Ellen Else Marie kom til verden på Rennesøy sensommeren 1810. Pikebarnet ble døpt[i] i Hausken kirke – den som ble revet i 1852 – av Provst Heiberg 31 august samme år. Fadrene hennes ble Provstinde Heiberg; Iver Oftedals Kone; Kof. Anna Riber; Lieutenant Oftedahl; og Iver Oftedahl paa Ladegaard.
Foreldrene var Anne Norberg og Lars Andreas Oftedahl. Hvornår de to møttes er ikke kjent – men man må vel tro at de hadde «hjelp» av sine respektive familier. Som forlovere hadde de Pastor Larsen til Tved og Thomas Norberg. Vielsen[ii] fant sted i kirken uten forutgående lysning, de hadde kongelig bevilling, 1 mai 1807.
Til å begynne med bodde paret i Kristiansand, der de fikk sitt første barn to år efter bryllupet. Lauritz Thomas kom til verden 29 juli 1809, og var vel i utgangspunktet ikke frisk, og ble hjemmedøpt 15 august. Han døde før dåpen kunne stadfestes i kirken. Derfor er han kjent kun gjennom begravelsen[iii], som fant sted 25 august.
Året efter ble Ellens far sogneprest til Rennesøe, og tok over fra Arve Christian Linde Heiberg som, efter 20 år i kallet, pensjonerte seg[iv]. Oftedahl ble utnevnt 5 mai 1809, men overtok ikke før 6 mai 1810[v] – det var vel enklere å gjøre det slik. I kirkeboken er det notert[vi] at «2den Søndag efter Paasche blev jeg L. Oftedahl indsat i Hausken Kirke af Provst Stören, som med sann Kiærlighedholdt Provste-Visitas».
Moren var nokså langt på vei med Ellen da de flyttet de 25-26 milene fra Kristiansand, både over land og over sjø. Men de var på plass 20 august 1810, for da kom altså Ellen Else Marie til verden.
Året efter ble det enda en pike, Theodora. Hun så dagens lys 4 februar 1812 og ble hjemmedøpt[vii] samme dag. Theodora levet ikke opp, men døde snart efter fødselen og ble begravet[viii] 8 februar.
Dernest var det Laura Thomine. Hun meldte sin ankomst 2 juli 1813 og ble døpt[ix] 1 august. Fadrene var Ingeborg Hoversteen; Severine Hagland; Martha Viig; Jens Norberg; Peder Berge; Erik Olsen; og Anders Dahlager.
Men årene gikk, og det ble 1814. Da kom Kielertraktaten i stand, det var notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik utstedte et åpent brev til det norske folk der han ba om at det måtte velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.
Valgene blant folket foregikk i to omganger: sognene utpekte valgmenn, og valgmennene møttes på amts-nivå for a utse dem som faktisk skulle sendes til Eidsvold. I Rennesø[x] møttes man i Houskens Kirke 18 mars, og utså:
-
-
-
- Af Houskens Sogn: Erik Rasmussen Ask og Johannes Jakobsen Haaversteen;
- Af Sørbøe-Sogn: Præsten Oftedahl og Knud Samuelsen Rise;
- Af Bjørn Knudsen Dysteland og Bjørn Bjørnsen Ask;
- Af Udsteens Sogn: Garmann og Jon Rasmussen Hougvalstad;
- Af Hviddingsøe-Sogn: Toldbetjent Henny og Ole Pedersen Haaland.
-
-
Valgmennene fra sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger knappe to uker senere, 24 mars. Der utså[xi] de Sognepræsten for Rennesøe Præstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbmand Christen Mølbach af Egersund; og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld, som sine representanter på Eidsvold.
Avstanden mellom Rennesøy og Stavanger er omkring 25 kilometer på moderne veier, og i 1814 var det flere sjø-reiser involvert, om enn ikke så lange: det var sikkert en dagsreise mellom de to stedene, så om Oftedahl reiste hjem fra byen så hadde han ikke så mye tid på seg før han måtte sette av sted til Eidsvold, rundt 650 kilometer fra Rennesøy. Den reisen tok nok borti en uke eller mer, og for å komme frem til 10 april måtte vel avreisen settes til helt i begynnelsen av april.
Ellens far var noe tilbakeholden på Eidsvold, og gjorde ikke noen fremtredende figur, men var aktiv i saker han så som viktige, så som Eidsvoldsgarantien. I den forbindelse fremsatte han og kollegaen fra Egersund, Kjøbmand Mølbach, et skriftlig votum med en innledning som lød slik:
«Da vi, i Egenskab af Stavanger-Amts-Repræsentanter, ikke efter vor bedste Overbviisning ansee os istand til hverken at give eller negte vor Stemme, saavel til den foreslagne garantie af Statens Gjeld og de i dette Aar fornødne Udgifter som til de øvrige af Finants-Committeens Forslag: saa skylde vi os, vore Committenter og denne hæderlige Forsamling at fremlægge vore Grunder for ei at ansees enten for tankeløse, egnsindige, likegyldige ved vort Ansvar eller ved Norges Held og Hæder.
Denne Forsamling, hvilken vi ogsaa have den Ære at bivaane, have vi aldrig betragtet for Andet end af Folket selvudvalgt Constitutions-Committee, som, efter Regentens Indbydelse, skulde udtænke og udarbeide de Bestemmelser, efter hvilke det selvstændige Norske Folk vilde lade sig regjere og selv deeltage i Regjeringen. Vi have aldrig kunnet forestille os den som en Rigsdags-Samling, under hvilket Navn vi ei heller vide, at dette Foretagende er bekjendtgjort. …»
Med andre ord: de var mot garantien. Ellers hadde Wergeland[xii] dette å si om ham, som karakteristikk:
«Residerende Kapellan Oftedahl
Lød en af Christies «Borgere», som ganske godt karakteriserer denne farveløse og tilbageholdende, men lærde og velvillige, Mand».
Hvordan det var eller ikke, så tok Riksforsamlingen slutt, siste møte var 20 mai. Dermed kom vel Oftedahl tilbake til familien og Rennesøy i begynnelsen av juni – litt avhengig av hva han – i profesjonell sammenheng, og annet – hadde av ærend underveis.
Omkring to år efter Eidsvolds-forsamlingen fikk Ellen en lillesøster. Anna Andrea så dagens lys 29 september 1816 og ble døpt[xiii] i Hauskens Kirke 10 november samme år. Fadrene var Birthe Daase; Eli Fuløen; Anna Hoversteen; Jacob Logn; og Lars Hagland.
Året efter flyttet familien tilbake til Kristiansand, der Lars Oftedahl ble residerende kapellan[xiv]. Akkurat hvor de slo seg ned er ikke kjent, men det var sikkert ikke uvelkomment for Anne å komme tilbake til det miljøet hun var vokst opp i.
Året efter, 21 juli 1818, ble lillesøsteren Thomine Christine født i Christiansand. Hun ble døpt[xv] 31 august og hadde da fadrene Fru Bispinde Sørensen; Madame Dorthea Foss; Adjunkt Andreas Andersen; Erik Oftedahl; og Contorist Søren Petersen.
Tre år senere ble det en gutt igjen. Han ble født 25 mai 1821 og da han ble døpt[xvi] 12 juli fikk han navnet Thomas Norberg og fadrene Frue Sørensen; Jfr. Bernhardine Ullitz; Rector Amberg; Brigadelæge Rømer; og Raadmand Hansen.
Året efter døde søsteren Laura Thomine, åtte år gammel. Hun ble begravet[xvii] 10 januar 1822.
Det skulle bli tre barn til, to piker og en gutt. Den første piken var Laura – hun kom til verden 7 mars 1823. Da hun ble døpt[xviii] 1 mai hadde foreldrene valgt som fadre Moderen, Fru Oftedahl; Hr Biskop Sørensen; Konsul Christian Mathiesen; Forvalter Fleischer; og Kjøbmand Jonas Kraft.
Gutten fikk navn efter faren. Lauritz Andreas meldte sin ankomst 28 januar 1825 og ble døpt[xix] 20 april samme år. Fadrene var Fru Stiftprovistinde Storbel; Jfr. Lovise Rømer [?]; Hr Christen Johan Storm Munch; Hr Jacob Hansen, Sognepræst til Søgne; og Overlærer J. B. Schelven.
Og helt til slutt, 18 oktober 1827, Caroline. Da var Annes mann blitt Stiftsprost og sogneprest i Christiansands Domkirke. Caroline ble båret til dåpen[xx] 7 januar 1828 og hadde da fadrene Fru Schelven; Frøken Friderika Schousbøe; Hr Stiftamtmand Schoubøe; Stifts[NN] Thor Ragstad; og Assessor Preus.
Halvannet år senere, 4 januar 1829, døde Laura av «Brystsyge», nesten seks år gammel. Hun ble begravet[xxi] 8 januar.
Ellen Else Marie Oftedahl ble konfirmert[xxii] i Kristiansand 2 oktober 1825, 15 1/6 år gammel. Hun er ført opp først blant 47 piker; sammen med 23 gutter var de et kulle på hele 70 ungdommer denne høstsøndagen.
Ellens far ble valgt til Stortinget i 1827, og til varamann i 1830 – og begge disse krevet sikkert at han brukte tid. Og så ble han utnevnt til sogneprest i Eiker – ifølge Norsk Biografisk Leksikon, som et resultat av irritasjon: «Grunnen til at han søkte embetet som sogneprest i Eiker skal ha vært at han 1830 ble ilagt skatt likt med stiftamtmannen. Dette gjorde ham så sint at han søkte seg bort fra Kristiansand. Han angret visstnok senere på denne beslutningen[xxiii]».
Hva grunnen var eller ikke var, familien ble å flytte – for morens del i en alder av 42, efter å ha født minst ti barn og sett minst fire av dem dø. Men til Eiker kom de og bodde på Hougs prestegård. Ellens far – visstnok meget svaksynt nå – kom inn i kommunens formannskap og andre hverv[xxiv], men hva moren gjorde er ikke kjent, annet enn at man kan anta at hun brukte tiden på barn, hus og menighet.
Uansett – i Eiker ble Ellen gift da hun var omkring 22 år gammel. Hennes tilkommende var en syv år eldre Christiania-mann. Han het Herman Larsen og var sønn[xxv] av Kjøbmand Peder Larsen[xxvi] og Johanne Catrine Søftenfleth. Lieutenant i den Christiansandske Brigade. Noen forlovere er ikke notert, men de ble viet i hovedkirken i sognet 17 september 1830[xxvii].
Paret slo seg ned i Christianssand, der han var stasjonert og der alle ni barn skulle bli til.
Første av disse var Peter Laurentius. Han kom til verden 10 august 1833 og ble døpt[xxviii] 28 samme måned. I denne sammenhengen barnefaren, Herman, benevnt «Secondløytnant». Peter Laurentius fadre var Stiftsprovstinde G. Oftedahl; Frøken Anna Oftedahl; [NN] H. Amberg [?]; Pastor Schelven; og Prem. Lieut. Westen.
Neste barn var også en gutt, og han fikk navn efter sin far. Herman ble født 5 januar 1835 og døpt[xxix] 5 juni samme år. Denne gangen var fadrene Fru Jacobine Marie Schelven; Jfr Grethe Larsen; Assesor Rogstad; og Rector Boye [NN] Andorsen. Siden forrige barn var Herman Larsen blitt forfremmet til Premierløytnant.
Tredje barn ble en pike. Anna kom til verden i Christiansand 11 august 1837, men ble døpt[xxx] i Eiker 9 oktober: de var vel på besøk hos Ellems foredre Da fikk hun fadrene Fru Oftedahl; Frøken Mina Oftedahl; Hr Pastor Bassøe; Pastor Honoratus Lyng; og Thomas Oftedahl.
To år senere fulgte enda en pike, Elisabeth som så dagens lys 21 mars 1839. Da hun ble døpt[xxxi] 19 juli var fadrene «Barnets Moder»; Jfr. Else Preus; Overlærer Preus; [NN] [NN]; Manthey; og [NN]; Andersen.
To sønner fulgte. Axel ble født 29 september 1840. Han ble hjemmedøpt av Pastor Kildahl [?]. Ved dåpen[xxxii] mer enn et år senere, 21 juni 1841, var fadrene «Barnets Moder»; Jomfru Susanne Preus; [NN] Brigaderegnskabsfører Bronn; Premierlieutenant H. Bonsack Nannestad; og Postmæster Christian Heyerdahl.
Neste sønn var Otto, som meldte sin ankomst 11 juni 1842 og ble døpt[xxxiii] 8 juli. Fadrene var Fru Provstinde Oftedahl, fød Norberg; Jfr Trine Geelmuyden; Overlærer Preus; Pastor Kildahl; og Kandidat Erichsen.
Året efter mistet Ellen sin mor; Lars Andreas Oftedahl døde 17 mars 1843, 62 år gammel. Han ble begravet[xxxiv] 24 samme måned.
De to guttene ble fulgt av to piker. Maria kom til verden 21 september 1846 og døpt[xxxv] 9 mai året efter – men det er ikke notert noe om en eventuell hjemmedåp. Uansett – fadrene var Moderen; Jfr Thea Nyrop; Major Luns; Adj. Truelsen; og Lieut. Diesen.
En datter, Ragna, nevnes[xxxvi] av enkelte, og kan være den damen som i 1900[xxxvii] er bosatt i Skovveien i Kristiania, og da arbeidet som «Kassererske Apoth. Kronen».
Dermed er siste barn sønnen August, som ble født 22 september 1848. Da han ble døpt[xxxviii] 12 november samme år var fadrene Enkefru [NN] Oftedahl; Frøken Caroline Oftedahl; Adjunct Schmidt; Lieut. O. Haus; og Candidat Borch.
Våren 1849 fikk Ellens mann en forfremmelse[xxxix]. 21 mars dette året ble
«Premierlieutenant Herman Larsen udnævnt til Stabscapitain og Commandeur for mandalske Compagnie av christiansandske Musketeercorps»
Et halvår senere fikk han enda en forfremmelse[xl], denne gangen til «Chef for 3die Division av Vesterlens Landværns-Bataillon», som hadde hatt Eidsvoldsmennene major Just Henrik Ely og soldat Omund Bjørnsen Birkeland. I november ble Herman forflyttet[xli] til 1 divisjon av den samme bataljonen.
De nærmeste årene efter dette ser man ikke noe til hverken Ellen eller Herman – barnefødslene var over, og hverdagen fortsatte. Ellen brukte nok tiden sin som kvinner flest i en by som Kristiansand: hus, hjem, barn, og mann – sikkert noe korrespondanse med sin familie og gamle venner; kanskje hun gikk i musikkaftener, kanskje leste hun: man kan egentlig ikke vite.
Men da hun var 44 år gammel kom det en omveltning: Herman ble utnevnt[xlii] til «Kaptejn-Vagtmester» ved Fredriksten Festning ved Halden, og dermed ble det å flytte for hele familien. Til forskjell fra tidligere tider fantes det nå efterhvert gode dampskip, så de slapp vel å dra landeveien – men akkurat når og hvordan de kom seg over er ikke kjent.
Uansett – de ble ikke i Fredrikshald mer enn et par år, for 26 mars 1856 ble Herman beordret[xliii] til Kaptein-Vaktmester ved Fredrikstad Festning – en reise på noen timer med hest og vogn. Og her skulle de bli i åresvis.
Heller ikke for denne tiden finnes det kilder som kan kaste lys over hvordan familien levet, og det er først i 1865[xliv] – et for hvilket det ble holdt folketelling – at man får øye på Elen Marie og familien igjen. Hvor de bor hen – gjetningsvis på festningen – er ikke med, men Hermann er fremdeles Capitainvagtmester. De har tre av barna hjemme fremdeles. Anna (29); Marie (20); og Otto (24) – alle tre er ugift. Det er ikke noe stort hus de fører – de klare seg med én pike, 20 år gamle Petra Torstensen fra Fredrikstad.
Ellens mor, Enkefru Anna Oftedahl, døde i Aremark, 78 år gammel, 4 mai 1867. Hun ble begravet[xlv] 10 samme måned.
I 1875[xlvi] finner man Ellen og mannen i Færgeportgade i Fredrikstad, omkring en kilometers spasertur fra Kongsten – man kan vel tenke seg de har holdt til der hele tiden. Alle barna som bodde sammen med dem i 1865 er reist, men den nest eldste sønnen har kommet hjem, han ær lærer ved en privatskole og visstnok gift, men konen er ikke samme med ham: kan hende han bare var på besøk. Og de har, nær sagt naturligvis, en tjenestepike. Dette er 20 år gamle Andrine Bolette Andersen fra Hvalør.
I september 1881 fikk Herman – han var nå Ridder av St Olavs Orden – innvilget[xlvii] avskjed i nåde, med en pensjon på 3’000 kroner årlig.
Antagelig var stedet de bodde en embedsbolig, og dermed måtte de nå flytte – og med tid og stunder havnet de i Christania, i Parkveien 10.
Det var der de bodde da Ellens mann døde. Forhenværende Kapteinvaktmester Herman Larsen døde av apoplexi 23 mars 1884. Han ble begravet[xlviii] fra Trefoldighets Kirke 28 samme måned.
Ellen sørget for en dødsannonse[xlix]:
«At min kjære and, Kaptein Hermann Larsen, døde igaaraftes, 80 ½ Aar gammel, bekjendtgjøres paa egne og Børns Vegne.
Kristiania den 24de Marts 1884.
Marie Larsen
f. Oftedahl.
Dødsfaldet bekjendtgjøres kun paa denne Maade.
Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Krist Kirkegaard i Kristiania Fredag den 28de Marts Kl. 1».
Hermanns død medførte nok at Marie mistet en del av, eller hele, inntekten, og nokså snart søkte hun om pensjon som «Eidsvoldsmands Datter». Allerede mandag 29 april besluttet[l] Stortinget at hun skulle få en pensjon av statskassen på 200 kroner i året.
Med det svinner Marie fra synsfeltet en del år; det er ikke lykkes å finne henne i folketellingen for 1885, men i 1891[li] kommer hun frem igjen. Det året finner man henne på prestegården i Svarstad i Vestfold, der hun bor hos sin svigersønn, sognepresten Erik Rasmus Bing. Han hadde tidligere vært sogneprest i Hyllestad og hadde giftet seg med Maries datter Marie – de var blitt viet[lii] i Fredrikstad 19 mai 1869. Man kan tenke seg at de to unge hadde møttes i Aremark, der Erik Rasmus Bing var personell kapellan hos Marias onkel, Johan Ludvig Heyerdahl (se p. 2)
Presten Bing var blitt enkemann i 1890, da Marie d.y. døde av kreft 30 juli det året, og ble begravet[liii] 6 august.
Maria og Rasmus Bing hadde flere barn: Vilhelmine Marie (21); Helga (18); Just Johan (14); og Mariane (9).
Elen Else Marie Larsen, f. Oftedahl, er nå 81 år gammel og beskrives som svigermor og pensjonist.
I tillegg finner man tre tjenestepiker, og noen mennesker av mer usikker rolle. Tjenestepikene var Emma Kristine Ingebretsdatter (24) fra Fredrikstad; Maren Andrine Andersdatter (18) fra Sandsvær ved Kongsberg; og Hanne Fredrikke Møller (34) fra Røraas, som beskrives som husbestyrerinne.
De andre beboerne 54 år gamle Emilie Hjort, en enke fra Edsberg som lever av pensjon og kapital, og hennes datter [?] Erikka (12). Emilie og Erikka var antagelig slektninger av Sogneprest Bing.
Ni år senere, ved folketellingen for 1900[liv], er Marie på samme sted, og fremdeles som «Fru Svigermoder» og pensjonist. Svigersønnen er fremdeles sogneprest, og har to av døtrene boende hos seg. Det var Mina Bing (23) som også var husholder; og Mariane (18).
I tillegg finner man en [NN] Lindø, en 57 år gammel mann som beskrives som «misjonsprest» og, selvfølgelig, en tjenerstab – Nekoline Kristoffersdatter (23) driver med «husligt stel»; Sofie Olsdatter (28) er budeie; Laurits Nilssen (14) er «Gjæter» – og alle tre var fra Lardal. Erik Bing har sluttet selv å drive gården – og de funksjonen er overtatt av Edvard Andreassen (57) er gårdsbestyrer og lever sammen med sin to år eldre kone, Andrea Olsdatter. Begge er fra Fredrikstad.
I statsråd 29 oktober 1902 ble Sogneprest Erik Bing meddelt[lv] avskjed i nåde med en pensjon på 2400 kroner, og flyttet antagelig til Kristiania, med familie – og svigermor.
Ellen Else Marie ble en svært gammel dame, men en dag var det selvfølgelig slutt. For henne kom den dagen 4 mai 1905 – hun fikk aldri oppleve det uavhengige Norge, annet enn i de korte vår- og sommer-månedene i 1814. Hun døde[lvi] hjemme i Hammerstadgaden 7, 6-7 minutters spasertur fra Fagerborg Kirke. Hun efterlot seg ikke verdier for mer enn 200 kroner, men her kommer det bekreftelse på at datteren Ragna var «virkelig» – hun bodde på denne tiden i Bogstadveien 40.
Kapteinvagtmesters Enke Ellen Else Marie Larsen ble begravet[lvii] fra Fagerborg Kirke 9 mai 1905. Bortsett fra å være 95 år gammel, var dødsårsaken «debilitas senilis». Hun hadde legetilsyn mot slutten – men medisinen kan ikke gjøre så mye i slike situasjoner – heller ikke 115 år senere.
Sønnen Aksel sørget for en dødsannonse[lviii]:
«Dødsfald.
Min kjære Moder, Fru Ellen Else Marie, født Oftedahl, Enke efter Kaptein-Vagtmester, døde stille igaar nær 95 Aar.
Paa fraværede Søskendes og egne Vegne
Kristiania 5te Mai 1905.
Aksel Larsen
Begraves fra Kapellet paa Krist Kirkegaard Tirsdag d. 9de ds. Kl. 2».