Ingeborg kom til verden 9 desember 1807. Hun ble døpt[i] 2 juledag samme år – og om ikke fadrenes navn er kjent, så blir for første gang moren, Ane, nevnt ved navn i en slik sammenheng.
Foreldrene var Ane Biørnsdatter Solem og Lars Larsen Forsæth, begge født og oppvekst i Klæbu, og begge barn av bondefamilier. De hadde giftet seg to år tidligere, men fordi de var tremenninger – «i 3die Læd hinanden beslægtede» – måtte de ha tillatelse fra kongen til å inngå ekteskap, og da denne forelå 22 september 1792 ble de også viet[ii].
Lars Larsen var sønn av klokkeren Lars Larsen Forseth, og var litt eldre enn Ane, han var visst født i 1759. Klæbuboka[iii] forteller litt om ham:
«Som faren var Lars ein alsidig og sers dugande mann. Han blir ofte rådspurt om mange ting langt utafor Klæbu. Som snekkar har han etterlatt seg eit varig minne i Klæbu kjerke, bygd av han og faren i 1789. Modellen[iv] av kjerka laga han på førehand».
Første barn i dette ekteskapet var Lars, med navn efter faren og farfaren. Han ble døpt[v] 28 juli 1793 og hadde som fadre Magnil Solem; Ane Norseth; Ingebor Solem; Lars Forseth Senior; Povel Norseth; og Ole Solem.
Så fulgte Kirsten eller Kjersti, som kom til verden året efter og ble døpt[vi] 9 november 1794. Ved denne anledningen var fadrene Pastor Fürstenberg; Hr Lieutenant Scharffenberg; Ole Johansen; Præse Konen Mad Fürstenberg; Frue Scharffenberg; og Ingebor Boestad.
Nestemann var Magnil, som ble døpt[vii] 25 september 1796. Denne gangen valgte Ane og Lars som fadre Maren Løvaas; Jertrue Tillum; Karen Hougum; Anders Lævaas; Klemet Tillum; og Arent Solem.
I 1799 ble det en lillebror, da Bjørn kom til verden; han ble døpt[viii] i Tiller Kirke 16 juni.
Halvannet år senere, ved folketellingen i 1801[ix] finner man familien på Forseth i Klæbu. Og dessuten: Lars’ far, Lars Larsen Forseth han også – han er 70 år gammel og nevnt som «Huusbondens fader. Enkemand efter 1ste ægteskab. Sogne dægn». De har fem folk i tjeneste – to menn og tre kvinner. Mennene var Ole Sivertsen (18) og Iver Olsen (26). Kvinnene var Jonetta Friderichsdatter (26); Marit Olsdatter (18); og Marit Haftorsdatter (18). Den siste er sikkert storesøsteren til Sophia Haftorsdatter (13) som betegnes som «Plejebarn». Og, til slutt, en leieboer – indersten Anders Pedersen, en 33 år gammel kar som «gaaer i dagleje».
På denne tiden var Ingeborgs mor temmelig gravid, og nedkom bare et par måneder senere med storesøsteren Karen. Hun ble døpt[x] 6 søndag efter påske, 17 mai 1801 – en interessant dato, farens senere rolle tatt i betraktning! Fadrene er ikke notert.
To år efter Karen fikk moren igjen en gutt. Dette var Ole, og hans dåp[xi] fant sted 1 påskedag, 10 april, 1803.
Annet hvert år: Bersven så dagens lys julaften 1805 og ble døpt[xii] nyttårsdagen 1806.
Dermed var det Ingeborgs tur, og litt over to år senere var det Arnt meldte sin ankomst. Det skjedde 4 april 1810, og ble fulgt av en dåp[xiii] som fant sted i Klæboe 22 samme måned.
Lillesøsteren Ane Elisabet ble født 9 desember 1811. Hun ble døpt[xiv] i Klæboe nyttårsdagen 1812.
Akkurat når Maren Birgitta så dagens lys er ikke kjent, men hun var tre uker gammel da hun døde 11 april 1813 – så hun var vel født omkring 20 mars og hjemmedøpt. Hun ble begravet[xv] ved Klæboe 20 april.
Ane Elisabeth fikk heller ikke leve opp. Hun døde 1 år og 8 måneder gammel 1 august 1813 og ble begravet[xvi] ved Klæboe 8 samme måned.
Året efter var det valgmøte i Melhus – det skjedde 28 mars 1814. Anes mann Lars ble valgt[xvii] som 1 representant for Søndre Trondhjems Amt, og skulle få følge med Sorenskriver Rambek og Sognepresten på hjemstedet, Jacob Hersleb Darre.
Henrik Wergeland, blant sine korte karakteristikker av Eidsvoldsmennene[xviii] nøyet seg med å si at Lars var «Ingen «Klokker» i ordets spottende Betydning».
De neste årene levet sikkert familien et nokså regelmessig, slitsomt og alminnelig bondeliv – mye daglig slit, noen festdager innimellom, og mange sorger.
Ingeborg Larsdatter Forsæth ble konfirmert[xix] i Klæboe 8 september 1822, altså knappe 15 år gammel. Hun ble bedømt å ha utmerket god oppførsel og kunnskap, og er ført opp som den første av 20 piker. Det var bare ni gutter i kirken sammen med dem, så kullet var på 29 ungdommer for presten Darre denne høstsøndagen.
Hun ventet til hun var omkring 30 år gammel før hun giftet seg. Da tiden kom var brudgommen Ole Andreas Paulsen Nordseth, en to år eldre kar. Som forlovere hadde de Klokker Forseth og Forligelseskommisioner Forseth. «Ungkarl, Skoleholdeer og Gaardbruger Ole Andreas Forset» og «Klokkerdatter Ingeborg Larsdatter Forseth» ble viet[xx] i Tiller Kirke 5 juni 1836.
Bygdeboken for Klæbu[xxi] har en noen linjer om Ole Andreas:
«Ole Andreas Paulsen, f. på Nordet 1805, d. 1889. Han fekk skjøtte på garden i 1836. Han tok namn etter garden og kalla seg Guttesten og var ei akta og mykje trudd mann i bygda. Han var mellom mykje anna også prestens medhjelpar og ei tid lærar. G. 1836 med søskenbarnet sitt Ingeborg Larsdtr. Forset…»
Paret slo seg ned på gården Gutustein som Ole Andreas nå eiet, og der de fikk sitt første barn 15 mars 1838. Ane Cathrine ble døpt[xxii] 15 april og fikk fadrene Klokker Forsæth Senior og Kone; Gd. Ole Lyskleth og Kone; [NN] Nordseth; og Ane [NN].
Ingeborg mistet faren sin, Lars Forseth, Klokker og Dannebrogsmand, da han døde[xxiii] 12 februar 1839, litt over 79 år gammel.
Så mistet hun moren bare ti dager senere, Ane Biørnsdatter gikk bort[xxiv] ti dager senere, 22 februar –da var hun knappe 68.
Og storesøsteren Kjersten tok, i Trondhjem, avskjed med livet[xxv] efter ni dager til, 1 mars 1839, bare 44 år gammel.
Alle tre ble begravet 5 mars, av Eidsvoldsmannen Jacob Darres sønn, Hans Jørgen, som hadde overtatt som sogneprest efter at faren gikk av i 1833. Jacob Darre og Louise Caroline var sikkert til stede og tok farvel med Ane, Lars og Kjersten.
Ingeborgs og Ole Andreas’ annet barn, også en pike, kom til verden 28 mai 1839. Ane Kjerstine Ole-Andreasdatter ble døpt[xxvi] 28 juli. Fadrene hennes var Roald Krokum og Hustru; Arnt Nordseth og Hustru; Dreng Bersvend Forseth; og Pige Bereth-Margrethe Krokum.
Året efter fikk de Paul Andreas. Han ble født 21 september 1840 og døpt[xxvii] Allehelgensdag, 1 november. Fadrene var Pastor Seue [?]; Klokker Forseth; Kone Marthe Dyretun [?] [NN]; og Dreng Arnt Forseth.
Av de fire siste barna var tre piker og en gutt. Den første av disse pikene var Louise. Hun så dagens lys 18 august 1842. Da hun ble døpt[xxviii] 16 oktober ble fadrene Gd. Christopher Tiller og Kone; Gd. Hans Jacob Orstad [?] og Kone; samt Lars og Karen Forseth.
To år senere meldte sønnen Lars sin ankomst, det skjedde 26 april 1844. Da han ble døpt[xxix] 2 juni valgte man fadrene Lensmand Forseth; Provstinde Darre; Gaardmand Bergsvend Forseth og Kone; Dreng Ole Andreas Krokinn; og Pige Ane Christine Forseth.
Den siste datteren var Oline. Hun kom til verden 23 april 1846 og ble døpt[xxx] 31 mai. Olines fadre ble Enke Kirsten Lyskleth; Gd. Bergsvend Eidstu [?]; [NN] Paul Andreas Forseth; og Pige Oline Eidstu.
Helt til sist i denne barneflokken, minstepiken Ingeborg Marta som så dagens lys 1 juni 1850. Dåpen[xxxi] hennes fant sted 7 juli og ved denne anledning valgte foreldrene, som fadre, Sminarlærer Ulstad og Frue; Gmd. Eskild Iversen Lysklet; [NN][NN] Nordset; [NN]; Arnt Larssøn Forset og hans Datter Ane Katharina Nordset.
Med det svinner Ingeborg fra kildene i en del år, frem til folketellingen for 1865[xxxii]. I den finner man henne og Ole Andreas hjemme på Guttesten. Hun er 59 og han 61 år gammel – han beskrives som «Gaardbr. Selveier» og sammen med dem bor seks av barna. De er Anne Katrine (28); Poul Andreas (26); Louise (24); Oline (20); Lars (18); og Ingeborg Martha (16). De to guttene er «er Faderen behjælpelig med Bruget», og med fire voksne døtre i tillegg var det nok ikke bruk for tjenestefolk på gården. Hvor det var blitt av Anne Kirstine er ikke slått fast.
Ti år senere, i 1875[xxxiii] bor – nær sagt, naturligvis – både Ingeborg og mannen på Guttesten, men de har overlatt gården til sønnen Paul Andreas for 500 spesiedaler og kår[xxxiv]. Sammen med dem bor datteren Anne Katrine, som efter hvert er blitt 37 år gammel og er ugift.
Gårdbrukeren, sønnen Paul Olsen Guttesten, er også ugift i en alder av 35. Han har boende en husholderske som er to år yngre, Lovise Olsdatter – hun er fra Klæboe hun også. Han har en tjenestepike der også, den 16 år gamle Mali Hermansdatter fra Sælbo. Og et legdslem, den 87 år gamle enkemannen Lars Jonsen fra Klæbo.
De neste årene ser man ikke noe til Ingeborg. Livet som kårfolk var nok stille, men efter hvert giftet Paul Andreas seg, og valgte en kone med samme navn som sin mor: når disse også ga sin første datter navn efter farmoren ble det mange Ingborger på gården. De neste barna, født før Ole Andreas og Ingborg Larsdatter gikk bort, var Sivert og Serina, men de ble fulgt av åtte andre, den siste i 1905[xxxv].
Det er mulig at Ole Andreas og Ingeborg efter hvert flyttet fra Guttestuen og mot slutten av livet bodde på Aune: det ble vel efter hver trangt om plassen på det lille bruket.
Ole Andreas Paulsen døde 2 januar 1889, bortimot 84 år gammel. Dødsårsaken var alderdomssvakhet, og legen som så til ham kunne vel lite gjøre. Begravelsen[xxxvi] fant sted 11 samme måned.
Ingeborg levet ikke så lenge efter dette: med sine 82 år var hun ikke noen ungdom, hun heller. Hun døde på Aune av alderdom 15 oktober 1889, og ble begravet[xxxvii] 24 samme måned.
