Akkurat når Maren Birgitta så dagens lys er ikke kjent, men det var om senvinteren i 1813, og hun ble visst hjemmedøpt.
Foreldrene var Ane Biørnsdatter Solem og Lars Larsen Forsæth, begge født og oppvekst i Klæbu, og begge barn av bondefamilier. De hadde giftet seg to år tidligere, men fordi de var tremenninger – «i 3die Læd hinanden beslægtede» – måtte de ha tillatelse fra kongen til å inngå ekteskap, og da denne forelå 22 september 1792 ble de også viet[i].
Lars Larsen var sønn av klokkeren Lars Larsen Forseth, og var litt eldre enn Ane, han var visst født i 1759. Klæbuboka[ii] forteller litt om ham:
«Som faren var Lars ein alsidig og sers dugande mann. Han blir ofte rådspurt om mange ting langt utafor Klæbu. Som snekkar har han etterlatt seg eit varig minne i Klæbu kjerke, bygd av han og faren i 1789. Modellen[iii] av kjerka laga han på førehand».
Første barn i dette ekteskapet var Lars, med navn efter faren og farfaren. Han ble døpt[iv] 28 juli 1793 og hadde som fadre Magnil Solem; Ane Norseth; Ingebor Solem; Lars Forseth Senior; Povel Norseth; og Ole Solem.
Så fulgte Kirsten eller Kjersti, som kom til verden året efter og ble døpt[v] 9 november 1794. Ved denne anledningen var fadrene Pastor Fürstenberg; Hr Lieutenant Scharffenberg; Ole Johansen; Præse Konen Mad Fürstenberg; Frue Scharffenberg; og Ingebor Boestad.
Nestemann var Magnil, som ble døpt[vi] 25 september 1796. Denne gangen valgte Ane og Lars som fadre Maren Løvaas; Jertrue Tillum; Karen Hougum; Anders Lævaas; Klemet Tillum; og Arent Solem.
I 1799 ble det en lillebror, da Bjørn kom til verden; han ble døpt[vii] i Tiller Kirke 16 juni.
Halvannet år senere, ved folketellingen i 1801[viii] finner man familien på Forseth i Klæbu. Og dessuten: Lars’ far, Lars Larsen Forseth han også – han er 70 år gammel og nevnt som «Huusbondens fader. Enkemand efter 1ste ægteskab. Sogne dægn». De har fem folk i tjeneste – to menn og tre kvinner. Mennene var Ole Sivertsen (18) og Iver Olsen (26). Kvinnene var Jonetta Friderichsdatter (26); Marit Olsdatter (18); og Marit Haftorsdatter (18). Den siste er sikkert storesøsteren til Sophia Haftorsdatter (13) som betegnes som «Plejebarn». Og, til slutt, en leieboer – indersten Anders Pedersen, en 33 år gammel kar som «gaaer i dagleje».
På denne tiden var Ane Elisabeths mor temmelig gravid, og nedkom bare et par måneder senere med storesøsteren Karen. Hun ble døpt[ix] 6 søndag efter påske, 17 mai 1801 – en interessant dato, farens senere rolle tatt i betraktning! Fadrene er ikke notert.
To år efter Karen fikk moren igjen en gutt. Dette var Ole, og hans dåp[x] fant sted 1 påskedag, 10 april, 1803.
Annet hvert år: Bersven så dagens lys julaften 1805 og ble døpt[xi] nyttårsdagen 1806.
Ingeborg kom til verden 9 desember 1807. Hun ble døpt[xii] 2 juledag samme år – og om ikke fadrenes navn er kjent, så blir for første gang moren, Ane, nevnt ved navn i en slik sammenheng.
Arnt meldte sin ankomst 4 april 1810, og ble fulgt av en dåp[xiii] som fant sted i Klæboe 22 samme måned.
Ane Elisabet ble født 9 desember 1811. Hun ble døpt[xiv] i Klæboe nyttårsdagen 1812.
Maren Birgitta var bare tre uker gammel da hun døde 11 april Hun ble begravet[xv] ved Klæboe 20 april.
