Laura Thomine meldte sin ankomst på Rennesøy 2 juli 1813 og ble døpt[i] 1 august. Fadrene var Ingeborg Hoversteen; Severine Hagland; Martha Viig; Jens Norberg; Peder Berge; Erik Olsen; og Anders Dahlager.
Foreldrene var Anne Norberg og Lars Andreas Oftedahl. Hvornår de to møttes er ikke kjent – men man må vel tro at de hadde «hjelp» av sine respektive familier. Som forlovere hadde de Pastor Larsen til Tved og Thomas Norberg. Vielsen[ii] fant sted i kirken uten forutgående lysning, de hadde kongelig bevilling, 1 mai 1807.
Til å begynne med bodde paret i Kristiansand, der de fikk sitt første barn to år efter bryllupet. Lauritz Thomas kom til verden 29 juli 1809, og var vel i utgangspunktet ikke frisk, og ble hjemmedøpt 15 august. Han døde før dåpen kunne stadfestes i kirken. Derfor er han kjent kun gjennom begravelsen[iii], som fant sted 25 august.
Året efter ble Lauras far sogneprest til Rennesøe, og tok over fra Arve Christian Linde Heiberg som, efter 20 år i kallet, pensjonerte seg[iv]. Oftedahl ble utnevnt 5 mai 1809, men overtok ikke før 6 mai 1810[v] – det var vel enklere å gjøre det slik. I kirkeboken er det notert[vi] at «2den Søndag efter Paasche blev jeg L. Oftedahl indsat i Hausken Kirke af Provst Stören, som med sann Kiærlighed holdt Provste-Visitas».
Moren var nokså langt på vei med Ellen da de flyttet de 25-26 milene fra Kristiansand, både over land og over sjø. Men de var på plass 20 august 1810. for da kom Lauras storesøster Ellen Else Marie til verden. Det skjedde sensommeren 1810. Pikebarnet ble døpt[vii] i Hausken kirke – den som ble revet i 1852 – av Provst Heiberg 31 august samme år. Fadrene hennes ble Provstinde Heiberg; Iver Oftedals Kone; Kof. Anna Riber; Lieutenant Oftedahl; og Iver Oftedahl paa Ladegaard.
Året efter ble det enda en pike, Theodora. Hun så dagens lys 4 februar 1812 og ble hjemmedøpt[viii] samme dag. Theodora levet ikke opp, men døde snart efter fødselen og ble begravet[ix] 8 februar.
Dernest var det altså Laura Thomine.
Men årene gikk, og det ble 1814. Da kom Kielertraktaten i stand, det var notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik utstedte et åpent brev til det norske folk der han ba om at det måtte velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.
Valgene blant folket foregikk i to omganger: sognene utpekte valgmenn, og valgmennene møttes på amts-nivå for a utse dem som faktisk skulle sendes til Eidsvold. I Rennesø[x] møttes man i Houskens Kirke 18 mars, og utså:
-
-
-
-
- Af Houskens Sogn: Erik Rasmussen Ask og Johannes Jakobsen Haaversteen;
- Af Sørbøe-Sogn: Præsten Oftedahl og Knud Samuelsen Rise;
- Af Bjørn Knudsen Dysteland og Bjørn Bjørnsen Ask;
- Af Udsteens Sogn: Garmann og Jon Rasmussen Hougvalstad;
- Af Hviddingsøe-Sogn: Toldbetjent Henny og Ole Pedersen Haaland.
-
-
-
Valgmennene fra sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger knappe to uker senere, 24 mars. Der utså[xi] de Sognepræsten for Rennesøe Præstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbmand Christen Mølbach af Egersund; og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld, som sine representanter på Eidsvold.
Avstanden mellom Rennesøy og Stavanger er omkring 25 kilometer på moderne veier, og i 1814 var det flere sjø-reiser involvert, om enn ikke så lange: det var sikkert en dagsreise mellom de to stedene, så om Oftedahl reiste hjem fra byen så hadde han ikke så mye tid på seg før han måtte sette av sted til Eidsvold, rundt 650 kilometer fra Rennesøy. Den reisen tok nok borti en uke eller mer, og for å komme frem til 10 april måtte vel avreisen settes til helt i begynnelsen av april.
Lauras far var noe tilbakeholdene på Eidsvold, og gjorde ikke noen fremtredende figur, men var aktiv i saker han så som viktige, så som Eidsvoldsgarantien. I den forbindelse fremsatte han og kollegaen fra Egersund, Kjøbmand Mølbach, et skriftlig votum med en innledning som lød slik:
«Da vi, i Egenskab af Stavanger-Amts-Repræsentanter, ikke efter vor bedste Overbviisning ansee os istand til hverken at give eller negte vor Stemme, saavel til den foreslagne garantie af Statens Gjeld og de i dette Aar fornødne Udgifter som til de øvrige af Finants-Committeens Forslag: saa skylde vi os, vore Committenter og denne hæderlige Forsamling at fremlægge vore Grunder for ei at ansees enten for tankeløse, egensindige, likegyldige ved vort Ansvar eller ved Norges Held og Hæder.
I. Denne Forsamling, hvilken vi ogsaa have den Ære at bivaane, have vi aldrig betragtet for Andet end af Folket selvudvalgt Constitutions-Committee, som, efter Regentens Indbydelse, skulede udtænke og udarbeide de Bestemmelser, efter hvilke det selvstndige Norske Folk vilde lade sig regjere og selv deeltage i Regjeringen. Vi have aldrig kunnet forestille os den som en Rigsdags-Samling, under hvilket Navn vi ei heller vide, at dette Foretagende er bekjendtgjort. …»
Med andre ord: de var mot garantien. Ellers hadde Wergeland[xii] dette å si om ham, som karakteristikk:
«Residerende Kapellan Oftedahl
«Man hørte ofte Dahl
Men aldri Oftedahl»
Lød en af Christies «Borgere», som ganske godt karakteriserer denne farveløse og tilbageholdende, men lærde og velvillige, Mand».
Hvordan det var eller ikke, så tok Riksforsamlingen slutt, siste møte var 20 mai. Dermed kom vel Oftedahl tilbake til familien og Rennesøy i begynnelsen av juni – litt avhengig av hva han – i profesjonell sammenheng, og annet – hadde av ærend underveis.
Omkring to år efter Eidsvolds-forsamlingen fikk Laura en lillesøster. Anna Andrea så dagens lys 29 september 1816 og ble døpt[xiii] i Hauskens Kirke 10 november samme år. Fadrene var Birthe Daase; Eli Fuløen; Anna Hoversteen; Jacob Logn; og Lars Hagland.
Året efter flyttet familien tilbake til Kristiansand, der Lars Oftedahl ble residerende kapellan[xiv]. Akkurat hvor de slo seg ned er ikke kjent, men det var sikkert ikke uvelkomment for Anne å komme tilbake til det miljøet hun var vokst opp i.
Året efter, 21 juli 1818, ble lillesøsteren Thomine Christine født i Christiansand. Hun ble døpt[xv] 31 august og hadde da fadrene Fru Bispinde Sørensen; Madame Dorthea Foss; Adjunkt Andreas Andersen; Erik Oftedahl; og Contorist Søren Petersen.
Tre år senere ble det en gutt igjen. Han ble født 25 mai 1821 og da han ble døpt[xvi] 12 juli fikk han navnet Thomas Norberg og fadrene Frue Sørensen; Jfr. Bernhardine Ullitz; Rector Amberg; Brigadelæge Rømer; og Raadmand Hansen.
Året efter døde Laura Thomine, bare åtte år gammel. Hun ble begravet[xvii] 10 januar 1822.