Birgit ble døpt[i] 1 april – påskedagen[ii] – 1804. Fadrene ble Ole Berge; Tore Omlie; [NN] [NN]; Madame Aamodt; og Anloug Tvetten.
Foreldrene var Guro Gunnulvsdatter Kvestad og Olav Knutsson Tveiten – begge av bondeætt. De hadde giftet[iii] seg 1 mai samme år, så selv om de hadde tyvstartet samlivet så var det ikke med så mye.
Bygdeboken forteller om Ole, ved å sitere andre forfattere. En av disse sier at «Olav Tveiti var so ven ein kar, liten og godt ihopkommen. Håret var ljost og augo blå» – han var kanskje et lite varp for Guro. En annen forfatter har mer detaljer, bygget på personlige minner[iv]:
«Ole Thveten var af noget ove Middelshøide; Ansigtstrækkene var ædle, og det forekom mig, at han, naar tages hensyn til Alderen, endog kunde kaldes smuk. Uagtet han den gang nermede sig de Syvti, besad han Kjæmpens Figur og iponerende Holdning; hans Gang var baade let og kraftig … Ole Thveten havde almindelig god Forstad, han var retsindig og besad et hjerte, der følte for Andres Nød. Han var tillige gjæstfri, og Ingen, hverken Fremmede eller Bekjendt, forlot Thveten, uden at have modtaget Bevis derpaa».
En annen anekdote viser et annet aspekt av Guros manns personlighet:
«Han levde i ei tid då neveretten rådde i nokså høg grad, noko denne soga som me hermer etter Johannes Skar vitnar om:
Olav hadde stella til so godt eit mål mat til nons, og bad inn alle dei gildaste menner her var i Valle. Alle skrepte (skrytte) av maten kor fæl han var. (- «fæl», her i tydningi god, flott, rikeleg-). Men skrivaren skrykte på nosi og bladde, og skaut kjøtstykki hitetter bordet. Då dei hadde so metta seg gjekk han innåt han, Olav: «Ko mykje koster a nevehogg,» sa han. «Tie dale», svara skrivaren. Olav la peningane på bordet, og dolva til han under øyra, så han seig i uvit. Men skrivaren hadde ikkje noko å krevja av han då, av di han sjølv hadde sagt, kor mykje slaget kosta; – so høyrde eg med ho fortalde ein gong dotter hans Olav Tveiti ; men ho hadde høyrt soga av mor si, sa ho[v]».
Uansett: for Guro var han nok ikke alltid like håndterlig, om man skal tro på Norsk Biografisk Leksikon[vi]:
«Olav vokste opp på Nordigard Tveiten i Valle. Han var en kjekk kar, sterk og godt likt, men også kjent som en som likte seg i godt drikkelag. 1776 gjorde presten ham til omgangsskolelærer, og han fortsatte som det til 1785. 1783 giftet han seg med sønnedatter til lensmannen, og han var selv lensmann fra 1786 til kort før sin død 1837.
Olav Tveiti overtok bruket fra sine foreldre 1788. Han drev også som driftekar og handelsmann. Når han som lensmann hadde pantet for skatten, lå han med drifter med kuer og sauer på heia om sommeren, for så å selge om høsten. Dessuten solgte han kjøtt og smør i byen. Som lensmann er han beskrevet som rettsindig, uavhengig, med godt hjerte og følelse for andres nød. På lensmannsgården var det stor gjestfrihet, også overfor de årvisse fantefølgene.
Drikkelagene ble hans tragedie. Under et barselgilde på Brokke 1797 kom han i slagsmål med Torjus Rysstad. Torjus ble drept, og Olav ble først dømt, men senere frikjent i Høyesterett fordi man mente han hadde handlet i nødverge. Olav beholdt lensmannsombudet, men ble aldri den samme etter tragedien».
Første barn ble en pike. Gunnild kom til verden før jul 1783, og ble døpt[vii] første juledag det året. Fadrene hennes ble Ole Thorsen Røiseland; Knud Kittilsen Tveten; Halvor Augunsen Tveten; Maren Boller; og Birgitte Berge.
Gunhild skulle ikke få vokse opp. Hun døde, bare halvannet år gammel. Den 28 april 1785 ble det kastet jord på hennes grav[viii].
Neste barn var en gutt. Da han ble døpt[ix] «Festo Annuntiationis Mariæ» – Marimesse om våren, 2 april[x] 1786 – fikk han navnet Knud og fadrene Ole Qvæstad; Ole Wiigen; Daniel Havstad; Guro Qvæstad; og Sigri Wiigen.
Da Guros annen lillebror Knud døde – han ble kastet[xi] jord på 23 mai 1786 – stod hennes far uten odelsgutt til å ta over gården «… og det vart difor versonen Olav Knutsson Tveiten, lensmannen, som ervde eigedomen. Det var i 1806 han fekk skøyte for 474 rd[xii]».
Guros tredje barn ble også en gutt. Biørn ble døpt[xiii] «Festum Ascensionis Domini» – Kristi Himmelfarts Dag, 21 april – 1789. Denne gangen var fadrene Hr Christensen; Corporal Even Ramnæs [?]; Kirsten Heimsland; Mad: Rutensen [?]; og Ragnild Kvæstad.
Så fulgte Gunnild – den annen – som ble døpt[xiv] 2 juli 1792. Fadrene hennes ble Ole Sagnesgar; Tarald Bøe; Tarje Nommeland; Gyroe Qvæstad; og Ragnhild Havstad.
Og efter henne – Jorund som ble født våren 1796 og døpt[xv] i kirken Marimesse om våren, 13 mars[xvi], det året. Pikebarnets fadre var Ole Sagneskar; Knud Qvasaker [?]; Lars Hougebirk; Sigri Berge; og Anloug Tveeten.
Så var det den nest yngste av døterene i denne familien, Sigrid, som ble døpt[xvii] 7 april 1799 og fikk fadrene Ole Homme; Ole Sagnergaa; Knud Tvedten; Gyro Qvæstad; og Ragnil Havstad.
Efter Sigri, ved folketellingen i 1801[xviii], finner man Guro – skrevet Gyro – sammen med mannen, 43 år gamle «Lænsmand og gaardbrugende bonde» Ole Knudsen, hjemme på Tvedten. Der har de barna Knud (15); Biørn (12); Gunnil (9); Jørand (6); og Sigrid (2). Oles mor, den 75 år gamle enken Sigrid Biørnsdatter, bodde sammen med dem.
Og, så: Birgit – hun var den siste i denne flokken.
var året 1814, det ble Kielerfred og notabelmøte: Christian Frederik lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen heller enn å kreve en arverett hans far likevel hadde frasagt seg – også på efterkommernes vegne. Og det gikk ut et brev til folket, der man ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april dette året.
I Valle møttes de stemmeberettigede i tre sogn i Valle Kirke 18 mars 1814, og valgte sine valgmenn, de som skulle sendes videre til amtet for å utse representantene til riksforsamlingen. Fra Valle menighet[xix] ble det Lensmanden Ole Knudsen Tvedten og Medhjælper Knud Knudsen Qvasager.
Fem dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gårde Løbdal i Byglands sogn, og valgte[xx] da tre representanter som skulle reise til Eidsvold. De var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn: det sies ikke om det var han som fikk en ørefik noen år tidligere. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.
På Eidsvold stilte Ole seg på selvstendighetspartiets linje, men gjorde seg ikke til noen ledende skikkelse.
Siste møte i riksforsamlingen foregikk 20 mai 1814, og efter det var deltagerne fri til å reise hjem igjen, og det gjorde sikkert Ole Knudsen også – om han enn gjorde seg noen ærend på veien.
Bergithe Olsdatter Tweten ble konfirmert[xxi] i Valle Kirke 1 søndag efter påske – 29 mars[xxii] – 1818: den ble revet et par tiår senere. Hun er ført opp først av de seks pikene; sammen med åtte gutter var de et kull på 14 ungdommer denne værsøndagen.
Noen år senere mistet hun moren. Guro Gunnulfsdatter Tvedten, Lensmandskone, døde 58 år gammel 30 april 1822. Hun ble begravet[xxiii] 7 mai.
Året efter giftet Birgit seg. Den utvalgte var Olav Gunnarsson Haugen fra Hylestad, han var tre år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Bjørn Olsen Tvedten og Tarald Larsen Bjørgum. Vielsen[xxiv] fant sted i kirken i Hylestad 14 april 1823.
Det er ikke kjent hva Birgit eller søstrene tenkte om det, men faren giftet seg på 17 juni 1824. Bruden, Margithe Olsdatter Harstad, var ett år eldre enn henne, og dermed var aldersforskjellen mellom mann og kone imponerende 45 år. Vielsen[xxv] fant sted i Valle kirke.
Paret slo seg ned på Hougen, der datteren Thone så dagens lys 18 september 1824. Da hun ble døpt[xxvi] i kirken 26 samme måned var fadrene Ingeborg Bjørgum; Sigrid Brokke; Arne Bjørgum; Borger Moe; og Ole Th. Strømme.
Så fulgte to gutter. Gunder ble født 14 januar 1827. Han ble døpt[xxvii] 21 samme måned og fikk fadrene Ingeborg Hougen; Ingier Ryssestad; Ole Th. Strømme; Tellev N. Hovet; og Thor P: Hovet.
Olav meldte sin ankomst tre år senere, 12 mars 1830. Ved dåpen[xxviii] 28 mars valgte man fadrene Sigrid Olsdatter, Gmd. Bjørguf Evensen Brokkes Hustru; Aadne Gundersdatter, Gmd. Targie Knudsen Strømmes Hustru; [NN] Knud Knudsen Qvæstad; [NN] Gunder Knudsen Bjørgum; og Gmd. Targie Taraldsen Bjørgum.
Alle de fem andre barna var piker. Det begynte med Gyro, som kom til verden 15 oktober 1833. Ved dåpen[xxix] hennes, 20 oktober, var fadrene Sigrid Olsdatter, Gmd Bjørguf Evensen Brokkes Hustru; Torbjør Gundersdatter, Gmd. Jørgen Halvorsen Ryssestads Hustru; Gmd. Harne Halvorssøn Bjørgum; Gmd. Targie Taraldsen Bjørgum; og Gmd. Tarald Tellefsen Hovet.
Lillesøsteren Ingebjørg så dagens lys 29 desember 1836. Da hun ble døpt[xxx] 8 januar 1837 fikk hun fadrene Sigri Aslachsdatter Bisteland [?]; Margit Hansdatter Strømme; Bjærn Qvæstad; Tarald Myrland; og Daniel Strømme.
Birgit mistet sin eldste datter, Pigebarnet Thone Olsdatter, døde 13 ½ år gammel 20 juli 1838. Hun ble begravet[xxxi] 12 samme måned.
Halvannet år senere, 18 desember 1839, fødte Birgit en datter. Da hun ble døpt[xxxii] annen juledag samme år fikk hun, naturlig nok, navnet Thone. Fadrene hennes ble [NN] Gundersdatter Bystad; Anne Gundersdatter [NN]; Bjørn Grastad; [NN] [NN]; og Ole A Bystad.
Gunhild kom til verden 1 februar 1844. Da hun ble døpt[xxxiii] 10 mars valgte Birgit og Ole fadrene Thone Kylleberg; Hæge Bjørgum; [NN] Thorsen [?]; Nicolai [NN]; og Lensmanden.
Helt til slutt var det Torbjørs tur. Hun ble født 31 oktober 1846 og døpt[xxxiv] 15 november. Ved denne anledningen var fadrene Thorbjør Gundersdatter Ryssestad; Ingeborg Bjørg. Nomeland; Targei Targ. Hougen; Aanond [NN] Ryssestad; og Nicolai T. Hovet.
Efter dette er det lite å fortelle om Birgits liv de neste tyve årene: det var som for bondekoner flest et strevsomt ett – barn, hus, dyr, have, menighet og slekt var kanskje det som krevet mest – det ble mest hverdager, noen sorger, og forhåpenligvis dager med fest og glede.
Hun dukker opp igjen i folketellingen for 1865[xxxv]. Der finner man henne og mannen – ikke overraskende – på Haugen in Brogge og Hauge tellingskrets i Valle. Sammen med dem finner man sønnen Gunder, som «hjelper Faderen med Gaardsbruget», mens den andre sønnen, Ole er «Leilending». Han er gift med Tone Knudsdatter og har to barn: Birgit (3) og Gyro (2). Birgits døtre Tone og Torbjør bor hos foreldrene. De har én tjenestepike, Turi Halvorsdatter (25), og har innlosjert legdslemmet Evind Arnesen, en unggutt på bare 12 år.
Ti år, i 1875[xxxvi], senere finner man dem samme sted, men nå er det bare sønnen Gunder – han arbeider hos faren – og datteren Tone, som forsørges av faren, som er igjen hjemme. Og de har ingen tjenestefolk.
Halvannet år efter denne folketellingen døde Birgit, 73 år gammel. Hun gikk bort 2 mai 1877 og ble begravet[xxxvii] 9 samme måned.