Else Lem kom til verden forsommeren 1799 og ble døpt[i] på Voss 18 juni det året. Else fikk fadrene Capitain v: Meitzner; Christian Arntzen; Mad: Maren Finde Jersin; Jomfru Marie Fleischer; og Jomf: Elsebe Lem Jersin.
Foreldrene var Øllegaard Margrethe Jersin og Petter Hount, personal kapellan hos Øllegaards far, sognepresten Jacob Christian Jersin. De ble viet[ii] i huset på Voss 27 august 1795, efter kongelig bevilling.
Øllegaard var stesøster av Maren Finde, som samme dag giftet[iii] seg med Øllegaards bror og altså sin egen stebror – Georg Buchard, som var blitt personel capellan hos faren året før. Han skulle bli valgt til riksforsamlingen, han også – så Maren ble også Eidvoldsdame. (Øystein Sunde er vel den som best har beskrevet slike slektskapsforhold.) Med andre ord – Øllegaard var også en Eidsvoldssøster – og antagelig den eneste som var begge dele.
Første barn i Øllegaards og Petter Hounts ekteskap var sønnen Christian Friderich som så dagens lys tidlig på høsten i 1796. Da han ble døpt[iv] 23 august det året var fadrene «Jeg Jacob Christian Jersin»; Herr Georg Buchard Jersin; Studios: Andreas Undal Jersin; Frue Marie Finde Fleischer; og Jomfru Catrine Marie Jersin.
Så fulgte Hanna Elisabeth, som så dagens lys tidlig om sommeren 1798 og ble døpt[v] på Voss 25 juni dette året. Fadrene var Major v: Mejdell; Capitain von Kukle; Capitain von Grubling; Fru Marie Christense Meitzner; Jomfr: Catrine Fleischer; og Jomfr. Thale Helene Ravn.
Efter Hanna var det tre piker til. Det begynte med Else Lem mens familien fremdeles bodde på Voss.
Så fikk Else Lems far sognekallet i Moss i 1800, og familien flyttet dit. Ved folketellingen i 1801[vi] finner man henne og familien i Storgaden 7 der i byen. Hount omtales som «Stedets sogne præst» og de er begge nå 31 år gamle. De har alle tre barna der: Christian Friderich (5); Hanna Elisabeth (3); og Else (2). Det var en forholdsvis stor husstand: de hadde fire tjenestefolk boende der. Ole Tollefsen (32) var Gaardskarl; de tre andre var alle kvinner og to av dem litt eldre enn Ole – Juri Michelsdatter (35); Guri Larsdatter (31); og Berthe Maria Jacobsdatter.
Samme år, senhøstes, meldte Wilhelmina Sophia sin ankomst. Hun ble døpt[vii] i Moss kirke 9 november 1801. Som fadre fikk hun Madme Andreas Chrysties; Frøken Abelone Motzfelts; Jfru Karen Berg; Raadmand Brandt; Capitain v: Sundt; og Hans Mathisen.
Så byttet altså Peter Hount kallet i Moss med det i Berg, og familien flyttet dit. Akkurat når er ikke kjent, men det var nok i løpt av 1802, for neste barn er født før flyttedag i 1803.
Louise Cathrine ble født på Berg Præstegaard 1 mars det året og hjemmedøpt. Dåpen[viii] ble bekreftet i Bergs kirke 28 april. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Madame Catharina Tank; Madame Bertelsen; Jomfru Niemeyer; Hr Capitain von Rode; Hr Kiøbmand Knap; og Hr Johannes Steen.
Så byttet altså Peter Hount kallet i Moss med det i Berg, og familien flyttet dit. Akkurat når er ikke kjent, men det var nok i løpt av 1802, for neste barn er født før flyttedag i 1803.
Louise Cathrine ble født på Berg Præstegaard 1 mars det året og hjemmedøpt. Dåpen[ix] ble bekreftet i Bergs kirke 28 april. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Madame Catharina Tank; Madame Bertelsen; Jomfru Niemeyer; Hr Capitain von Rode; Hr Kiøbmand Knap; og Hr Johannes Steen.
I Berg – og i Fredrikshald, en times gange østover derifra – engasjerte Hount seg blant annet i undervisningsvesenet, blant annet en privat skole for 20 gutter og 10 piker, med 2 lærere og en lærerinne[x].
I 1808, mens det var krig, samlet allmuen i Berg inn klær til bruk for armeen – bidragene ble formidlet[xi] av Sognepræsten Hr. Hount.
I 1810 var Hount med på å stifte «Selskabet for Bergs Præstegjelds Vel», man betalte 2 riksdaler som innmeldingsgebyr, og derefter en årlig kontingent på 1 riksdaler; organisasjonen hadde en startkapital på 5’000 riksdaler gitt av en Johannes Steen i dennes testamente; og man tok sikte på å bygge opp bygdemagasiner med en kapasitet på 1’000 tønner havre, 50 tønner bygg, 25 tønner rug, 12 tønne hvete, og 1’000 tønner brødkorn av alle slag. Hount ble formann for foreningen[xii].
I 1811 forpliktet[xiii] Hount seg til et årlig bidrag til et universitet i Norge på 30 riksdaler – så lenge han forble i et embede, og ga samtidig et engangsbidrag på 100 riksdaler.
Omkring denne tiden engasjerte Hount seg også i «Bergs Præstegjelds Agerdyrknings og Indutrie-Selskab», som samlet inn opplysninger om jordbruk og jordsmonn og slikt; oppmuntret til dyrkning av poteter og andre rotfrukter; lot oppføre en tjæreovn til utnyttelse av røtter og slikt; støttet opp om havebruk; bygget opp et bibliotek og drev utlån av bøker om «land-Oekonomien»; eksperimenterte med nye metoder og vekster; kjøpte opp håndverksprodukter og solgte dem videre; og la vekt på sparsommelighet og beskjedenhet – også i klesdrakt, ved å bruke hjemmelavede slike også til fest, som i konfirmasjoner. Det var bygget opp en såkorn-bank, og planla teglverk, å ansette en smed og hjulmaker, delta i en forsikringsordning for hester og kyr, og andre initiativer[xiv].
Hannas mor var naturligvis ikke direkte med i alle disse aktivitetene, men det er utenkelig at hun ikke kjente til dem, og at de fra tid til annen var en del av samtalen mellom henne og mannen, og de gjestene de måtte ha – eller blant venner og venninner.
Det er ikke lykkes å finne Else Lems konfirmasjon, men den burde foregått omkring 1814/1815 – og hun mistet sin far det siste av disse årene, så hvor seremonien ble gjennomført er usikkert.
Peter Ulrik Magnus Hount døde[xv], 46 år gammel, 17 juli 1815 og ble begravet på Vor Frelsers Gravlund 21 samme måned. Selve begravelsen er ikke funnet, men en anonym skribent bidro med dette i Det norske Nationalblad[xvi]:
«Trøstegrunde ved Provst og Ridder Hounts Grav.
Hvo kan ansee Døden som et Onde? naar ma kjender denne ædle Mands Sjælskraft, hvormed han i selve Dødsøieblikket udsagde disse sine sidste Ord til de omstaaende Venner: «Snart vandrer jeg til hine – Paradisiske Sphærer» – Døden ligner da en Søvn, der skjenker den blideste Hvile! Hvor mange Dage findes der vel, som kunde foretrælles en saadan Nat? (*) Og skal den lange Rad af følgende Dage vorde den lig, hvo er da lykkeligere end Han?
(*) Døde Kl. 4 slet.
Indsenderen heraf ønskede gjerne at vorde underrettet om den sande Aarsag -, hvorfor de Herrer Norske Studerende efter Sigende afviste den dem af Vedkommende gjorte Anmodning om at følge Hædersmanden, afdøde Provst og Ridder Hount til sit Hvilested».
Svaret kom i avisen et par uker senere, og var at studentene ikke var bedt om å følge, men om å bære kisten og at de ikke tok imot slike anmodninger, da de ikke var et likbærerlaug – men at de fra tid til annen tilbød seg å bære noen til graven. Og avslutter med at innsenderen, hvis eneste unnskyldning er uvitenhet, «han for Eftertiden, hvis Dødsfald skulle indtræffe i hans Huus, kan spare baade sig selv og sin Tjener Umagen[xvii]».
Familien var bosatt i Rokke, og der finner man Else Lem i 1816, det året det ble tvangsinndrevet en sølvskatt[xviii] for å starte Norges bank, og som en av nokså få kvinner betalte moren som selvstendig person – og ikke mindre enn 20 spesiedaler, som var en forholdsvis betydelig sum penger på denne tiden.
Else giftet seg forholdsvis ung, da hun var omkring 20 år gammel. Hennes tilkommende var Peter Harridslef, en Haldenser som var tre år eldre enn henne, sønn av en kjøpmann[xix] – sønn av en kjøpmann og selv kjøpmann. Som forlovere hadde de Forstander Lem og Capt. v. Broch. Vielsen[xx] fant sted i Berg Kirke 1 juni 1819.
Paret slo seg ned i Berg ved Fredrikshald, og fra 1821 på gården Nordby[xxi]:
«I 1821 gik gaarden ved auction fra ham for 1200 spd. til en ny mand i bygden, Peder Harridsleff. Han var indvandret fra byen Haderslev i Sønderjylland og gift med en datter af sognepræsten paa Berg, provst Hount, Else Lene. Da han i 1820 hadde køpt ogsaa n. Nordby, kom gaardene saaledes atter paa en haand. Harridsleff var i 1837-41 medlem af formandskabet og nogen tid ogsaa kirkeværge (efter 1847). I 1856 overtog han efter sin hustrus død søndre N. for 548 sped. og afstod Nordre N. for 5673 spd. til sønnen Ludvig»
Der fikk de sitt første barn, en pike, 10 mars 1822. Betzy Mathilde ble døpt[xxii] i Asak Kirke 27 mai. Som fadre fikk hun Hr Proprietair N. Nordbye paa Asak; Handelsfuldmægtig Stoltenberg i Fredrikshald; Skriverkarl Ziegler i Fredrikshald; Fru Wiel, Fredrikshald; Jomfru Hanna Houndt, Fredrikshald; og Frue Ziegler.
Neste barn var Sophie Frederikke. Hun kom til verden 11 mai 1824 og ble døpt[xxiii] 23 august samme år. Da var fadrene C. F. Hount og Madame Hount fra Moss; Herr Jens [NN] og Frederik Frederiksen, Kjøbmandsfolk fra Frederikshald; Hr Amund Nordbye fra Asak; Jomfrue Ziegler paa Nedre; og Jomfru Sophie Hount i Fredrikshald.
Året efter døde Elses og Peters eldste datter. Betzy Mathilde døde 4 og ble begravet[xxiv] 8 mai 1825. Hun var knappe tre år gammel.
En tredje pike så dagens lys 18 oktober 1826. Hun ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxv] stadfestet 22 desember samme år. Da fikk hun navnet Hanna Christine og fadrene Christian Falck, Toldbetjent, og Kone; Thomas Falk; Niels Stang, Fredrikshald, Contoirbetjent; Jomfru Nielsen paa Hov; og Jomfrue Elisabet Maria Leganger.
Tre år senere var det Grethe Carolines tur. Hun ble født 5 november 1829 og døpt[xxvi] 27 desember. Denne gangen var fadrene Georg Leganger og Kone; Amund Sørbye; Thomas Nordbye; Madame Nordbye; og Jomfru Ziegler.
Midt imellom Grethe Carolines fødsel og dåpen mistet Else sin mor. Grethe Hount døde i Christiania, 9 desember 1829. Heller ikke denne begravelsen er funnet, men sønnen hennes rykket inn en annonse i avisen:
«Dødsfald.
At vor inderligelskede Moder, Enkefru Provstinde Grethe Hount, født Jersin, efter 3 Maaneders Sygeleie paa Rigshospitalet, roligen henslumrede Onsdagen den 9de d. M., Kl. 12 Middag, i sin Alders 60 Aar, er det vor tunge Pligt at bekjendtgjøre. Enhver, der kjendte den Afdødes blide Charakteer og ømme Moderhjerte, vil med os beklage hendes altfortidlige Bortgang. Fred med dit Støv, du elskede Moder! Velsignet dit os saa dyrbare Minde!!
Paa Sødskendes og egne Vegne:
Chr. Fr. Hount».
De to siste barna ble begge gutter. Georg Johan Ludvig ble født 25 mai 1832 og døpt[xxvii] 4 november samme år. Fadrene hans var Hans Røed og Kone; Mathias Røhr og Kone; Thomas R. Nordbye; og Margrethe Hansen.
Og, helt til slutt, Andreas Peter Melchior som meldte sin ankomst 6 august 1835. Da han ble døpt[xxviii] 18 oktober samme år fikk han fadrene Ole Christensen Solbrekke og Kone; Mathis Olsen Røhr og Kone; Mathias Gundersen Mork; og Jomfru Jacobine Nordbye.
Og med det svinner Else Lem fra synsfeltet: i dette tilfelle gjør i grunnen mannen hennes det også.
Man ser ikke noe til henne før hun tar avskjed med livet. Det gjorde hun under et besøk i Christiania i 1856[xxix], og som tilfellet var med hennes mor – det er ikke funnet noen begravelse.