Hedvig Marie så dagens lys 25 april 1805. Hun ble døpt[i] 26 mai samme år og fikk da fadrene Hr Bergskriver L Stop; Hr Grube Contr. D. Aas; Hr Kulcontr. J: Grue; Frue M: A: Møller; Mad: B. A. Leigh; og Jomfr. Sara Nanestad. Moren var i kirken.
Foreldrene var Ingebor Anna Holst og Richard Floer, , en militær mann og skriver ved Røraas Gruver. Det var visst noe fem og tilbake om vielsen: herrene Knoph og Arneberg innestod for presten Krag at det ikke var noe til hinder for ekteskapet; Floer meldte fra til presten 19 mars 1799. Dagen efter, onsdag 20 mars, klokken seks om eftermiddagen, ble de viet[ii] i huset hjemme hos ham. Men: først senere mottok Krag et vielses-brev datert 28 mars i København, det var Floer selv som overleverte det, men ikke før 18 april. Krag noterte dette, og la brevet blant «Kaldets Papirer».
Første barn var en gutt. Hendrick Christian ble født 18 desember 1799 og hjemmedøpt av sin far, Hytteskriveren. Dåpen[iii] ble bekreftet i kirken 5 søndag efter nyttår, 2 februar, 1800, og da møtte også Ingeborg Anna i kirken. Fadrene ble Hr Direct. E. Ø. Knoph; Hyttemæster M. Brinchmann; Kulcontr. Iver Grue; Frue Rebeca, Sal Arnebergs; Frue Ursilla Holst, fød Kluver [?]; og Jomfrue Johanna Holst.
I 1801[iv] finner man Ingeborg og mannen i Kirkegaden i Røraas Bergplads – de er leieboere hos Enken Anne Magrethe Møllman, som sammen med sine barn eier «en deel af en røraas bergpart». Richard beskrives som «Capitaine ved det røraaske jægercorps og hytteskriver» og de har, naturligvis, to år gamle Hendrik Christian hos seg. I tillegg finner man i huset Ingeborgs yngre søster Johanna, som nå er 17. Og, uavvendelig, to tjenestefolk: Lisbet Andersdatter Gulikstad (23) og Barbroe Amundsdatter Røe (20).
Ved folketellingen i februar 1801 var Ingeborg nokså langt på vei med neste barn. Theodorus kom til verden 14 april 1801 og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[v] ble bekreftet i kirken 18 mai, og da kom Ingeborg til kirke. Fadrene var Cornet Søren Holst; Chirurgus J: Mathisen; Cadet L. Borchgrevink; Præstens Hustrue S. C. Krag; Hyttemæsterens Hustrue J. A. Brinchman; og Jfr E: Mølman.
Allerede året efter skal[vi] det ha blitt ble det en gutt til da Anton meldt sin ankomst – men noen dåp er ikke funnet, og ei heler noen begravelse.
Derimot er det godt belegg for Hans Henrik, som ble født 16 september 1803. Han var antagelig hjemmedøpt, for dagen han ble døpt[vii] i kirken – 16 oktober – møtte moren i kirken. Denne gangen var fadrene Madame Anna [NN] Knoph; Mad. Enk. Stop; Jfr. E. C. Koefoed; Hr Obriste P. Aas; Hr Møller Leigh; og og Sognepræsten.
Så var det Hedevig Marias tur. Hun ble fulgt av lillebroren, som fikk navn efter sin far. Richard ble født 15 juli og døpt[viii] 16 august 1807. Johannes v. Muller; Hr Jens Anders Heidehus [?]; Lars Aas; Jomfru Johanna [NN]; og Jomfr. Maren [NN] Dahl.
Hedevig Maria mistet sin mor bare 4 år gammel: Ingeborg Anna Holst skulle bare bli 32 år gammel. Hun døde av «Forraadnelse, Feber og Delirium» og ble begravet[ix] 21 søndag efter trefoldighet, 22 oktober, i 1809.
Richard Floer giftet seg ikke på nytt. men ble boende på Røros: på tross av økende vanskeligheter hadde han nok midler til å betale for hjelp med barna.
Halfdan Koht skal[x] ha skrevet om ham i Norsk Biografisk Leksikon:
«Han hadde i yngre aar vært anset for en dyktig mand, men i 1814 var det allerede gaat sterkt nedover med ham, – særlig, blev det sagt, efter at han mistet sin hustru. Efter 1808 gik det aar uten at han indsendte sine regnskaper, og i 1812 fik han i den anledning et alvorlig paakrav fra direktionen. I januar 1814 ble hele hytteregnskapet tatt fra ham. I december 1814 kunde han fremdeles bli sat ind i en kommission for at ordne alle verkets lønninger efter de nye pengeforhold. Men i 1815 blev han avskediget som hytteskriver paa grund av sin efterlatenhet. Han fik derefter bestyre det ledige skoginspektør-embede i verkets nordenfjeldske distrikt, indtil dette blev nedlagt i 1818. Senere levde han av sin pension.
Lars Didriksen og Peder Jensen Gudal kjøpte på tvangsauksjon i hytteskriver Floers dødsbo Søndre Sundet.
Hans Jensen Sund kjøpte ved tvangsauksjon 1823 i Richard Floers dødsbo halvparten av Søndre Sundet for 637 spdl».
Med andre ord – Hedevig Marias oppvekst ble kanskje noe urolig.
Man ser ikke noe til henne igjen, før hun blir konfirmert[xi] i Røros Kirke i 1819 – datoen er ikke oppgitt. Hun ble bedømt å ha «taalelig godt Begreb og tildels kundskab i Religion men … … kskab» og er ført opp først av 36 piker – samen med 39 gutter var de et kull på 75 ungdommer.
Hedevig var nå litt omkring 14 år gammel, og hvordan hun levet er ikke kjent. Men da hun var litt over 17 mistet hun faren sin.
«[F]orhv. Hytteskriver ved Røraas Hytte og Capitain ved Berg Jægerkorpset, nu Pensionist Enkemand» og «K: Ridder af dansk Danebrog Ordenen. Enkemand og forhv Skov Inspecteur af Røraas Bergstad» Richard Floer døde 28 august 1822 og ble begravet[xii] 6 september. Han var 57 år gammel og led av «Bug Vattersot» – som også var døsårsaken.
Året efter, 13 november, var Hedevig Maria – kalt bare Maria – Floer fadder[xiii] for Nicolai Mourtiz, sønn av Oberstiger Johannes Aas, i Røros Kirke.
Utover dette ser man ikke noe til henne de neste årene, og det sies[xiv] at hun flyttet fra Røros til Nordland i januar 1826 – kilden til denne opplysningen er ikke lenger tilgjengelig.
Men at hun reiste på et eller annet tidspunkt er det liten tvil om – men antagelig til Trondhjem, heller enn lenger nord, for det er der hun gifter seg i 24 års alder.
Hennes tilkommende er Theodor Bergman Holst – han var født på Røros og drev som kjøpmann i Trondhjem. Han var omkring 30 år gammel og sønn av Capitain Søren Schieldrup Holst. Som forlovere hadde Blom og Th. Floer – kan hende Marias bror Theodorus. Det ble ikke lyst for dem, og de giftet seg i henhold til en bevilling av 30 april 1829. Vielsen[xv] fant sted i Vor Frue Kirke 4 mai samme år.
Theodor hadde nok kommet i giftetanker delvis som resultat av Maria Floers store skjønnhet og, sikkert sjarme, dels av å ha planer om å flytte til Tromsø. Når han dertil få en kusine av god familie og som han allerede kjente fra før – Marias mor var Theodors tante – var saken sikkert avgjort.
Et trebindsverk om Tromsøs historie forteller at Marias bror Henrich Christian hadde etablert seg i Tromsø i 1826 – kan hende hun var reist dit likevel, og tok seg sydover for å gifte seg – og kanskje inspirerte sin fetter Theodor til å prøve lykken nordpå, han også. Første [xvi] bind forteller, efter å ha omtalt Marias bror, om Theodor:
«Floer var fetter til Theodor Bergmann Holst, som to borgerskap i 1827. Holst var født 1799 på Røros, sønn av kaptein Søren Schieldrup Holst og bror av Paul og Lorentz Holst på Lavangsnes. Th. B. Holst kjøpte i 1828 grunn av L. Skancke på nordsiden av Toger, og bygde butikk her, med brygge nedenfor. den store forretningsgården i to etasjer («Andersongårde») ble ferdig først i 1860. Han fikk i 1830 utmåling på Storgt. 94, den nåværende katolske prestegård, som er bygd av ham. Holst hadde en god handelsutdannelse, først i to 2 år som employé hos Nic. Hansen i Trondheim, siden fra 1818 til 1825 som fullmektig og reisende faktor for Peter Schmidt i samme by. Tromsø tollbok nevner ham i 1822. Som kjøpmann i Tromsø ble han én av de fremste, var stor eksportør og eier eller medreder av en rekke fartøyer.
Han var visekonsul for Storbritannia, senere for Danmark. Konsul Holst var gift med sin kusine Hedevig Marie Floer, søster av H. C. Floer. Hun døde alt omkring 1836. Siden levde Holst som enkemann, en stillferdig, snill og verdig gammel herre, som enno minnes av de eldre.
Han grunnla teglverket i Tromsdalen med «Elvestrand». Holst døde i 1898, 90 år gammel; hans familiegravsted er på landskirkegården på Storsteinnes. Sønnen Richard var en kort tid kjøpmann i Tromsø».
Når de reiste nordover er ikke kjent, men gitt at turen nok fant sted på sjøen, for det meste, har de vel forsøkt å komme seg av gårde før det led langt ut på høsten, eller ventet til den verste vinteren hadde gitt seg.
Hvordan det var eller ikke var: året efter bryllupet fikk de barn i Tromsø. Ursilla Ingeborg Anna kom til verden 4 mai 1830 – nøyaktig ett år efter vielsen – og ble hjemmedøpt. Dåpen[xvii] ble bekreftet i kirken 14 juni. Fadrene hennes var Pastor Book; Fru Holst; Danker Heiberg; Jomfrue Christine Holst; Jomfru Severine Holst; og [NN] Paul Holst – alle fra Tromsø.
Ursilla fikk ikke leve opp – hun døde 15 april 1832, bare to år gammel, og ble begravet[xviii] 20 samme måned.
Da var Maria allerede svanger med sønnen Richard Søren, som meldte sin ankomst 7 oktober 1832. Av en eller annen grunn ble han ikke døpt[xix] før nesten et år senere, 4 august 1833. Da var fadrene Doctor Finch; Kjøbmand Chr. Lor. Buch; Hans Giæver; Madam Giæver; Madme Berg; og Jomfrue Theodora Holst – alle fra Tromsø.
Siste barn fikk samme navn som det første. Ursille Ingeborg Anna – den annen – så dagens lys 19 juni 1834. Hun ble døpt[xx] 22 august og fikk da fadrene Provstinde Rasmussen; Madame Floer; Jomfru Maren Anna Giæver; Kbm. P. Hansen; Kbm. O. Stoltenberg; og Chr. Holst – alle fra Tromsø.
Hedevig Maria hadde visst blitt syk, og skulle skulle ikke få noe langt liv. Madame Marie Holst, 30 ½ år gammel, døde i Tromsø 26 oktober 1836 og ble begravet[xxi] 31 samme måned.
Theodor skrev selv i Adresseavisen[xxii]:
«At det behagede det uransagelige Forsyn, den 25. f. M., at til sig kalde, efter 8 Maaneders Sengeliggen, min høit elskede, uforglemmelige Kone Hedevig Marie, født Floer, efterladede mig tvende uskyldige Smaae, der lykkeligviis ei kjende Vægte af deres uerstattelige Tab, – byder mig en tung Plikt sørgeligst at tilkjendegive fraværende Familie og deeltagende Venner.
Tromsø, den 3die Novbr. 1836».