Cicilie Hilmara ble født på Nøisomhed ved Molde 19 januar 1823 og døpt[i] i kirken der 26 februar samme år. Denne gangen hadde foreldrene valgt, som fadre, Sorenskriver Møller; Borger, Capitain Øwre; Hr Kiøbmand Petter Nicolai Møller; Frue Provstinde Stub; Madme Grethe Jervell; og Frøken Anne Krohg.
Foreldrene var Cecilia Edel Sophie Stub og Hilmar Meinicke Krogh – de hadde giftet seg – sies[ii] det – 31 mars 1803, uten at noen har antydet stedet. Hun var en 17 år gammel prestedatter fra Hitra, han en 27 år gammel, lovende embedsmann av god familie og bosatt på Munkvoll rett utenfor Trondhjem. Ifølge Dansk Biografisk Leksikon[iii]:
«Krohg, Hilmar Meincke, 1776-1851, var Søn av af ndfr. Nævnte Generalvejmester Nic. Fred. K. og ble født i Throndhjem 1. Jan. 1776. Fra sin Fødebys Kathedralskole blev han Student 1794, opholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk Examen 1799. Efter i nogen Tid at have gjort Tjeneste i Kancelliet og som Fr. Moltkes Privatsekretær drog han 1801 med Titel af Kancellisekretær til Norge og levede paa en Ejendom ved Throndhjem, indtil han 1808 udnævntes til Amtmand i Finmarken».
Første barn av dette ekteskapet var Anna Ingeborg, som kom til verden i Trondhjem tidlig i 1804 og ble døpt[iv] i Bakke kirke 11 mai det året. Som fadre hadde hun Frue Oberstinde Krogh; Frue Agentinde Lysholm; Frøken Catharina Knudtzen; Hr Henrich Meincke; Kiøbmand Niels Strøm; og Hr Lieutenant Broder Krogh.
Et par år efter Anna Ingeborg, 21 november 1806, ble det en lillebror – Nicolai Fredrik. Sies det[v]: noen dåp er ikke funnet.
Året efter ble Cicilia Hilmaras far utnevnt til Amtmann i Finnmark – og så flyttet familien dit, på moderne norske veier er det en reise på borti 1400 kilometer, men de reiste nok, for en stor del, sjøveien. Akkurat når de reiste er ikke kjent, men de var på plass i Talvik kirke 17 juli 1808:
Christiane Marie var født 11 juni og hjemmedøpt av Præsten Lund. Hun fikk dåpen[vi] bekreftet Talvik kirke 17 juli 1808: den var bygget i 1737 og ble tatt av en storm i 1882. hun Fadrene hennes var Madame Nørager; Jomfrue Stub; A: C: Wegner; Søren [NN] Schavenius; og Foged Aarestrup.
Knappe to år senere ble det en gutt. Otto Theodor ble født 15 mars 1811 og døpt[vii] i Talvik første påskedag – 14 april[viii] – samme år. Fadrene hans ble Provstinde Hammond; Jomfrue Anne M: Nørager; Jomfrue Aagaard; Sorenskriver Knudsen; Kiøbmand W. Klevik; og Mejer paa Amts-Kontoiret.
Samme år ble Cicilia Hilmaras far utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus, men tiltrådte ikke for samme år fikk han samme stilling i Romsdal[ix]. Efterhvert ble han også konstituert stiftsamtmann i Trondhjem, og det kan se ut som familien tok opphold der i byen: de fleste notisene man ser i avisene fra Hilmars side er knyttet til stiftsamtmanns-embedet, ikke til Romsdal.
På den annen side er det ikke lykkes å finne en dåp for det neste barnet, Hilmar Meinche, som sies[x] å være født 23 juni 1813.
Seks måneder senere ble Kielertraktaten undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. Selv om amtmannen hadde sete i Molde hadde familien bosatt seg like utenfor byen, og var derfor en del av sognet Bolsøe. De der bosatte «Embedsmænd, Menighedsmænd, tillige med Stedets Sognepræst» møttes «udi Kirkeforsamlingen» i Bolsøe og Kleve menigheter 18 og 20 mars 1814 for å utse sine valgmenn. Resultatet[xi] var at Hilmar Meninche Krohg, Ridder af Dannebrog, Amtmand over Romsdalen, og Bonde og Gaardbruger Ole Iversen Midthougen fikk den fornødne tillit.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xii] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 april om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
Under forhandlingene på Eidsvold var han forholdsvis aktiv, men ikke av de mest fremstående: Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann[xiii].
Og efter at det siste møtet var blitt holdt 20 mai kom vel Cicilia Hilmaras far hjem igjen, med mindre han gjorde seg noen ærend underveis. Ikke for det: han ble ikke så svært lenge.
Allerede 24 september samme år samlet seg i Molde 59 valgmenn fra sognene i Romsdal for å velge representanter til det overordentlige Storting som skulle behandle union med Sverige og saker som fulgte av det. Cecilias mann fikk 54 stemmer og ble, sammen med Gårdbruker Valbøe, valgt[xiv].
Akkurat når Hilmar reiste hjemmefra er ikke kjent. Stortinget kom sammen i Christiania 7 oktober 1814, så han hadde bare to uker på seg fra valget til han måtte ta sete.
Mens han var borte, kom Cicilias storesøster Stine kom til verden. Det skjedde 21 november 1814. Hun ble døpt[xv] 15 mai det året – så på den den tiden kan man anta barnets far var hjemme igjen. Som fadre fikk Stine Moderen, som bar barnet; Madme Ingeborg, Øwre Møllers; Jomfru Anna Bruun Taarvig; Hr. [NN] Kapitain von Synested; Hr Jacob Jervell; og Hr Holmboe.
I 1815 ble det valgt et første «ordentlig» Storting, men Krohg var ikke blant de valgte[xvi], kanskje han heller ikke var kandidat. Det var han derimot tre år senere, og da ble han valgt[xvii], men ble syk. Han ble valgt inn i 1824 og 1830, også[xviii].
Og i 1817 var det Henriette Lovises tur: så dagens lys på Nøisomhed ved Molde sensommeren 1817. Da hun ble døpt[xix] 3 august var fadrene Moderen; Madme Steenbuch; Jomfrue Johanne Øwre; Hr Kapitain Dagenholt; Hr [NN] Buch; og Hr [NN] Øvre.
Det ble to barn til i familien: Georg meldte sin ankomst 13 februar 1820. Da han ble døpt[xx] 26 mars var det moren som bar ham, mens fadrene var Madme Bull; Jomfru Kurer; Hr Forstander Leth; Skipper [NN]; og [NN] Fuldmægtig Hagerup.
Og, til slutt: Cicilia Hilmara.
I løpet av de følgende årene er det ingen informasjon om Cicilias liv, annet enn det som angår familien hennes – storesøsteren Anna Ingeborg, for eksempel, som giftet seg i 1828; Christiane Marie gjorde det samme året efter.
Til forskjell fra hennes eldre søstre er Cicilias konfirmasjon[xxi] funnet. Den fant sted i Molde Kirke 23 september 1838. Frøken Cicilia Hilmara Krohg fikk karakteren Rosverdig og er ført opp først av de åtte pikene i kullet – medregnet guttene var de 18 ungdommer denne høstsøndagen.
Cicilia giftet seg da hun var omkring 22 år gammel. Den utvalgte – sikkert med hennes tilslutning – var Johan Jørgen Selmer fra Nes på Hedemarken; han var åtte år eldre enn henne. Sagförer Johan Jørgen Selmer og Fröken Hilmara Seselia hadde forloverne Amtmand Krog og Jacob Jervell – hennes far og svoger. Vielsen[xxii] fant sted julaften 1845.
Cicilias mann er kort nevnt i et verk[xxiii] som finnes på folkebiblioteket i Trondhjem – men hvis navn og forfatter ikke avsløres i den linken som er brukt:
«JOHAN JØRGEN SELMER,
fød 1815, Cand. juris 1839, var i længere Tid Sagfører, forflyttede saa til Trondhjem i samme Egenskab, og i 1863 er han Assessor i Trondhjems Stiftsoverret. Direktør i Norges Bank, hvilken Stilling han har indehavt fra 1860 eller noget før. Er en solid og anseet Mand. Formand og oftere Repræsentant i Kommunebestyrelsen. Indtræder som Medlem af Harmonien 1848 og Selskabets præsiderende Direktør 1876-77. Døde 2. April 1886, 70 Aar gammel».
De nygifte bodde til å begynne med i Kristiansund. Der fikk de sitt første barn, en datter, 11 april 1847: kirkeboken er sterkt brannskadet, men hun sies å være døpt[xxiv] 8 november det samme året. Navnet var Hilmara Cicilie.
Det vil si: man kan lese i Adresseavisen[xxv] at Procurator Selmer med kone ankom Trondhjem 21 januar 1846 og tok inn på hotell d’Angleterre der i byen. Kan hende overgangen var «glidende».[xxvi]
Senere samme år, i August, var det unge paret i Overhalla, og kom tilbake[xxvii] til Trondhjem 31 august.
Et par år senere fikk de besøk av Madame Jervell – det sies ikke hvilken – som kom fra Molde i siste uken av august 1848.
Hvor de bodde er ikke sikkert, men de hadde en tjenestepike som het Beret Løkke: det er kjent for det ble avertert at hun hadde et uinnløst brev på postkontoret[xxviii].
I begynnelsen av august 1849 fikk de besøk av Amtmandinde Buck fra Molde, som ankom[xxix] Trondhjem 7 eller 8 august dette året.
Med andre ord: de var flyttet til Trondhjem, der Cicilias mann var blitt overrettsprokurator, og bodde i Kongens gate, der datteren Marie Magdalene så dagens lys 22 august 1849. Hun ble døpt[xxx] i Nidarosdomen 4 november samme år. Da var fadrene Enkefru Sommerschield; Frue Alsing; Jfr. Anne Dahl; Ritmester Krohg; Konsul Johan [NN]; og Kjøbmand H. Thorsen [?].
Det er ikke usannsynlig at Cicilia og familien var på besøk hos hennes foreldre – og søsknene – sensommeren 1850: I Adressa[xxxi] kan man lese at Procurator Selmer med kone og datter kom til Trondhjem fra Molde med dampskipet Gleer 7 september dette året.
De ble boende i Trondhjem, og to år senere fikk de sønnen Alfred, han kom til verden 1 mars 1851. Da han ble døpt[xxxii] 19 april var fadrene Oberstlieutenant [NN] Krog Hustru Benedikte Olsen; Fræken Line Krog; Toldbetjent [NN] Berg; Overrettsprocurator Peter Olsen [?]; …Lieutenant J. Krog; [NN] [NN] og Procurator Harald [?] Krogh.
Da Alfred ble født, hadde Cicilia og Johan Jørgen besøk, igjen, av Amtmandinde Buck fra Molde – hun hadde ankommet[xxxiii] 17 februar.
Ved ligningen[xxxiv] det året ble Johan Jørgen Selmer anslått til å ha en næringsinntekt på 1’000 spesiedaler, og ble ilignet en fattigskatt på knappe seks, og næringsskatt på 9 ½ spesiedaler.
Tidlig på året i 1852 var Cecilie og familien på flyttefot: mannen hennes averterte i avisen[xxxv] efter «En Familiebeqvemmelighed paa 5 à 6 Kakkelovnsværelser til en reel Gade og helst mod Solsiden» som han ønsket å ha 3-4 måneder inn i fremtiden.
Litt senere om våren fikk Johan Jørgen næringsinntekten anslått til 1’100 daler, men ble ilignet[xxxvi] litt lavere fattigskatt og omkring den samme næringsskatten som året før.
Enda en gutt fulgte 13 oktober 1852: dette var Otto Hilmar og han ble hjemmedøpt av herr Sognepræst Angell. Denne dåpen[xxxvii] ble stadfestet i Vår Frue Kirke – familien bodde nå i Enkemadam Gadens gård i Strandgaten – onsdag 27 april 1853. Da var fadrene Fru Magdalene Krogh; Fru Frederikke Lorck; Fröken Henriette Kintling; Grosserer Broder Knudtzon; Auditeur Baron Wedel Jarlsberg; og Kjøbmand Erik Dahl.
Ved dåpen hadde Cecilie og Johan Jørgen, igjen, besøk[xxxviii] av Amtmandinde Buck fra Molde.
To år senere ble det en pike. Henriette Lovise Christiane ble født 16 august og døpt[xxxix] i Domkirken 27 oktober. Fadrene hennes var Fru Christopher Synnestvedt; Fru Obriste Møller; Frøken Malena [NN]; Procurator Harald Krogh; Ritmester L. Krogh; og Andreas [?] Knagenhielm.
De neste to barna var begge piker, de også, fulgt av fire gutter. Den første av pikene var Inger Fredrikke, som kom til verden 25 februar 1856. Da hun ble døpt[xl] 24 juli samme år fikk hun, som fadre, [NN] Lovise Dahl; Frøken Erika Grundt; Kaptein Krogh; [NN Niels Synnestad; Procurator Wilhelm Krohg; og Handelsfuldmægtig [NN].
Sensomeren samme år, 28 august 1855, reiste Procurator Selmer med dampskipet «Æger» fra Trondhjem til Molde[xli]: det er vel ikke utenkelig at Cicilia var med, og kanskje barna.
Tidlig i 1857 hadde familien bestemt seg for å flytte[xlii]: leiligheten i forhenværende Stadshauptmand Kintlings gård ble sagt opp med tre måneders varsel.
Den andre piken fikk navnet Cicilie Edel Sophie. Det sies[xliii] at hun kom til verden 7 februar 1858 og ble døpt domkirken 11 juli samme år – men det er ikke lykkes å finne igjen disse opplysningene i kirkeboken.
Samme måned fikk de besøk av Jomfru Møller fra Molde[xliv].
Efterhvert hadde Cicilie og mannen syv barn – og da er det kanskje ikke så overraskende at Procurator Selmer i januar 1859 averterte[xlv] en ledig barnepiketjeneste.
Og, så: de fire guttene. Christian Frederik meldte sin ankomst 15 november 1859 og ble hjemmedøpt av Pastor Angell. Dåpen[xlvi] ble stadfestet i Domkirken 22 juli 1860. Denne gangen var fadrene Stadsphysicus Bryhn; Fru Glørsen; Bankdirektør Gram; og Frøken Marie Krogh.
Kan hende er et fotografi av Cicilia er fra omkring denne tiden:
Den neste gutten fikk navn efter sin morfar, Hilmar Meincke Krohg. Han var født 19 august 1861, sannsynligvis i familiens hjem i Munkegaten, og ble døpt[xlvii] 27 oktober samme år. Da var fadrene Bankdirecteur H. Lundgreen; Fru Birgitte Randulff; Kjøbmand J. M. Holst; Fru Amalie Müller; og Ritmester C. A. Knudtzon.
Johan Jørgen Selmer ble 25 februar 1863 utnevnt[xlviii] av Kongen i Statsråd til «2den Assessor i Throndhjems Stiftsoverret og Politiret»
Sønnen Hilmar ble fulgt av Johan Jørgen, som altså fikk navn efter sin far. Han kom til verden 25 august 1863. Ved dåpen[xlix] 11 oktober samme år var fadrene Oberstlieutenant Birch; Fru Christine Bryn; Cand. juris Marius Selmer; Frøken Thams; og Cand. juris Bergh.
Johan Jørgen var den eneste av Cicilias barn som døde som liten, bare 19 måneder gammel. Det skjedde 30 mars 1865. Han ble begravet[l] 5 april. Dødsårsaken var skarlagensfeber.
Helt i begynnelsen av følgende år var det folketelling for 1865[li]. I denne finne man Cecilie Hilmara i gård nummer 15, 4 rode, i Munkegaten. Mannen hennes betegnes som assessor, og alle barna bor hjemme. De holder seg med tre tjenestepiker: Edvarddina Neerviig (25) fra Trondhjem; Anna Nikkoline Nilsen (28) fra Størdalen; og Gunnelie Olsdatter Reimers fra Røraas.
På samme eiendom, men som en egen husstand, finner man Bergitte Eleonore Randulff, en 49 år gammel «Husmoder» som var enke efter Doctor Randulff. Hun hadde to hjemmeboende døtre – Laura Eleonore (22) og Marie Wilhelmine (21). Med samt den obligatoriske tjenestepiken, Ingeborg Øie (32) fra Melhus.
Da folketellingen ble tatt opp var Cecilie Hilmara gravid med den gutten som skulle bli hennes siste barn, og som kom til verden 31 mai 1866. Da han ble døpt[lii] 8 juli fikk han navn efter faren og den avdøde storebroren og ble hetende Johan Jørgen. Fadrene hans var Mægler Jervell; Overretssagfører Hirsch; Kandidat Krohg; Enkefru Caroline Müller; og Fru Josepha Holst.
Ti år senere, i 1875[liii], var det påny folketelling. Denne gangen finner man Hilmara Cecilie – av en eller annen grunn er navnene omstokket – i Munkegaten 15 i bydel 6 i Trondhjem. Mannen benevnes «Assessor og Bankdirectør». De har seks av barna boende hos seg: Marie Magdalene (26); Inga Fredrikke (19); Cecilie Sofie (17); Christian Fredrik (16); Hilmar Munche Krohg (14); og Johan Jørgen (9). De har to tjenestepiker, Lucie Andersdatter Moe (35) fra Røraas, og Emma Nikoline Hanssen (21) fra Trondhjem.
På samme eiendom, men som en egen husstand, fant man «Dispacheur og Revisor» Carl Heinrik Ferdinand Køhler, en seksti år gammel mann fra Altona, og hans to år yngre trondhjemske kone Catarine Magdalene Kohler. De hadde også en tjenestepike – den 20 år gamle Anna Pauline Corneliusdatter Berg fra Stadsbygden.
Det var antagelig Cecilies sønn Hilmar som, under navnet H. Selmer, 21 år gammel og kontorist, som reiste til Amerika 11 mai 1883. Han reiste[liv] via Kristiania og derfra med et skip fra Thingvalla-linjen til East Saginaw i Michigan – i den sydøstre enden av Lake Huron. Han ville vel ha litt mer eventyr i livet – for økonomisk var familien solid.
Fra East Saginaw to Hilmar seg, efterhvert, til Faulkton, Faulk, South Dakota – rundt 50 km rett vest fra Minnesota, og midt ute i intetheten.
I 1885[lv] var det folketelling i kongeriket. Hilmara Cecilie [sic] og mannen bor fortsatt i Munkegaten 15 – om ikke nummereringen er forandre, på skrå over gaten fra det nåværende Tinghuset. Bare tre av barna bor hjemme: Henriette Lovise (31); Sofie Cecilie (27); og Christian Fredrik (26), som er blitt Cand. juris. De hadde fremdeles to tjenestepiker – Oline Ingebrigtsen Mannemoen fra Stordalen og Lovise Berg (25) fra Strinden.
På eiendommen bodde også, som en egen husstand, Distriktslæge Arnoldus S. Berg med familie, og arkitekt Hagbarth Berg, en 25 år gammel kar fra Buxnæs.
Det følgende året ble Cecilie enke da Johan Jørgen gikk bort 29 april 1886. Han hadde nok vært dårlig, for det er oppgitt at han hadde legetilsyn mot slutten, men dødsårsaken er ikke oppgitt. Begravelsen[lvi] fant sted 4 mai.
Adresseavisen[lvii] hadde en notis allerede neste dag:
«Dødsfald. Assesor Johan Jørgen Selmer er idag afgaaet ved Døde efter længere Tids Sygelihed. Afdøde var født 1815 og Kandidat fra 1839. 1863 undnævntes han til Assessor ved Throndhjems Stiftsoverret og Politiret, hvilket Embede han indehavde til sin Død. Selmer har været Medlem af Direktionen for Norges Bank fra 1860 til 1884, ligesom han også har været et mangeaarigt Medlem af Sparebankens Direktion og Kommunebestyrelsen».
Hilmara rykket inn en dødsannonse i samme avis:
Og efter begravelsen[lviii]:
«For al den kjærlige Deltagelse, der er vist os ved min Mands Sygdom, Død og Begravelse, takkes hjerteligst paa Børns og egne Vegne.
Hilmara Selmer».
Mot slutten av samme år mistet Hilmara sønnen Hilmar Meincke i Amerika. Han døde visstnok[lix] i den lille landsbyen Faulkton i South Dakota 8 desember dette året. Når Hilmara fikk kjennskap til dette er ikke kjent.
Hilmara ble boende i Munkegaten 15 efter mannens død, og der finner man henne som enke, pensjonist og gårdeier folketellingen for 1891[lx]. Fire av barna bor sammen med henne: Henriette L. K. (40); Sofie E. C. (33) som driver handel; Christian Fredrik (32) er «Fuldmægtig»; og yngstemann, Johan Jørgen (25) som er blitt Cand. Farm. Det er bare én tjenestepike – Sine Larsen (25) fra Vedø. Der er et aktepar som er leieboere: Adjunkten Knut Henrik Holtermann Lossius (44) og hans syv år yngre kone, lærerinnen Anne Sofie Dorothea Lossius fra Røros.
Knappe ti år senere, i 1900[lxi] var det enda en folketelling. Hilmara Cecilie er husmor, enke og pensjonist – og bor samme sted, i forhuset. Den enste av barna som er igjen hos henne er Henriette Lovise Christiane, som nå er 46 år gammel, ugift og «hjemme i huset». Mor og datter klarer seg med én tjenestepike – 22 år gamle Therese Mathilde Pedersen fra Inderøen.
Hilmara skulle oppnå en svært respektabel alder: 86 år. Hun gikk bort 6 mai 1909 og ble begravet[lxii] åtte dager senere, 14 mai. Hilmara Cecilie døde av alderdom.
Barna sørget for en dødsannonse: