Laurentse Catharina som ble født 8 oktober 1811 og døpt[i] 21 søndag efter trefoldighet – 3 november – samme år. Fadrene var Moderen; Jomfrue Jacobine Andrea Lossius; Berithe Havnevig; Ole Pedersen Havnevig; [NN] Einer Christensen Stokkeland; og [NN] Lars Nielsen Øverstedal.
Foreldrene var Giertrud Helene Heiberg og presten Jens Stub – en fetter av henne som hun nok, langt på vei, ble giftet med. Hun og mannen, som på denne tiden virket i Talvik i Finnmark, ble viet[ii] hjemme i huset hos ham 21 august 1793.
Nokså nøyaktig ett år senere, 12 august 1794, kom første barn til verden. Det var en gutt og han fikk navnet Johan Widing Heiberg efter Giertruds far. Han ble døpt[iii] 9 søndag efter trefoldighet – 17 august[iv] – samme år.
Neste barn var også en gutt, han ble født 28 november 1795 og døpt[v] to dager senere. Da fikk han navnet Johan Daniel. Oftest er gjenbruk av et fornavn i en søskenflokk et tegn på at foregående bærer er død, men det er ikke funnet noen begravelse som bekrefter det. Tvert imot: Johan Widding er med i folketellingen noen år senere. Johan Daniels fadre ble Sorenskriver Ørum; Johan Christopher Schwensen; Peder Nørager; Mad. Olsen; og Mad. Holders.
Johan Daniel fikk ikke leve: han døde knappe åtte uker gammel og ble begravet[vi] 25 januar 1796.
To år senere ble det, på nytt, en gutt da Jens Krogh ble født 27 august 1797. Jens ble hjemmedøpt av faren og fikk dåpen[vii] stadfestet i kirken 16 søndag efter trefoldighet – 1 oktober – samme år. Fadrene var Lensmand Sommerfeldt; Chirurgus Suhr; [NN] Nissen; Mad: Due; og Mad: Nørager.
Paul Schonevig var sommerbarn og så midnattssolens lys 5 juni 1799 og ble hjemmedøpt av sin far. Dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 7 søndag efter trefoldighet – 7 juli[ix] – samme år. Da var fadrene Foged Due; Konstituert Sorenskriver Peter Hanning Hammer; Procurator Rist;Jomf: Catharina Brandt; og Jomf: Hundslund. Pauls dåp er ført opp på «feil» side i kirkeboken, og kommer mellom 20 og 22 søndag efter trefoldighet.
Året efter døde Laurentse Catharinas morfar. Han var litt over 63 år gammel og ble begravet[x] 21 oktober 1800.
I 1801[xi] finner man familien i Talvik, han er både Sogneprest og Prost. Barna Johan Widding Heiberg (7); Jens Krogh (4); og Paul Schonevig (2) er sammen med dem. Om de ikke er merket som sådanne, ser det ut til at der var tre tjenestfolk – Salomon Andersen (19); Margrethe Johannesdatter (22); og Inger Andersdatter (26). og de hadde en leieboer: den 46 år gamle enken Karen Marie Bangsund, som «Lever af syening og andet haandarbeid».
Folketellingen ble tatt opp i februar, og Laurentse Catharinas eldste søster, Ane Heggelund, kom til verden i Talvik 29 juni 1801 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken 10 søndag efter trefoldighet – 9 august[xiii] – samme år. Fadrene hennes var Sorenskriver Hetting; Kiøbmand Christian Schwensen; Madame Hetting; Jomfrue Brandt; og Jomfrue Gamst.
Samme år fikk Laurentse Catharinas far et nytt kall, Veøy, og ble samtidig prost i Romsdalen, og med sete på Veøya.
To år senere fikk Laurentse Catharina enda en storesøster da Marie Christine kom til verden 19 november 1803. Hun ble døpt[xiv] 1 søndag i advent – 27 november[xv] – samme år. Fadrene hennes ble Knud Steensaaen og Hustrue; Knud Holmegiere og Hustrue; Søren Sekkenæs og Hustrue; samt [NN] Bottolf Gribbeplads Hustrue.
Knappe tre år senere, 13 august 1806, fikk hun en bror til. Han ble døpt[xvi] i Vedøy kirke 28 august 1806. Denne gangen var fadrene Jomfru Dorothea Margrethe Heiberg; Knud Eriksen Eeg og Hustrue; Knud Pedersen Eeg og Hustrue; samt Peder Knudsen Eeg.
Dernest kom Giertrud Helene til verden på Veøy 24 september 1808. Da hun ble døpt[xvii] i kirken der 16 søndag efter trefoldighet – 17 september[xviii] – samme år var fadrene Capitain Christopher Lorentz Lossius [?]; Peder Bersen Holm; Jørgen Bersen Mellik; Frue Cathrine Larsen; Jomfru Salome Cicilia Wisløff; og Jomf: Ane Christine Lossius.
Så var det Laurentse Catharinas tur, og efter henne Kield Anthon, som ble født 11 desember 1813 og døpt[xix] 5 januar 1814. Som fadre fikk gutten Knud Eriksen Holmsgiære; Ole Hansen Viighagen; Rasmus Christensen Stockeland; Barnets Moder; Synneve Olsdatter Viighagen; og Anne Pedersdatter Ytre Mettik. Han var yngstemann i denne flokken.
Dåpen fant sted en drøy uke før Kielertraktaten ble undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. I Vedøe møttes man på Prestegaarden allerede 11 mars, og noterte blant annet at Christian Frederik «… af udmærket Naade har overladt til det Norske Folk selv at bestemme sin Regjerings-Form». Og de utpekte[xx] to valgmenn: Provst Stub og Bondemand Ole Olsen Rissie.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xxi] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Fra Vedøy til Molde var det nok en dags reise hver vei – man hadde en sjøstrekning på 10-15 kilometer underveis – og om Prosten kom hjem fra Molde før han reiste til Eidsvold er ukjent. Og fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
På Eidsvold var ikke Stub av de mest fremtredende, men tilstrekkelig til at Wergeland[xxii] noterte seg ham som «Wedelsk» – altså tilhenger av union med Sverige. En drøy uke ut i møtet, da forsamlingen behandlet forslag om hvordan lovgivningen skulle foregå i fremtiden, var Jens Stub syk og fraværende[xxiii].
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og efter det var representantene fri til å reise hjem. Om Stub reiste med en gang, eller om han gjorde seg noen ærend underveis, er ukjent – men familien fikk ham vel hjem igjen tidlig i juni eller så.
I løpet av de følgende årene ble de to eldre søstrene konfirmert, men i 1819 rammet tragedien:
En høstdag i 1819, underveis til en av annekskirkene, omkom faren på sjøen, 24 oktober. Han ble kanskje ikke begravet[xxiv]: kirkeboken noterer dødsdagen men ikke noen dato for gravferd. Samme dag døde, også på sjøen, flere andre: Ole Jensen Bierke (34); Peder Larssøn Kiølst (32); Thomas Olsen Restad (21); og Iver Sæts [42].
Annas mor fikk dødsfallet annonsert i avisen[xxv] i hovedstaden:
«Dødsfald
Dybt nedbøiet af Kummer, bekjendtgjør jeg herved for fraværende Slægt og Venner, at min Mand, Jens Stub, Provst over Romsdals Provstie og Sognepræst til Vedøe Præstegjeld i Trondhjems Stift, den 24de denne Maaned paa hans Søreise i et haardt Veier til en af Kaldets Annex-Kirker tilsatte, i hans Alders 55de Aar, Livet, ved at kuldseile, og saaledes berøvedes mig og 8 uforsørgede Børn.
Vedøe Præstegaard, den 27 October 1819.
Gjertrud Helene Stub,
født Heiberg».
I og med at en annen prest skulle overta kallet, og dermed boligen, måtte Laurentse Cathrines mor fatte noen beslutninger, og det ser ut til at hun tok med seg barna og flyttet til Molde.
Og der, i Molde, ble Laurentse Cathrine konfirmert[xxvi] – under navnet «Jomf: Trine Stub», Trine var vel hva hun ble kalt i det daglige – 21 mai 1826. Hun fikk bedømmelsen «Gode Kundskaber og Rosværdig Opførsel» og er ført opp først av 13 piker; sammen med 10 gutter var de et kulle på 23 ungdommer for presten denne vårsøndagen.
Hun ventet med å gifte seg, men da hun var omkring 30 år gammel fant hun sammen – «hjulpet» eller ikke – med Skibskaptein Ferdinand Cort Buck. Han var omkring halvannet år eldre enn henne, og fra Trondhjem. Som forlovere hadde de Kjöbmand Ohlsen og Hans Thiis Möller. Vielsen fant sted, efter bevilling[xxvii] av 22 januar 1841, hjemme i huset tre dager senere, 25 januar.
Et verk[xxviii] om slekten Buck kan fortelle om Ferdinand:
«Ferdinand Cort Buck, f. 25. januar 1810 i Trondhjem d. 19. december 1886 paa Molde. Var først styrmand og handelsbetjent hos morbroren P. C. Buck i Trondhjem, siden skibsfører og styrmand med sin fætter Skibskaptein Andreas Anon Buck, siden hoteleier og klubvert i Molde indtil 187 .
Blev næsten ruineret ved svigersønnen Falkenberg ved endossement. Fra 1855 losoldermand, havnefogd, indrulleringsbetjent og havnekasserer paa Molde samt besigtigelsesmand for «Bureau Veritas»».
I lys av dét er det litt overraskende å lese[xxix] at «constitueret Vrager og Maaler i Molde Skibscapitain Ferdinand Cort Buck» 7 juni 1856 ble utnevnt til undertollbetjent i Stavanger.
Et annet slektshistorisk verk, dette om slekten Heiberg[xxx] (som var Cathrine Laurentses mors pikenavn) forteller:
«*1839 i des. Ferdinand Cort Buch, f. I Trondhjem 1810 25. jan., + på Molde 1886 19. des., sønn av russisk vicekonsul og kjøpmann i Molde Christopher Lorentz Buch, f. 1762 12. juli, + 1849 31. des. I Molde og (*1790 15. mai) Anna Adler Christensen, 1774 31. juli, + 1856 7. des. I Molde. Han var først en årrekke sjømann, sturmann og skibsfører, blev senere havnefoged, losoldermann og innrulleringsbetjent i Molde».
Paret slo seg ned i Molde, og fikk sitt første barn der 12 januar 1842. Dette var Gjertrud Helene. Hun ble hjemmedøpt, og denne dåpen[xxxi] ble stadfestet i kirken 10 mai samme år. Da var fadrene Mdm. Ohlsen; Jomfr. Gertrud Stub; Jomfr. Lovise Buck; Consul Buck; Hans Thiis Møller; og Carl Buck.
Neste barn var også en pike, og hun fikk navnt efter farmoren, Anna Adler. Hun så dagens lys 12 juni 1843 og ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xxxii] ble stadfestet i kirken 3 juli samme år. Fadrene hennes ble Fru Marie Björseth; Jomfr. Meÿer; Jomfr. Anna B. Möller; Kjøbmand Ohlsen; Kjøbmand With; og Kjøbmand C. Jervell.
Laurentses mann var tydeligvis en driftig mann:
«I 1844 begynte Ferdinand Buch, konsul Buchs sønn, uten noen støtte den herbergevirksomheten som ble byens beste, og ni år senere hadde Molde tre herberger foruten bondelogiene, og likevel hadde det flere år hendt at det om sommeren var så lite plass at enkelte fornemme reisende dro videre straks[xxxiii]»
En bok om turismen i Molde forteller om en lett dramatisk bakgrunn for skiftet fra skipper til herbergist:
«Etter å ha forlist med Moldeskuta «Nicoline» ved Utsira i 1837, vendte seilskutekaptein Ferdinand Buck, sønn av konsulen, hjem til Molde. Han startet senere herberge i sin bolig nr. 47. Herberget fikk god omtale, og var en tid byens beste».
Samme år som de begynte med hotell, fikk Laurentse og Ferdinand sitt tredje barn, også denne gangen ble det en datter. Marie Elisabeth kom til verden 15 november 1844 og ble hjemmedøpt, hun også. Dåpen[xxxiv] hennes ble bekreftet i kirken 30 april 1845, og denne gangen var fadrene Fru Dagenboldt; Madm Bergithe Stub; Jomfr. Beatha Width; Consul Buck; Ferdinand Buck; og Fredrik Macé.
Man kan ikke vite om det var åpent også for damer – men forhåpentligvis fikk de være med på banen og spille de også, i 1845:
«De Medlemmer av Kegleselskabet paa Fugelsetnæs, der endnu interesserer sig for Banens Anliggender, anmodes om at möde hos Hr. F. C. Buck idag Eftermiddag Kl. 5[xxxv]».
Efterhvert var nok hotelldriften godt kjent også utenfor Molde, og ble brukt av andre enn de turistene som er omtalt – dette er det tidligtse eksemplet som er funnet[xxxvi]:
«G. F. Esther.
Bundtmager fra Bergen, ankommen hertil og reiser om nogle Dage, anbefaler sit Udsalg af alle Sorter Bundtmagerarbeide, saasom: Ulveskindspeltse, Sælskindsfrakker, Boar, Muffer, Huer (alle Façons) af Pensylvan- og flere Sorter Skind, samt alt til Faget henhørende, der sælges billigst mulig.
Mit Logi er hos Hr. F. C. Buck.
Molde den 6te Marts 1846».
Året efter fikk ekteparet sin første sønn, som de ga navnet Jens Stub efter morfaren. Han meldte sin ankomst 23 april 1846 og ble døpt[xxxvii] i kirken 11 juli samme år. Da var fadrene Mdm. Engell Haagensen; Mdm. Lovise Stub; Jomfr. Jensine Blikfeldt; Peter Christian Buck; Ferdinand Buck; og Handelsbetient John Røen.
Neste gang ble det en pike. Christopha Laurentze så dagens lys 4 august 1847. Da hun ble døpt[xxxviii] 24 september samme år fikk hun fadrene Fru Scheldrup; Jomfrue Johanna Brock; Jomfru Christopha Ohlsen; Kjøbmand Ohlsen; Snedkermester Paul Stub; og Contorist Carl Buck.
Nå og da er det sett små annonser som viser at Ferdinand småhandlet med ulike varer, som pepperrot eller sitroner, men i 1848 får man se ham i en annen rolle[xxxix]:
«Badehuset
Staaer fra nu af og indtil videre til Afbenytttelse for Publicum paa følgende Betingelser:
Til og fra Badehuset, som er beliggende udenfor Toldkasserer Binchmanns Brygge, befordres Badegjæsterne gratis i Badehusets Baad.
Badetiden er:
For Herrer fra 6 til 9 Form. og 4 til 9 Efterm.
For Damer fra 9 til 1 Form. og 2 tl 4 Efterm.
Fra Kl. 1 til 2 er Badehuset lukket.
For Aabent Bad 4 Skilling
– Kumbad ‘’
– Styrt ‘’
– Koldt Karbad, 5 Skilling
– Varmt Karbad (som må bestilles en time i Forveien), 12 Skilling
– Styrt i Forbindelse med et andet Bad tillægges 2 sk til Prisen paa det respektive Bad. Haandklæder kunne med nringes, eller leveres paa Badehuset for 2 sk. Stykket. Der gives ingen Moderation, om flere benytte samme Værelse paa engang. For uconfirmerede Pigebørn og Drenge under 12 Aar betales det Halve af ovenstaaende Priser. En Barnepige kan medfølge gratis.
Billetter ere tilkjøbs i Bogtrykkeriet og paa Apotheket. De Badesøgende behage i Badekonens Nærværelse at stikke Billetten ned i en i Venteværelset anbragt Blikkasse.
Molde den 24de Juli 1848
Chr. Smith W. Pettersen. C. F. Buck»
Sønnen Peter Kristian kom til verden 12 april 1849 og ble døpt[xl] 12 mai. Som fadre hadde han Provst Deinboll; Lieutenant A. Lind; Ferdinand Buck; Fru Dagenboldt; Mdm. Hanna Ohlsen; og Jomfr. Linge.
Mot slutten av dette året ser man Laurentses mann i en offentlig rolle: han er reserve i ligningskommisjonen som begynte sitt arbeid 11 november det året, sammen med kjøpmannen C. S. Jervell[xli].
Begge de to yngste av Laurentses barn var piker. Først ute var Cathrine, som ble født 21 juni 1850 og døpt[xlii] 30 august samme år. Denne gangen var fadrene Ferdinand C. Buck; Johan Daniel Stub; Fru Anna Adler Buck; Frøken Alvidle Deinboll; og Jomfru Jensine Blickfeldt.
Cathrine fikk ikke leve opp. Hun døde, bare halvannet år gammel, 7 desember 1851. Catrina Buck, «En lille Datter af Ferdinand C. Buck» ble begravet[xliii] 13 desember.
Så helt til slutt, Catharine «den annen» som så dagens lys 24 juni 1852. Hun ble døpt[xliv] i kirken 31 august og da hade hun fadrene Kjøbmand B. F. Dahl; Korpslæge Smith; Kandid. theol. Widerøe; Fru K. P. Synnestvedt; Mdm. Irgens; og Jomfru Ingeborg Möller.
I annen halvdel av april 1854 var Laurentse «alene hjemme», den forstand at mannen hadde reist til Christiania, der han ankom 19 april, og tok inn på Hotel d’Angleterre, kan man lese i Morgenbladet[xlv].
Ferdinand Buck ble havnefogd da han overtok denne stillingen efter Bastian Friis Dahl i 1855[xlvi].
I første halvdel av juni 1858 var Laurentse Cathrine alene hjemme igjen, for mannen reiste til Trondhjem, der han ankom med dampskipet Nordcap 10 juni[xlvii].
På denne tiden begynte, muligvis, noen finansielle vanskeligheter for Buck: han var medreder for dampskipet Kronprins Carl og hadde i den forbindelse kjøpt forsikring i den første norske Assuranceforening – men ble trukket for retten for manglende betaling av premier over flere år. Det vil si, han hadde andre forretningsinteresser og skipsfartsvirksomhet, og en del av de summene det dreiet seg om ble gjort opp ved mellomregninger. Han utstedte erklæringer om at han ville betale, fikk seg lånegarantier også videre – saken utviklet seg over tid, og endte i Høyesterett i 1866, der en dom fra den første rettsinstansen ble stadfestet. Han måtte betale – men ikke alt[xlviii].
For året 1865[xlix] var det folketelling, og i den finner man Laurentse Catrine i Gård nummer 47 i Hovedgaden i Molde. Ferdinand er benevnt Losoldermand, hun selv som «hans Kone». Fire av barna bor hjemme – Gjertrud Helene (24); Christopha Lorentze (19); Peter Christian (17); og Catarine (14).
De gir også husly til Laurentse Catrines søster Gjertrud Helene, som nå er 52 år gammel, ugift, og beskrives som Svigerinde. Det er tre tjenestepiker i huset – og hotellet, vil man tro – Berit Pedersdatter (36) fra Bolsø; Hanna Olsdatter (37) fra Westnes; og Marit Eriksdatter (36) fra Klevesogn.
På tross av vanskelighetene med forsikringsselskapet for Prins Carl, ble Ferdinand C. Buck agent for et annet et, og averterer[l] dette i september 1867:
«Akershuus Brandassuranceforening for Løsøre i Landdistricterne tegner Forsikring imod Ildsvaade paa Avling, Kreaturer, Gaardsredskabeer, alindeligt Indbo og Løsøre, Ved, hugget Tømmer, almindeligt Indbo og Løsøre og Skibe under Arbeide, til den billie Præmie af ¼ pCt. eller 30 sk av hvert 100 Spd. om Aaret
15 sk – 100 – i 6 Maaneder
7½ sk – 100 – i 3 Maaneder
ved Selskabets Agent F. C. Buch i Molde».
To år senere nevnes[li] han også som «Besigtelsesmann» for Det norske Veritas for strekningen fra «Stat og nordover Romsdalens Fogderi»
I slutten av året 1869 lærer man at Laurentse Catharinas mann fortsatte med sine offentlige hverv – blant annet som medlem av forlikelseskommisjonen, som det ble annonsert skulle fra mars 1870 møtes hver fredag i distriktsfengselets rettslokale[lii].
I folketellingen for 1875[liii] bor hun i hva synes å være en større gård – nummer 47-48,2 – kan hende de har kjøpt et nabohus, der mannen beskrives som losoldermann og havnefogd. Bare to av barna bor hjemme: Marie Elisabeth (31) og Catrine (23) – begge er ugift. Nå har de bare én tjenestepike, Petrine Olsdatter (18) fra Molde. En mer eller mindre langsiktig leieboer bor for seg selv som en egen husstand – det er Catrine Grung, som er lærerinne, muligvis ved Molde Pikeskole.
Utover 1860 og 70-årene ser man flere tilfeller der Buck blir erstattet i ulike hverv – uten noen dramatikk, og kan hende var det et tegn på ytterlige finansielle vanskeligheter. Og i 1883 ble en eiendom han eiet, og som han hadde brukt som pant for å få et lån, lagt ut på offentlig auksjon[liv].
Også i 1885[lv] var det folketelling – og Catrine Buck, f Stub og hennes mann er ikke flyttet noe sted. Han omtales fremdeles som «Lodsolderm. & Havnefoged», hun som «Hustru, og gaten heter fremdeles Hovedgaten. Datteren Marie E. (41) bor fremdeles hjemme, og er fremdeles ugift.
I tillegg finner man Ivar Falkenberg (19), opprinnelig fra Oslo og kontorist, samt Fernanda (17); Catrine L. (15); og Johan Fr. (12) – alle disse også Falkenbergere men født i Kristiansund.
Alle disse menneskene har støtte av én tjenestepike, Oleanna Olsdatter (24) fra Bolsø. På eiendommen, men antagelig som leieboere, finner man også den 39 år gamle «Læge og Forstander ved Reknæs Pleiestiftelse for spedalske og ved Romsdals Amtssygehus», Edvard Kaurin og hans familie.
Laurentse Catharina Stub ble enke da Ferdinand C. Buck døde 19 desember 1886, 76 år gammel. Han ble begravet[lvi] lille julaften. Ingen dødsårsak er oppgitt.
Det stod en dødsannonse[lvii] i avisen 22 desember:
Seks år senere, i 1891[lviii], er Laurentse Catharina å finne akkurat samme sted som tidligere, i gård nummer 47 – selv om gatenavnet ikke er oppgitt. Marie Elizabeth, hennes 47 år gamle datter, bor der også, og det gjør to av barna fra 1885 – Katrine Laurentze (21) og Johan Fredrik (18) Falkenberg. Begge er regne som pleiebarn og barnebarn av Laurentse.
De to er barn av Laurentses nest eldste datter, den 48 år gamle enken Anna Adler, som er på besøk sammen med de to andre barna, Johanne Fredrikke (20); og Wilhelm (12).
Og så dukker søsteren Gjertrud Helene Stub opp: hun hadde aldri giftet seg og ble på denne tiden betegnet som «Logerende hørende til Familien», og er 83 år gammel.
Til hjelp i huset har de en tjenestepike, Ingeborg Eriksdatter (28) som er fra Veøy – der Laurentse Catharina og Gjertrud Helene var født og tilbrakte mye av barndommen.
Og til slutt, men som leieboere, Dr Kaurin og hans familie, slik som forrige gang.
Tre år senere mistet Laurentse Catharina Stub sin søster da «Gjertrud Helene Stub, ugift, pensioneret Eidsvoldsmandsdatter» gikk bort 15 mai 1894 og ble begravet[lix] 21 samme måned. Hun hadde hatt legetilsyn, og legen slo fast at dødsårsaken var alderdoms-svakhet.
Laurentse Catharine sørget for en dødsannonse i Romsdals Budstikke[lx]:
Selv fikk hun leve to år til og døde 26 november 1896. Enken Lorentze Kathrine Buck, født Stub, ble begravet[lxi] 3 desember dette året. Dødsårsaken var nyresykdom – og legen som hadde tilsyn med henne klarte tydeligvis ikke å holde henne gående lengeer.
Også i dette tilfelle ble det plassert en dødsannonse[lxii] i avisen: