Sophie Amalie ble født i Trondhjem 16 september 1818. Dåpen[i] fant sted i Vor Frue 16 november samme år. Fadrene var Fru Grevinde Trampe; Fru Albertina Roll; Jomfru Aletha Bejer; Etatsraad [NN] Knudtzon; [NN] Falsen; og Kjømand N: Nielsen.
Foreldrene var Anna Sophie Grundt og kjøpmannen Peter Schmidt junior, han var ett år yngre enn henne. Ved hjelp av en kongelig bevilling datert 4 juli ble de «Copuleret i Huuset» onsdag 25 juli 1804, da vielsen[ii] fant sted.
Anna Sophie var datter av Stads Musicus i Christiania Otto Jacob Grundt og dennes første kone, Anna Christine, som visstnok døde i 1783. Hun skal ha vært datter av en annen stadsmusikant i Christiania, Peter Høeg, som døde i 1795[iii]. Efter Anna Christines bortgang giftet Otto Jacob Grudt seg med Mette Elisabeth Didrichsen fra Trondhjem, datter av Peter Hansen Didrichsen og Maren Dons: disse hadde også sammensatte privatliv[iv].
Peter var av en flensburgsk kjøpmannsslekt, og holdt visstnok gjennom familien kontakter dit lenge. I motsetning til de gamle etablerte familiene av grosserere var han «butikk-kjøpmann», men gjorde det svært godt frem til farens konkurs i 1817, og derefter til han selv måtte melde oppbud i 1826: så måtte livnære seg ved betalt arbeid resten av livet.
I 1801[v] bodde han Strandgaden sammen med sine foreldre, Claus Schmidh og Johanna Bech, samt søskenene Achteheit (20); Olaus (17); Abel (14); Jacob (13); Johanna (6); og en kanskje fjernere slektning, den 22 år gamle handelsbetjenten Johann Schmidt.
Første barn i dette ekteskapet var Johanne Claudine, som kom til verden i Trondhjem 18 oktober 1804 og ble døpt[vi] i Vor Frue 1 November samme år. Da var fadrene Mad F. Schmidt; Mad: Blichenberg; Jomfru Akkerman; Hr Thode; Hr. H Nissen; og Hr Pet: Falch.
Neste barn fulgte, og denne gangen ble det en gutt. Michael meldte sin ankomst 16 januar og ble døpt[vii] i Vor Frue 14 februar samme år. Som fadren fikke han Mad: C: M: Schmidt; Mad: Mejer; Jomfr: Krampe; Hr. C: Scmidt; Hr. M. Morsin [?]; og Hr [NN].
Michael fikk ikke leve opp – han døde syv måneder gammel og ble begravet[viii] 26 august 1806.
Så var det Ottelie Christine Elisabeth tur: hun kom til verden 14 august og ble døpt[ix] 4 september 1807, i Vor Frue i Trondhjem. Hun fikk fadrene Mad: Methe ursin; Mad Adalhejde Klingenberg; Frøken [NN]; [NN] Dons; Hr Assesor Mandix; Hr Nicolas Schmidt; og Adjunct Olaus Michael Schmidt.
Et drøyt år senere ble det Michael Ursin, han så dagens lys 28 september 1808 og ble døpt[x] 30 oktober. For ham valgte foreldrene fadrene Fru Majorinde Michaelsen; Mad: Erlandsen; Jfr. Abel M. Schmidt; Hr [NN] Roll; og Hr Peter Schmidt.
Michael Ursin fulgtes av Fredrik August som ble født 16 juli 1811 og ble døpt[xi] en måned senere, 16 august. Ved denne anledningen var fadrene Mad Christian Lorchs; Mad Kajen Kirstine Lorentzen; Jfr Johanne Chirstine Schmidt; [NN] Schier; samt kjøpmennene Johan Schmidt og Lars Grundt.
Fredrik August levet ikke opp. Han døde av en «uangiven Sygdom» bare fire måneder gammel og ble begravet[xii] fra Vor Frue 18 oktober 1811.
Knappe to år senere meldte Peter-Christian Sofus sin ankomst, 25 mai 1813. da han ble døpt[xiii] i Vor Frue 22 juni samme år fikk han fadrene «Barnets Forældre»; Koffardi-Kapitain Matthias Erntzhol; og Hustru Inger Sophie Fermann.
Året efter opprant med Kielertraktat og det som fulgte av det: Othilies far var involvert på flere måter, her i fremstillingen fra Norsk Biografisk Leksikon[xiv]:
«De opposisjonelle tendensene i Trondheim kom på ny til syne under Christian Frederiks besøk i februar 1814. Schmidt medvirket nå til en adresse, ført i pennen av by- og rådstueskriver Carl Valentin Falsen, som uttrykte ønsket om at prinsen innkalte deputerte fra alle stender til «en Kongress» for å lage en konstitusjon for Norge. Adressen ble underskrevet av noen av de fremste borgere og embetsmenn, og biskop P. O. Bugge gav den sin moralske støtte. Så vidt vites, var dette første gang kravet om et konstitusjonelt styre ble reist på bredt grunnlag overfor Christian Frederik. Underskriverne våget riktignok ikke å overrekke adressen til prinsen direkte, men via stiftamtmann Trampe hadde han fått lese en avskrift, og hans overraskelse over det dristige utspillet la en klar demper på besøket.
Likevel kan adressen ha hatt avgjørende betydning for prinsens taktikk. Rett etter reisen til Trondheim innkalte han til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han lot seg overbevise (av Georg Sverdrup) om å la seg velge til konge av folkets representanter fremfor å innta tronen i kraft av Kongelovens arverett.
Valget av deputerte til Riksforsamlingen fra Trondheim by ble komplisert. De som først ble valgt, nektet å motta valget, og også Schmidt, som var valgmann, motsatte seg å dra til Eidsvoll. Først etter overtalelse fra byens elite lyktes det å få Schmidt og justitiarius Rogert til å la seg velge. Uviljen er nok noe av forklaringen på den tilbakeholdenhet de to trønderne viste under selve Riksforsamlingen, enda Schmidt 18. april ble valgt inn i den viktige finanskomiteen. En tidligere antakelse om at han soknet til unionspartiet, synes imidlertid å være feil. Ved alle viktige avstemninger fulgte han selvstendighetspartiet».
12 Mars 1814 var det imidlertid klart: 27 Trondhjemsmenn skrev under på fullmakten[xv] til de to valgte: Etatsraad, Justitisarius Rogert; og Grosserer Peter Schmidt junior.
Forsamlingen var ment å møtes på Eidsvold 10 april, så i motsetning til en del andre representanter hadde han rimelig tid til å områ seg før avreisen, som kanskje fant sted helt i begynnelsen av april.
Såsnart den var over, kom vel Petter hjem til Anna Sophia og barna, og gjenopptok sin handels-virksomhet: i sin alminnelighet, og med spesielle varer som kom hans vei: gryter og jernmortere[xvi]; risengryn[xvii]; en mild form for inkasso-virksomhet[xviii],[xix]; er perifert involvert i kjøp og salg av skip på auksjon[xx]; og sikkert mange andre virksomheter og artikler.
I mellomtiden ble det flere barn. Othilies mor nedkom med Josias 28 mars 1815. Gutten ble hjemmedøpt. Dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken – i Domkirken denne gang, kanskje hadde familien flyttet: men de to er bare noen minutters gange fra hverandre – 16 juni samme år. Fadrene var Md. Ursin; Md. Schmidt; Jfr. Christine Schmidt; Petter Schmidt junior; Kjøbm. Gram; og Jacob Schmidt.
Josias skulle ikke få leve: han døde 23 oktober 1815 og ble begravet[xxii] 27 samme måned.
Otto Jacob – med navn efter Sophies far – fulgte et knapt år senere, han kom til verden 22 februar 1816. Også han ble hjemmedøpt, og fikk dåpen[xxiii] bekreftet i Vor Frues Kirke 23 april: så hadde de kanskje holdt seg stille hele tiden.
De neste årene levet Ottilie nokså stille i Trondhjem – men hun kan umulig ha unngått å føle den usikkerheten som kom inn i familiens økonomiske liv efter at farfaren gikk konkurs og, enda mer, faren måtte begjære oppbud i 1826. Igjen, med Norsk Biografisk Leksikons ord:
«Krisen etter Napoleonskrigene rammet trondheimskjøpmennene hardt. Schmidts far gikk konkurs 1817, selv var han plaget av kreditorer i mange år og måtte til slutt melde oppbud 1826. En periode prøvde han å starte en skole for handelsmenn i byen, og han utgav også et skrift i den anledning. Men han hadde en stor familie å forsørge, og redningen ble for ham som så mange andre å søke byens betalte administrative stillinger. Han var børskommissær 1833–42 og fra 1840 veier, måler og vraker samt konstituert inspektør ved Trondheims tukthus. Etter storbrannen 1841 ble han medlem av komiteen som skulle lage utkast til ny bygningslov for byen. Han var allment kjent som en raus person, en verdig representant for det gamle borgerskapets dyder og idealer»
Av en eller annen grunn er det ikke lykkes å finne Sophie Amalies konfirmasjon – men den har vel funnet sted rundt 1832/33 eller så, for hun giftet seg senere, og for å kunne gjøre det måtte man visst være konfirmert.
Den som til slutt fikk henne var Wilhelm Christian Wessel Holst fra Verdalen; han var to år eldre enn henne, og hun var midt i tyveårene. Premierlieutenant Holst og Sophie Amalie kom i kirken med forloverne Secondlieutenant Falsen og Studiosus Theol Otto Schmidt. Vielsen[xxiv] fant sted i domkirken 16 september 1842.
I en bygdebok[xxv] for Stiklestad kan man lese om Wilhelm og familien som eiere av gården Stiklestad:
«Wilhelm Christian Wessel Holst (1816 – 1887) og Sofie Amalie Schmidt (1818 – 1895)
I 1847 overdrog enkefru Dorotea gården til sin sønn Wilhlem Christian for 2000 spesiedaler. Hun hadde da sittet som eier av gården etter at hennes mann døde i 1844.
Wilhelm Christian Holst var kaptein i militæret og sjef for Snåsen skiløperkompani. Wesselnavnet viser at det var slektskap med Peter Wessel Tordenskjold.
Wilhelm Christian Holst var en av bygdas fremste jordbrukere og ellers en meget vel ansett mann. I 1865-75 var han bygdas ordfører. Han var amtsveimester i 1860 – 1870 årene, og hans navn kan knyttes til mange store veianlegg både når det gjelder planlegging og utførelse.
Han var en foregangsmann innen jordbruket, og Stiklestad Vestre var et mønsterbruk på hans tid. Han var ridder av St Olav orden og Wasa-ordenen».
Wilhelm Holst var sikkert en bra mann – men han var ikke alltid like overdrevent skikkelig som bygdeboken fremstiller ham: I Adresseavisen[xxvi] for 19 desember 1839 blir han efterlyst av de militære myndigheter for ikke å ha stilt opp på mannskapstegningen for Fosenske Musketer-kompani, som var avholdt noe tidligere om høsten.
Paret bosatte seg i Trondhjem til å begynne med. Der kom sønnen Peter Theodor til verden 7 desember 1843 g ble hjemmedøpt. Dåpen[xxvii] ble stadfestet i Domkirken 2 juni 1844. Fadrene var Fru Sophie Schmidt; Mad: Lina Skjølberg; Jomfr. Carolina Deik [?]; Peter Schmidt; Kjøbmand Ricard Floer; og Premerlieutenant Peter Paaske.
Datteren Christiane Antonie så dagens lys annen juledag i 1845. Da hun ble døpt[xxviii] i Domkirken 17 mai 1846 fikk hun fadrene Fru Claudine Bruun; Mad: Anna Moses; Frøken Susanne Holst; Kasserer [?] Hans Ellefsen; Kapitaine Fredrik Conradi; og Lieut: Carl B: Schmidt.
Året efter overtok så Wilhelm gården fra sin mor, og så flyttet vel familien til Stiklestad.
Efter dette ser man overhodet ingen ting til Sophie Amalie på mange år, frem til folketellingen for 1865[xxix]. I den finner man Sophie Holst – som forventet – på vestre Stiklestad, sammen med Wilhelm som beskrives som «Kaptein Gaardbruger Selveier». Begge barna er hjemme, men sønnen Petter betegnes som «Løitnant, Permission for længre Tid» og altså halvveis besøkende. Christiane, som nå er 20, beskrives bare som «Frøken». Sophies svigermor – som også heter Sophie – bor sammen med dem: hun er nå 84 år gammel. De har seks tjenestefolk: to menn og fire kvinner. Pluss et legdslem, en gammel enke.
I en annen husstand, på samme eiendom, finner man to søstre som beskrives som føderådskoner: navnene deres antyder at de er i slekt med Wilhelm: Mina Wessel (58) og Hanna Wessel (56), begge ugift, begge fra Stjørdalen. Sammen med dem bor den 75 år gamle Jomfru Christiane Bolle, også hun er føderådskone – og fra Stjørdalen. De er sikkert ikke rike – men de klarer å holde seg med en tjenestepike, Live Johannesdatter (22) fra Verdalen.
Ekteparet Holst levet et liv som ikke satt så mange spor efter seg i avisene og litteraturen, men ved en anledning var tydeligvis Wilhelm tilstrekkelig opprørt til at han skrev brev til redaktøren i Nordenfjeldsk Tidende[xxx] – kan hende han følte sin ære truet:
«Hr. Redaktør!
I anledning af den i Deres Blad meddelte Beretning om det Hr. Meyers Landeveislokomotiv under Prøvetur paa Bjørgbæk Bro tilstødte Uheld, at Kavlet paa Broen brast og Lokomotivet faldt ned i den derved fremkomne Aabning, samt de til denne Beretning knyttede Ytringer om Vevæsenets V edkommende, skal jeg herved have Dem anmodet om ogsaa at gjøre Bladets Læsere bekjendt med, at den omhandlede Bro ikke fandtes blant dem, hvis Udbedring blev paapeget som nødvendg ved den Undersøgelse af Veien og dens Broer, som i forrige Aars April Maaned med Hensyn til den paatænkte Lokomotivdrift blev foretageet av en af Statens Veibestyrelse udsendt Veiingeniør, og at jeg som Bestyrer af Udbedringsarbeiderne saaledes havde Grund til at antage, at Broen var godkjent af rette Vedkommende.
For øvrig bør vel enhver, som har lidt Skjøn paa deslige Ting, kunne indse, at der især ved et nyt og uprøvet Foretagende som det heromhandlede vil kunde intræffe lignende Uhæld – som i nærværende Tilfælde – ved at Brodække opslides eller bliver beskadiget, ved at en Veikant udglider, ved at en Stikrende slaar Feil eller desl., og at man for at opnaa fuld Betryggelse derimod maatte foretage en Udvedring af Veien, som vilde kræve Udgifter af et langt betydeligere Beløb, end de 3000 Spd., som er bevilgede, for paa samme «at muliggjøre Drift af Landeveislokomotiv».
At de Arbeider paa Veien, hvis Bestyrelse har været mig overdrageet, er i enhver Henseende forsvarligt udførte , derom føler jeg mig fuldt forvisset.
Verdalen, 2den Juli 1875.
ærb.
Wilhelm Holst».
Seks måneder efter dette var det, igjen, folketelling – denne gangen for året 1875[xxxi]. Sophie og Wilhelm på vestre Stiklestad har ikke noen av barna hjemme lenger, men flust med tjenestefolk: syv personer, med mange funksjoner. En var «Raadsdreng», en annen tjenestedreng, den tredje gjetergutt. De hadde ikke bare kokkepike, men også en oppvarterske, samt en bryggejente og en budeie.
Litt for seg selv, i en adskilt husstand, var legdslemmet Bardo Larsen, en 90 år gammel enke.
Og de to søstrene Wessel, Hanna og Mina, samt Kristiane Bolle som fremdeles bor sammen og blir beskrevet som «Kaartagersker». Disse tre spleiser fremdeles på en tjenestepike, Marith Arntsdatter (22) fra Verdal.
Både Sophie og Wilhelm skulle få leve en god del år til, men hun ble enke da han døde av mavekreft 23 januar 1887. Kaptein i Throndhj. Infanteribrigade Wilhelm Kristian Wessel Holst, R. St. O. O., R. W. O., ble begravet[xxxii] 2 februar dette året.
Fædrelandsvennen[xxxiii] i Kristiansand meldte, dagen efter at han døde, at Kaptein Wilhelm Holst hadde fått St Olavs Orden: man får bare håpe at han fikk vite det selv, før det var slutt.
Men det er ikke sikkert, for Morgenbladet[xxxiv] skriver et par dager senere, om dødsfallet:
«Dødsfald. Ifølge et til «Throndhjemske Aftenblad» indløbet Telegram er Kaptein og Chef for 2det Landværnskompani af Indheredsbataljonen, Wilhelm Chrisstian Holst, igaar afgaaet ved Døden efter længere Tids Sygdom.
Den afdøde var født 1816, Officer fra 1835, og var Throndhjemske Brigades ældste Kaptein; han blev paa Kongens Fødselsdag ifredags udnævnt til Ridder af St Olafs Orden og var i 1873 bleven Ridder af Wasaordenen. Kaptein Hlstvar i en lang Aarrække Veiinspektør i Nordre Throndhjems Amt, fra hvilken Stilling han i afvigte Aar søgte Afsked.
Han eiede og beboede den historisk bekjendte Gaard Stiklestad».
Familien sørget for en dødsannonse[xxxv]:
«At Kaptein i Trondhjemske Infanteribrigade Wilhelm Kristian Wessel Holst, R. St. O. O., R. W. O., efter længere Tids Sygelighed døde den 23de ds, henved 71 Aar gl., meddeles herved Slægt og Venner af hans sørgende
(D. 37656). Hustru og Børn.
Budskapet bedes modtaget kun paa denne Maade.
Stiklestad i Værdalen, 25de Januar 1887».
Ved folketellingen i 1891[xxxvi] var Sophie flyttet fra Stiklestad, og bodde nå i Levanger sentrum, i Kirkegaten. Det er 14 mennesker på denne eiendommen – og der nok alle samme leieboere. Hun hadde sikkert litt penger – hun beskrives som «pensionist» – i det minste har hun råd til en tjenestepike som bor sammen med henne, 28 år gamle Elen Bergithe Ellingsdatter Slapgaard fra Verdalen. Trondhjemspiken var kommet tilbake til en by.
Men hun fikk ikke bli der. Kan hende noen forestilte seg at det var bedre for eldre mennesker å være på landet – slik mange tenker i 2020 – så da hun døde bodde hun på Brusveet i Levanger Landsogn.
Sofie Amalie Holst, Enke med Pension, døde omkring 77 år gammel 25 oktober 1895. Hun fikk legetilsyn, men noen dødsårsak er ikke angitt; man døde fremdeles av alderdom på denne tiden. Hun ble begravet[xxxvii] i Stiklestad 30 samme måned. Det vil si: Kirkeboken[xxxviii] for Stiklestad forteller at hun døde av hjerneslag – og ble begravet i Levanger.
Barna sørget for en dødsannonse som stod på trykk i Dagbladet[xxxix] samme dag som hun gikk bort:
«Vor kjære moder enkefru Sofie Amalie Holst, født Schmidt, døde den 25de october paa Brosveet pr. Levanger, 77 aar gammel.
Jane Lund Peter Holst
født Holst Obserstløitnant».