403 Lynna Augusta Ramm

Eline Augusta ble døpt[i] i Stange Kirke 10 august 1810 under oppsyn av fadrene Frøken Bruun; Jomfrue Knudsen; Capitain Knudsen; Lieutenant Laganger; og O: Opsal.

Foreldrene hennes var Petronelle Elisabeth Hweberg og Eilert Waldemar Preben Ramm. De hadde giftet seg året i forveien. Vielsen[ii] fant sted på Rommedal Prestegård 18 november 1795. I en forlovererklæring[iii] av samme dag heter det

«Vi underskrevne Cavere, at intet Slægtskab eller andet inogen Maade hindrer Ægteskabs Stadfæstelse imellem unge Karl S. T. Lieutenant Ejlert Waldemar Preben v. Ramm og Jomfrue Petronelle Elisabeth Hveberg. Rommedals Præstegaard d. 18. Nov. 1795. Isaac Grüner».

Ramm[iv] var kavallerist som sin far Eilert Jørgen, sistnevnte var død på Løten et par år tidligere. Selv hadde han komme i militær tjeneste i 1788, omkring 19 år gammel, ved Sjællandske dragonregiment. Han kom imidlertid tilbake til Hedmark allerede 1790 og gjorde en god, men ikke tindrende, karriere. Han fikk den svenske Svärdsordenen før han gikk av i 1829.

Petronelle var datter av en procurator som var gått bort da hun var omkring 11 år gammel, og giftet seg med Ramm da hun var 17 ½. Han var ni år eldre enn henne, og hadde «erfaring»: han hadde vært ute på livet allerede, med den følge at datteren Petronelle kom til verden, eller i det minst Løten, utpå høsten 1794; hun ble døpt[v] 26 oktober samme år. Da var fadrene Anne Sørine Lagebakken; Lars Pedersen; Ole Græstad og Frue; Gunvor Nilsdatter; Mikel Larsen; og Anund Simensen Sagbakken. Barnets mor var Berte Simonsdatter, som hadde «udlagt Lieutenant Preben Ramm til Barns Fader».

Ekteparet Ramms første, felles, barn var Marie Elisabeth, som ble døpt[vi] i Romedal kirke – den ble revet i 1880-årene – 12 august 1796. Fadrene hennes var Hr Ritmester Ramm fra Ringsager; Hr Inspecteur Ramm fra Tønset; Hr Lieutenant Nils Theesen; Hr Setter Grüner; Madamme Maren Grüner; og Jomfru Karen Thesen.

Lillebroren Elias Nicolai fulgte halvannet år senere: han ble døpt[vii] 3 mars 1798. Elias’ fadre var Gulbrand Andersen Østebye; Kiel Larsen; Ole Simensen Jensberg; Christen Larsen Woldum; Inger Jonsdatter Jensberg; og Kari Olsdatter Østebye.

Så fulgte Helle Allette, som kom til verden tidsnok til å bli døpt[viii] i Romedal kirke 18 mai 1800. Hun fikk var fadrene Ole Jacobsen Liøstad; Christian Larsen Godager; Chathrine Olsdatter Liøstad; Marthe Nielsdatter Godager; og Oliv Ingebretsdatter Lindstad.

Året efter hadde familien flyttet til Stange, en drøy times gange østover, og der fikk moren en gutt til. Hans Stokfleth ble døpt[ix] 7 juni 1802 og fadrene var Halvor Wæstad og hustru; Even Skjelve og hustru; og Johanne Lahlum.

Mætte Thea Schjarlotta ble døpt[x] et år senere, 13 juli 1803. Denne gangen valgte Petronelle og mannen fadrene Hr v. Falck og Frue; Capitain Jentoft og Frue; og Jomfrue Holm.

Mætte ble fulgt av en gutt. Nils Carl Halvo. ble døpt[xi] 29 november 1804. Fadrene hans var Fru Malene Ramm; Madame Hveberg; Hr. Lieutenant von Juell; Hr. Lieutenant von Bremer; Lieutenant von Nædser.

Niels Carl døde allerede året efter, bare fem måneder gammel. Han ble begravet[xii] 3 april 1805.

Erich Laganger kom til verden halvannet år senere og ble døpt[xiii] 17 mars 1806. Erichs fadre var Hr Provst Leganger; Fru Provstinde Langanger; Hr Studiosus W. Bang; Christian Leganger; og Jomfrue Grüner.

Så fulgte Petronelle Emilie, som ble født 16 november 1807 og døpt[xiv] i Stange Kirke 30 samme måned. Fadrene hennes var Hr Ritmester v. Ramm; Hr Ingeniør Lieutenant v. Ramm; Styrman E. Ramm; Fru A: B: Ramm; Fru A: M. Ramm; og Jomfru L: Ramm.

Så var det altså Eline Augustas tur, og samme år ble hennes far forfremmet til Rittmester av grad.

I 1811 ble Ejlert Ramm «virkelig» rittmester og sjef for Ø. Hedemarkske Kompani av Søndenfjeldske dragonregiment[xv], og efterhvert flyttet familien til Vang.

Det var der sønnen Johan Natanael kom til verden 30 oktober 1812. Da han ble døpt[xvi] 7 januar 1813 var fadrene Hr Pastor Blyetechner og Kone; Hr. Søn Kapitain A. Steen; qd Steen; og Hr Lieutenant von Ramm.

Så opprant 1814. Det var Napoleonskrig, og det ble Kieler-traktat. Og Norge så sitt snitt til å forsøke å bli selvstendig. Man valgte ikke bare geografisk, men også i regimenter, og i Søndenfjeldske Dagonregiment kom valgmennene – selv valgte fra avdelingene og offiserene – sammen hos regimentssjefen, Generalmajor Meyer, på Rustad 28 mars. Eilert Waldemar Preben Ramm ble valgt[xvii] som representant for Det Søndenfjeldske Dragonregimentet, sammen med soldaten Peder Paulsen Balke.

Ramm gjorde visst ikke noe særlig vesen av seg på Eidsvold, men var aktiv i forbindelse med spørsmålet om verneplikt, og penn-holder for en betenkning[xviii] som ble lest opp i forsamlingen:

«          Under al Tvivl bliver enhver Lov, om end samme medfører noget Utaaleligt, saa dog taalelig, naar byrden fordeles lige paa enhver Undersaat i Staten.

            Neppe kan nogen Forpligtelse ved Lov paalegges, der virker mere paa et frit Folk, end Undtagelser i sine, som Menneske, naturlige Rettigheder, ved at unddrage den Ene for den Anden. Saaledes kan jeg, hverken som Medborger, eller for det respective Regiment, jeg har den Ære for Endeel at representere, Andet end modsige enhver fremsat Motive, der vil paatvinge enkelt Mand af Borger-Samfundet at værne for Statens Existence og Sikekrhed; men derimod henholder mig aldeles til de Princips, der fremsættes i Grundsætningen af et Udkast til Constitutionen dens 11te §., efter hvilke Fødsel gjør Intet til Sagen, og følgelig saaledes tilintetgjør Forretighed, hvoraf det vil blive en Selvfølge, at Enhver, der er i Besiddelse af physisk Kraft, er forpligtet at tjene Staten med sin Person; men, da Statens Tjeneste udkræves mere end paa een Maade, saa kunde Samme inddeles i 2de Slags, fc.: a) at tjene Staten med sin Person som Videnskabelig, og b) med in Person, en vis Tid, for at hævde Nationens Selvsændighed og Statens Sikkerhed. Til det Første av disse maatte udkræves Legitimation for Riktigheden af at være akademisk Borger, som det eneste Middel til Fritagelse fra det værenepligtige Baand; ligesom det for Øvrigt i Almindelighed ikke maatte formenes Nogen, at stille en vaabendygtig Mand til at tjene den paabudne Tid. Ved saaledes at see det hele Borgersamfund, fra sin Fødsel, i lige Besiddelse af Rettighed, vil dette tillige have den meest virkende Kraft til sand Oplysning og Ædel Dannelse.

P. Ramm»

Året efter nedkom moren, Petronelle, med lillebroren Hans Jacob Schmidt. Det skjedde 25 juli 1815. Da han ble døpt[xix] 18 november fikk han som fadre Capitain von Juell; Capitain von Steenersen; Lieutenant Borchgrevink; Enkefrue Provstinde Schmidt i Leuthen; og Frue Trinkhesthagen [?] i Romedal.

Lillesøsteren Laura kom til verden tidlig i desember 1817 men levet bare i fire timer og ble begravet[xx] 8 samme måned.

Så gikk det halvannet år før Oscar Sejerskiold kom til verden 14 april 1819.  Gutten ble døpt[xxi] 18 juni og fikk fadrene Hr Obrist Sparre på Imneslund; Hr Krigsraad og Foged Wetlesen med Frue; … og Madame Winsnæs på … Ingeberg.

Eline Augustas mor var efterhvert blitt litt eldre, det er vel derfor hun slapp svangerskap i de neste tre årene inntil Laura kom til verden 5 mars 1823 og ble hjemmedøpt[xxii]. Det er notert at Laura var død da kirkeboken ble oppdatert.

Året efter døde Petronelles mormor: Marthe Juell gikk bort 24 juli 1824 og ble begravet[xxiii] i Hoel 2 august samme år – hun var nok flyttet fra Romedal for å bo hos sin datter og svigersønn.

Da Emilie Augustas far gikk av fra sin militære løpebane måtte hun og familien flyttet fra den gården de bodde på, for det var en tjenestebolig. De flyttet da til Helset, og altså ikke så langt.

Frøken Lina Augusta Ramm ble konfirmert[xxiv] i Furnes Kirke i 1826. Det opplyses at hun var blitt vaksinert av sin far, men bortsett fra det hadde hun god kunnskap og ble ført opp som den første av 25 piker. Sammen med 26 gutter var de et kull på 51 ungdommer for presten ved denne anledningen.

Lyna Augusta giftet seg da hun var omkring 23 år gammel. Brudgommen var en 10 år eldre trondhjemmer, Hans Nicolaj Ellefsen, sønn av Konstabel Ellef Hansen og både født og oppvokst der i byen. Som forlovere hadde paret Tøvis Steen og Forstander P: Iwerson – den første var gift med Lina Augustas søster Marie Elisabeth. Vielsen[xxv] fant sted i Domkirken – uten forutgående lysning – 7 september 1833.

De færreste av Eidsvoldsdøtrene giftet seg med en mann som senere fikk en vei oppkalt efter seg. Men det gjorde Lyna Augusta: Ellefsens Vei i Trondhjem har fått navn efter hennes mann:

        «ELLEFSENS VEI. I Fagerlia, nordover fra Møllebakken ved Gramskaret. Oppkalt etter Hans Nicolai Ellefsen (1800-1880), som var sønn av overkonstabel Ellef Hansen. 1820-26 arbeidet han på byfogdens kontor. Deretter var han auksjonsinkassator og greide  denne stilling å bli ganske rik. I 1836, etter at han hadde giftet seg 1833 med Lyna Augusta Ramm, kjøpte han Ilsviken gård hvor ha bodde helt til 1872. Han kjøpte også en rekke andre eiendommer i og omkring byen. I 1835 ble han kemner, men gikk av etter ett par år pga. stridigheter med stiftamtmann Riis. I 1850 ble han forlikskommisær. Eide også Sommerseter. I 1843 overtok han igjen kemnerstillingen, som han satt i til 1865».

Et personalhistorisk verk[xxvi] med tilknytning til Trondhjem gir de samme opplysningene, men noe mer detaljert:

«HANS NICOLAI ELLEFSEN,

fød ½ 1800, Søn af en Overkonstabel Ellef Hansen, (død 1850 henved 90 Aar) ansattes først paa Byfoged Falsens Kontor i Aarene 1820-26, og optraadte derefter som Auktons-Inkassator og ndlagde sig derved en ikke ubetydelig Formue. Gift 1833 med Lyna Augusta Ramm fra hedemarken, kjøpte i 1836 Landstedet Ihlsvigen efter Jfr. Meincke, hvor han i en lang Aarrække har opholdt sig, lige til og med Aar 1872. Ansattes i 1835 som Byens Kæmner med 300 Sp. Gage, men frasagde sig igjen denne Bestilling efte et Aars Forløb paa Grun af nogle med Stftamtmand Riis ndtrufne Stridigheder. Omtrent paa samme Tid ophører han ogsaa med sine Inkassationsforretninger og overdrog disse til nuværende Underfoged Klinge.

        Senere blev han ansat som Sekretær  Norges Bank, samt i 1850 som Byens Forligskommsær med hvilke poster han endnu (1880) indesidder. Er Eier af Gaarden Sommesæter paa Byens Udmarksgrund.

Efterat Nedskriveren heraf succederede Ellefsen i 1836 som Byen Kæmner, men fratraadte igjen 1843, antog Ellefsen igjen Posten mod den for mig bestemt usle Løn af 200 Sp. men som snart forhøiedes til 350 spd.

Som saadan vedblev han til Udgangen af 185, da Kæmnerposten blev omreguleret mod en Gage af 600 sp. Posten blev da af Borgermester Aubert Averteret vakant, men ved Besættelsen opnaadde Ellefsen i Formandskabet ikkun 4, medens P. Ulstad fik 5 Stemmer. Straks efter forhøies Gagen til 800 Sp. 1880 til 4000 kroner.

I Aargang 1834 No. 76 og senere findes vidtløftige Opsatser imellem Riis og Ellefsen, hvor enhver vedbliver sit og hvor Ellefsen opsiger sin Bestilling som Kæmner.

        I 1872 solgte Ellefsen Ihlsvigen til Trondhjems By for en Kjøbesum af 15000 Sp., efter selv, for henved 40 Aar siden, at have gvet mellom 4 a 5000 Sp., men vistnok kostet adskilligt paa Eiendommen.

        Holdt sit Sølvbryllup den 7. Septbr. 1858.

Den 16. Januar paa Vandring til Banken fik han Slag, blev kjørt hjem og døde Klokken 5 ½ om Aftenen».

Tronhjems byleksikon[xxvii] har en variant av denne fortelling: der får man å vite at Hans Ellefsen ble gjort til kemner for to år for å rydde opp i rotet – og underslaget – efter hans forgjenger, og at grunnen til at han måtte si opp var at han hadde begått den genistrek å gå til utpanting for skatt – hos Stiftamtmannen. Hvilken versjon som er den riktige får være usagt.

Lyna og Hans Nicolai slo seg altså ned i Trondhjem der de fikk sitt første barn, sønnen Emil, 10 april 1834. Han ble hjemmedøpt av Klokker G. Røe, og fikk dåpen[xxviii] stadfestet i Vår Frue Kirke 28 juni 1834. Fadrene hans var Madam E. M. Steen; Barnets Moder, Madame Ellefsen; Jomfru Elida Iversen; Lieutenant Anthon Bang; og Barnets Fader, Fuldmægtig Ellefsen.

Antagelig[xxix] var Lynna medlem av Trondhjem Forenede Dramatiske Selskap, selv om det ikke finnes dokumentarisk belegg for påstanden – og hun tilhørte tross alt byens elite.

Neste barn var en datter, Mathilde Elisabeth. Hun kom til verden 3 desember 1835 og ble døpt[xxx] i Vår Frue mandag 1 februar 1836. Fadrene hennes var Fru Borgermesterinde Hagerup; Fru Brinchmann; Jomfru Sophie Schmidt; Ritmester Grundt; Kjøbmand Engelsen; og Lieutenant C: Juell.

Det skulle bli fem døtre på rad, Mathilde Elisabeth medregnet. Den første av de følgende fire var Hanna Nicolina Augusta, som så dagens lys 5 juli 1837. Da hun ble døpt[xxxi] i Domkirken – familien hadde flyttet siden forrige barnedåp – 17 september samme år var fadrene Fru Nescher; Mad: Thaulow; Frøken Nescher; Oberstlieutenant Nescher; Const. Skattefoged Kjelland; og Lieutenant Lorentzen.

Wally Emilie ble født 11 november 1838. Da hun ble døpt[xxxii] i Domkirken 19 desember fikk hun fadrene Fru Krag; Frøken Tia Ramm; Konsul Hans Th. Knudtzon; og begge foreldrene.

Så fulgte Elisabeth Petronelle, som meldte sin ankomst 28 april 1841 og ble døpt[xxxiii] 1 august samme år. Denne gangen var fadrene Stabs…inde Lysholm; Fru Kjelland; Jomfr: Elisabeth Engelsen; Capitain Bøye Krag; Kjøbmand P: Thaulow; og konstituert byfogd Müller.

Tilslutt denne rekken piker: Sophie Therese, som kom til verden 6 februar 1843. Dåpen[xxxiv] hennes fant sted 29 mars i nærvær av fadrene «Barnets Forældre» Mad: E: Steen; Jomfrue Johanna Alseth; Lieutenant Falsen; og [NN] Klinge.

En efterhvert sikkert efterlengtet sønn ble født 25 september 1844. Da han ble døpt[xxxv] 2 november fikk han navnet Hans Nicolaj August – fadrene kan ikke leses fordi det ligger en lapp over dette område av siden.

De tre siste barna var alle piker. Lynna Augusta Ramm så dagens lys 6 juni 1846 og ble døpt[xxxvi] i Vår Frue – hvorfor skifte av kirke er ikke kjent – 1 september. Denne gangen var fadrene Enkefru G. Brun; Frøken H. Thaulow; Frøken Knagenhjelm; Skattefoged Brinchmann; Adjunct Berg; og Grosserer Balsløw.

Om det var populært å gi barna fler enn ett fornavn på denne tiden, synes det likevel – i eftertidens bleke krankhet – overdrevet å kalle liten pike Anna Helene Janethe Jacobine Nicolaia Othilie. Men denne piken kom virkelig til verden 30 juni 1849 og fikk virkelig det navnet ved dåpen[xxxvii] 1 august samme år. Fadrene hennes ble «Begge Forældrene»; Jfr. Johanne Alseth; og [NN] Klefsnes [?].

Helt til slutt i denne store flokken, Julie – det var visst ikke mer enn ett navn til overs til henne. Hun ble født 21 juli 1851 og døpt[xxxviii] 17 august samme år. Og fikk fadrene Madame Marie Bergithe Engelsen; Madame Jertrud [?] Bolethe Thaulow; Jfr. B. Engelsen; Ritmester N. Ramm; Kjøbmand H. Ramm; og Fuldmægtig Richard Klem.

I årene som følger ser man ikke noe til Lynna Ellefsen – hun var nok mest opptatt med barn og hus, venner og slekt, og – sikkert – selskapelighet, kultur, bøker, og annet som kvinner i byens borgerskap kunne tenkes ble engasjert i mens barna vokser opp.

I 1865[xxxix] finner man Lynna under navnet Augusta sammen med mannen i Ihlsvigen i Trondhjem. De er nå, henholdsvis, 66 og 56 år gamle, og sammen med dem finner man seks av barna: Elisabeth (25; Therese (23); Hans (22); Augusta (20); Jeanette (17) og Julie (15). I tillegg er Lynnas søster Elisabeth Sten, nå 70 år og enke, flyttet inn hos dem. De ha godt med tjenestefolk: tre piger og to drenger. Pigene var Karoline Pedersdatter (21) fra Levanger; Marit Olsen (36) fra Selbu; og Ingeborg Fagerhoug (32) Opdal. Drengene var David Mortensen (20) fra Sparbu; og Martin Mortensen (22) fra Ørkedalen. Dessuten hadde de et par husmenner med familie.

Så, i 1872, solgte de eiendommen sin, og det neste man ser til familien er at de i 1875[xl] bor i Dronningens gate 80 Trondhjem, en 10-12 minutters spasertur fra Norges Banks lokaler i Kongens gate 1. Hans er «Huseier og Secretær i Norges Bank og forligelsescomissær», hun er hans Kone. Sammen med dem finner man yngstedatteren Julie, som nå er blitt 24 og ugift. De klarer seg med én tjenestepike, 27 år gamle Elen Olsdatter Lien fra Strinden.

Fredag 16 januar 1880, efter lunsj, tok så Hans Nicolai farvel med sin kone og gikk ut av huset i Dronningens gate for å spasere de 8-900 meterne til arbeidsplassen – og kom aldri frem. Som nevnt ovenfor ble han rammet av et anfall mens han var underveis, og ble hjulpet hjem igjen til en sikkert forferdet Lyna. Man vanskelig tenke seg annet enn at han fikk den ypperste behandling tiden rådde over men halv syv om kvelden var det slutt.

Banksekretær Hans Nikolai Ellefsen ble begravet[xli] fra Vår Frue Kirke 22 januar 1880. Han var 80 år gammel. Dødsårsaken er oppgitt å være «Lungeslag», fulgt av fire timers sykdom før døden inntraff.

Enken sørget for en dødsannonse[xlii]:

«At min kjære Mand, Sekretær ved Norges Bank, Hans Nicolai Ellefsen bortkaldtes fra dette Liv den 16de  d. M., henved 80 Aar gammel, meddeles herved Slægtninge og Venner.

Throndhjem den 19de Januar 1880.

                      Augusta Ellefsen

                        født Ramm».

Fem år senere, 1885[xliii], var Lynna Augusta Ellefsen flyttet til Munkegaten 10, hun ville kanskje bo litt mer sentralt, eller ha noe mindre å holde styr på. Bedømt ut fra de mange ugifte som bor i samme gård, kan man kanskje tenke på dette som et slags hybelhus – men hun har plass nok til at datteren Julie bor sammen med henne.

Fem år senere, i 1891[xliv], bodde Augusta i Schulz’ gate 1 – et par kvartaler syd for Vår Frue Kirke. Hun hadde en livrente, og den var nok for henne selv, datteren Julie som var «Bejelpelig med moren», og en tjenestepike, 54 år gamle Ingeborg Anna Olsen fra Levangerskogn.

Det var der hun døde 12 februar 1891, 81 år gammel, av et slag. Hun fikk legehjelp, men datidens medisin hadde ikke mye å stille opp med. Enkefru Lyna Augusta Ellefsen ble begravet[xlv] fra Vår Frue Kirke 1 februar.

Barna sørget for en dødsannonse[xlvi]:

«U

At Enkefru
Lyna Augusta Ellefsen
født Ramm

Enke efter Banksekretær H. N. Ellefsen, døde idag Kl. 10, 80 ½ Aar gl., meddeles herved og kun paa denne Maade til Slægtninge og Venner.

        Throndhjem, d. 12te Febr. 1891.

                    Afdødes Børn».


[i] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 140-141
[ii] SAH, Romedal prestekontor, L/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1795-1800, s. 120-121
[iii] SAH, Romedal prestekontor, I/L0001: Forlovererklæringer nr. 1, 1762-1802, s. 236-237
[iv] Olai Ovenstad, Militærbiografier. Den norsk hærs officerer 1628-1814, Bind II: I-Ø samt Tillegg  A-Ø, p 278, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html
[v] SAH, Løten prestekontor, K/Ka/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1773-1800, s. 273-274
[vi] SAH, Romedal prestekontor, L/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1795-1800, s. 24-25
[vii] SAH, Romedal prestekontor, L/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1795-1800, s. 40-41
[viii] SAH, Romedal prestekontor, L/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1795-1800, s. 86-87
[ix] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 90-91
[x] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 98-99
[xi] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 106-107
[xii] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 158-159
[xiii] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 114-115
[xiv] SAH, Stange prestekontor, K/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1788-1813, s. 126-127
[xv] Olai Ovenstad, Militærbiografier. Den norsk hærs officerer 1628-1814, Bind II: I-Ø samt Tillegg  A-Ø, p 278, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html
[xvi] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6 /1, 1809-1827, s. 18-19
[xvii] Grøndahl, Chr., Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 72, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xviii] Sverdrup, Georg, Platou, Ludv. Stoud, og Omsen, Chr. F., Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i Aaret 1814 : udgivne efter Hoved-Protocollen. B. 2, Christiania:Trykt hos J. Lehmann og C. Grøndahl, 1814, pp 62-63, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092203016
[xix] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Hab/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1813-1827, s. 31-32
[xx] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Hab/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1813-1827, s. 203-204
[xxi] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1813-1826, s. 129-130
[xxii] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Hab/L0006: Klokkerbok nr. 6, 1819-1832, s. 48-49
[xxiii] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1813-1826, s. 281-282
[xxiv] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Hab/L0005: Klokkerbok nr. 5, 1815-1836, s. 589-590
[xxv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0047: Ministerialbok nr. 601A15, 1831-1839, s. 256
[xxvi] Thaulow, Chr.| Thaulow, Chr.; Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876; I kommission hos Holbæk Eriksen, 1919; pp 423-424; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012
[xxvii] Bratberg, Terje T.V.| Arntzen, Jon Gunnar; Trondheim byleksikon; Kunnskapsforl., 1996; p 287; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041
[xxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0108: Ministerialbok nr. 602A06, 1821-1839, s. 127
[xxix] Jensson, Liv; Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835: de dramatiske selskapers tid; Gyldendal, 1965; p 149; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060106016
[xxx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0108: Ministerialbok nr. 602A06, 1821-1839, s. 150
[xxxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0047: Ministerialbok nr. 601A15, 1831-1839, s. 124
[xxxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0047: Ministerialbok nr. 601A15, 1831-1839, s. 148
[xxxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0048: Ministerialbok nr. 601A16, 1840-1847, s. 30
[xxxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0048: Ministerialbok nr. 601A16, 1840-1847, s. 64
[xxxv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0048: Ministerialbok nr. 601A16, 1840-1847, s. 99
[xxxvi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0110: Ministerialbok nr. 602A08, 1840-1854, s. 56
[xxxvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0110: Ministerialbok nr. 602A08, 1840-1854, s. 90
[xxxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0112: Ministerialbok nr. 602A10, 1848-1859, s. 4
[xxxix] Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310016415
[xl] Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359004710
[xli] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0120: Ministerialbok nr. 602A18, 1880-1913, s. 2
[xliii] Folketelling 1885 for 1601 Trondheim kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300013110
[xliv] Folketelling 1891 for 1601 Trondheim kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073010205
[xlv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0143: Klokkerbok nr. 602C11, 1878-1902