Gyda ble født på Toten 22 juli 1812 og hjemmedøpt. Da dåpen[i] ble stadfestet i kirken 28 august var fadrene Madme Heyerdahl; Jomfrue Rebecka Schwabe; Her Gen: Major von Meyer; Hr Heyerdahl; og Hr Malling.
Foreldrene var Frederikke Sophie Schwabe og Hieronymus Hejerdahl. Han var noen få år eldre mann opprinnelig fra Aremark i Østfold, og sønn av en sorenskriver. Han var nettop utnevnt til Kongsberg – men hadde de siste fire årene virket som «personnell kapellan» i Ringsaker[ii]. Som kausjonister hadde de Hr Kammer Raad Schwabe og Hr Bernt Ancher Steen. Vielsen[iii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 1 mars 1799. Året efter bryllupet ble Hieronymus utnevnt til residerende kapellen på Toten.
Hieronymus hadde visst[iv] i ungdommen klart å skaffe seg en sønn utenfor ekteskap, Christian Hieronymusen, som skal være født i Rakkestad 1790. Noen dåp er ikke funnet, men barnet er å finne på gården Bærbye i 1801, der han omtales som «Huusbondens søstersøn, er til opfostring», og der barnet ellers er nevnt blir moren oppgitt å være Anne Christiansdatter Bærby: husbonden heter Amund Christiansen. Dermed er det nokså sannsynlig at dette er sønn av den senere presten. Gutten ble konfirmert[v] 26 oktober 1806, og er i den forbindelse igjen plassert på Bærby.
Moren hadde en enda mer farverik bakgrunn: født utenfor ekteskap i Drammen, og selv vokst opp på Grønland, der flere av hennes yngre søstre, altså Frederikke Dortheas tanter, kom til verden.
Første barn av dette ekteskapet var Friderike Dorothea som ble døpt[vi] i Kongsberg Kirke 8 mai 1800. Fadrene var Frue Provstidende Berg; Anne Henrica Strøm; Hr. Dacher Rastad; Hr. Myntmester Magdalan; Hr Byefoged Rested; Hr Forvalter Ström; Hr Schiechtmester Knoph.
I 1801[vii] finner man moren og storesøsteren Fredericha Dorthea, som bare er ett år gammel, og som blir beskrevet som «Huusbondens datter datter», på gården Røhr på Ringsaker i Hedmark, sammen med morfaren som beskrives som «Separeret af 1ste ægteskab. Kammerraad forhen. laugmand, og er gaardbruger». Sammen med dem finner man Frederikke Dortheas morbror Hans Henrich (17); og tantene Anne Sophie (10); Margrethe Maria (9); Rebecha (7); og Gunhilda (4).
Faren er ikke til stede: han «logerer» hos sin forgjengers enke, Anne Katrine Kierulf, på Sodstad i Toten prestegjeld[viii].
Senere samme år var, imidlertid, familien samlet igjen – på Toten. Der ble storebroren Halvor Christian født 27 juli 1801 og døpt[ix] 18 august. Fadrene var Kammerraad Schwabe; Provst Borchgrevink; Hr Finkenhagen; Fru Amtmandinde Sommerfelt; og Jomfru Birgitta Angel. Og, muligvis, Madam Frederica Sophie Schwabe, barnemoren selv.
Hans Jørgen Theodor kom til verden knappe to år senere, i begynnelsen av april. Han levet ikke opp, men døde bare to dager gammel. Hans Jørgen Theodor ble begravet[x] 12 april 1803.
Rebecka Georgine Dorthea ble født på Toten 9 september 1804 og ble døpt[xi] 16 oktober samme år. Fadrene var Provstinde Borchgrevink; Frøken Dorthe Sommerfelt; Major Beickman; Foged Schulz; og Student Niels Hejerdahl.
Else Sophie Marie meldte sin ankomst 15 august 1806. Da hun ble døpt[xii] på Toten 26 september var fadrene Amtmand Sommerfelt; Candidatus Hans Peter Borchgrevink; Christian Schvabe; Provstinde Heuch; og Jomfrue Fredericca Darre.
Så var det Henrikkas tur: hun ble født på Toten 20 juni 1808 og hjemmedøpt. Dåpen[xiii] ble stadfestet i kirken 16 august og denne gangen var fadrene Provstinde Borchgrevink; Jomfrue Sophie Schwabe; Provst Hopstoch; Kammerraad Schwabe; Christian Sommerfelt; og Madame Sophie Frideriche Schwabe.
Hildur meldte sin ankomst annen juledag 1809. Hildur var hjemmedøpt og dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 28 mars 1810. Foreldene valgte, som fadre, Provstinde Hopstoch; Jomfru Myhlenfort; Hr Sorenskriver Weidemann; Hr Otto Borchgrevink; og Hr Procurator Sommerfelt.
Så var det Gyda som flyttet inn i familien. Samme år ble Gydas far utnevnt til sogneprest i Stjørdalen, og familien flyttet dit, uten at det brakte umiddelbar lykke[xv]:
«I Størdalen led han i de første Aar megen Nød efter Pengeforandringen 1813 og flere Misvæxtaar. Imidlertid bar han sin Skæbne med Taalmodighed, lagde sig efter Botanik og foregik som Jordbruger sine Bønder med et godt Exempel …»
Året efter ble det Kielertraktat og, efterhvert, frigjøringsverk. Efter at Christian Fredrik skrev et åpenbrev til nasjonen og ba om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10 April, ble Hieronymus valgt som en av tre representanter for Nordre Trondhjems Amt: han er nummer to efter Hans Christian Ulrik Midelfart og foran Sivert Bratberg[xvi].
For å nå frem, måtte antagelig Hieronymus reise hjemmefra mer en to uker i forveien, så han var nok borte fra familien hele denne påsken.
Heyerdahl var ikke noen fremstående personlighet på Eidsvold, men Henrik Wergeland[xvii] la likevel merke til ham, og har noen ord om ham, sammen med Midelfart:
« Provst Midelfart. En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro.
Sognepræst Heyerdahl. I endnu høiere Grad en Mand som gjorde sin Stand al Ære».
Mens Hieronymus var på Eidsvold fikk Gyda en lillesøster, Edle, 15 juni 1814. Barnets far kan ikke ha vært langt efter, for pikebarnet ble døpt[xviii] 16 august samme år. Ved denne anledningen var fadrene Fro Sommershields: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v. Coldevin; Major v. Sejersted; og Lieutenant Ridder v. Coldevin.
Enda en lillebror, denne gangen gitt navnet Hieronymus efter faren, kom til verden i Stjørdal 25 november 1815. Han ble hjemmedøpt 3 desember samme år, med stadfestelse[xix] i kirken 19 februar 1816. Da fikk han fadrene Frue Hamming; Fru Sofie Sommerschield; Frue LK Heyerdahl; Major v. Hirsch; Lieutenant v. Sejersted: og Capt. v. Sommershield.
I 1819 kom Harald til verden. Det skjedde 2 november det året. Han ble hjemmedøpt tre dager senere. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 19 mars 1820. Da var fadrene Moderen, Frederike Sophie Heyerdahl; Fru Sophie Sommerschield; Rebekka Heyerdahl; Amtmand Sommerschield; og Lieutenant Johannes Sejersted.
Lillebroren Nils Treschow så dagens lys 23 mai 1821. Han, óg, ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxi] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Pastor P. Bøye; Lieutenant Hirsch; Halvor Heyerdahl; Fru Oberstlt. Sejersted; Frøken Fyhn; og Frøken Sophie Bøye.
Jomfru GGyda Heyerdahl ble konfirmert av Pastor Bugge i Skatval Kirke 18 søndag efter trefoldighet, 14 oktober[xxii], 1827.
Åtte år senere, i 1835 fikk Gydas far kallet som sogneprest i Gran på Hadeland, og familien flyttet dit. Hieronymus engasjerte seg i lokale forhold, som sømmer seg en prest – men konen Frederikke hører man ikke mere til.
Man ser heller ikke noe større til Gyda – hun giftet seg aldri og fikk nok ikke noen barn. Et par anledninger viser hun seg: hun er fadder i en dåp[xxiii]. Dåpsbarnet er Andrea Fredrikke Borup, datter av Gydas lillesøster Edle som hadde giftet seg med distriktslegen T. R. B. Buchholz. de andre fadrene var Fru Heyerdahl; Frøken Larsen; Lieutenant Buchholz; samt Pastor og Candidat Heyerdahl.
En annen dåp[xxiv] var av Marius Robert Jerôme, sønn av hennes bror Hieronymus, som nå var pers. kapellan i Gran. Han var gift med Marie Sophie Amalie Hirsch. de andre fadrene var Prostinne Lassen; Fru Sverdrup; Prost Heyerdahl; Student Chr. Hirsch; og Stud farm R. Hirsch.
Noen år senere mistet Gyda sin far. «Sognepræst og Ridder Hieronymus Heyerdahl» døde på Gran Prestegård 6 mars 1847 og ble begravet[xxv] 18 samme måned. Han var 73 ½ år gammel.
Moren annonserte dødsfallet i Morgenbladet 17 mars 1847:
«At min elskede Mand, Hieronymus Heyerdahl, Sognepræst til Gran, Medlem af Nordstjerne og Ridder af Dannebrogsordenen, i sit 74de Leveaar og 52de Embedsaar, af den barmhjertige Gud forøstes fra sin langvarige og tiltagende Skrøbelighed ved en rolig Død den 6te d. M., meddeles herved fraværende Slægtninge og Venner, der visselig ville deeltage i min og vore 11 Børns dybe Sorg ved Savnet af den kjærligste Ægtefælle og Fader.
Grans Præstegaard, den 8de Marts 1847.
Frederike Sophie sal. Heyerdahl,
Født Schwabe».
En anonym venn publiserte et hyldningsdikt i samme avis, noen dager senere:
«V
Hieronymus Heyerdahl,
Sognepræst til Gran.
__ __
Mora! død er en af dine Sønner,
gjæve, brave Heyerdahl er død!
Du erindrer vist hans fromme Bønner
under Frihedslampen i din Nød!
Blandt de Kaarne udi Eidsvoldssalen
stred han tappert, mandigt for din Sag,
uforfærdet lød hans djerve Talen
paa hin skjønne Friheds Fødselsdag!
Slumre sødt Du ædle, fromme Olding!
træt du var af Livets Kamp og Strid;
skjøn som Sølverlokken var din Vandring,
som din Jesus var Du from og blid.
H-n».
I og med at Hieronymus Heyerdahl døde, ble familien nærmest husløs: prestegården var en embedsbolig. Hvordan de var stilt rent økonomisk er ikke kjent, men det er kanskje et «tegn» på tingenes tilstand at i 1859 søkte Gyda[xxvi] – og søsteren Hildur – Stortinget om pensjon som Eidsvoldsdatter. Kan hende farens bortgang talte til fordel for dem, for 13 mai 1860 kunne Morgenbladet[xxvii] fortelle fra Stortinget:
«Til Gyda og Hildur Heyerdahl, Døttre af Eidsvoldsmanden, afdøde Sognepræst til Gran, Hieronymus Heyerdahl bevlgedes enstemmig en aarlig Pension af Statscassen, stor 40 Spd., for hver, saalænge de i ugift Stand forblive».
Neste glimt man får av Gyda er, i folketellingen for 1865[xxviii], at hun er på besøk – langt eller kort – hos sin bror Harald, som er blitt distriktslege på Kongsberg og er gift med Marie Anthonette. De har en sønn og en datter: Fredrike Sofie (11) og Frederik Hieronymus (4). De bor på Storgadens Vestside. Og, selvsagt, tjenestefolkene: tjenestdrengen Ole Henriksen Aas (46) fra Råraas Bergstad; og tjenestepikene Anna Jacobsen (43) fra Trondhjem samt Marie Hougen (37) fra Surendalen – et usedvanlig voksent tjenerskap.
Dette året bodde søsteren Hildur på Lademoen ved Trondhjem – en lang dagsreise unna, men om de møttes er ikke kjent og Gyda var visst allerede syk på denne tiden.
Men hun kom seg efter hvert tilbake til Gran, der hun tilbrakte resten av livet.
Frøken Gyda Heyerdahl i Helmenbakken gikk bort 28 september 1873 og ble begravet[xxix] 7 oktober.
Hildur og søsteren Edle rykket inn en dødsannonse i Morgenbladet[xxx] 26 oktober 1873:
«At vor kjære Søster Gyda Heyerdahl, efter 20aarige Lidelser ved en rolig Død forlod os den 28de f. M. meddeles herved fraværende Slægt og Venner. Vor kjærligste Tak til Enhver, der i hendes lange Lidelsestid viste hende Velvilje og Opmærksomhed, er det os en kjær pligt at afgive.
Helmen i Gran den 20de Octbr. 1873.
Paa egne og Sødskendes Vegne
Hildur Heyerdahl Edle Bucholz
født Heyerdahl»