Hildur meldte sin ankomst på Toten – det skjedde annen juledag 1809. Hildur var hjemmedøpt og dåpen[i] ble bekreftet i kirken 28 mars 1810. Foreldene valgte, som fadre, Provstinde Hopstoch; Jomfru Myhlenfort; Hr Sorenskriver Weidemann; Hr Otto Borchgrevink; og Hr Procurator Sommerfelt.
Foreldrene var Frederikke Sophie Schwabe og Hieronymus Hejerdahl. Han var noen få år eldre mann opprinnelig fra Aremark i Østfold, og sønn av en sorenskriver. Han var nettop utnevnt til Kongsberg – men hadde de siste fire årene virket som «personnell kapellan» i Ringsaker[ii]. Som kausjonister hadde de Hr Kammer Raad Schwabe og Hr Bernt Ancher Steen. Vielsen[iii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 1 mars 1799. Året efter bryllupet ble Hieronymus utnevnt til residerende kapellen på Toten.
Hieronymus hadde visst[iv] i ungdommen klart å skaffe seg en sønn utenfor ekteskap, Christian Hieronymusen, som skal være født i Rakkestad 1790. Noen dåp er ikke funnet, men barnet er å finne på gården Bærbye i 1801, der han omtales som «Huusbondens søstersøn, er til opfostring», og der barnet ellers er nevnt blir moren oppgitt å være Anne Christiansdatter Bærby: husbonden heter Amund Christiansen. Dermed er det nokså sannsynlig at dette er sønn av den senere presten. Gutten ble konfirmert[v] 26 oktober 1806, og er i den forbindelse igjen plassert på Bærby.
Moren hadde en enda mer farverik bakgrunn: født utenfor ekteskap i Drammen, og selv vokst opp på Grønland, der flere av hennes yngre søstre, altså Frederikke Dortheas tanter, kom til verden.
Første barn av dette ekteskapet var Friderike Dorothea som ble døpt[vi] i Kongsberg Kirke 8 mai 1800. Fadrene var Frue Provstidende Berg; Anne Henrica Strøm; Hr. Dacher Rastad; Hr. Myntmester Magdalan; Hr Byefoged Rested; Hr Forvalter Ström; Hr Schiechtmester Knoph.
I 1801[vii] finner man moren og storesøsteren Fredericha Dorthea, som bare er ett år gammel, og som blir beskrevet som «Huusbondens datter datter», på gården Røhr på Ringsaker i Hedmark, sammen med morfaren som beskrives som «Separeret af 1ste ægteskab. Kammerraad forhen. laugmand, og er gaardbruger». Sammen med dem finner man Frederikke Dortheas morbror Hans Henrich (17); og tantene Anne Sophie (10); Margrethe Maria (9); Rebecha (7); og Gunhilda (4).
Faren er ikke til stede: han «logerer» hos sin forgjengers enke, Anne Katrine Kierulf, på Sodstad i Toten prestegjeld[viii].
Senere samme år var, imidlertid, familien samlet igjen – på Toten. Der ble storebroren Halvor Christian født 27 juli 1801 og døpt[ix] 18 august. Fadrene var Kammerraad Schwabe; Provst Borchgrevink; Hr Finkenhagen; Fru Amtmandinde Sommerfelt; og Jomfru Birgitta Angel. Og, muligvis, Madam Frederica Sophie Schwabe, barnemoren selv.
Hans Jørgen Theodor kom til verden knappe to år senere, i begynnelsen av april. Han levet ikke opp, men døde bare to dager gammel. Hans Jørgen Theodor ble begravet[x] 12 april 1803.
Rebecka Georgine Dorthea ble født på Toten 9 september 1804 og ble døpt[xi] 16 oktober samme år. Fadrene var Provstinde Borchgrevink; Frøken Dorthe Sommerfelt; Major Beickman; Foged Schulz; og Student Niels Hejerdahl.
Else Sophie Marie meldte sin ankomst 15 august 1806. Da hun ble døpt[xii] på Toten 26 september var fadrene Amtmand Sommerfelt; Candidatus Hans Peter Borchgrevink; Christian Schvabe; Provstinde Heuch; og Jomfrue Fredericca Darre.
Så var det Henrikkas tur: hun ble født på Toten 20 juni 1808 og hjemmedøpt. Dåpen[xiii] ble stadfestet i kirken 16 august og denne gangen var fadrene Provstinde Borchgrevink; Jomfrue Sophie Schwabe; Provst Hopstoch; Kammerraad Schwabe; Christian Sommerfelt; og Madame Sophie Frideriche Schwabe.
Dernest fulgte da Hildur og, efter et opphold på et par-tre år, Gyda som kom til verden: foreldrene var åpenbart nasjonalt sinnede, om man dømmer efter navnene de valgte. Gyda ble født 22 juli 1812 og hjemmedøpt. Da dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 28 august var fadrene Madme Heyerdahl; Jomfrue Rebecka Schwabe; Her Gen: Major von Meyer; Hr Heyerdahl; og Hr Malling.
Dette året ble Hildurs far utnevnt til sogneprest i Stjørdalen, og familien flyttet dit, uten at det brakte umiddelbar lykke[xv]:
«I Størdalen led han i de første Aar megen Nød efter Pengeforandringen 1813 og flere Misvæxtaar. Imidlertid bar han sin Skæbne med Taalmodighed, lagde sig efter Botanik og foregik som Jordbruger sine Bønder med et godt Exempel …»
Året efter ble det Kielertraktat og, efterhvert, frigjøringsverk. Efter at Christian Fredrik skrev et åpenbrev til nasjonen og ba om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10 April, ble Hieronymus valgt som en av tre representanter for Nordre Trondhjems Amt: han er nummer to efter Hans Christian Ulrik Midelfart og foran Sivert Bratberg[xvi].
For å nå frem, måtte antagelig Hieronymus reise hjemmefra mer en to uker i forveien, så han var nok borte fra familien hele denne påsken.
Heyerdahl var ikke noen fremstående personlighet på Eidsvold, men Henrik Wergeland[xvii] la likevel merke til ham, og har noen ord om ham, sammen med Midelfart:
« Provst Midelfart. En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro.
Sognepræst Heyerdahl. I endnu høiere Grad en Mand som gjorde sin Stand al Ære».
Mens Hieronymus var på Eidsvold fikk Henrikke en lillesøster, Edle Buchholz, 15 juni 1814. Barnets far kan ikke ha vært langt efter, for pikebarnet ble døpt[xviii] 16 august samme år. Ved denne anledningen var fadrene Fro Sommershields: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v. Coldevin; Major v. Sejersted; og Lieutenant Ridder v. Coldevin.
Enda en lillebror, denne gangen gitt navnet Hieronymus efter faren, kom til verden i Stjørdal 25 november 1815. Han ble hjemmedøpt 3 desember samme år, med stadfestelse[xix] i kirken 19 februar 1816. Da fikk han fadrene Frue Hamming; Fru Sofie Sommerschield; Frue LK Heyerdahl; Major v. Hirsch; Lieutenant v. Sejersted: og Capt. v. Sommershield.
I 1819 kom Harald til verden. Det skjedde 2 november det året. Han ble hjemmedøpt tre dager senere. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 19 mars 1820. Da var fadrene Moderen, Frederike Sophie Heyerdahl; Fru Sophie Sommerschield; Rebekka Heyerdahl; Amtmand Sommerschield; og Lieutenant Johannes Sejersted.
Lillebroren Nils Treschow så dagens lys 23 mai 1821. Han, óg, ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxi] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Pastor P. Bøye; Lieutenant Hirsch; Halvor Heyerdahl; Fru Oberstlt. Sejersted; Frøken Fyhn; og Frøken Sophie Bøye.
Hildur ble konfirmert[xxii] i Skatval Kirke 9 – den ble revet i 1901 – oktober 1825. Med «meget god» i kunnskap er hun ført opp som den første av de 25 pikene; sammen med gutten var de et kull på 32 ungdommer som stod for Pastor Bugge denne høstsøndagen.
Ti år senere, i 1835 fikk Hildurs far kallet som sogneprest i Gran på Hadeland, og familien flyttet dit. Hieronymus engasjerte seg i lokale forhold, som sømmer seg en prest – men Frederikke hører man ikke til.
Man hører ikke noe til Hildur, heller- hun giftet seg ikke og fikk neppe barn, så hun satte få spor efter seg i offentlige dokumenter.
Hildur var, 14 mars 1852, fadder[xxiii] for Johan Fredrik Schwabe, en sønn av hennes yngre søster Edle, som hadde giftet seg med Distriktslege Thorvald E. Borup Bucholz. Dåpen, som foregikk i Gran Kirke, inkluderte også, som fadrene, Fru Edle Bucholz; Jomfru Magna Bucholz; Pastor Jørgen Hansen; og Kirkesanger Ole Brager.
I 1859 søkte Hildur[xxiv] – og søsteren Gyda – Stortinget om pensjon som Eidsvoldsdatter. 13 mai 1860 kunne Morgenbladet[xxv] fortelle fra Stortinget:
«Til Gyda og Hildur Heyerdahl, Døttre af Eidsvoldsmanden, afdøde Sognepræst til Gran, Hieronymus Heyerdahl bevlgedes enstemmig en aarlig Pension af Statscassen, stor 40 Spd., for hver, saalænge de i ugift Stand forblive».
Seks år senere, ved folketellingen for 1865[xxvi], hadde hun tatt seg til Trondhjem eller, for å være nøyaktig, Lademoen der hun var leieboer på Lillegaarden, hos Anders Nilsen Liaklev fra Børsen, og hans kone Beret Pedersdatter. Hvorfor Hildur bodde her er ukjent.
I 1873 døde Hildurs søster Gyda. Frøken Gyda Heyerdahl i Helmenbakken gikk bort 28 september og ble begravet[xxvii] 7 oktober.
Hildur og søsteren Edle rykket inn en dødsannonse i Morgenbladet[xxviii] 26 oktober 1873:
«At vor kjære Søster Gyda Heyerdahl, efter 20aarige Lidelser ved en rolig Død forlod os den 28de f. M. meddeles herved fraværende Slægt og Venner. Vor kjærligste Tak til Enhver, der i hendes lange Lidelsestid viste hende Velvilje og Opmærksomhed, er det os en kjær pligt at afgive.
Helmen i Gran den 20de Octbr. 1873.
Paa egne og Sødskendes Vegne
Hildur Heyerdahl Edle Bucholz
født Heyerdahl»
Litt over to å senere var det folketelling for året 1875[xxix]. Nå er Hildur flyttet fra Trondhjem til hjemtraktene og losjerer hos skolelærer og gårdbruker Lars Pedersen i Helmenbakken i Gran. Det er notert at Hildur «forsørger sig». Andre beboere er Lars Pedersens kone Berte Eilertsdatter; hans svigermor Mari Andersdatter; og den 53 år gamle enken Jacobinde, som betegnes som «Tjener».
I 1879 døde Hildur. Det skjedde 28 januar. Hun hadde legetilsyn hjemme på Helmenbakken, men det var ikke mye medisinen kunne gjøre med lungebetennelse før antibiotikaens tid. Hun ble begravet[xxx] 7 februar.
Søsteren og svogeren sørget for en dødsannonse i Morgenbladet[xxxi]:
«At vor Søster og Svigerinde Hildur Heyerdahl, Datter af Eidsvoldsmanden, forlængst afdøde Sognepræst til Gran, H. Heyerdahl, forlod os ved en rolig Død den 25de Januar i en Alder af henved 70 Aar, meddeles herved fraværende Familie og Venner.
Helmen i Gran den 6te Februar 1879
Edle Bucholz, Thv. Bucholz.
født Heyerdahl»