Mætte Thea Schjarlotta ble døpt[i] i Stange Kirke 13 juli 1803. Fadrene var Hr v. Falck og Frue; Capitain Jentoft og Frue; og Jomfrue Holm.
Foreldrene hennes var Petronelle Elisabeth Hweberg og Eilert Waldemar Preben Ramm. De hadde giftet seg året i forveien. Vielsen[ii] fant sted på Rommedal Prestegård 18 november 1795. I en forlovererklæring[iii] av samme dag heter det
«Vi underskrevne Cavere, at intet Slægtskab eller andet inogen Maade hindrer Ægteskabs Stadfæstelse imellem unge Karl S. T. Lieutenant Ejlert Waldemar Preben v. Ramm og Jomfrue Petronelle Elisabeth Hveberg. Rommedals Præstegaard d. 18. Nov. 1795. Isaac Grüner».
Ramm[iv] var kavallerist som sin far Eilert Jørgen, sistnevnte var død på Løten et par år tidligere. Selv hadde han komme i militær tjeneste i 1788, omkring 19 år gammel, ved Sjællandske dragonregiment. Han kom imidlertid tilbake til Hedmark allerede 1790 og gjorde en god, men ikke tindrende, karriere. Han fikk den svenske Svärdsordenen før han gikk av i 1829.
Petronelle var datter av en procurator som var gått bort da hun var omkring 11 år gammel, og giftet seg med Ramm da hun var 17 ½. Han var ni år eldre enn henne, og hadde «erfaring»: han hadde vært ute på livet allerede, med den følge at datteren Petronelle kom til verden, eller i det minst Løten, utpå høsten 1794; hun ble døpt[v] 26 oktober samme år. Da var fadrene Anne Sørine Lagebakken; Lars Pedersen; Ole Græstad og Frue; Gunvor Nilsdatter; Mikel Larsen; og Anund Simensen Sagbakken. Barnets mor var Berte Simonsdatter, som hadde «udlagt Lieutenant Preben Ramm til Barns Fader».
Ekteparet Ramms første, felles, barn var Marie Elisabeth, som ble døpt[vi] i Romedal kirke – den ble revet i 1880-årene – 12 august 1796. Fadrene hennes var Hr Ritmester Ramm fra Ringsager; Hr Inspecteur Ramm fra Tønset; Hr Lieutenant Nils Theesen; Hr Setter Grüner; Madamme Maren Grüner; og Jomfru Karen Thesen.
Lillebroren Elias Nicolai fulgte halvannet år senere: han ble døpt[vii] 3 mars 1798. Elias’ fadre var Gulbrand Andersen Østebye; Kiel Larsen; Ole Simensen Jensberg; Christen Larsen Woldum; Inger Jonsdatter Jensberg; og Kari Olsdatter Østebye.
Så fulgte Helle Allette, som kom til verden tidsnok til å bli døpt[viii] i Romedal kirke 18 mai 1800. Hun fikk var fadrene Ole Jacobsen Liøstad; Christian Larsen Godager; Chathrine Olsdatter Liøstad; Marthe Nielsdatter Godager; og Oliv Ingebretsdatter Lindstad.
Året efter hadde familien flyttet til Stange, en drøy times gange østover, og der fikk moren en gutt til. Hans Stokfleth ble døpt[ix] 7 juni 1802 og fadrene var Halvor Wæstad og hustru; Even Skjelve og hustru; og Johanne Lahlum.
Der, i Stange, kom Mathæa til verden, Fulgt av en gutt, Nils Carl Halvo. ble døpt[x] 29 november 1804. Fadrene hans var Fru Malene Ramm; Madame Hveberg; Hr. Lieutenant von Juell; Hr. Lieutenant von Bremer; Lieutenant von Nædser.
Niels Carl døde allerede året efter, bare fem måneder gammel. Han ble begravet[xi] 3 april 1805.
Erich Laganger kom til verden halvannet år senere og ble døpt[xii] 17 mars 1806. Erichs fadre var Hr Provst Leganger; Fru Provstinde Langanger; Hr Studiosus W. Bang; Christian Leganger; og Jomfrue Grüner.
Petronelle Emilie ble født 16 november 1807 og døpt[xiii] 30 samme måned. Fadrene hennes var Hr Ritmester v. Ramm; Hr Ingeniør Lieutenant v. Ramm; Styrman E. Ramm; Fru A: B: Ramm; Fru A: M. Ramm; og Jomfru L: Ramm.
I 1810 så en enda pike dagens lys – det skjedde 4 august. Petronelles mann var nå forfremmet til Rittmester av grad. Eline Augusta ble døpt[xiv] 10 august samme år under oppsyn av fadrene Frøken Bruun; Jomfrue Knudsen; Capitain Knudsen; Lieutenant Laganger; og O: Opsal.
I 1811 ble Ejlert Ramm «virkelig» rittmester og sjef for Ø. Hedemarkske Kompani av Søndenfjeldske dragonregiment[xv], og efterhvert flyttet familien til Vang.
Det var der sønnen Johan Natanael kom til verden 30 oktober 1812. Da han ble døpt[xvi] 7 januar 1813 var fadrene Hr Pastor Blyetechner og Kone; Hr. Søn Kapitain A. Steen; qd Steen; og Hr Lieutenant von Ramm.
Så opprant 1814. Det var Napoleonskrig, og det ble Kieler-traktat. Og Norge så sitt snitt til å forsøke å bli selvstendig. Man valgte ikke bare geografisk, men også i regimenter, og i Søndenfjeldske Dagonregiment kom valgmennene – selv valgte fra avdelingene og offiserene – sammen hos regimentssjefen, Generalmajor Meyer, på Rustad 28 mars. Eilert Waldemar Preben Ramm ble valgt[xvii] som representant for Det Søndenfjeldske Dragonregimentet, sammen med soldaten Peder Paulsen Balke.
Ramm gjorde visst ikke noe særlig vesen av seg på Eidsvold, men var aktiv i forbindelse med spørsmålet om verneplikt, og penn-holder for en betenkning[xviii] som ble lest opp i forsamlingen:
« Under al Tvivl bliver enhver Lov, om end samme medfører noget Utaaleligt, saa dog taalelig, naar byrden fordeles lige paa enhver Undersaat i Staten.
Neppe kan nogen Forpligtelse ved Lov paalegges, der virker mere paa et frit Folk, end Undtagelser i sine, som Menneske, naturlige Rettigheder, ved at unddrage den Ene for den Anden. Saaledes kan jeg, hverken som Medborger, eller for det respective Regiment, jeg har den Ære for Endeel at representere, Andet end modsige enhver fremsat Motive, der vil paatvinge enkelt Mand af Borger-Samfundet at værne for Statens Existence og Sikekrhed; men derimod henholder mig aldeles til de Princips, der fremsættes i Grundsætningen af et Udkast til Constitutionen dens 11te §., efter hvilke Fødsel gjør Intet til Sagen, og følgelig saaledes tilintetgjør Forretighed, hvoraf det vil blive en Selvfølge, at Enhver, der er i Besiddelse af physisk Kraft, er forpligtet at tjene Staten med sin Person; men, da Statens Tjeneste udkræves mere end paa een Maade, saa kunde Samme inddeles i 2de Slags, fc.: a) at tjene Staten med sin Person som Videnskabelig, og b) med in Person, en vis Tid, for at hævde Nationens Selvsændighed og Statens Sikkerhed. Til det Første av disse maatte udkræves Legitimation for Riktigheden af at være akademisk Borger, som det eneste Middel til Fritagelse fra det værenepligtige Baand; ligesom det for Øvrigt i Almindelighed ikke maatte formenes Nogen, at stille en vaabendygtig Mand til at tjene den paabudne Tid. Ved saaledes at see det hele Borgersamfund, fra sin Fødsel, i lige Besiddelse af Rettighed, vil dette tillige have den meest virkende Kraft til sand Oplysning og Ædel Dannelse.
P. Ramm»
Året efter nedkom moren, Petronelle, med lillebrorern Hans Jacob Schmidt. Det skjedde 25 juli 1815. Da han ble døpt[xix] 18 november fikk han som fadre Capitain von Juell; Capitain von Steenersen; Lieutenant Borchgrevink; Enkefrue Provstinde Schmidt i Leuthen; og Frue Trinkhesthagen [?] i Romedal.
Mathea Carlothe Hoel, datter av Ramm på Hoel, ble konfirmert[xx] av residerende kapellan i Furnæs Kirke – datoen er ikke notert.
Omtrent på denne tiden fikk hun en lillesøster, Laura. Hun kom til verden tidlig i desember 1817 men levet bare i fire timer og ble begravet[xxi] 8 samme måned.
Så gikk det halvannet år før Oscar Sejerskiold kom til verden 14 april 1819. Gutten ble døpt[xxii] 18 juni og fikk fadrene Hr Obrist Sparre på Imneslund; Hr Krigsraad og Foged Wetlesen med Frue; … og Madame Winsnæs på … Ingeberg.
Mathea Charlotte giftet seg aldri, så det er lite som er kjent om livet hennes.
Mathea Charlotte giftet seg aldri, så det er lite som er kjent om livet hennes, men efter at hennes far døde var det slik at Majorinne og enkefrue Petronelle E. Ramm ikke kunne – eller ikke ville – bli sittende på Helseth, og året efter flyttet hun – i sin alders sekstiende år – fra Vang til Trondhjem. Sammen med henne flyttet datteren, Frøken Mathea Charlotte Ramm, som nå var 35 år gammel.
Hun dukker opp i folketellingen for 1865[xxiii]. Hun er «fast Beboerinde» i en bolig i Drammensveien, der hun holder til sammen med tjenestepiken Petronelle Christoffersdatter fra Romedal. Bygningen er full av 46 ugifte kvinner i hva som ser ut til å være en stiftelse for slike. Det er bare en eneste mann der – portneren Olai Hansen fra Trøgstad.
Ti år senere, i 1875[xxiv], finner man Mathea Ramm i Drammensveien 4 i Kristiania: det ser fremdeles ut til å være en slags institusjon eller «bofellesskap», for på samme adresse finner man omkring 20 ugifte kvinner som alle forsørges av familien, og flere andre som tydeligvis forsørger seg selv: til sammen femti kvinner, hvorav seks kanskje er tjenestefolk og kun én en mann, portneren.
Ved neste folketelling, i 1885[xxv], er hun nok samme sted, selv om adressen nå er endret til Drammensveien 18 – og hun selv heter Thea. Og hun har fremdeles tjenestepiken Petronelle Christoffersdatter hos seg. Stedet hun bodde var antagelig drevet av stiftelsen Kong Oscars Minde, som lå der USA’s ambassade i Drammensveien lå inntil nylig.
For sin tid ble Mathea Charlotte en nokså gammel kvinne. Hun døde 1 januar 1887, knapt 84 år gammel, og bosatt på Kong Oscars Minde. Dødsårsaken var alderdom. Hun ble begravet[xxvi] fra Trefoldighets Kirke 6 januar.
Familien sørget for en dødsannonse[xxvii]:
«At Frk. Mathea Charlotte Ramm afgik ved Døden den 1ste ds. paa «Oscars Minde» i en Alder af 83 ½ Aar Meddeles herved af hendes Slægtninge.
Dødsbudskabet bedes modtaget paa denne Maade.
Begravelsen finder Sted paa Christ Kirkegaard Torsdag den 6te ds. Kl. 1».