407 Nicoline Mathilda Steenbloch Høyum

Nicoline Mathilde Marie ble født 22 juni 1819 og hjemmedøpt fem dager senere. Nicolines dåp[i] ble bekreftet gamle Holla Kirke ved Ulefoss oktober samme år. Nicolines fadre var «Barnets Moder»; Jomfru Bodil Wølner; Kapt: Waldemar Ryen; Hr Petter Wibe; og «Barnets Fader».

Foreldrene var Edele Maria Thornsohn og Enevold Steenbloch Høyum, de hadde giftet seg seks år tidligere.

Moren var av embedsmannsslekt[ii]:

«Samuel Thornsohn var i 1773 blitt futt efter Andreas Rougtvedt på Romnes. Året efter kjøpte han Søve for 1820 rd., av «Maria sal. Bomhoff» og ble påfølgende år g. m. jomfru Sophia Christense, datter av sin formann i embedet.

        Thornsohn interesserte sig likesom sin svigerfar for jordbruk. Søve med Borgen blev godt drevet.

        Han syns for øvrig også å ha vært en dyktig embedsmann. De 2 skrivelser til Rentekammeret i Kjøbenhavn om oldfunnet på Stenstad er bl. a. meget velskrevet. (Se disse under Oldsaker).

        Sophia døde i 1796, efter få timers svakhet, sier klokker Dahl. Barn: Hans Severing 21 og Edel Maria 19 år.

        Futen blev dernest g. m. Johanne Cathrine  Høi, som var enke for 2nen gang og hadde med sin unge dater Anner Pernille Bøchmann til Søve. Her førtes fra nå av et gjestfritt og stort hus. I 1801 var der således ikke mindre en 10 tjenere.

        Thornsohn døde i 1806 som kammerråd og hadde da sittet i sin embedsstilling som fut i 33 ½ år. Enka satt med gården til 1810».

Faren var offiser, og derfor omtalt av Ovenstad[iii]:

 «Høyum, Enevold Stenblock – f. 15/5 1775 i Hitterdal. – Sønn av kpt. Peter Nicolai Høyum og hustru Martha Franciska Senblock. – Korp. ved Telemarkske inf.regt. fra 1/4 1781. – Fenr. a la suite der 8/2 1794. Virk. fenr. ved regt.ets 1. gev. gren.komp. 12/4 1799, men forflyttet til 2. gren.komp. 7/3 1800. – Pr.lnt. ved 1. Telemarkske komp. 24/10 1800. – Forflyttet til Nedenesske komp. 5/2 1802 og endelig til 2. tj.gj. gren.komp. 14/12 1809. Var i 1814 chef for regt.ets. depotavd. i Drammen og blev valgt til regt.ets første deputerte til riksforsamlingen på Eidsvold s. å. – Utsatt på vartpenger, antagelig fra 1/1 1818. – Død 24/1 1830 på Søvde i Holla. – Gift: fikk i juli/aug. 1810 tillatelse til ekteskap med jfr. Edel Marie Thornson, datter av foged i N. Telemark, Samuel Thornson, hvis gård Søvde i Holla i 1810 blev overdratt til kpt. E. S. Høyum. Hustruen døde i 1861».

Brudgommen er også omtalt i bygdeboken[iv]:

        «Kaptein Enevold Steenbloch Brandt Høyum blev i 1810 g. m. Edel Maria, datter av Thornsohn. Han kjøpte samtidig gården av enkefruen og gav 6000 rd. for den. Her bosatte han sig med sin unge hustru og interesserte sig likesom svigerfaren meget for gårdsdrift. Kaptein-stillingen var vel nærmest en bibeskjeftigelse».

Parets første barn, Samuel, kom til verden utpå høsten 1811 og ble hjemmedøpt. Dåpen[v] ble stadfestet i kirken 8 november dette året. Fadrene hans ble Oberstlieutenant v. Høyum paa Houg; Hr Forvalter Bredsdorff; Hr Herman Hold [?] paa Steenstad; Frue Høyby paa Houg; og Jomfru Bøchman paa Søve.

Neste barn, Petter Nicolai, så dagens lys 1 juli 1813 og ble døpt[vi] i Hold kirke 27 august. Denne gangen var fadrene Madame Lassen; Frøken Anne Høyum; Oberst P: N: Høyum; Forv. Bredsdorff; og Skibs-Kapit: Bertel Bredsdorff.

På denne tiden begynte man å nærme seg 1814, med alt det skulle innebære av Kielertraktat, avståelsen av Norge, Christian Frederiks ambisjon om den norske tronen, notabelmøtet i februar, som overtalte ham om å søke en politisk vei heller enn å påberope seg arveretten, som hans far likevel hadde frasagt seg – for sin egen del og for sine efterkommere. Dermed gikk det ut brev til hele folket om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.

Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Som nevnt av Ovenstad var Høyum på denne tiden knyttet til Depot-Bataljonen, og offiserer og mannskaper der møttes i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[vii] til et regimentsmøte. I motsetning til en del ander militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.

Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[viii] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.

Avstandene mellom Moss, Holla, og Eidsvold er slik at det er vanskelig å tenke seg at Høyum var hjemme mellom valget og åpningen av Riksforsamlingen – Edel fikk vel beskjed, om noen, ved brev eller noe slikt. Men han kom seg i de minste på plass, og deltok sikkert på gudstjenesten påskedagen, som innledet hele begivenheten.

For å få vite mer om Nicolines fars innsats på Eidsvold kan man vende seg til bygdeboken[ix] igjen, som forteller at han sluttet seg til selvstendighets-partiet leder av Falsen, men tok visst ikke ordet i de offisielle forhandlingene.

Wergeland[x] har en liten karakteristikk av Nicolines far og kollegaen fa regimentet – den er delvis gjengitt i bygdeboken og antyder vel at han kanskje var mer synlig enn han ble fremstilt som:

«Kapitain Høyum. Falsensk, tilligemed sin Sergeant Røed, i Forsamlingen, men udenfor, i Samtaler med Modpartiet, mindre krigersk. Man fik saaledes af ham vide, at de Militære havde værre end de andre Repræsentanter ved at være oprigtige i det Punkt».

Som andre møter tok Riksforsamlingen en ende: det siste møtet fant sted 20 mai. Og dermed var deltagerne, Nicolines far medregnet, fri til å reise hjem. Eller tilbake til regimentet: hva Høyum gjorde er ikke kjent. Men han kunne vel være tilbake før utgangen av måneden.

Hvordan det var eller ikke med det, så fikk foreldrene storebroren Hans Severin 25 november samme år. Gutten ble hjemmedøpt to dager senere, og fikk dåpen[xi] stadfestet i kirken 20 januar 1815. Da var fadrene Frue Grønvold; Frøken Hoel; Kapt. Cloumann; Kjøbmand J. Bentzen af Liverpool og Skibs Kapitain A. Blom.

Da denne dåpen fant sted var foreldrenes nest eldste sønn Peter Nikolai død, halvannet år gammel. han ble begravet[xii] 12 januar 1815.

Storesøsteren Sophie Christence Axsilia meldte sin ankomst 13 september 1816 og ble hjemmedøpt 18 samme måned. Denne dåpen[xiii] ble bekreftet i gamle Holla Kirke ved Ulefoss 27 januar 1817, og denne gangen valgte Edel og Enevold som fadre Baronesse Løvenskiold; Madme Bremer; Frøken C. Høyum; Major Grønvold; Masmæster Svendsen; Forvalter Klost [?]; Fuldmægtig Rolsted [?]; Studiosus Pappe; og N. [NN].

Omkring disse tider ble det krevet opp en sølvskatt i Norge; Edels mann ble avkrevet 100 speciedaler som innskudd i Norges Banks kapital[xiv]; og noen flere – det tyder på jevn velstand for familien, men ikke stor rikdom.

Samme år var det en sak oppe i høyesterett[xv]. Den dreiet seg om pengeforfalskning, men Sophies far ble trukket inn fordi han sammen med James Bentsen og Andreas Blom hadde åpnet et brev som en av de hovedtiltalte hadde overlatt James Bentsen for videreforsendelse til en Mr Carlton i Boston. tiltalen mot disse tre ble senere frafalt, men episoden er interessant, for den viser at Sophie ble født inn i et miljø som, på tross av sin beliggenhet, var ganske internasjonalt.

Nicolines skulle ha enda en storebror. Han kom til verden 29 april 1818 og ble hjemmedøpt 3 mai. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 7 mai [?], og da fikk han navn efter sin avdøde bror, og ble hetende Petter Nicolai. Fadrene var [NN] Høyum]; [NN] Høyum; Kapit: Krog; Lieutenant Diderich; Lieutenant Rye; og Doctor Roosen.

Så kom Nicoline til verden.

Hvordan livet artet seg på Søve de neste årene er ikke kjent: det var vel årstider som fulgte hverandre, arbeids som måtte gjøres og, for Edels vedkommende, mye med barn, hus, familie, menighet og slik, som for de fleste kvinner. Bygdeboken nevner et stille og lykkelig familieliv[xvii] – i det minste for Enevold.

Mot slutten av 1820-årene ble det mindre lykke. Nicolines eldste bror, Samuel, døde bare litt over femten år gammel, 8 januar 1827. Han ble begravet[xviii] 17 samme måned.

Faren døde 24 januar 1830. Enevold Høyum ble begravet[xix] 2 februar det året. Han ble omkring 55 år gammel.

Utpå våren det året senere mistet Nicolines mor to av barna, og Nicoline to av sine søsken, sine i løpet av tre uker: man kan vel tenke seg at det har vært en smittsom sykdom i omløp.

Sophie Christence Axsilia døde 26 april 1830, 13 ½ år gammel. Hun ble begravet[xx] 6 mai.

Peter Nicolai døde 17 mai, av alle dager, 1830 – han ble ikke mer enn 12 år gammel. Peter Nicolai ble begravet[xxi] 26 samme måned.

Men livet måtte naturligvis gå videre, uten at man kjenner noen detaljer fra familiens liv utover i 1830-årene.

Men det er kjent, at det skulle bli mer sorg. Storebroren Hans Severin hadde gått til sjøs, sikkert nokså snart efter konfirmasjonen, som så mange unge menn. 18 oktober 1834 gikk det galt: han var «Omkommen ved Skibbrud paa Kysten af Slesvig[xxii]». Hans Severin ble 19 5/6 år gammel. Noen begravelse er naturligvis ikke registrert.

Året efter giftet Nicoline seg med Ungkarl, Klokker, og Skolelærer Frederick Kristinius Dahl. Nicoline var 16 ¼ år gammel – han var nesten 29. Som forlovere hadde de Lensmand U. Poppe og Handelsbetient Niels Peter Dahl. Vielsen[xxiii] fant sted 5 oktober 1835.

Om Dahl forteller bygdeboken[xxiv]:

        «Fredrik Kristinus Dahl blev født den 15 januar 1807. Foreldrene var lærer ved Ulefoss verk Nils Dahl, og hustru Birgitte Ernstine Dencker. I ung alder fikk han ansettelse hos baron Løvenskiold på Ulefoss verks kontor. I denne ti fikk han en sommer undervisning i klarinettspill på musikkskolen Fredriksvern. Hensikten hermed var antagelig den å medvirke under fester hos baronen.

        Det viste sig at Fredrik var en begavet gutt, og han blev derfor av Løvenskiold sendt til Danmark for under et par års ophold ved Jonstrup seminarium å utdannes som lærer. Efter heimkomsten skulde han ansettes ved jernverkets egen skole. Under sitt ophold på Sjælland 1825-26 lærte han også å spille en del på fele. Denne benyttedes senere ved sangundervisningen.

        Straks efter at Dahl fikk sin eksamen overtok han stillingen som lærer ved «Verkets» skole, og 14/1 28 ansattes han også som klokker ved Holla kirke samt ved de to annekskirker (Helgen og Romnes).

        I en lang årrekke leda han enn videre frivillig en søndagsskole. Her undervistes i skrivning og salmesang.

        Av og til holdt han også kursus for unge begavede menn. Disse sendtes efter forberedelsen til prøve hos presten, hvorefter en del av dem fikk ansettelse som «skoleholdere» i bygdene.

        En del av de mere musikalske elever fra disse kurser og fra søndagsskolen blev videre utdanna ved sangøvelser. Den flerstemmige mannssang under Dahls ledelse var endog kjent utenfor bygda. Den fylte Holla kirke, især på de store høitider.

        I 1835 blev Dahl gift med jomfru Høyum på Søve. Hun var da 16 år.

        De bosatte seg på hennes odelsgård, hvs drift fra nå av blev betrodd til Dahl. Han fortsatte dog fremdeles med sin klokker- og lærergjerning, hvorfor han var levende interessert. I landbruksstell dreiv han det vel neppe egentlig langt, men alt blev holdt i stand og orden. Søve er fra gammelt av kjent som en god gård, og den gikk snarere fram enn tilbake i Dahls ti. Her er kanskje plassen til å nevne et gammelt ord fra omegnen: «Søve aaker, Romnes eng, Sanna fiske og Dyrdals beite».

        En dyktig mann som Dahl blev snart stilla i spissen for bygdas styr og stell. Han var således ordfører fra 1847-5, i mange år forlikskommisær og overformynder. Enn videre var han med i styret for Garboe – Sahlske legat, og så førte han ministerialboka for hele prestegjeldet.

        Dahl solgte i 1885 gården til godseier Nils Aall for 57000 kr. Hen leide sig da inn på Tufte, hvor han samme år den 5 oktober feira gullbryllup. Som klokker fungerte han like til sin død 25 januar 1886.

        Hustruen, Nicoline Mathilde Marie, var yngste barn av Eidsvollsmannen kaptein Høyum. Hun var en dyktig kvinne hvis virke vesentlig blev knytta til heimen. Hun var mor til barn og hadde ved siden av deres opdragelse tilsyn med det rett store gårdsbruk, der jo også stilla store krav til kvinnelig arbeide av forskjellig art

Fru Lina Dahl levde 8 år efter mannens død og da sammen med sine 2 yngste døtre, Sophie og Lovisa».

Én grunn til det tidlige ekteskapet – tidlig, også for sin tid – var nok at ved Hans Severins død var Nicoline blitt odelsjente og attraktive av andre grunner enn de ytre. Moren fortsatte å bo på gården efter at Nicoline giftet seg, sammen med datter og svigersønn, men med egen husholdning i mange år, på Søve.

Paret slo seg ned, ikke overraskende, på Søve der de fikk sitt første barn 25 januar 1838. Dette var Birgitte Ernestine, og hun ble hjemmedøpt av Pastor Biørn 1 februar. Dåpen[xxv] ble stadfestet i kirken 4 juni samme år og da var fadrene Madame E. P. Horn; Jomfrue A. Kirstine Koth; Forvalter Knudsen; Kandidat Barth; og Handelsbetjent Hansen.

Et år senere fikk Nicoline og Frederick en sønn. Niels Peter så dagens lys 18 februar 1839 og ble hjemmedøpt av sogneprest Beylegaard 27 samme måned. Denne dåpen[xxvi] ble bekreftet i kirken 24 juni. Denne gangen var fadrene Madame Trine Poppe; Jomfru Hansine Horn; Hr. P. Beylegaard; Districtslæge Horn; og Styrmand J. Wille.

Ernestine kom til verden 25 november 1840. Hun ble hjemmedøpt av sogneprest Beylegaard 10 desember, men døde før denne dåpen[xxvii] kunne bli bekreftet i kirken.

Ernestine Dahl døde 5 april 1841, 3 ½ måned gammel, og ble begravet[xxviii] 13 samme måned.

Neste barn, Hans Steenblock, med navn efter morfaren, meldte sin ankomst 23 oktober 1842 og ble hjemmedøpt av Pastor Beylegaard 2 november. Dåpen[xxix] ble bekreftet i kirken 27 desember samme år, og da fikk han fadrene Madame Christiane Dahl; Jomfru Henrikke Horn; Kjøbmand N: P: Dahl; Kontorbetient Hausand; og Ellingsen.

Det gikk to og et halvt år frem til datteren Sophie Axilia, oppkalt efter morens avdøde søster, ble født 14 januar 1845. Hun ble hjemmedøpt av Prosten Beylegaard 5 februar. Dåpen[xxx] ble stadfestet i kirken 4 august dette året. Fadrene hennes ble Enkefru E. Høyum; Jomfrue Nikoline Wille; Districtslæge Rachleur; Masovnmester [?] Horn; og Brugs-Forvalter Hans Hoell.

Av de neste tre barna var to gutter, og bare den siste av dem alle en pike. Det begynte med sønnen Fredrik Nicolay som meldte sin ankomst 1 august 1847. Han ble hjemmedøpt av Pastor Heiberg 4 november og fikk dåpen[xxxi] bekreftet i kirken 27 desember samme år. Som fadre valgte foreldrene Fru Salvesen; Jomfru Offenberg; Masovnmester N: Svendsen; Formasmester J: Johannesen; og Skibscappitain J. Wille.

Yngst av guttene var Samuel Thornsen. Han ble født 6 januar 1851 og ble – står det i kirkeboken – hjemmedøpt av Sogneprest Buch 29 mai. Den anelse av tvil man kan ha om disse opplysningene er en følge av at denne dåpen[xxxii] ble stadfestet i kirken samme dag. Uansett – fadrene var Madame Constance Rolsted; Jfr. Wilhelmine Frederikke Buch; Distrctslæge Edvard Salwesen; Civilingenieur Carl M. T. Johnson; og Fuldmægtig N: Johnsen.

Helt til slutt ble det på ny en datter. Louise Frederikke kom til verden 16 oktober 1855 og ble hjemmedøpt av sogneprest Buch lille julaften. Hun fikk dåpen[xxxiii] bekreftet i kirken 24 mars 1856, med fadrene Madame Eleonore Hansen af Skien; Jomfru Marie Hem af Laurvig; Doctor Ole Bentzen; Candid. jur. N. Rolsted; Cand. theol. Eilert Smith; og Hr. Niels Aall.

De neste årene drev vel Nikoline mest med det bygdeboken beskrev – hus, hjem, barn, antagelig dyr og have. Siden mannen var klokker var det nok en del å gjøre med menigheten, også, men man kan jo håpe at det ble tid til noen venninner og kaffesammenkomster, også. Livet var sikkert mest hverdager, avbrutt av en sjelden fest, og sikkert mange sorger.

Én sorg var det at moren døde hjemme på Søve, hvor hun var vokst opp, 12 august 1861. Enkefrue Edel Marie Høyum, født Thornson, ble 83 1/3 år gammel. Hun ble begravet[xxxiv] 17 august.

Neste gang man får et glimt av Nicoline er i folketellingen for 1865[xxxv]. I den finner man Necoline Matilde Marie hjemme på Søve sammen med sin mann, «Selveier Skolelærer og Kirkesanger» Fredrik Kristinus Dahl. Fire av barna bor fremdeles hjemme. De var Bergitte Maria (30); Sophie Akselia (21); Samuel Thornsen (15); og Fredrikke Lovise (11). De hadde fire tjenestefolk, to menn og to kvinner. Mennene var Hans Pedersen (46) og Ole Gunuldsen (19). Pikene var Maren Anne Gundersdatter (22) og Anne Gundersdatter (25) – alle fire var lokale.

Ti år senere, i 1875[xxxvi], er Nicoline M. M. Dahl f Høium, fremdeles på Søve sammen med mannen, «Gaardbruger Selveier Klokker» Fredrik Dahl. Bare to av barna bor hjemme – Sofie (30) og Lovise (20). De har en leieboer, 19 år gamle Karoline Øverland fra Bærum, of fire tjenestefolk. De var gårdsgutten Nils Olsen (35); Kokkepiken Laura Johannesdatter (19); Berthine Hansdatter (20) som var stuepike; og budeien Gunhild Halvorsdatter. Gunhild var fra Saue – de andre var lokale.

Nicoline ble enke da Fredrik døde 25 januar 1886. Kirkesanger Fredrik Dahl ble begravet[xxxvii] 1 februar. Dødsårsaken var «Brystsygdom».

Ved folketellingen i 1891[xxxviii] finner man Enkefru Lina Dahl – hun var nok kalt Lina i det daglige, hele livet – som leieboer hos Hans Aall, den 26 år gamle eieren av Søve. Linas datter Sofie beskrives som «Husbestyrerinde», mens Lovise er «Logerende hørende til Familien». Man finner også en «besøgende», nemlig Hans Jakob Aall, en 16 åring som gjetningsvis var en bror av Hans Aall. Og en enkelt tjenestepike, Hanna Olsdatter, en tyveåring med lokale røtter.

Enke Nikoline Mathilde Marie Dahl, født Høyem, døde 2 august 1894. Dødsårsaken var «Hjertelammelse» og selv om hun hadde legetilsyn, kunne han nok ikke gjøre stort. Begravelsen[xxxix] fant sted 7 august.


[i] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 36
[ii] Ytterbøe, S., Holla: historisk skildring av bygda og dens utvikling : gårds- og slektshistorie, Erik St. Nilssen), 1925, p 324, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103024002
[iii] Olai Ovenstad: Militærbiografier – den norske hærs officerer 1628-1814 – Bind 1(A-H), pp 508-509, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html
[iv] Ytterbøe, S., Holla : historisk skildring av bygda og dens utvikling : gårds- og slektshistorie, Erik St. Nilssen), 1925, p 324, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103024002
[v] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1779-1814, s. 140-141
[vi] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1779-1814, s. 152-153
[vii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3; Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, pp 77-78, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[viii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3; Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 74, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[ix] Ytterbøe, S., Holla: historisk skildring av bygda og dens utvikling: gårds- og slektshistorie, Erik St. Nilssen), 1925, p 325, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103024002
[x] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2: Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag, p 31, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xi] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 2
[xii] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 97
[xiii] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 14
[xiv] Sølvskatten 1816, nr. 27: Bratsberg amt, Nedre Telemark fogderi, 1816-1824, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000310418
[xvi] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 31
[xvii] Ytterbøe, S., Holla : historisk skildring av bygda og dens utvikling : gårds- og slektshistorie, Erik St. Nilssen), 1925, p 324, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103024002
[xviii] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 120
[xix] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 189
[xx] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 191
[xxi] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1815-1830, s. 191
[xxii] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1830-1848, s. 366
[xxiii] SAKO, Holla kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1830-1848, s. 339
[xxiv] Ytterbøe, S., Holla : historisk skildring av bygda og dens utvikling : gårds- og slektshistorie, Erik St. Nilssen), 1925, pp 325 -328, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103024002
[xxv] SAKO, Holla kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1830-1848, s. 84
[xxvi] SAKO, Holla kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1830-1848, s. 93
[xxvii] SAKO, Holla kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1830-1848, s. 112
[xxviii] SAKO, Holla kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1830-1848, s. 380
[xxix] SAKO, Holla kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1830-1848, s. 130
[xxx] SAKO, Holla kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1830-1848, s. 159
[xxxi] SAKO, Holla kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1830-1848, s. 184
[xxxii] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1849-1860, s. 33
[xxxiii] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1849-1860, s. 98
[xxxiv] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1861-1869, s. 216
[xxxv] Folketelling 1865 for 0819P Holla prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038137001918
[xxxvi] Folketelling 1875 for 0819P Holla prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052171001883
[xxxvii] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1882-1897, s. 328
[xxxix] SAKO, Holla kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1882-1897, s. 355