Riise så dagens lys 5 oktober 1817. Da hun ble døpt[i] i Sande kirke 19 samme måned fikk hun fadrene Kari Rød; Anne Bøe; [NN] Berg; Per Madsen Rød; og Hans Thorsen Bøe.
Foreldrene hennes var Maren Bentsdatter Bøe og Gullik Madsen Røed. Hun var fra Bøe i Sande Sogn og han var fra Botne. De hadde giftet seks år tidligere – vielsen[ii] fant sted i Sande 31 august 1811.
Første barn var Maren Bolette, som kom til verden 18 juni 1812 og ble døpt[iii] i Sande Kirke 5 juli samme år. Faderne hennes var Karen Bøe; Kirsti Madsdatter Bøe; Anders Bøe; Peder Bøe; og Martin Bøe.
Halvannet år senere opprant 1814, og med det – Kielertraktat og Norges avståelse, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges krone, Notabelmøtets evne til å overtale ham om å velge en politisk vei, heller enn å påberope seg arveretten, som Kongen likevel hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk et ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle velges representanter for amtene, kjøpstedene, og de militære avdelingene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april dette merkelige året.
Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Depot-Bataljonen, og Sandeske Kompani, som Marens mann antagelig tilhørte, holdt møte med offiserer og mannskaper i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[iv] til et regimentsmøte. I motsetning til en del andre militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.
Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[v] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.
Fra Moss til Sande er det vel en halv dags reise med hest og vogn, og Gullik var nok kommet hjemom på veien til møtet: om han fikk tid til å gjøre det før han reiste til Eidsvold er vel ikke helt sikker, men det vill være helt gjørlig: både fra Sande og fra Moss er det ikke mer enn et par dagers reise – selv med hest og vogn.
Vel fremme sluttet Gullik Madsen seg til selvstendighetspartiet, men lavet ikke bølger – det var det få av soldatene eller bøndene som gjorde. Wergeland har ingen bemerkninger om ham, så han gjorde ikke noe sterkt inntrykk. I henhold til Lindstøl[vi] var han preget av at han «Beundret Christian August og saa i Christian Fredrik samlingstegnet for vor nationale selvstændighet; hvad denne manglet som kriger ville hærens erfarne nok opveiet, hvis det var kommet på alvorlig prøve».
Hvordan det var eller ikke var: Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller dit de måtte ønske.
Om han ikke reiste rett til Sande så var han vel der omkring juli 1814, for storesøsteren Ellen Karine kom til verden 9 april 1815. Hun ble døpt[vii] 20 samme måned, og da var fadrene Konen Karen Frederiksdatter Bøe; Christine Madsdatter Rød fra Botne; Bent Larsen Bøe; Anders Olsen Bøe; og Per Madsen Rød fra Botne.
Så var det Riises tur, og efter henne, Luise som meldte sin ankomst 27 februar 1820. Hun ble døpt[viii] i Sande 17 mars. Hun fikk fadrene Susanna Andersdatter Dünen [?]; Kristine Madsdatter Bøe; Lensmand Breda; Jørgen Breda; og Guttorm Bøe.
Susanne Mathilde kom til verden 7 mai 1826 og ble døpt[ix] 23 samme måned. Susannes fadre var Else Marie Olsdatter Bøe; Kisti Madsdatter Rød; Søren Olsen Bøe; Bent Larsen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Riises eneste bror, Peder Christian, ble født midtvinters: 5 januar 1829. Arvingen fikk, da han ble døpt[x] 18 samme måned, fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Rise Sørensdatter Bøe; Bent Larsen Bøe; Søren Olsen Bøe; og Søren Olsen Bøe.
Så gikk det mer en to og et halvt år frem til at Otilde så dagens lys 9 oktober 1831. Hun ble døpt[xi] 16 samme måned, og hadde da fadrene Thale Havorsdatter Tufs; Tone Kistine Andersdatter Limenstad; Mathias Olsen Tufs; og Mathis Sørensen Bøe.
Året efter ble Riises far valgt[xii] som valgmann fra Sande Sogn, men ble selv ikke valgt til Stortinget. Men høsten 1835 kom han inn[xiii], sammen med Gaardbruger Peder Nielsen Hemb; Proprietair Christian Richard Nygaard; og Sogneprest Jacob Andreas Wille, som representant for Jarlsbergs og Larviks Amt, altså Vestfold.
Riises mor var nå over 40 år gammel, og hadde vel kanskje ikke sett for seg flere barn – men fem år senere, 18 mai 1836, nedkom hun med Gorine Martine. Dette barnet ble døpt[xiv] 23 samme måned, og hadde ved den anledning som fadre Else Marie Olsdatter Bøe; Anne Kistine Breda; Søren Olsen Bøe; Andreas Breda; og Christen Olsen Dünen.
Efter dette mister man familien av syne noen år: søstrene ble efterhvert gift, og flyttet vel ut.
Riise Gulliksdatter Bøe ble konfirmert[xv] i Sande Kirke 7 oktober 1832. Hun fikk «meget godt» i «Kundskab og Opførsel», og er ført opp som nummer 14 av 30 piker; sammen med de 28 guttene var de et kull på 58 ungdommer som stod or presten denne høstsøndagen.
Riise giftet seg aldri, og dermed er det svært sparsomt med spor efter henne i de kildene som er tilgjengelig.
Hun fikk ikke et langt liv, Rise, men døde av tæring, bare 25 år gammel, 3 november 1841. Hun ble begravet[xvi] i Sande 10 samme måned.