Stine kom til verden på «Nøisomhed» ved Molde 21 november 1814. Hun ble døpt[i] 15 mai det følgende året. Som fadre fikk Stine Moderen, som bar barnet; Madme Ingeborg, Øwre Møllers; Jomfru Anna Bruun Taarvig; Hr. [NN] Kapitain von Synested; Hr Jacob Jervell; og Hr Holmboe.
Foreldrene var Cecilia Edel Sophie Stub og Hilmar Meinicke Krogh – de hadde giftet seg – sies[ii] det – 31 mars 1803, uten at noen har antydet stedet. Hun var en 17 år gammel prestedatter fra Hitra, han en 27 år gammel, lovende embedsmann av god familie og bosatt på Munkvoll rett utenfor Trondhjem. Ifølge Dansk Biografisk Leksikon[iii]:
«Krohg, Hilmar Meincke, 1776-1851, var Søn av af ndfr. Nævnte Generalvejmester Nic. Fred. K. og ble født i Throndhjem 1. Jan. 1776. Fra sin Fødebys Kathedralskole blev han Student 1794, opholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk Examen 1799. Efter i nogen Tid at have gjort Tjeneste i Kancelliet og som Fr. Moltkes Privatsekretær drog han 1801 med Titel af Kancellisekretær til Norge og levede paa en Ejendom ved Throndhjem, indtil han 1808 udnævntes til Amtmand i Finmarken».
Første barn av dette ekteskapet var Anna Ingeborg, som kom til verden i Trondhjem tidlig i 1804 og ble døpt[iv] i Bakke kirke 11 mai det året. Som fadre hadde hun Frue Oberstinde Krogh; Frue Agentinde Lysholm; Frøken Catharina Knudtzen; Hr Henrich Meincke; Kiøbmand Niels Strøm; og Hr Lieutenant Broder Krogh.
Et par år efter Anna Ingeborg, 21 november 1806, ble det en lillebror – Nicolai Fredrik. Sies det[v]: noen dåp er ikke funnet.
Året efter ble Stines far utnevnt til Amtmann i Finnmark – og så flyttet familien dit, på moderne norske veier er det en reise på borti 1400 kilometer, men de reiste nok, for en stor del, sjøveien. Akkurat når de reiste er ikke kjent, men de var på plass i Talvik kirke 17 juli 1808, da datteren Christiane Marie fikk dåpen stadfestet: hun var født 11 juni og hjemmedøpt av Præsten Lund. Hun fikk dåpen[vi] bekreftet Talvik kirke 17 juli 1808: den var bygget i 1737 og ble tatt av en storm i 1882. hun Fadrene hennes var Madame Nørager; Jomfrue Stub; A: C: Wegner; Søren [NN] Schavenius; og Foged Aarestrup.
Knappe to år senere ble det en gutt. Otto Theodor ble født 15 mars 1811 og døpt[vii] i Talvik første påskedag – 14 april[viii] – samme år. Fadrene hans ble Provstinde Hammond; Jomfrue Anne M: Nørager; Jomfrue Aagaard; Sorenskriver Knudsen; Kiøbmand W. Klevik; og Mejer paa Amts-Kontoiret.
Samme år ble Stines far utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus, men tiltrådte ikke for samme år fikk han samme stilling i Romsdal[ix]. Efterhvert ble han også konstituert stiftsamtmann i Trondhjem, og det kan se ut som familien tok opphold der i byen: de fleste notisene man ser i avisene fra Hilmars side er knyttet til stiftsamtmanns-embedet, ikke til Romsdal.
På den annen side er det ikke lykkes å finne en dåp for det neste barnet, Hilmar Meinche, som sies[x] å være født 23 juni 1813.
Seks måneder senere ble Kielertraktaten undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. Selv om amtmannen hadde sete i Molde hadde familien bosatt seg like utenfor byen, og var derfor en del av sognet Bolsøe. De der bosatte «Embedsmænd, Menighedsmænd, tillige med Stedets Sognepræst» møttes «udi Kirkeforsamlingen» i Bolsøe og Kleve menigheter 18 og 20 mars 1814 for å utse sine valgmenn. Resultatet[xi] var at Hilmar Meninche Krohg, Ridder af Dannebrog, Amtmand over Romsdalen, og Bonde og Gaardbruger Ole Iversen Midthougen fikk den fornødne tillit.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xii] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 april om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
Under forhandlingene på Eidsvold var han forholdsvis aktiv, men ikke av de mest fremstående: Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann[xiii].
Og efter at det siste møtet var blitt holdt 20 mai kom vel Stines far hjem igjen, med mindre han gjorde seg noen ærend underveis. Ikke for det: han ble ikke så svært lenge.
Allerede 24 september samme år samlet seg i Molde 59 valgmenn fra sognene i Romsdal for å velge representanter til det overordentlige Storting som skulle behandle union med Sverige og saker som fulgte av det. Cecilias mann fikk 54 stemmer og ble, sammen med Gårdbruker Valbøe, valgt[xiv].
Akkurat når Hilmar reiste hjemmefra er ikke kjent. Stortinget kom sammen i Christiania 7 oktober 1814, så han hadde bare to uker på seg fra valget til han måtte ta sete.
Og mens han var borte, kom Stine til verden.
I 1815 ble det valgt et første «ordentlig» Storting, men Krohg var ikke blant de valgte[xv], kanskje han heller ikke var kandidat. Det var han derimot tre år senere, og da ble han valgt[xvi], men ble syk. Han ble valgt inn i 1824 og 1830, også[xvii].
I 1817, nærmere bestemt sommeren det året, så lillesøsteren Henriette Lovise dagens lys. Da hun ble døpt[xviii] 3 august var fadrene Moderen; Madme Steenbuch; Jomfrue Johanne Øwre; Hr Kapitain Dagenholt; Hr [NN] Buch; og Hr [NN] Øvre.
Stine fikk to småsøsken til: Georg meldte sin ankomst 13 februar 1820. Da han ble døpt[xix] 26 mars var det moren som bar ham, mens fadrene var Madme Bull; Jomfru Kurer; Hr Forstander Leth; Skipper [NN]; og [NN] Fuldmægtig Hagerup.
Og så, til slutt: Cicilia Hilmara. Hun ble født 19 januar 1823 og døpt[xx] 26 februar samme år. Denne gangen hadde foreldrene valgt, som fadre, Sorenskriver Møller; Borger, Capitain Øwre; Hr Kiøbmand Petter Nicolai Møller; Frue Provstinde Stub; Madme Grethe Jervell; og Frøken Anne Krohg.
Stines konfirmasjon er ikke funnet: det samme var tilfellet for hennes to eldre søstre, så det kan ha vært slik at foreldrene sendte døtrene av gårde for å få en utdannelse – og så ble de kanskje konfirmert der.
Stine døde svært ung, litt over 19 år gammel. Hun gikk bort 8 februr 1834 og ble begravet[xxi] 15 samme måned. Noen dødsårsak er ikke oppgitt.