Marie Elisabeth ble døpt[i] i Romedal kirke – den ble revet i 1880-årene – 12 august 1796. Fadrene hennes var Hr Ritmester Ramm fra Ringsager; Hr Inspecteur Ramm fra Tønset; Hr Lieutenant Nils Theesen; Hr Setter Grüner; Madamme Maren Grüner; og Jomfru Karen Thesen.
Foreldrene hennes var Petronelle Elisabeth Hweberg og Eilert Waldemar Preben Ramm. De hadde giftet seg året i forveien. Vielsen[ii] fant sted på Rommedal Prestegård 18 november 1795. I en forlovererklæring[iii] av samme dag heter det
«Vi underskrevne Cavere, at intet Slægtskab eller andet inogen Maade hindrer Ægteskabs Stadfæstelse imellem unge Karl S. T. Lieutenant Ejlert Waldemar Preben v. Ramm og Jomfrue Petronelle Elisabeth Hveberg. Rommedals Præstegaard d. 18. Nov. 1795. Isaac Grüner».
Ramm[iv] var kavallerist som sin far Eilert Jørgen, sistnevnte var død på Løten et par år tidligere. Selv hadde han komme i militær tjeneste i 1788, omkring 19 år gammel, ved Sjællandske dragonregiment. Han kom imidlertid tilbake til Hedmark allerede 1790 og gjorde en god, men ikke tindrende, karriere. Han fikk den svenske Svärdsordenen før han gikk av i 1829.
Petronelle var datter av en procurator som var gått bort da hun var omkring 11 år gammel, og giftet seg med Ramm da hun var 17 ½. Han var ni år eldre enn henne, og hadde «erfaring»: han hadde vært ute på livet allerede, med den følge at datteren Petronelle kom til verden, eller i det minst Løten, utpå høsten 1794; hun ble døpt[v] 26 oktober samme år. Da var fadrene Anne Sørine Lagebakken; Lars Pedersen; Ole Græstad og Frue; Gunvor Nilsdatter; Mikel Larsen; og Anund Simensen Sagbakken. Barnets mor var Berte Simonsdatter, som hadde «udlagt Lieutenant Preben Ramm til Barns Fader».
Marie Elisabeth var Petronelle og Prebens første barn, og skulle bli fulgt av mange.
Lillebroren Elias Nicolai fulgte halvannet år senere: han ble døpt[vi] 3 mars 1798. Elias’ fadre var Gulbrand Andersen Østebye; Kiel Larsen; Ole Simensen Jensberg; Christen Larsen Woldum; Inger Jonsdatter Jensberg; og Kari Olsdatter Østebye.
Helle Allette kom til verden tidsnok til å bli døpt[vii] i Romedal kirke 18 mai 1800, og denne gangen var fadrene Ole Jacobsen Liøstad; Christian Larsen Godager; Chathrine Olsdatter Liøstad; Marthe Nielsdatter Godager; og Oliv Ingebretsdatter Lindstad.
I 1801[viii] finner man Marie Elisabeth på gården Finstad Nordre i Romedal sammen med foreldrene – og sammen med de søsknene Elias Nicolaj (3); og Helle Alotte (1). De hadde fire mennesker i sitt brød: Hans Erichsen (23); Sidsel Larsdatter (20); Kirsti Pedersdatter (17); og Marie Pedersdatter (15). I tillegg var legdslemmet Anders Jonasen – han er oppgitt å være gift, men ingen kone er angitt – på 79 en del av husstanden.
Året efter hadde familien flyttet til Stange, en drøy times gange østover, og der fikk moren en gutt til. Hans Stokfleth ble døpt[ix] 7 juni 1802 og fadrene var Halvor Wæstad og hustru; Even Skjelve og hustru; og Johanne Lahlum.
Mætte Thea Schjarlotta ble døpt[x] et år senere, 13 juli 1803. Denne gangen valgte Petronelle og mannen fadrene Hr v. Falck og Frue; Capitain Jentoft og Frue; og Jomfrue Holm.
Mætte ble fulgt av en gutt. Nils Carl Halvo. ble døpt[xi] 29 november 1804. Fadrene hans var Fru Malene Ramm; Madame Hveberg; Hr. Lieutenant von Juell; Hr. Lieutenant von Bremer; Lieutenant von Nædser.
Niels Carl døde allerede året efter, bare fem måneder gammel. Han ble begravet[xii] 3 april 1805.
Erich Laganger kom til verden halvannet år senere og ble døpt[xiii] 17 mars 1806. Erichs fadre var Hr Provst Leganger; Fru Provstinde Langanger; Hr Studiosus W. Bang; Christian Leganger; og Jomfrue Grüner.
Petronelle Emilie ble født 16 november 1807 og døpt[xiv] 30 samme måned. Fadrene hennes var Hr Ritmester v. Ramm; Hr Ingeniør Lieutenant v. Ramm; Styrman E. Ramm; Fru A: B: Ramm; Fru A: M. Ramm; og Jomfru L: Ramm.
I 1810 så en enda pike dagens lys – det skjedde 4 august. Petronelles mann var nå forfremmet til Rittmester av grad. Eline Augusta ble døpt[xv] 10 august samme år under oppsyn av fadrene Frøken Bruun; Jomfrue Knudsen; Capitain Knudsen; Lieutenant Laganger; og O: Opsal.
Samme år ble Elisabeth Marie konfirmert[xvi] i Stange Kirke 9 desember 1810. Hun er ført opp som den første av 29 piker; sammen med de 31 guttene var kullet på 60 ungdommer for presten denne adventssøndagen.
Lillebroren Hans Stokfleth døde bare 9 år gammel. Han ble begravet[xvii] 27 juli 1811.
I 1811 ble Ejlert Ramm «virkelig» rittmester og sjef for Ø. Hedemarkske Kompani av Søndenfjeldske dragonregiment[xviii], og efterhvert flyttet familien til Vang.
Det var der sønnen Johan Natanael kom til verden 30 oktober 1812. Da han ble døpt[xix] 7 januar 1813 var fadrene Hr Pastor Blyetechner og Kone; Hr. Søn Kapitain A. Steen; qd Steen; og Hr Lieutenant von Ramm.
Så opprant 1814. Det var Napoleonskrig, og det ble Kieler-traktat. Og Norge så sitt snitt til å forsøke å bli selvstendig. Man valgte ikke bare geografisk, men også i regimenter, og i Søndenfjeldske Dagonregiment kom valgmennene – selv valgte fra avdelingene og offiserene – sammen hos regimentssjefen, Generalmajor Meyer, på Rustad 28 mars. Eilert Waldemar Preben Ramm ble valgt[xx] som representant for Det Søndenfjeldske Dragonregimentet, sammen med soldaten Peder Paulsen Balke.
Ramm gjorde visst ikke noe særlig vesen av seg på Eidsvold, men var aktiv i forbindelse med spørsmålet om verneplikt, og penn-holder for en betenkning[xxi] som ble lest opp i forsamlingen:
« Under al Tvivl bliver enhver Lov, om end samme medfører noget Utaaleligt, saa dog taalelig, naar byrden fordeles lige paa enhver Undersaat i Staten.
Neppe kan nogen Forpligtelse ved Lov paalegges, der virker mere paa et frit Folk, end Undtagelser i sine, som Menneske, naturlige Rettigheder, ved at unddrage den Ene for den Anden. Saaledes kan jeg, hverken som Medborger, eller for det respective Regiment, jeg har den Ære for Endeel at representere, Andet end modsige enhver fremsat Motive, der vil paatvinge enkelt Mand af Borger-Samfundet at værne for Statens Existence og Sikekrhed; men derimod henholder mig aldeles til de Princips, der fremsættes i Grundsætningen af et Udkast til Constitutionen dens 11te §., efter hvilke Fødsel gjør Intet til Sagen, og følgelig saaledes tilintetgjør Forretighed, hvoraf det vil blive en Selvfølge, at Enhver, der er i Besiddelse af physisk Kraft, er forpligtet at tjene Staten med sin Person; men, da Statens Tjeneste udkræves mere end paa een Maade, saa kunde Samme inddeles i 2de Slags, fc.: a) at tjene Staten med sin Person som Videnskabelig, og b) med in Person, en vis Tid, for at hævde Nationens Selvsændighed og Statens Sikkerhed. Til det Første av disse maatte udkræves Legitimation for Riktigheden af at være akademisk Borger, som det eneste Middel til Fritagelse fra det værenepligtige Baand; ligesom det for Øvrigt i Almindelighed ikke maatte formenes Nogen, at stille en vaabendygtig Mand til at tjene den paabudne Tid. Ved saaledes at see det hele Borgersamfund, fra sin Fødsel, i lige Besiddelse af Rettighed, vil dette tillige have den meest virkende Kraft til sand Oplysning og Ædel Dannelse.
P. Ramm»
Året efter nedkom moren, Petronelle, med lillebrorern Hans Jacob Schmidt. Det skjedde 25 juli 1815. Da han ble døpt[xxii] 18 november fikk han som fadre Capitain von Juell; Capitain von Steenersen; Lieutenant Borchgrevink; Enkefrue Provstinde Schmidt i Leuthen; og Frue Trinkhesthagen [?] i Romedal.
Mot slutten av året gikk Marie Elisabeth i giftetanker. Brudgommen skulle bli Tøvis Rasch Steen, en 13 år eldre trondhjemmer og skipsfører. De fikk bevilling til å bli viet hjemme i huset og, tydeligvis, uten forlovere eller lysning: vielsen[xxiii] ble gjennomført av Pastor Rasch 15 desember 1815.
Tøvis hadde vært gift tidligere, med Johanne født Bruun, og hadde fått en sønn med henne. Han ble døpt[xxiv] i Vår Frue Kirke i Trondhjem 21 november 1813 og fikk navn efter sin far, Tøvis. Innen den tid var imidlertid Johanne død.
Elisabeth Marie fikk visst ikke noen barn, ingen er, i det minste, funnet. Likevel – til trøst hadde de noenlunde med økonomiske midler: Tøvis ble ilignet 60 spesiedaler i sølvskatt[xxv] som kapital for Norges Bank i 1816 – en forholdsvis stor sum.
Tøvis var litt av en kar. Det fortelles[xxvi] om ham mange år senere:
«I det Herrens året 1830 bodde her på hjørne av Vor Frue Stræde og Kjøpmannsgt. (nuv brandfolkbolig) midt imot bakgården for Norges Bank en skipper og Kjøpmann Tøvis Rasch Steen som var kjent for sine ualminnelige krefter.
Han beskrives som den vakreste mann man kunne se for sine øyne, høy, bredskuldret, men hendene og føttene var små som på en kvinne. I sin ferd var han tilbakeholden og beskjeden og av et tålmodig gemytt, og han tålte meget fr han ble sint. Det er for øvrig et karaktertrekk man ofte finne hos store sterke menn.
Under en storbrann på nabogården til Thomas Angells Hus utmerket han sig således ved at hans og andre sjømenn hjelp slapp klosteret unna brannen»
Det finnes andre historier om Tøvis og hans styrkebragder, men som mange andre storvokste menn døde han forholdsvis tidlig.
Kjøbmand Tøvis Rask Steen døde på Bakklandet, 56 år gammel, 5 februar 1838 og ble begravet[xxvii] fra Strinda Kirke 9 samme måned.
Med det svinner Marie Elisabeth av syne i mange år, og dukker ført opp igjen i forbindelse med en folketelling.
I 1865[xxviii] finner man Elisabeth Marie – Elisabeth Steen, f. Ramm – i Ihlsvigen i Trondhjem, der bor hun sammen med sin søster Augusta, gift med Hans Nicolai Ellefsen, som er kemner. Elisabeth har åtte nieser og nevøer der, og familien nyter godt av arbeidet fra tre tjenestepiker og to trenger.
Seks år senere var Marie Elisabeth flyttet til Th. Angells Hus, og blir betegnet som Kjøbmand Tøvis Rasch Steen’s enke. Og der døde hun 21 oktober 1871. Hun ble begravet[xxix] fra Domkirken som Enke efter Kjøbmand Tøvis Rasch Steen 28 samme måned.