Henriette Lovise så dagens lys på Nøisomhed ved Molde sensommeren 1817. Da hun ble døpt[i] 3 august var fadrene Moderen; Madme Steenbuch; Jomfrue Johanne Øwre; Hr Kapitain Dagenholt; Hr [NN] Buch; og Hr [NN] Øvre.
Foreldrene var Cecilia Edel Sophie Stub og Hilmar Meinicke Krogh – de hadde giftet seg – sies[ii] det – 31 mars 1803, uten at noen har antydet stedet. Hun var en 17 år gammel prestedatter fra Hitra, han en 27 år gammel, lovende embedsmann av god familie og bosatt på Munkvoll rett utenfor Trondhjem. Ifølge Dansk Biografisk Leksikon[iii]:
«Krohg, Hilmar Meincke, 1776-1851, var Søn av af ndfr. Nævnte Generalvejmester Nic. Fred. K. og ble født i Throndhjem 1. Jan. 1776. Fra sin Fødebys Kathedralskole blev han Student 1794, opholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk Examen 1799. Efter i nogen Tid at have gjort Tjeneste i Kancelliet og som Fr. Moltkes Privatsekretær drog han 1801 med Titel af Kancellisekretær til Norge og levede paa en Ejendom ved Throndhjem, indtil han 1808 udnævntes til Amtmand i Finmarken».
Første barn av dette ekteskapet var Anna Ingeborg, som kom til verden i Trondhjem tidlig i 1804 og ble døpt[iv] i Bakke kirke 11 mai det året. Som fadre hadde hun Frue Oberstinde Krogh; Frue Agentinde Lysholm; Frøken Catharina Knudtzen; Hr Henrich Meincke; Kiøbmand Niels Strøm; og Hr Lieutenant Broder Krogh.
Et par år efter Anna Ingeborg, 21 november 1806, ble det en lillebror – Nicolai Fredrik. Sies det[v]: noen dåp er ikke funnet.
Året efter ble Henriette Lovises far utnevnt til Amtmann i Finnmark – og så flyttet familien dit, på moderne norske veier er det en reise på borti 1400 kilometer, men de reiste nok, for en stor del, sjøveien. Akkurat når de reiste er ikke kjent, men de var på plass i Talvik kirke 17 juli 1808:
Christiane Marie var født 11 juni og hjemmedøpt av Præsten Lund. Hun fikk dåpen[vi] bekreftet Talvik kirke 17 juli 1808: den var bygget i 1737 og ble tatt av en storm i 1882. hun Fadrene hennes var Madame Nørager; Jomfrue Stub; A: C: Wegner; Søren [NN] Schavenius; og Foged Aarestrup.
Knappe to år senere ble det en gutt. Otto Theodor ble født 15 mars 1811 og døpt[vii] i Talvik første påskedag – 14 april[viii] – samme år. Fadrene hans ble Provstinde Hammond; Jomfrue Anne M: Nørager; Jomfrue Aagaard; Sorenskriver Knudsen; Kiøbmand W. Klevik; og Mejer paa Amts-Kontoiret.
Samme år ble Henriettes far utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus, men tiltrådte ikke for samme år fikk han samme stilling i Romsdal[ix]. Efterhvert ble han også konstituert stiftsamtmann i Trondhjem, og det kan se ut som familien tok opphold der i byen: de fleste notisene man ser i avisene fra Hilmars side er knyttet til stiftsamtmanns-embedet, ikke til Romsdal.
På den annen side er det ikke lykkes å finne en dåp for det neste barnet, Hilmar Meinche, som sies[x] å være født 23 juni 1813.
Seks måneder senere ble Kielertraktaten undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. Selv om amtmannen hadde sete i Molde hadde familien bosatt seg like utenfor byen, og var derfor en del av sognet Bolsøe. De der bosatte «Embedsmænd, Menighedsmænd, tillige med Stedets Sognepræst» møttes «udi Kirkeforsamlingen» i Bolsøe og Kleve menigheter 18 og 20 mars 1814 for å utse sine valgmenn. Resultatet[xi] var at Hilmar Meninche Krohg, Ridder af Dannebrog, Amtmand over Romsdalen, og Bonde og Gaardbruger Ole Iversen Midthougen fikk den fornødne tillit.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xii] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 april om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
Under forhandlingene på Eidsvold var han forholdsvis aktiv, men ikke av de mest fremstående: Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann[xiii].
Og efter at det siste møtet var blitt holdt 20 mai kom vel Henriettes far hjem igjen, med mindre han gjorde seg noen ærend underveis. Ikke for det: han ble ikke så svært lenge.
Allerede 24 september samme år samlet seg i Molde 59 valgmenn fra sognene i Romsdal for å velge representanter til det overordentlige Storting som skulle behandle union med Sverige og saker som fulgte av det. Cecilias mann fikk 54 stemmer og ble, sammen med Gårdbruker Valbøe, valgt[xiv].
Akkurat når Hilmar reiste hjemmefra er ikke kjent. Stortinget kom sammen i Christiania 7 oktober 1814, så han hadde bare to uker på seg fra valget til han måtte ta sete.
Mens han var borte, kom Henriettes storesøster Stine kom til verden. Det skjedde 21 november 1814. Hun ble døpt[xv] 15 mai det året – så på den den tiden kan man anta barnets far var hjemme igjen. Som fadre fikk Stine Moderen, som bar barnet; Madme Ingeborg, Øwre Møllers; Jomfru Anna Bruun Taarvig; Hr. [NN] Kapitain von Synested; Hr Jacob Jervell; og Hr Holmboe.
I 1815 ble det valgt et første «ordentlig» Storting, men Krohg var ikke blant de valgte[xvi], kanskje han heller ikke var kandidat. Det var han derimot tre år senere, og da ble han valgt[xvii], men ble syk. Han ble valgt inn i 1824 og 1830, også[xviii].
Og i 1817 var det altså Henriette Lovises tur.
Henriette fikk to småsøsken: Georg meldte sin ankomst 13 februar 1820. Da han ble døpt[xix] 26 mars var det moren som bar ham, mens fadrene var Madme Bull; Jomfru Kurer; Hr Forstander Leth; Skipper [NN]; og [NN] Fuldmægtig Hagerup.
Til slutt: Cicilia Hilmara. Hun ble født 19 januar 1823 og døpt[xx] 26 februar samme år. Denne gangen hadde foreldrene valgt, som fadre, Sorenskriver Møller; Borger, Capitain Øwre; Hr Kiøbmand Petter Nicolai Møller; Frue Provstinde Stub; Madme Grethe Jervell; og Frøken Anne Krohg.
Som for de eldre søstrene er det ikke funnet noen konfirmasjon for Henriette Lovise – men den inntraff nokså sikkert, for da hun var omkring 25 år gammel giftet hun seg.
I mellomtiden ble familien rammet av en sorg da Henriettes storesøster Stine døde svært ung, litt over 19 år gammel. Hun gikk bort 8 februar 1834 og ble begravet[xxi] 15 samme måned. Noen dødsårsak er ikke oppgitt.
Men i 1842 kom hun sammen med den jevngamle Jacob Jervell, som hun sikkert hadde kjent ganske lenge: han var fra Molde, og som også kom fra et «møblert hjem».
«Ungkarl og Kjøbmand» Jacob Jervell og Fröken Henriette Lovise Krohg, begge 25 år gamle, hadde forloverne Amtmand, Ridder Hilmar Krohg og Kjöbmand Claus S. Jervell. De ble viet[xxii] i Molde Kirke 23 August 1842.
Jacob Jervell var antagelig nevø av Anna Cecilie Jervell, som giftet seg med den senere Eidsvoldsmannen Frideric Motzfeldt.
Disse to fikk sitt første barn, en pike, 24 oktober 1843, og hjemmedøpt. Hilmara Sesilia fikk dåpen[xxiii] stadfestet 19 januar 1844. Fadrene hennes var Mdm. A. M. Jervell; Fru Christianne Buck; Fröken Hilmara Krohg; Bastian F. Dahl; Amtmand Krohg; og Claus S. Jervell.
Litt tidligere samme måned kommer det frem at Jacob Jervell var kjøpmann også i betydningen av å ha en butikk, for i begynnelsen av januar averterte han i Romsdals Budstikke[xxiv]:
«Flytning
At mit Udsalgssted, der er forsynet med et godt Udvalg av nylig hjemkomne Varer, er flyttet opp i min Vaanegaard, tilkjendegives herved mine ærede Kunder, som og enhver Anden, der maatte beære mig med deres Søgning.
Molde den 3die Januar 1844.
Jacob Jervell».
Jervell handlet for øvrig med lit av hvert, for eksempel dette[xxv], sommeren 1845:
«Ulædsket Kalk,
der som, som bekjendt, er fortrinlig, saavel til Gjödsel-Blandning, som og i beredet Tilstand til Murarbeider, faaes i disse Dage for moderat Priis hos
Jacob Jervell».
Samme år var Jacob Kemner i Molde[xxvi].
Følgende år fikk Henriette sitt annet barn også denne gangen en pike. Hun fikk navnet Anna Margrethe Stephensen Jerwell og var, som storesøsteren, hjemmedøpt. Denne dåpen[xxvii] ble bekreftet i kirken 21 januar 1846 og da var fadrene Fru Amtmandinde Krohg; Mdm. Tönnsine Dahl; Jomfr. Sara M. Gjörvell; Sagfører Joh. Jörgen Selmer; Sagförer Björset; og Georg Krohg.
Noen dager efter dåpen får man et nytt eksempel på Jervells vareutvalg[xxviii]:
«Bekjendtgjørelser
Cigarer og Snustobak forhandles billig af
Jacob Jervell»
Dette året, 1846, begynte Henriettes mann en ny forretningsvirksomhet[xxix]:
«Et interessant tiltak som skyldtes den foretaksomme og eksperiment-lystne kjøpmann Jacob Jervell var nedlegging og eksport av ansjos: Fra 1846 til 1857 ble det eksportert ca. 400 dunker i året, og ansjosen fikk ros for god kvalitet. Vi kan vel gå ut fra at denne ansjosen var brisling, en artikkel med stor framtid i norsk næringsliv».
Samme år var det en liten skandale i Molde, slik det går frem av en «Bekjendtgjørelse[xxx]» fra en jordmor:
«I budstikkens 17de No for d. A. Knud Andersen Berg anseet det nødvendig at oplyse, at jeg skal have overfaldet hans Kone pa hendes 3die Dags Barselseng «med ubequems Ord, samt Hug og Slag». Desuen har han ve Klage til Bygogden foranlediget et Forhør optaget, der dog ikke førte til noget andet Resultat, end at Justitien ikke fandt sig foranlediget til videre at sætte sig i Bevægelse, sandsynligvis fordi det blev oplyst, at jeg kun lemfældig have gjort Brug af Nødværgesretten for at parere af det Overfald Knuds Kone udøvde paa mig, og at hans Annonce og Klage var i de væsentligste Dele usandfærdig.
Da Knud Berg derhos har opfordret Publikum til at have et «vaaget Opsyn» med mig naar man maatte tiltrænge «BEstilings Tjeneste», saa har jeg anseet det nødvendigt, til Modsætning deraf, at forelægge Publikum nedenstaaende Attester, hvis Troværdihged formeentlig er fuldkommen saa god som hans, haabende, at den Tillid man hidtil har skjænket mig, fremdeles vil blive mig til Deel.
Molde den 6te April 1846.
Gjordemoder Marit Knudsen».
Flere fremtredende Moldensere var villig til å stå frem og forsvare jordmoren, deriblandt legen L. Lossius; sakføreren Bjørset; Christopher Sandberg; O. N. Synnestvedt; G. S. Krogh; og Jacob Jervell – tydeligvis hadde hun vært til hjelp for Henriette Lovise da hun fødte – som skrev[xxxi]:
«Gjordemoder Marit Knudsen meddeler jeg herved det Vidnesbyrd, efter min Overbeviisning, at hun altid i mit Huus, naar hendes Tjeneste er bleven forlangt, har udviist et beskedent og rosværdigt Forhold, ved stedse at have at have omgaaet sine Patienter omhyggeligen og forekommende; jeg tør ogsaa antage, at hun er meget duelig i sit Kald og har derfor ingen Betænkelighed ved at anbefale hende til Enhver, det maatte tiltrænge hendes Hjælp.
Molde den 2den Marts 1846.
Jacob Jervell»
Henriettes mann handlet med det meste – og ikke alltid for egen regning[xxxii]:
«En ny og god Gigh, samt en Arbeidsvogn paa 4 Hjul og bestemt for een Hest, ere indsatte for Salg hos
Mens Jacob holdt på med sine kommersielle og offentlige gjøremål – han var kemner i 1846 også – holdt vel Henriette seg mest til hus og barn, hjem og familie, slekt og – får man håpe – noen venninner: for det meste slikt som ikke setter spor i offentlige dokumenter.
Det vil si: Henriette var villig til å handle litt hun også: i februar 1846 averterte[xxxiii] hun i avisen at «Et Paar Kander Sødmelk kan daglig faaes kjøbt hos» henne.
Men man får et inntrykk av hva en noenlunde bemidlet familie kunne få av varer, og dermed hvordan det stod til på Henriettes kjøkken, når man finner et par annonser Jacob rykket inn oppunder jul i 1846[xxxiv]:
«Mit Udsalg er i disse Dage forøget med nye tilførsler af efternævnte Artikler, som herved anbefales til mine ærede Kunder og enhver Anden, som maatte ville beære mig med deres Søgning, f.c:
Caffe i 2 Qvaliteter; Raffinade, fiin; Melis i Toppe; Melis, pulveriseret; Candis guul og brun; Havanna, gull og brun; Sirup; Hvedemeel, Riisengryn; Congothe; Svedsker; Rosiner; Krakmandler; søde og bittre Mandler; Muskatblomme; Muskatnødder; Cardemomme; Nellikker; Allehaande; Pebber; Annis m.m.»
Den andre annonsen[xxxv] henvendte seg kanskje mer til byens herrer enn til damene, men de fikk sikkert av det mennene deres kjøpte:
«Portviin, Madeira, Xeres, Côtes, St. Julien, Medoc, Champagne og Mjød, Alt paa Fladsker, ligesom Speritus, Armagnac, fransk Brændeviin, 1ma, 2da, Carve-Aquavit No 1 og 2, i 5potteviis, faaes kjøbt hos
Jacob Jervell».
Det fører for langt å ta med flere annonser – men han solgte det meste[xxxvi]: verktøy, hengsler, ildtenger, korketrekker, lamper, spader, ovner – «i den nye Smag» – og mye annet: alt sammen til billige priser og, for solide kunder, noe kreditt.
Henriettes første sønn, Jacob efter sin far og farfar, meldte in ankomst 21 september 1847. Han ble døpt[xxxvii] i kirken 11 november det året. Fadrene var Fru Professorinde Deinboll; Fru Anna Krohg; Jomfr. Laura Dahl; Sognepræst Otto J. Krohg; Pastor Joseph Jervell; og Gotfred Hoffmann.
I tiden mellom fødsel og dåp nevnes Henriettes mann i avisen[xxxviii] av mer irriterende grunner:
«Løverdagen den 23 October førstkommende, Kl. 10 Formiddag, iver, ifølge Reqvisition fra Directionen i Norges Bank som Panthaver, Auction afholdt i og over afdøde Skrædermester Stephen Bjørsets Gaard, Matr. No. 37a, hersteds. Selvskyldnercautionisten, Handelsborger Jacob Jervell, opfordres herved til iagttage sit Tarv under Auctionen.
Molde Byfogedcontoir, den 17de Septbr. 1847.
Berner».
Året efter, i 1848, ble Henriettes mann bokholder og kasserer for Molde Sparebank – det var litt mindre enn en fulltidsstilling: han hadde kontortid hjemme hos seg selv hver søndags eftermiddag fra to til fire[xxxix].
Og mot slutten av året ble han valgt inn i Molde kommunes formannskap[xl], i januar følgende år ble han utsett til medlem i Sundhedskommisjonen i en vanskelig tid[xli]:
«Locale til Coleralazareth er leiet og de fornødne Reqvisiter bestilte, ligesom Opsynsmænd ere udnævnte for de forskjellige Qvartaler i Byen».
Henriette og Jacobs andre sønn, Otto Stub, så dagens lys 26 april 1849. Da han ble døpt[xlii] 15 juli var fadrene Fru Hoffman; Fru Krohg; Frøken Salles; Professor Deinboll; Hans Thiis Möller; og Claus Jervell.
Følgende år, altså i 1850, var Jacob Jervell omtalt i rikspressen for sin rolle i et myr-oppdyrkningsprosjekt. En fotnote til den artikkelen viser en ung pike – ikke en slektning av ham – i en litt annen rolle en den som ofte blir beskrevet for kvinner fra denne tiden[xliii]:
«Det fortjener at bemærkes, at en Pige ved Navn Ingeborg Amundsdatter var den Første, der for nogle Aar tilbage med sine egne Hænder oparbeidede et lidet Stykke af Myren og bragte det saavidt, at hun i sin eenlige Stand kunde opføde 6 Faar og avle saameget af Korn og Poteter, at hun næsten kunde brødføde sig. Hun modtog af det practiske Landhuusholdningsselskab til Indhegning af 10 Maal en Gave a 10 Spd. Tiltagende svaghed nødte hende dog snart til at opgive sin Plads, hvoraf hun nu nyder et lidet Føderaad».
Samme sommer ble Jacob Jervell utnevnt til dansk visekonsul i Molde[xliv]: sikkert en sosial suksess som Henriette hadde glede av blant sine venner og slektninger, og en måned senere ble han skrevet om som en mulig stortingsmann[xlv].
Et år senere, juli 1851, fikk ekteparet Jervell en datter. Dette var Cecilie Edel Sophie og hun ble hjemmedøpt. Da dåpen[xlvi] ble stadfestet i kirken 26 oktober var fadrene Ridtmester R. L. Krohg; J. Georg Dass; Adam Fr: Görvell; Edvard Bratt; Amtmandinde Krohg; Fru Wettlesen; Jomfr. Cicilia Möller; og Jomfr. Thrine Dahl. Jacob Jervell er her titulert «Konsul».
Mens Jacob var mye opptatt med oppdyrkingen av myrer de neste årene fikk de likevel en datter til 10 januar 1854. Henriette Jacobine ble døpt[xlvii] 14 april og fikk da fadrene Fru Thuesen; Madam Hanna Jervell; Jomfr. Nicoline Leth; Amtmand Thesen; Toldbetjent P. Görvell; og Skibsbygmester J. Jensen.
De tre siste barna ble alle gutter. Først ute var Broder Krohg som ble født 13 november 1855. Da han ble døpt[xlviii] 25 januar 1856 hadde foreldrene valgt fadrene Mdm. Rikke Möller; Fru Susanne Jervell; Fröken Hilda Thesen; Jomfr. Josepha Görwell; Krigscommisair Meyer; Sognepræst Otto Krohg; Kjøbm. N. P. Dahl; og Joh. Holst.
Året efter ble Jervell ilignet en skatt på knappe 60 spd., han er den femte største skatteyteren i Molde, og betalte drøyt halvdelen av den største – Kjøbmand B. M. Width[xlix]. Året efter ble skatten litt høyere, knappe 72 spesiedaler[l].
På ett eller annet tidspunkt anla Jacob Jervell en fabrikk som produserte gjødning basert på fiskeavfall og lignende, og averterte dette produktet nokså intenst i avisene[li]. Litt tidligere var han involvert i en rekke feider i offentligheten, de dreiet seg om myr-prosjektet, og tidlig i 1858 skrev Aftenbladet[lii] om gjeldsforholdene hans – med en undertone av tvil om at alt hadde gått riktig for seg, og 18 mars 1858 meldte Adresseavisen[liii]:
«Da Kjøbmand og Vicekonsul Jacon Jervell heraf Byen, har overgivet sit Boe til Skifterettens Behandling, saa indkaldes herved, med 6 – sex – Maaneders Varsel Alle og Enhver, som i bemeldte Boe maatte have noget at fordre, til for undertegnede Skifteret at anmelde og beviisliggjøre deres Fordringer.
Molde Skifteret, den 11te Marts 1858.
L.Hamre».
Det er ikke klart om det var gjødselfabrikken, handelen, eller myrprosjektet som veltet Jervell – men man kan notere at hans bror og hans partner i prosjektet, begge overlot sine bo til skifteretten samme dag, så enten var det den store gjelden som sådan, eller så var det kanskje myrprosjektet.
Dette må ha vært nokså foruroligende for Henriette – ikke minst fordi hun ved konkursen var gravid i sjette måned med sønnen Fritz von Ekensteen som kom til verden 5 juni 1858. Da han ble døpt[liv] i kirken 18 juni var fadrene «Begge Forældrene»; samt Proprietær Claus William Görwell; Fröken Henriette Neumann; Candid. jur. Gotfred Hoffmann; og Jomfru Trine Dahl.
Selv om denne tiden sikkert var vanskelig for Henriette, kan det vel hende at mannen har klart å opprettholde levestandarden for sin store familie – og efter halvannet år kom han, og de to andre, ut av konkursen igjen[lv]:
«Molde den 16de Decbr. Det er os en Glæde at kunne berette, at Dhrr. Konsl Jacob Jervell, H. thiis Møller og C. S. Jervell, som den store og almindelige Handelskrisis tvang til at standse deres Virksomhed, igjen optoge deres Forretninger den 15de ds. Vi ønske disse virksomme Mænd Held og Lykke. (R. Budst.)
Jervell gjenopptok annonseringen[lvi] for gjødselen sin i 1860 og noen suksess hadde han vel – i det minste fikk han noen til å selge for seg i Christiania[lvii]:
«Et Parti
24, Kongens Gate».
Samme vår sa Stortinget nei til å yte Jervell et lån på 15’500 spd. til å fortsette myrprosjektet[lviii]. Hva Henriette tenkte om det er naturligvis ikke kjent – men kan vel tenke seg at hun var bekymret.
Året efter kom Henriettes og Jacobs siste barn til verden. Joseph ble født 10 februar 1861. Da han ble døpt[lix] 30 oktober samme år og da var fadrene Madam Mathilde Krohg; Fru Henriethe Jervell; Fröken Hilmara Jervell; Kjöbmand Peter Hoffmann; Vicekonsul Jacob Jervell; og Agronom Fredrik Möller
Henriettes mann viste seg efterhvert også som oppfinner[lx]:
«I Maanederne Januar, Februar, Marts og April 1862 er Følgende bevilgede Patenter:
1) Kjøbmand og dansk Vicekonsul i Molde Jacob Jervell paa 10 Aar paa en af ham beskreven Anbringelse af et Damprør med Kran i en Centrifugalmaskines Kurv eller indre Kasse, hvori Affald af Fisk eller Sødyr, som skal beredes til Gjødning, er nedlagt, i det Øiemed ved Dampen at bevirke en Opløsning af Fedtpartiklerne eller disses lettere Fraskillelse fra Kjødet;»
Tre år senere eller litt mer var det folketelling for 1865[lxi]. Man finner Henriette L. Jervell i gård nummer 108 i Hovedgaten. Sammen med dem bor døtrene Hilmara (23); Margrethe (21); Cicilie Edel S. (15); og Henriette (12); samt sønnene Otto Stub (17); Broder K. (11); Fritz v. E. (8); og Joseph (5). Jacob er benevnt «Viceconsul Handelsborger» og rent økonomisk går det nok rundt: de holder seg med to tjenestepiker i huset. Disse var begge fra sognet utenfor byen – Bolsø: Martha Stokke (47) og Serianna Røvig (21).
Henriette Lovise skulle ikke bli svært gammel. Hun døde, litt over 51 år gammel, 4 september 1868.
Henriette og mannen hennes var visst ute og reiste da hun gikk bort: de var i Ålesund, men hun ble «ført til Molde og der begravet» 24 samme måned[lxii] – kan det se ut til; datoen er vel helst dagen da kirken fikk bekreftelse på at hun faktisk var gravlagt.
Det skjedde nemlig 10 september[lxiii]. Noen dødårsak er ikke oppgitt.
Jacob Jervell sørget for dødsannonse[lxiv]:
«At min kjære, trofaste og fromme Hustru, Henriette Lovise, fød Krogh, 51 Aar gammel, efter faa Timers Sygdom og høist uventet, bortkaldtes den 4de dennes fra mig og vore ni Børn, hvis kjærlige og ømme Moder hun var, meddeles sørgeligst for fraværende Slægt og Venner.
Aalesund 7de September 1868»