Louise Cathrine ble født på Berg Præstegaard 1 mars 1803 og hjemmedøpt. Dåpen[i] ble bekreftet i Bergs kirke 28 april. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Madame Catharina Tank; Madame Bertelsen; Jomfru Niemeyer; Hr Capitain von Rode; Hr Kiøbmand Knap; og Hr Johannes Steen.
Foreldrene var Øllegaard Margrethe Jersin og Petter Hount, personal kapellan hos Øllegaards far, sognepresten Jacob Christian Jersin. De ble viet[ii] i huset på Voss 27 august 1795, efter kongelig bevilling.
Øllegaard var stesøster av Maren Finde, som samme dag giftet[iii] seg med Øllegaards bror og altså sin egen stebror – Georg Buchard, som var blitt personel capellan hos faren året før. Han skulle bli valgt til riksforsamlingen, han også – så Maren ble også Eidvoldsdame. (Øystein Sunde er vel den som best har beskrevet slike slektskapsforhold.) Med andre ord – Øllegaard var også en Eidsvoldssøster – og antagelig den eneste som var begge dele.
Første barn i Øllegaards og Petter Hounts ekteskap var sønnen Christian Friderich som så dagens lys tidlig på høsten i 1796. Da han ble døpt[iv] 23 august det året var fadrene «Jeg Jacob Christian Jersin»; Herr Georg Buchard Jersin; Studios: Andreas Undal Jersin; Frue Marie Finde Fleischer; og Jomfru Catrine Marie Jersin.
Så fulgte Hanna Elisabeth, som så dagens lys tidlig om sommeren 1798 og ble døpt[v] på Voss 25 juni dette året. Fadrene var Major v: Mejdell; Capitain von Kukle; Capitain von Grubling; Fru Marie Christense Meitzner; Jomfr: Catrine Fleischer; og Jomfr. Thale Helene Ravn.
Efter Hanna var det tre piker til. Det begynte med Else Lem: Hun kom til verden forsommeren 1799 og ble døpt[vi] på Voss 18 juni det året. Else fikk fadrene Capitain v: Meitzner; Christian Arntzen; Mad: Maren Finde Jersin; Jomfru Marie Fleischer; og Jomf: Elsebe Lem Jersin.
Så fikk Lovise Catharinas far sognekallet i Moss i 1800, og familien flyttet dit. Ved folketellingen i 1801[vii] finner man henne og familien i Storgaden 7 der i byen. Hount omtales som «Stedets sogne præst» og de er begge nå 31 år gamle. De har alle tre barna der: Christian Friderich (5); Hanna Elisabeth (3); og Else (2). Det var en forholdsvis stor husstand: de hadde fire tjenestefolk boende der. Ole Tollefsen (32) var Gaardskarl; de tre andre var alle kvinner og to av dem litt eldre enn Ole – Juri Michelsdatter (35); Guri Larsdatter (31); og Berthe Maria Jacobsdatter.
Samme år, senhøstes, meldte Wilhelmina Sophia sin ankomst. Hun ble døpt[viii] i Moss kirke 9 november 1801. Som fadre fikk hun Madme Andreas Chrysties; Frøken Abelone Motzfelts; Jfru Karen Berg; Raadmand Brandt; Capitain v: Sundt; og Hans Mathisen.
Så byttet Peter Hount kallet i Moss med det i Berg, og familien flyttet dit. Akkurat når er ikke kjent, men det var nok i løpt av 1802, for neste barn er født før flyttedag i 1803 – og dermed kom Louise Cathrine til verden på Berg Præstegaard.
I Berg – og i Fredrikshald, en times gange østover derifra – engasjerte Hount seg blant annet i undervisningsvesenet, blant annet en privat skole for 20 gutter og 10 piker, med 2 lærere og en lærerinne[ix].
I 1808, mens det var krig, samlet allmuen i Berg inn klær til bruk for armeen – bidragene ble formidlet[x] av Sognepræsten Hr. Hount.
I 1810 var Hount med på å stifte «Selskabet for Bergs Præstegjelds Vel», man betalte 2 riksdaler som innmeldingsgebyr, og derefter en årlig kontingent på 1 riksdaler; organisasjonen hadde en startkapital på 5’000 riksdaler gitt av en Johannes Steen i dennes testamente; og man tok sikte på å bygge opp bygdemagasiner med en kapasitet på 1’000 tønner havre, 50 tønner bygg, 25 tønner rug, 12 tønne hvete, og 1’000 tønner brødkorn av alle slag. Hount ble formann for foreningen[xi].
I 1811 forpliktet[xii] Hount seg til et årlig bidrag til et universitet i Norge på 30 riksdaler – så lenge han forble i et embede, og ga samtidig et engangsbidrag på 100 riksdaler.
Omkring denne tiden engasjerte Hount seg også i «Bergs Præstegjelds Agerdyrknings og Indutrie-Selskab», som samlet inn opplysninger om jordbruk og jordsmonn og slikt; oppmuntret til dyrkning av poteter og andre rotfrukter; lot oppføre en tjæreovn til utnyttelse av røtter og slikt; støttet opp om havebruk; bygget opp et bibliotek og drev utlån av bøker om «land-Oekonomien»; eksperimenterte med nye metoder og vekster; kjøpte opp håndverksprodukter og solgte dem videre; og la vekt på sparsommelighet og beskjedenhet – også i klesdrakt, ved å bruke hjemmelavede slike også til fest, som i konfirmasjoner. Det var bygget opp en såkorn-bank, og planla teglverk, å ansette en smed og hjulmaker, delta i en forsikringsordning for hester og kyr, og andre initiativer[xiii].
Lovise Catharinas mor var naturligvis ikke direkte med i alle disse aktivitetene, men det er utenkelig at hun ikke kjente til dem, og at de fra tid til annen var en del av samtalen mellom henne og mannen, og de gjestene de måtte ha – eller blant venner og venninner.
Peter Ulrik Magnus Hount døde[xiv], 46 år gammel, 17 juli 1815 og ble begravet på Vor Frelsers Gravlund 21 samme måned. Selve begravelsen er ikke funnet, men en anonym skribent bidro med dette i Det norske Nationalblad[xv]:
«Trøstegrunde ved Provst og Ridder Hounts Grav.
Hvo kan ansee Døden som et Onde? naar ma kjender denne ædle Mands Sjælskraft, hvormed han i selve Dødsøieblikket udsagde disse sine sidste Ord til de omstaaende Venner: «Snart vandrer jeg til hine – Paradisiske Sphærer» – Døden ligner da en Søvn, der skjenker den blideste Hvile! Hvor mange Dage findes der vel, som kunde foretrælles en saadan Nat? (*) Og skal den lange Rad af følgende Dage vorde den lig, hvo er da lykkeligere end Han?
(*) Døde Kl. 4 slet.
Indsenderen heraf ønskede gjerne at vorde underrettet om den sande Aarsag -, hvorfor de Herrer Norske Studerende efter Sigende afviste den dem af Vedkommende gjorte Anmodning om at følge Hædersmanden, afdøde Provst og Ridder Hount til sit Hvilested».
Svaret kom i avisen et par uker senere, og var at studentene ikke var bedt om å følge, men om å bære kisten og at de ikke tok imot slike anmodninger, da de ikke var et likbærerlaug – men at de fra tid til annen tilbød seg å bære noen til graven. Og avslutter med at innsenderen, hvis eneste unnskyldning er uvitenhet, «han for Eftertiden, hvis Dødsfald skulle indtræffe i hans Huus, kan spare baade sig selv og sin Tjener Umagen[xvi]».
Familien var bosatt i Rokke, og der finner man Lovise Catharina i 1816; det året det ble tvangsinndrevet en sølvskatt[xvii] for å starte Norges bank, og som en av nokså få kvinner betalte moren som selvstendig person – og ikke mindre enn 20 spesiedaler, som var en forholdsvis betydelig sum penger på denne tiden.
Efterhvert flyttet enkefamilien inn til Halden men Lovise Catharina ble konfirmert i sin fars gamle kirke, Berg. Det skjedde[xviii] 4 oktober 1818. Hun er ført opp som nummer to av 30 piker – bare storesøsteren Wilhelmine Sophie kom foran henne.
Lovise Catharina giftet seg da hun var omkring 24 år gammel. Hennes utvalgte var Peter Christian Pedersen Hjorth, han var fra Eidsberg – noen timers tur med hest og vogn nordover fra Halden – og 11 år eldre enn henne.
«Enkemand og Lieutenant Peter Christian Hjorth paa Lekum i Edsberg, 35 Aar» og Lovise Cathrine Hount hadde, som forlovere, Kjøbmand Christian Fredrik Hount – hennes eldste bror – og Ole Peter Dahl, begge i Moss. De ble viet[xix] i Moss Kirke 1 juni 1827 – den brant ned i 1858.
Peter Christian Hjort var sønn av Proprietæren Peder Jensen Hjorth og Christine Helene Lorentsen og militært utdannet.
Olai Ovenstad[xx] forteller om ham:
«Hiorth, Peter Christian, til Lekum. – F. 16/2 1790 (1792?) i Norge. – Kom i tjenesten ca. 1808. – Korp. 17/3 1808. – Sek.lnt (på fenr.s lønn) ved N.fjeldske inf.regt.s gev. del 13/10 1808. – Virk. sek.lnt ved regt.ets nasj. Trøgstadske komp. 19/12 1809. – Ved den nye hærordn. fra 1/7 1810 satt som sek.lnt ved Akersh. Skarpsk.regt.s 2. tj.gj. komp. – Pr.lnt ved Iddeske komp. 1/1 1811, men forflyttet til N. Rakkestadske komp. 1/6 s. å. – Stod ved N. Folloske komp. i 1815/1817. – Stod som pr.lnt. på vartpenger i 1823 (antagelig fra 1/1 1818) og til sin død. – Bodde i hele denne tid i Eidsberg. – Død 1/1 1855 på Lekum. – Gift: 1) Fikk 30/3 1812 tillatelse til ekteskap med frk. Ursula Thorea Lund, f. 1/8 1791 på Huseby i Eidsberg, død 7/3 1826 på Lekum, datter av gen.maj. Peter Lund og hustru Anne Helene Olsen. – 2) i 1827 på Moss med Lovise Haunt, død 19/11 1831 i sitt 29. år, datter av Eidsvoldsmannen Haunt. – 3) 26/ 1839 med Sofie Bryn, datter av sorenskriver Bryn i Laurvig».
Han hadde giftet seg første gang i Eidsberg Kirke, vielsen[xxi] fant sted 19 juni 1812. De slo seg ned der han kom fra, på Lekum, og fikk 10 barn sammen; syv av dem levet efter sin mors død i 1826[xxii]: det vil føre for langt å dokumentere alle disse her. Ursula Thorea døde 7 og ble begravet[xxiii] 14 mars 1826.
Peter Christian Hjorth førte også Lovise Catharina hjem til Lekum:
Der fikk de sitt første, felles, barn. Petra Aarsella Ulrikka så dagens lys 4 mai 1828. Da hun ble døpt[xxiv] 28 september 1828 var fadrene Frue Provstinde Sal. Hounts; Frøken Klein; Jomfru Brinch; Major de Seue; Premierlieutenant Jens Hjorth; Student Fougner; Fuldmægtig Morely; og Herr Peder Syversen.
Neste barn var også en pike. Hun kom til verden 1 november 1829. Hun ble ikke døpt[xxv] før 30 juni året efter, men da fikk hun navnet Lovise Maria og fadrene Fru Ous; Frøken Sophie Weder; Jomfru Karine [?] Grundt; Major Aas [?]; Sognepræsten Heidenreich; [NN] [NN]; Kjøbmand Hount; og Hendrik Wille.
Grunnen til det lange oppholdet mellom Lovise Marias fødsel og døp er ikke direkte kjent, men det hadde kanskje noe med at Lovise Catharina mistet sin mor bare en måneds tid efter at dette barnebarnet meldte sin ankomst.
Grethe Hount døde i Christiania, 9 desember 1829. Heller ikke denne begravelsen er funnet, men sønnen hennes rykket inn en annonse i avisen:
«Dødsfald.
At vor inderligelskede Moder, Enkefru Provstinde Grethe Hount, født Jersin, efter 3 Maaneders Sygeleie paa Rigshospitalet, roligen henslumrede Onsdagen den 9de d. M., Kl. 12 Middag, i sin Alders 60 Aar, er det vor tunge Pligt at bekjendtgjøre. Enhver, der kjendte den Afdødes blide Charakteer og ømme Moderhjerte, vil med os beklage hendes altfortidlige Bortgang. Fred med dit Støv, du elskede Moder! Velsignet dit os saa dyrbare Minde!!
Paa Sødskendes og egne Vegne:
Chr. Fr. Hount».
En tredje datter, Louise Georgine Sophie, ble født i Halden 7 november 1831 – familien var vel på besøk der – og hjemmedøpt av Pastor Nielsen 26 samme måned. Denne dåpen[xxvi] ble stadfestet i kirken 11 juni 1832. Da var fadrene Fru Bjering; Madame Bach; Jfr. G: Leganger; Exam: jur: G. Leganger; Lieutenant Gløersen; og Faderen, Lieutenant Hjorth.
Dåpsbarnet beskrives som det tredje i Hjorths siste ekteskap, det med den nå avdøde Lovise f. Hount.
Lovise Catharina døde bare 12 dager efter datterens fødsel, 19 november 1831. Hun var litt over 27 år gammel. Dødsårsaken er usikker, men knyttet til at hun var i barselseng. Begravelsen[xxvii] fant sted i Halden 2 november.