Magdalena Maria ble født på Krogstad i Eiker 19 mai 1809 og døpt[i] 17 juni samme år. Som fadre fikk hun Madam Gram; Jomfru Else Maria Bryn; Hr Mads Lind; Hr Prokurator Reich; og Hr Kiøbmand Rosing.
Foreldrene var Susanne Madsdatter Lind og Thomas Bryn; de hadde giftet[ii] seg på Strømsø 27 juli 1808. Susanne var fra Tangen, i moderne tid i utkanten av Drammen. Faren hennes var tollbetjent i «Drammen» – som ikke ennå var skapt, men som tyder på en jevn borgerlig levestandard. Thomas var fra Kongsberg, og fra en rimelig sikker, økonomisk sette, men kanskje livligere familie – faren hadde vært damstiger og bergmusikant ved gruvene. De to var omtrent jevngamle.
Da Magdalena Maria kom til bodde Thomas Bryns søster, Jomfru Else Marie Bryn hos dem og hjalp til i huset. Hun flyttet senere med dem til Herefoss that Thomas ble sorenskriver i Raabyggelaget[iii].
Disse to slo seg ned på Krogstad i Eiker, der Thomas altså arbeidet, og det var der første barn, altså Magdalena Maria, kom til verden. Men de ble ikke boende der så lenge:
«1810 ble Bryn utnevnt til sorenskriver i Østre Råbyggelaget, med bopel på Herefoss i Birkenes. Til dette “besværlige og uvelbefindende” distrikt reiste han med sin unge kone og halvannet år gamle datter i februar 1811[iv]».
Og der, på Herefoss, 5 mil nordvest fra Kristiansand, 3-4 mil nordøst for Arendal, slo de seg ned, og der ble datteren Jørgine Elise døpt[v] 6 oktober 1811. Fadrene hennes ble Madme Vinde; Hr Foged Vinde; Procyrator Villok; Sorenskriver Bryn; Christen Pedersen Næs; og Jomfru Bryn på Næs.
Det skulle ble fire barn til mens Susanne og familien bodde på Sørlandet, tre piker og en gutt. Allerede mot slutten av året efter Jørgine meldte Julie Christiane sin ankomst. Hun ble døpt[vi] 3 januar 1813 og fikk da fadrene Madme Abel paa Gjerrestad; Hr Foged Bul paa Hejgrefos; og Hr Abel paa Gjerrestad.
Så, ett år senere, en gutt – den første. Han fikk navn efter sin far og ble altså hetende Thomas. Han ble døpt[vii] 2 januar 1814. Denne gangen var fadrene Madme Østergaard; Doctor Hoppe; Christen Næs; og Lensmand Gunder Retterstøl.
Thomas Jr. ble døpt mindre enn to uker før Kielertaktaten ble undertegnet, oppgjøret som skulle medføre avhendelsen av Norge, Christian Fredriks forsøk på å komme på Norges trone, notabelmøtet som støttet ham i det, men overtalte ham til å søke støtte i folket heller en å bygge på en arverett som hans far hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpen brev til hele folket, i hvilket det ble om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge an ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Utenom kjøpstedene og militær-avdelingene foregikk disse valgene i to omganger: den første lokalt, i hvert sogn, der alle stemmeberettigede deltok i å utpeke valgmenn til amtsnivået. Derefter kom disse valgmennene sammen og utså representantene som faktisk skulle reise til Eidsvold: et system mye som det som brukes i amerikanske presidentvalg.
I Herefoss møttes de stemmeberettigede i kirken 19 mars 1814, og kom frem til at Sorenskriver Thomas Bryn og Lensmand Gunder Knudsen Retterstøl var de som skulle stemme på vegne av sognet[viii].
Seks dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gården Løbdal i Byglands sogn, og valgte[ix] da de tre representantene for amtet som skulle reise til Eidsvold. De var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, som kanskje hadde gitt Sorenskriveren en ørefik[x] noe år tidligere, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.
Fra Herefoss til Eidsvold er det, på moderne veier, rundt 37 mil: den gang var de kanskje litt mer krokete og derfor lengre, så Susannes mann måtte vel regne med å bruke borti en uke på å komme dit: han må altså ha reist hjemme fra en av de første dagene i april 1814. Kanskje 4 den måneden, dagen efter Palmesøndag[xi].
Men frem kom han, og der sluttet han seg til den unionsvennlige fløyen, ledet av Wedel Jarlsberg[xii], men ble ikke noen ledende figur. Wergeland[xiii] karakteriserte ham slik: «Mand af Evner og Dygtighed. Wedelsk med Liv og Sjel».
Alle møter tar slutt, og Riksforsamlingen på Eidsvold hadde siste sesjon 20 mai – og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå måtte ville. Det vil si, Susannes mann kunne vel være hjemme igjen henimot slutten av måneden – om han ikke gjorde seg noen ærend underveis.
Ikke for det: Thomas var ikke ute av politikken, på langt nær. Han ble valgt, på Bakke i Årdal, valgt[xiv] til å representere Raabygdelagets Amt på det overordentlige Storting som ble holdt høsten 1814. Han ble medlem av Lagtinget, der han var vise-sekretær. I januar 1815 ble han valgt[xv] som representant for Raabygdelaget på det første ordentlige Stortinget, denne gangen ble han vise-sekretær i Odelstinget, medlem av kirke- og undervisnings-komiteen; den som behandlet almuens forkjøpsrett til kirker; og en annen som behandlet «Sparres ansøkning om naturalisering.» Dette Stortinget møttes 1 juli 1815[xvi].
Dermed var Susanne «alene hjemme» 27 juli 1815, visstnok[xvii] dagen da hun nedkom med en datter til. Susanna, datteren, ble døpt[xviii] 3 september det året. Fadrene hennes ble Tavjer Terchildsdatter Næs; Foged Niels Astrup; Christen Næs; Peder Christensen Næs; og Gunnil Christensdatter Næs.
1816 ble Bryn utnevnt[xix] til byfogd i Larvik og sorenbirkeskriver i Laurvig grevskap, kanskje det skjedde et godt stykke ut på året, for Susanne nedkom den høsten med enda en datter i Herefoss. Karen Sofie ble født 3 oktober det året, og døpt[xx] i Herefoss 3 november. Denne gangen var fadrene Foged Cistrop; Sorenskriver Nierdum; Monsr Astrup; Madme Astrup; og Jomfr Bryn.
Gjetningsvis flyttet familien – Thomas Bryn kan ha reist i forveien – til Larvik våren 1817 eller så. Thomas ble sikkert fullt opptatt med embedsførselen, mens Susanne skulle holde styr på barn, hus, familie, selskapsliv og annet – og sikkert var glad for å være tilbake i et litt mer urbant miljø – som hun kjente fra Drammen – enn man hadde i Herefoss.
Tidlig i 1818, 20 februar for å være nøyaktig, kom en sønn til verden. Mads Lind, efter Susannes far, ble hjemmedøpt[xxi], men dåpen ble aldri stadfestet i kirken. Noen fadre er ikke notert.
Mads fikk ikke leve opp, men døde allerede 11 mars 1818. Han ble begravet[xxii] 18 samme måned.
Året efter kom yngstemann, Frederikke Marie, til verden. Det skjedde 26 april 1819 og hun ble hjemmedøpt samme dag. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i Larvik Kirke 25 november. Da var fadrene Madme Sophie Bugge; Jomfr. Martha Sartz; Amtmand Wedel; [NN] Kragh; og Lensmand Falch.
Ved valget[xxiv] til Stortinget i 1821 ble Magdalenas far suppleant – varamann – for Larvik og Sandefjord, sammen med Sandefjordsmannen Christopher Hvidt. I 1824 ble han igjen – denne gangen efter loddtrekning – suppleant[xxv] heller enn representant til Stortinget.
Året efter, i 1825[xxvi] da det var folketelling, finner man Magdalena Maria og familien i Storgaden, gård nummer 3, i Larvik. Moren er efterhvert 42 år gammel, mens Faren er 43. Sammen med dem bor døtrene; Jørgine (14); Julie (12); Sussanne (11); Sophie (10); og Fredericke (6). Sønnen Thomas er ikke med i husstanden – men han er nevnt under «merknader», og var kanskje fraværende på skole eller noe slikt. De har også boende hos seg en gutt på 13, John Krum, som benevnes «Søster Søn» – uten at det nevnes hvis søster det var snakke om. Og ellers – en Fuldmægtig, en Contorist, en Jomfru, tre Piger og to Drenger – til sammen 17 mennesker i huset.
Magdalena Maria ble konfirmert[xxvii] av Anders Teilmann i Larvik Kirke 7 mai 1826. Hun fikk karakteren «4» i kunnskap og er ført opp som den fjerde av 30 piker; sammen med 28 gutter var de et kull på 58 ungdommer denne vårsøndagen. Når ingen av pikene fikk «1», mens hun som er ført opp sist fikk «5», som den eneste, er det kanskje mulig at Magdalena ikke hadde lest sine lekser så nøye som hun burde.
Eidsvoldsmannen Thomas Bryn ble valgt[xxviii] til Stortinget fra Larvik og Sandefjord i 1827, og til Stortingets sekretær i januar. Det var mye arbeid med dette, men efter hvert fikk Magdalenes far selskap med sin kone i Christiania – mest fordi hun var syk[xxix]:
«Første gang fru Susanne Bryns sykdom nevnes er i et brev til sønnen, datert 4. august 1826: Moder har et Par Dager igjen været syg, men er nu bedre.
I brev datert 19. september heter det: Moder er nu bedre.
I brev datert 13. oktober heter det: Moder fik Raad i Christiania for sin Upasselighed og haaber nu ved at holde sig i Roe at blive frisk.
Den 16 oktober heter det: Moder er endnu ikke brav, men haaber snart at live frisk.
Den 22 oktober heter det: Moder er, Gud skee Tak, i Bedring.
I brev datert Christiania 2 april 1827 heter det: Moder haaber jeg med Guds Hjælp herefter vil komme sig – og vi skal nu begge sanrt mødes og se til hende.
I brev datert Christiania 30. April 1827 skriver Thomas Bryn:
Med Moder har det sesværre ikke været saa brav siden vi var hjemme. Gid hun nu maatte komme sig sig igjen, saa at jeg kunde faa hende herind og see hende fuldkommen helbredet. Imidlertid kan jeg ikke nægte, at jeg er meget ængstelig og bekymret for hende: Men – hvad skulle vi vel gjøre? Vi maa sæte vor Tillid og Trøst til Forsynet og under enhver Skjæbne i Livet væbne os med med Taalmodighed. Jeg haaber dog det beste med hende, og at vi igjen kunne mødes med Glæde til Pintztid.
Dette brev er det siste som foreligger fra Thomas Bryns hånd. Fru Susannes sykdom forverres. Den 26 juni ankom fru Susanne Bryn med datter til Christiania, hvor hun innlosjerte sig hos kjøbmann Wedekin i Kongens gate, («Morgenbladet» for 27. juni 1827), – for å komme under behandling av specialist, men denne kunne intet gjøre og den 5. jui indtrådte døden. I kirkebokens rubrikk: Død ved ulykkelig hendelse eller smittsom sykdom – er anført: ingen av delene. Fru Susanne Bryn ble gravlagt[xxx] på Vor Frelsers gravlund i Christiania den 10. juli 1827. Budskapet om hennes død bekjendtgjorde Thomas Bryn på denne måte:
«Dødsfald.
At min elskede Hustrue Susanne, født Lind, ved Forsynets Villie bortkaldtes fra dette Jordiske Liv i Gaar Eftermiddag, maae jeg herved sørgeligst kundgjøre for fraværnde Paarørede Bekjendte.
Christiania den 6te Juli 1827
Bryn».
Magdalenes far gjorde seg ferdig på Stortinget, og reiste hjem til Larvik. Han var ikke frisk han heller, da han reiste og kom straks under behandling av Overlege Hoffmann og Brigadelege Claesen. Men det hjalp visst ikke – Thomas Bryn døde 1 september 1827 og ble begravet[xxxi] 22 samme måned. Dødsårsaken var tuberkulose.
Dødsfallet ble nevnt i Morgenbladet[xxxii]:
«- Byfoged Thomas Bryn i Laurvig er ved Døden afgaaen. Under sidstafholdte Storthing var han dets Secretair, og med sjelden Iver røgtede han dette vistnok meget møisommelige Hverv, og forlod syg Christiania. Han efterlader sig 7 uforsørgede, nu baade fader- og moderløse Børn».
Det var Thomas Bryns bror som sørget for dødsannonse[xxxiii]:
«Dødsfald.
Igaar Morges Kl. 4 behagede det Forsynet at bortkalde fra dette til et bedre Liv min elskede Broder, Byfoged ot Sorenskriver Thomas Bryn, der efterlader sig 7 uforsørgede Børn, som for ikke længere end 10 Uger siden fristede den haarde Skjæbne at blive ved Døden berøvet deres moder, saaat de nu ere baade fader- og moder-løse. Dette sørgelige Dødsfald bekjendtgjøres herved for fraværende Slægt og Venner.
Laurvig, den 17de September 1827. Peter Bryn».
Den Norske Rigstidende[xxxiv] hadde en forseggjort nekrolog som taes inn her fordi den nevner Magdalena Maria, om ikke ved navn:
De følgende månedene må ha vært vanskelige for Peter Bryns og Susannas barn, for dødsboet[xxxv] skulle gjøres opp og de kunne ikke vite noe om sin egen fremtid:
«Ifølge kongelig naadigst Bevilling af 3die denne Maaned, som i behørig Tid vil vorde læst for vedkommende Værnething og Stiftsoverret, indkaldes herved sub poena præclusi & perpetui silentii, med Aars og Dags Varsel, igjennem den Norske Rigstidende og Christianias Intelligentssedler 3de Gange efter hinanden, all de, som foremene sig at hva noget at fordre i oeet efter afdøde Byfoged og Soreskriver Thomas Bryn i Laurivg og forhen afdøde Hustru Susane Bryn, født Lind, med dere paastande at fremkomme, og saadant deres havende Krav inden freskrvne Tids Forløb for Skifterettet at anmelde og beviisliggjøre. Ligeledes erindres emeldte Boes Debitorer om uopholdeligen af indbetale deres Gjeld til Skifteretten for at undgaae Søgsmaal.
Laurvigs Byfogeds- og Byskriver-Contor, den 6te Octbr. 1827.
Petersen,
Constitueret».
Arveoppgjøret varte i flere år, men til sist fikk Magdalena Maria sin «søster-part» – halvdelen av hennes bror mottok, og ble sittende med 376 speciedaler, to ort, og enogtyve skilling[xxxvi].
Det ble oppnevnt[xxxvii] to verger:
«Værgemaalet
for Arvingerne paaligger det: for Thomas Bryn, Marie Magdalene Bryn og Jørgine Elisabeth Bryn, Casserer Børre Gether, og for de øvrige, nemlig Julie Christiane, Susanne, Karen Sophie og Frederikke Marie Bryn, Deres Farbroder Lehnsmand Peter Bryhn at iagttage og forestaae overensstemmende med Lov og Anordninger».
Hvor det ble av Magdalena Maria – og de andre barna – efter dette er usikkert. Hun er i skyggene i 13 år, og når hun dukker opp igjen er det i Porsgrunn, og anledningen er at hun giftet seg.
Hennes tilkommende var Frederik Christian Leegaard, en medisiner fra Oppland som var seks år yngre. Som forlovere hadde de Apotheker Thygesen og Doctor Rossund [?]. Vielsen[xxxviii] fant sted 21 mai 1840.
Paret slo seg ned i Bygland i Aust-Agder, hvor Leegaard var distriktslege. Der fikk de sitt første barn – en pike. Petronelle Susanna så dagens lys 28 august 1842. Hun ble hjemmedøpt av presen Magelssen. Dåpen[xxxix] ble bekreftet i Bygland Kirke 14 september. Fadrene hennes var Kapitain Guldahl; Kjøbmand A. F. Paulsen; Lieutenant Quisling; Madame F. Poulsen; og Jomfru B. Seeberg.
Et år senere ble det en gutt. Thomas Michael kom til verden 6 november 1843 og ble hjemmedøpt[xl] en uke senere, 13 november: de tilstedeværende vitner var Lensmand Løddal og Gaardbruger Ole Gundersen Nasch.
Da var Magdalene Marie død: hun gikk bort 7 november og ble begravet[xli] 13 samme måned. Hun var 34 år gammel og bodde på Næsset.