6 1867, begraven ved Solum 6/7.
Strax efter sin Konfirmation 1808 blev han antagen hos Grev Fredrik v. Trampe som Sekretær og fulgte denne til England og i Slutningen af 1808 til Island, hvor Greven var bleven Stiftamtmand og residerede i Reykjavik.
Imidlertid kom den bekjendte Eventyrer Jørgen Jørgensen til Island 12/1 1809, men forlod Øen for senere samme Aar at vende „frygtelig” tilbage, og lod han 25 Juni arrestere Stiftamtmanden, „da denne netop drak sin Kaffe”, og med hans Følge bringe ombord paa det i Havnen liggende Skib „Margrethe & Anne”.
Nu udstedte Islands Erobrer en Proklamation af 26 Juni 1809, hvorefter han, Jørgen Jørgensen, var Islands Konge, og som saadan gjorde han diverse Genistreger. Imidlertid tillod han Grev Trampe at afseile fra Island 22 August ombord paa „Margrethe & Anne», den opbrændte 3 Dage senere, men optoges og reddedes Grev Trampe og Følge af Exkongen paa hans Skib „Onion” og overførtes til England.
Hjemkommen fra denne eventyrlige Færd dannede Flood et Handelskonsortium bestaaende af Ridder Jacob Aall, Raadmand Nils Aall, Madame v. Cappelen og Faderen, Peder Flood for at drive Handel paa Island, hvorfor han atter forlod Landet 11 Mai 1811 med „Fuldmagt til i alle mødende Tilfælder at handle, som jeg finder tjenligst.”
Efter 4 Dages Seilads kom han til Leith i England, hvor han deponerede Banko‑Sedler til 14,600 Rdlr., „som medtagne fra Norge”.
24 Mai 1811 van han i Edinburg og reiste derpaa 28 Mai til Bones og udklareredes derfra 1 Juni efter samme Dag at have sluttet en Handel med Mr. Thomson om dennes Onkels Faktori i Havnefjord paa Island, hvilket Flood kjøbte af ham for 2,000 Rdlr. Ankeret lettedes 2 Juni paa Kutteren „Svanen», destineret til Stikkelsholm, hvorhen de ankom 21 Juni; derfra afreiste han efter flere Dages Veirforhindringer den 27; og efter mange Besværligheder og Ophold ankom han til Reykjavik 5 Juli, hvor han senere boede, naar han ikke var ved Faktoriet i Havnefjord.
Her gjorde han nu mange og betydelige Indkjøb og omgikkes Øens bedste Mænd nemlig, Amtmand Carstenskjold, Sysselmand Kofoed og en Petræus, hvem han 14 August præsenterede sit Kreditiv paa 30,000 Rdlr.
Efter en overmaade rastløs Virksomhed overleverede han 30 August Handelen i Faktor Jacobsens Hænder, forlod Island 31/8 og ankom til Leiths Havn 17 September. I England solgte han det meste af sine Varer og gik 27 November til Norge.
Han var ikke senere paa Island, men sin Hovedforretning grundede han i Porsgrund omkring 1817 sammen med Broderen Elias, hvor Firmaet J. & E. M. Flood i en 50 Aar nød megen Anseelse.
De drev baade en gros og en detail Forretning og Firmaet eiede ved Elias Floods Død 1838 over 75,000 Spd. (300,000 Kr.) Han boede fra 1818‑1834 paa Tvedten i Eidanger, da han flyttede ind i Floodegaarden ved Osebroen i Porsgrund, hvor han boede til 1847, da han flyttede til sit kjøbte Jernværk Bolvik og Herre Brug, og kaldes han i „Morgenbladet” fra 1860‑Aarene for Porsgrunds største Driftsherre. Firmaet I. & E. M. Flood opløstes i 1865, og han tilbragte sine sidste Aar for det meste hos sine Børn og Søskende.
Han blev 17de August 1832 anerkjendt som dansk Vicekonsul i Porsgrund, ligesom han forøvrigt indehavde alle de Tillidshverv, Kommunen kunde give ham.
Han var en sjelden flink og begavet Forretningsmand og som en Herre af den gamle Skole (med sine 100 Kalvekryds) og som Familiens Overhoved i en hel Række af Aar, staar han for den nulevende Generation som en Repræsentant for den gode gamle Tid, hvortil hans statelige Skikkelse og ellegante Væsen meget maa bidrage. Han skjænkede 1000 Rdlr. til Universitetet i 1812. Han døde af et Slagtilfælde hos Svigersønnen Toldkasserer Hansen i Grimstad; men hans Lig førtes til Solum.
Gift i Porsgrund 19/11 1818 med Hanna Thomine Magdalena Aall, f. i Porsgrund 1796, døbt 8/3, død paa Bolvig 3/3 1863. Datter af Konsul og Eidsvoldsmand Jørgen Aall, f. i Porsgrund 22/2 1771, død paa Rolighed 7/4 1833, gift 27/12 1793 med Birgithe Gurine Weyer, f. paa Strømsø 1770, død i Porsgrund 25/8 1819».
Dette paret slo seg altså ned, til å begynne med, i Eidanger – en halvtimes tur eller så med hest og vogn fra Porsgrunn sentrum.
En branntakst fra 1819, da Jørgen Flood sikkert hadde hatt tid til å få pusset opp eller bygget om, og gjengitt i bygdeboken[xxv], forteller om gården:
«Vaaningshuset af Tømmer, opbygt 2 Etager høj, i underste Etage 4re Værelser foruden Kiøkken med Skorstein og Komfyrovn og dermed en stor Gang, de 3de Værelse deraf ere betrukkene g mahlede, disse 3de dobbelte Dører med messing Beslag foruden dobbelte Gadedører, og 6 enkelte Døer med messing Beslag, i fra Gangen en bred Trappe, derovenpaa 4re Værelser af hvilke et er betrukken og et mahlet, i denne Bygning findes 31 Fag store Vinduer af Hvidt Glas med Trerammer, og derforuten 2de Dører med Vinduer af hvidt Glas. Ligeledes findes i denne Bygning 7 store Kakkelovner ovenpaa Loftum og Tag belagt med rød Tegl. Under Bygningen en stor muret Kiælder. Denne gandske Bygning er i god eye Stand. Blev af Lagrettet andsat og taxeret for 2000 spd.
En Bygning af Tømmer, Skultægt, indeholdende Drengestue med enkelt Kakkelovn, Et Bryggerhus med Skorstein og Bagerovn samt indmuret Bryggerpande. I denne Bygningen 2de Fag Vinduer med Trerammer og grønt Glas, ovenpaa Loft med Tag belagt med rød Tegl. Denne Bygning ble taxert for 50 spd.
Et af Tømmer nyt opbygt Fæehuus med 2de Dører og 2 Fag Vinduer af grønt Glas inddelt til 18 Kreaturer, med andre afdelinger for smaa Kreature, ovenpaa Loft og Taget belagt med rød Tegl. Denne Bygning blev taxert for 250 spd.
Ved ovenmældte Fæehuus en af Tømmer nyt opbygt Bygning indeholdende 2 Lahder og Laave, ovenpaa Tag belagt med Tegl, blev taxeert for 150 spd.
Paa den vestre Side en af Tømmer opbygt Stald inddelt til 4 Rum, derovenpaa Tag belagt med rød Tegl. Denne Bygning blev taxert for 50 spd».
Bygdeboken[xxvi] forteller videre:
«Senere lot Jørgen Flood bygge et lysthus i to etasjer. I første etasje var det arrangert et hyggelig rom for husets dameer. Der var det bord og andre møbler, skap for tekopper og lignende.
I skillet mellem første og andre etasje gikk det en gangbro hvor en hadde fin utsikt til Eidangerfjorden. En utvendig trapp gav adgang til annen etasje. Der var det arrangert spillebord, hyller med ppestell og skap for punsjglass og flasker».
Der, på Tvedten, som Jørgen Flood overtok[xxvii] fra sin svigerfar, fikk de sitt første barn.
Dette var en gutt som kom til verden 17 november 1820, to dager før sine foreldres første bryllupsdag og hjemmedøpt samme dag. Da dåpen[xxviii] ble stadfestet i Eidanger Kirke 4 mai 1821 fikk han navn efter morfaren, Jørgen Aall, og fadrene Madame Flood; Mad: [NN]; Jomfr. Strømbekk [?]; Jørgen Aall, Kjøbmand i Porsgrund; Kjøbmand Nicolai [NN] fra Skien; og Kjøbmand Bruun fra Porsgrund.
To år efter dette fulgte nestemann, Petrus Ignatius Martinius, 13 februar 1823 og hjemmedøpt. Han fikk dåpen[xxix] stadfestet i kirken 22 juni samme år. Denne gangen var fadrene Madame Inger Møller fra Porsgrunn; Madame Hedevig [NN] fra Skien; Jomfru Amborglina Aall fra Porsgrunn; Jørgen Flood; Karl Møller; Elias Flood; og Kjøbmand [?] Flood fra Porsgrunn.
Den første piken, Bergithe Gurine Aall efter mormoren, så dagens lys 29 november 1824 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxx] ble bekreftet i kirken 30 januar 1825. Da hadde hun som fadre Statsraadinde Aall fra Gjerpen Sogn; Madame Linaae fra Porsgrund; Jomfru Maria Flood fra Skien; Forstjunker [?] de Løvenskiold fra [NN]; samt Jørgen Aall; Jørgen Linaae; og Nils Aall fra Porsgrund.
Bare ett år efter denne dåpen ble Fredrik Kristoffer Trampe født, 13 januar 1826. Han ble hjemmedøpt 29 samme måned. Da dåpen[xxxi] ble stadfestet i kirken 9 juli 1826 var fadrene Frue Morgenstierne og flere andre: håndskriften her er ikke den beste.
Så fulgte Nils Weyer Aall 5 mai 1827 og ble hjemmedøpt 24 samme måned. Denne dåpen[xxxii] ble bekreftet i kirken 3 februar 1828.
Mellom disse to begivenhetene ble det sorg i familien, for sønnen Petrus døde, bare 3 ½ år gammel, 19 august 1827. Han ble begravet[xxxiii] i Eidanger 26 samme måned.
Nok en pike kom, visstnok[xxxiv], til verden 22 oktober 1828. Dette var Inger Jørgine Simonine Marie. Hun skal[xxxv] være døpt i Eidanger 2 november samme år, men denne dåpen er ikke funnet.
Enda to piker fulgte de neste to årene. Marianne Henriette Wilhelmine – de hadde nokså storslåtte navn i denne familien – som skal[xxxvi] ha meldt sin ankomst 20 mai 1830, og visstnok[xxxvii] blitt døpt 30 samme måned: heller ikke hennes dåp er funnet – men det at Familysearch har sett den i en kirkebok gjør det nokså sikkert at opplysningene er riktige.
Emilie Otte Elise så dagens lys 16 mai 1832 og hjemmedøpt av pastor Steenbuch. Dåpen[xxxviii] ble stadfestet i kirken i Eidanger 12 august samme år, og da var fadrene Madame Flood; Jomfr. A. Aall; Jørgen Flood; Elias Flood; og Kontoir-Betjent Riise.
Året efter ble det en gutt igjen. Han ble født 24 juni 1833 og døpt[xxxix] i kirken 14 juli. Da fikk han navnet Kjeld Konstantius og fadrene Madame Sal. Flood fra Gjerpen Sogn; Jomfru Flood fra Porsgrunn; Jørgen Flood; Paulus Flood; og Kontoir-Betjent Hall fra Porsgrunn.
Det var nok i løpet av det følgende året at Hanna Thomine og familien flyttet fra Eidanger og inn i Floodegården i byen.
Der fulgte en pike, Constance Margrethe, 26 september 1834. Hun ble døpt[xl] i Østre Porsgrunn 14 desember samme år. Denne gangen var fadrene Moderen; Jomfrue Amborline Aall; [NN] [NN]; Jacob Schive Fabricius; [NN] [NN] Flood; og Christian Wamberg.
Hanna Thomine var, efter hvert, henimot 40 år gammel, og det kan vel ha vært medvirkende til at ingen av de to siste barna fikk leve opp.
Først av disse var en pike som sies[xli] å være født i Porsgrunn i 1840 og død samme år – men ingen av disse opplysningene har latt seg verifisere.
I 1841 ble Jørgen Flood valgt[xlii] som varamann – «suppleant» – til Stortinget.
Og helt til slutt, Hans Boye, som visstnok[xliii] kom til verden to år senere. Heller ikke disse opplysningene er bekreftet i førstehåndskilder.
Hanna Thomine og mannen ble ikke boende inne i byen så svært mange årene, for i 1847 kjøpte Jørgen Flood Bolvig Jernværk og Herre Bruk og flyttet til verket – der Jørgen Flood formet hovedhuset de neste årene.
I tillegg kjøpte de eiendommen Grøtviken, der familien og noen av de ansatte bodde[xliv].
Det finnes et billede av Hanna Thomine som godt voksen:
Det vil si: andre antyder at Flood hadde kjøpt jernverket adskillig tidligere:
«På auksjonen i forstjunker Løvenskiolds fallitbo 14 august 1841 kjøpte Jørgen Flood Bolvik Jernverk med gruber, stamjernshammer og restanser for 25.200 spd. og Herre sag- og møllebruk for 15.800 spd.[xlv]».
Hvoran Hanna Thomine levet de følgende årene er det lite å fortelle om: det dreiet seg nok mye om hjem og barn, mann og hus, have og stell. Ekteparet hadde god råd, så det var sikkert plass til selskapelighet, til venninner og til representasjon. Men noen direkte kjennskap til dette er det ikke lykkes å etablere.
I 1861 var yngstebarnet allerede 26 år gammel, og mens Hanna Thomine derfor i en del år allerede hadde vært uten det daglige strevet med barn, var det først dette året at mannen Jørgen begynte å ta livet roligere: han overlot jernverket og bedriften til sønnene Fritz Trampe og Niels Weyer Aall Flood[xlvi].
Hanna skule ikke få nyte denne «pensjonist-tilværelsen» svært lenge. Hun gikk bort allerede 2 mars 1863, da hun var henimot 67 år gammel – ikke noen påfallende høy alder, selv efter datidens mål. Hun ble begravet[xlvii] ved Solum Kirke 10 samme måned.