Karen kom til verden om våren. Hun ble døpt[i] 6 søndag efter påske, 17 mai 1801 – en interessant dato, farens senere rolle tatt i betraktning! Fadrene er ikke notert.
Foreldrene var Ane Biørnsdatter Solem og Lars Larsen Forsæth, begge født og oppvekst i Klæbu, og begge barn av bondefamilier. De hadde giftet seg to år tidligere, men fordi de var tremenninger – «i 3die Læd hinanden beslægtede» – måtte de ha tillatelse fra kongen til å inngå ekteskap, og da denne forelå 22 september 1792 ble de også viet[ii].
Lars Larsen var sønn av klokkeren Lars Larsen Forseth, og var litt eldre enn Ane, han var visst født i 1759. Klæbuboka[iii] forteller litt om ham:
«Som faren var Lars ein alsidig og sers dugande mann. Han blir ofte rådspurt om mange ting langt utafor Klæbu. Som snekkar har han etterlatt seg eit varig minne i Klæbu kjerke, bygd av han og faren i 1789. Modellen[iv] av kjerka laga han på førehand».
Første barn i dette ekteskapet var Lars, med navn efter faren og farfaren. Han ble døpt[v] 28 juli 1793 og hadde som fadre Magnil Solem; Ane Norseth; Ingebor Solem; Lars Forseth Senior; Povel Norseth; og Ole Solem.
Så fulgte Kirsten eller Kjersti, som kom til verden året efter og ble døpt[vi] 9 november 1794. Ved denne anledningen var fadrene Pastor Fürstenberg; Hr Lieutenant Scharffenberg; Ole Johansen; Præse Konen Mad Fürstenberg; Frue Scharffenberg; og Ingebor Boestad.
Nestemann var Magnil, som ble døpt[vii] 25 september 1796. Denne gangen valgte Ane og Lars som fadre Maren Løvaas; Jertrue Tillum; Karen Hougum; Anders Lævaas; Klemet Tillum; og Arent Solem.
I 1799 ble det en storebror, da Bjørn kom til verden; han ble døpt[viii] i Tiller Kirke 16 juni.
Halvannet år senere, ved folketellingen i 1801[ix] finner man familien på Forseth i Klæbu. Og dessuten: Lars’ far, Lars Larsen Forseth han også – han er 70 år gammel og nevnt som «Huusbondens fader. Enkemand efter 1ste ægteskab. Sogne dægn». De har fem folk i tjeneste – to menn og tre kvinner. Mennene var Ole Sivertsen (18) og Iver Olsen (26). Kvinnene var Jonetta Friderichsdatter (26); Marit Olsdatter (18); og Marit Haftorsdatter (18). Den siste er sikkert storesøsteren til Sophia Haftorsdatter (13) som betegnes som «Plejebarn». Og, til slutt, en leieboer – indersten Anders Pedersen, en 33 år gammel kar som «gaaer i dagleje».
Dermed må Karens mor ha vært nokså gravid ved folketellingen, siden Karen kom til verden bare et par måneder senere.
To år efter karen fikk moren igjen en gutt. Dette var Ole, og hans dåp[x] fant sted 1 påskedag, 10 april, 1803.
Annet hvert år: Bersven så dagens lys julaften 1805 og ble døpt[xi] nyttårsdagen 1806.
I samme rytme kom Ingeborg til verden 9 desember 1807. Hun ble døpt[xii] 2 juledag samme år – og om ikke fadrenes navn er kjent, så blir for første gang Ane nevnt som barnets mor.
Det gikk litt lengre frem til Arnt meldte sin ankomst. Det skjedde 4 april 1810, og ble fulgt av en dåp[xiii] som fant sted i Klæboe 22 samme måned.
Lillesøsteren Ane Elisabet ble født 9 desember 1811. Hun ble døpt[xiv] i Klæboe nyttårsdagen 1812.
Akkurat når Maren Birgitta så dagens lys er ikke kjent, men hun var tre uker gammel da hun døde 11 april 1813 – så hun var vel født omkring 20 mars og hjemmedøpt. Hun ble begravet[xv] ved Klæboe 20 april.
Ane Elisabeth fikk heller ikke leve opp. Hun døde 1 år og 8 måneder gammel 1 august 1813 og ble begravet[xvi] ved Klæboe 8 samme måned.
Året efter var det valgmøte i Melhus – det skjedde 28 mars 1814. Anes mann Lars ble valgt[xvii] som 1 representant for Søndre Trondhjems Amt, og skulle få følge med Sorenskriver Rambek og Sognepresten på hjemstedet, Jacob Hersleb Darre.
Henrik Wergeland, blant sine korte karakteristikker av Eidsvoldsmennene[xviii] nøyet seg med å si at Lars var «Ingen «Klokker» i ordets spottende Betydning».
De neste årene levet sikkert familien et nokså regelmessig, slitsomt og alminnelig bondeliv – mye daglig slit, noen festdager innimellom, og mange sorger.
Karen Larsdatter Forsæth ble konfirmert[xix] 9 juli 1815. Hun ble bedømt å ha god kunnskap, og er ført opp først av de 27 pikene som, sammen med 12 gutter, utgjorde kullet på 39 ungdommer for Sogneprest Darre denne sommersøndagen.
De neste årene i Karens liv ligger i skygge – det er ikke funnet noen opplysninger om henne, hvor hun bodde, hva hun gjorde eller annet. Hun komme frem i lyset igjen når hun gifter seg.
Hennes tilkommende var fetteren Lars Paulsen Forseth, han var et par år eldre enn henne og fra Klæbu han også, så de hadde nok møttes opp gjennom ungdommen – ikke minst fordi han var sønn[xx] av hennes onkel, lensmannen Paul Forseth.
Da de var i midten av tyveårene hadde Lars overtatt lensmannshvervet efter sin far. Dermed stilte Lensmand Lars Poulsen Forsæth, 25 år gammel, og Klokker Forseths datter Karen Larsdatter Forseth, 26 år gammel i kirken med forloverne – som var en ukjent mann og hennes far – og ble viet[xxi] 17 juni 1827.
Bygdeboken[xxii] forteller om Lars:
«Lensmann Lars Paulsen Forseth (lensmann nr. 2 av Forsetslekta), f. 16 febr. 1799 på Nordset, d. 23 des. 1864 på Ølset. Da faren døydde i jula 1817, var Lars berre 19 år gamal, men vart likevel lensmann etter ham. På grun av sin unge alder måtte han søke kongen om å bli rekna som myndig. Søknaden vart innvilga 24. februar av Kong Karl Johan.
Da han gifta seg i 1827, flytta han til Ølset, og sia den tid har hovedgreina av denne ætta budde der.
Lensmann Lars Forseth var ein mykje nytta mann i si heimbygd. I mange år med i heradstyret, ein av stiftarane av Klæbu sparebank i 1858 og med i bankens forstanderskap og direksjon til sin død i 1864.
G. 1827 m. søskenbarnet sitt, Karen Larsdtr. Forset (dtr. til Eidsvollsmannen) f. 1801, d. 1877. Det er fortalt om henne at ho i 40 årsalderen vart sjuk og låg til sengs i 20 år, da stod ho opp og var frisk i mange år».
Dette paret fikk sitt første barn, datteren Anne Kathrine, 10 januar 1828. Da hun ble døpt[xxiii] i Klæboe Kirke 17 februar samme år fikk hun fadrene Klokker Forsæth og Kone; Gmd. Roald Krokum og Kone; samt Pige Kirsten Nordseth.
Nestemann var en gutt. Paul Andreas meldte sin ankomst 27 mai 1829 og ble døpt[xxiv] 5 juli. Denne gangen var fadrene Klokker Forsæth og [NN]; Bereth Øystad; Korporal Kristoffer Eiken [?] og Hustru; samt Ole Forsæth.
De to neste barna ble også gutter. Den første av disse var Lars, som kom til verden nyttårsaften 1830. Ved dåpen[xxv] 6 februar valgtes fadrene [NN] H. J. Darre; Fru L. C. Darre; Gdm. Bjørn Eidstue; Jomfru Kirsten Forsæth; og Skoleholder Ole Andreas Forsæth.
Arnt fulgte halvannet år efter, Sankthansaften 1832. Ved hans dåp[xxvi] var fadrene Gdm. Roald Kroken og Kone; Dreng Bergsvend Forsæth; og og Andrea Eidsdatter.
Efter disse to ble det to piker. Anne Elisabeth kom til verden på Ulseth 20 august 1834. Anne Elisabeth ble døpt[xxvii] 21 september og fikk fadrene Lensmand Forseth og Kone; Magnild Tiller; Gmd. Ole Lyskleth og Kone; Drneg Arnt Forseth; og Pige Berthe Qvenestad.
Den neste piken var Ane Kristine som så dagen lys 15 mars 1835. Dåpen[xxviii] hennes fant sted 1 påskedag, 19 april, samme år. Og da var fadrene Klokker Forseth junior og Kone; Gmd. Arnt Nordsæth og Kone; Dreng Arnt Forsæth; og Pige Karen Bergithe Fanem [?].
Ane Kristine skulle ikke få vokse opp. Hun døde straks over et år gammel, 22 april 1836. Begravelsen[xxix] skjedde 1 mai.
Den siste gutten i denne flokken var Hans Ludvig. Han ble født 17 januar 1837 og døpt[xxx] 5 mars. Fadrene hans var Gd. Ole Lyskleth og Kone; Gd. Ole A. [NN] og Kone; Hans Jacob Nordseth; og Karen Marthe [NN].
Karen mistet faren sin, Lars Forseth, Klokker og Dannebrogsmand, da han døde[xxxi] 12 februar 1839, litt over 79 år gammel.
Så mistet hun moren bare ti dager senere, Ane Biørnsdatter gikk bort[xxxii] ti dager senere, 22 februar –da var hun knappe 68.
Og storesøsteren Kjersten tok, i Trondhjem, avskjed med livet[xxxiii] efter ni dager til, 1 mars 1839, bare 44 år gammel.
Alle tre ble begravet 5 mars, av Eidsvoldsmannen Jacob Darres sønn, Hans Jørgen, som hadde overtatt som sogneprest efter at faren gikk av i 1833. Jacob Darre og Louise Caroline var sikkert til stede og tok farvel med Ane, Lars og Kjersten.
Og i slutten dette året, fikk Karen en dødfødt pike. Hun ble født 12 oktober 1839 og begravet[xxxiv] 20 samme måned.
Og det var altså efter dette at Karen skal ha blitt syk i så mange år. Dersom det er riktig, forsterker det det fenomenet at kvinner satte få spor efter seg i de dokumentene som er tilgjengelige, og man ser ikke noe til henne før det er folketelling.
I mellomtiden, da hun var omkring 63 år, ble Karen enke. Lensmann Lars Paulsen Forseth døde på Ulfseth lille julaften 1864 og ble begravet [xxxv]nyttårsaften.
Folketellingen fant sted i januar 1866 eller så, og gjaldt året 1865[xxxvi]. Her finner man Karen som «Gaardbrugerens Moder» og Føderådskone. Hun har egen husstand, og i tillegg til henne selv består den av tjenestepiken Anne Kjerstine Olsdatter (27) fra Klæbo, og et legdslem, Maren Josefsdatter (78) fra Overhalla.
Gården er overtatt av eldstesønnen, Paul Andreas, som nå er gift med Anne Kathrine Arntsdatter (34). De har en rekke barn – Lars (12); Karen (11); Kjerstine (8); Arnt (6); og Anne Kathrine (4). De hadde fire tjenestefolk – to menn og to kvinner. Mennene var Olaus Olsen (22) fra Trondhjem og Nils Andersen (20) fra Klæbo. Begge de to tjenestepikene var også fra Klæbo: Karen Einersdatter (26) og Marthe Rasmusdatter (20).
Ti år senere, i 1875[xxxvii], finner man igjen Karen på Ulseth. Hun har fremdeles en egen husstand – men den består av henne og ikke noen andre. Sønne og svigerdatteren har efterhvert seks barn: Lars (21); Karen (20); Kjerstine (17); Arnt (15); Anne Catrine (13); og Bernt Ludvig (5). Av de fire første sies de to guttene å hjelpe faren, mens pikene «Hjælper Forældrene».
Det er fire tjenestefolk på gården. Rolf Ingebrigtsen (20) fra Klæboe var gårdsgutt; Ole Johnsen (29), også fra Klæboe, var leieboer og Tømmermandsarbeider; Katrine Johnsdatter (24) fra Trondhjem var «Almindelig Tjenestepige», og Siri Ingebrigtsdatter (47) fra Støren var budeie.
Karen levet et drøyt år efter folketellingen. Enkemadame Karen Larsdatter Forseth døde på Ulfseth 29 mai 1877 og ble begravet[xxxviii] 7 juni. Hun ble 76 år gammel.
