435 Edle Heyerdahl

Edle Buchholz ble født i Stjørdalenpå Toten  15 juni 1814. Barnets far kan ikke ha vært langt efter, for pikebarnet ble døpt[i] 16 august samme år. Pikebarnet ble døpt[ii] 16 august samme år. Ved denne anledningen var fadrene Fru Sommerschield: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v.Fro Sommershields: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v. Coldevin; Major v. Sejersted; og Lieutenant Ridder v. Coldevin.

Foreldrene var Frederikke Sophie Schwabe og Hieronymus Hejerdahl. Han var noen få år eldre mann opprinnelig fra Aremark i Østfold, og sønn av en sorenskriver. Han var nettop utnevnt til Kongsberg – men hadde de siste fire årene virket som «personnell kapellan» i Ringsaker[iii].  Som kausjonister hadde de Hr Kammer Raad Schwabe og Hr Bernt Ancher Steen. Vielsen[iv] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 1 mars 1799. Året efter bryllupet ble Hieronymus utnevnt til residerende kapellen på Toten.

Hieronymus hadde visst[v] i ungdommen klart å skaffe seg en sønn utenfor ekteskap, Christian Hieronymusen, som skal være født i Rakkestad 1790. Noen dåp er ikke funnet, men barnet er å finne på gården Bærbye i 1801, der han omtales som «Huusbondens søstersøn, er til opfostring», og der barnet ellers er nevnt blir moren oppgitt å være Anne Christiansdatter Bærby: husbonden heter Amund Christiansen. Dermed er det nokså sannsynlig at dette er sønn av den senere presten. Gutten ble konfirmert[vi] 26 oktober 1806, og er i den forbindelse igjen plassert på Bærby.

Moren hadde en enda mer farverik bakgrunn: født utenfor ekteskap i Drammen, og selv vokst opp på Grønland, der flere av hennes yngre søstre, altså Frederikke Dortheas tanter, kom til verden.

Første barn av dette ekteskapet var Friderike Dorothea som ble døpt[vii] i Kongsberg Kirke 8 mai 1800. Fadrene var Frue Provstidende Berg; Anne Henrica Strøm; Hr. Dacher Rastad; Hr. Myntmester Magdalan; Hr Byefoged Rested; Hr Forvalter Ström; Hr Schiechtmester Knoph.

I 1801[viii] finner man moren og storesøsteren Fredericha Dorthea, som bare er ett år gammel, og som blir beskrevet som «Huusbondens datter datter», på gården Røhr på Ringsaker i Hedmark, sammen med morfaren som beskrives som «Separeret af 1ste ægteskab. Kammerraad forhen. laugmand, og er gaardbruger». Sammen med dem finner man Frederikke Dortheas morbror Hans Henrich (17); og tantene Anne Sophie (10); Margrethe Maria (9); Rebecha (7); og Gunhilda (4).

Faren er ikke til stede: han «logerer» hos sin forgjengers enke, Anne Katrine Kierulf, på Sodstad i Toten prestegjeld[ix].

Senere samme år var, imidlertid, familien samlet igjen – på Toten. Der ble storebroren Halvor Christian født 27 juli 1801 og døpt[x] 18 august. Fadrene var Kammerraad Schwabe; Provst Borchgrevink; Hr Finkenhagen; Fru Amtmandinde Sommerfelt; og Jomfru Birgitta Angel. Og, muligvis, Madam Frederica Sophie Schwabe, barnemoren selv.

Hans Jørgen Theodor kom til verden knappe to år senere, i begynnelsen av april. Han levet ikke opp, men døde bare to dager gammel. Hans Jørgen Theodor ble begravet[xi] 12 april 1803.

Rebecka Georgine Dorthea ble født på Toten 9 september 1804 og ble døpt[xii] 16 oktober samme år. Fadrene var Provstinde Borchgrevink; Frøken Dorthe Sommerfelt; Major Beickman; Foged Schulz; og Student Niels Hejerdahl.

Else Sophie Marie meldte sin ankomst 15 august 1806. Da hun ble døpt[xiii] på Toten 26 september var fadrene Amtmand Sommerfelt; Candidatus Hans Peter Borchgrevink; Christian Schvabe; Provstinde Heuch; og Jomfrue Fredericca Darre.

Så var det Henrikkas tur: hun ble født på Toten 20 juni 1808 og hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 16 august og denne gangen var fadrene Provstinde Borchgrevink; Jomfrue Sophie Schwabe; Provst Hopstoch; Kammerraad Schwabe; Christian Sommerfelt; og Madame Sophie Frideriche Schwabe.

Hildur meldte sin ankomst annen juledag 1809. Hildur var hjemmedøpt og dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 28 mars 1810. Foreldene valgte, som fadre, Provstinde Hopstoch; Jomfru Myhlenfort; Hr Sorenskriver Weidemann; Hr Otto Borchgrevink; og Hr Procurator Sommerfelt.     

Neste barn som flyttet inn i familien var storesøsteren Gyda, som ble født på Toten 22 juli 1812 og hjemmedøpt. Da dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 28 august var fadrene Madme Heyerdahl; Jomfrue Rebecka Schwabe; Her Gen: Major von Meyer; Hr Heyerdahl; og Hr Malling.

Samme år ble Gydas far utnevnt til sogneprest i Stjørdalen, og familien flyttet dit, uten at det brakte umiddelbar lykke[xvii]:

«I Størdalen led han i de første Aar megen Nød efter Pengeforandringen 1813 og flere Misvæxtaar. Imidlertid bar han sin Skæbne med Taalmodighed, lagde sig efter Botanik og foregik som Jordbruger sine Bønder med et godt Exempel …»

Året efter ble det Kielertraktat og, efterhvert, frigjøringsverk. Efter at Christian Fredrik skrev et åpenbrev til nasjonen og ba om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10 April, ble Hieronymus valgt som en av tre representanter for Nordre Trondhjems Amt: han er nummer to efter Hans Christian Ulrik Midelfart og foran Sivert Bratberg[xviii].

For å nå frem, måtte antagelig Hieronymus reise hjemmefra mer en to uker i forveien, så han var nok borte fra familien hele denne påsken.

Heyerdahl var ikke noen fremstående personlighet på Eidsvold, men Henrik Wergeland[xix] la likevel merke til ham, og har noen ord om ham, sammen med Midelfart:

«          Provst Midelfart. En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro.

Sognepræst Heyerdahl. I endnu høiere Grad en Mand som gjorde sin Stand al Ære».

Mens Hieronymus Heyerdahl var på vei hjem fra Eidsvold, eller kanskje allerede var kommet tilbake, kom altså Edle til verden.

En lillebror, denne gangen gitt navnet Hieronymus efter faren, kom til verden i Stjørdal 25 november 1815. Han ble hjemmedøpt 3 desember samme år, med stadfestelse[xx] i kirken 19 februar 1816. Da fikk han fadrene Frue Hamming; Fru Sofie Sommerschield; Frue LK Heyerdahl; Major v. Hirsch; Lieutenant v. Sejersted: og Capt. v. Sommershield.

I 1819 kom Harald til verden. Det skjedde 2 november det året. Han ble hjemmedøpt tre dager senere. Dåpen[xxi] ble stadfestet i kirken 19 mars 1820. Da var fadrene Moderen, Frederike Sophie Heyerdahl; Fru Sophie Sommerschield; Rebekka Heyerdahl; Amtmand Sommerschield; og Lieutenant Johannes Sejersted.

Lillebroren Nils Treschow så dagens lys 23 mai 1821. Han, óg, ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxii] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Pastor P. Bøye; Lieutenant Hirsch; Halvor Heyerdahl; Fru Oberstlt. Sejersted; Frøken Fyhn; og Frøken Sophie Bøye.

Edle Heyerdahl ble konfirmert[xxiii] i Skatval Kirke 11 oktober 1829. Hun er, litt uvanlig for en prestedatter, ført opp sist av pikene: det var ni piker foran henne. Sammen med åtte gutter var kullet på 18 ungdommer.

Seks år senere, i 1835, fikk Edles far kallet som sogneprest i Gran på Hadeland, og familien flyttet dit. Hieronymus engasjerte seg i lokale forhold, som sømmer seg en prest – men konen Frederikke hører man ikke mere til.

I løpet av de este årene så Edle de fleste av søsknene gift og ute av foreldrehjemmet. Edle selv ser man ikke noe til før hun gifter seg.

Det gjorde hun da hun var omkring 27 år gammel. Den utvalgte – sikkert ved foreldrenes mellomkomst, til en viss grad, var Thorvald Rasmus Borup Buchholz – en ett år eldre «Examinatus» bosatt på Helmen i Gran. Som forlovere hadde de sine respektive fedre – Lieutenant Buchholz og Sognepræst Heyerdahl. Vielsen[xxiv] fant sted 10 mai 1841.

En bygdebok[xxv] har en litt kortfattet biografisk notis om ham:

        «Den 16. juli blev Thorvald Rasmus Borup Buchholz utnevnt til distriktslæge i Land og Hadeland. Han er føddt på gården Helmen i Gran 15. august 1813, norsk med. eks. 8. juni 1836.

        Efter i flere år å ha innehatt flere militære g sivile lægestillinger, adskillige ganger som kons. distriktslæge, kom han til Hadeland og Land. Fra høsten 1845-48 med bopel på gården Skøien i Land. Han flyttet derpå til sitt fødested Helmen i Gran. I Gran innehadde han en rekke kommunale tillidshverv.

        I slutten av 1859 blev der på hans tilskynnelse oprettet en sparebak i Gran, i hvis direksjon han var formann og i 5 år første direktør.

        Han var ofte på sine reiser utsatt for farer. Således forteller han selv: «I Vinter trodde jeg at jeg skulde gjøre min sidste Reis. Det var i Lunner Alm., hvor jeg måtte kjøre over flere Tjern, der var usikre og 1 ½ Alen sne og over Vand. Av Anstrængelsen for at holde Slæden i Ligevægt, tabte jeg to ganger Aandedrættet og forvred mit Knæ». (1886). døde på Helmen gård 20. mai 1890. Buchholz drev en stor forfattervirksomhet, skrev mange avhandlinger i dagspressen og i medisinske tidsskrifter og hentet hertil emnet fra nærsagt alle livets felter».

Fra andre kilder kan man finne eksempler på Buchholz’s mangfoldighet like før og noen år efter at edle om inn i livet hans:

Bucholz hadde kanskje litt av eventyreren i seg – to år før bryllupet hadde han vært lege på et marinefartøy – en blandet erfaring som er beskrevet i «Dr Bucholz’s Dagbog på et tokt med briggen «Fredriksvern» til Østersjøen sommeren 1839».

Kand Med Buchholz kom tilbake til Christiania fra Frederiksværn med Dampskibet Constitutionen[xxvi] 25 august 1839.

Thorvald var nok en mann med sterke meninger, og både evne og vilje til å uttrykke seg. Efter Edles død utga Thorvald et, efter moderne mål, usedvanlig rasistisk tobindsverk[xxvii] «Om Folks og Slægters Tilbagegang» som virker som et radikalt raseteoretisk-medisinsk verk.

Med andre ord – da Edle ga ham sitt ja, fikk hun en håndfull!

Det er ikke kjent hvor paret slo seg ned til å begynne med, men i 1843 var de i Stangvik – sjøveien er det omkring 50 kilometer innover Halsafjorden fra Kristiansund. Der nedkom[xxviii] Edle 1 mars med et dødfødt barn som, efter et notat i kirkeboken datert 5 samme måned, var et fullbårent guttebarn. Og videre – sikkert på grunnlag av Buchholz’s egen beretning – «Fødselen foregik ved hjelp af Tangsforretning. Fosteret aldeles uden Livstegn».

Knapt et halvt år senere, 17 august 1843, var Edle fadder[xxix] for Karen Henriette Nicoline, datter av Sogneprest Heyerdahl og dennes kone, Marie A. født Berg – med andre ord hennes fetter[xxx] Fredrik. de andre fadrene var Capitaine J. Flor; T Buchholz; Hans Brodtkorb; Frue Gødsche; og Jomfru Elisabeth Junge.

Samme år utga[xxxi] Thorvald Buchholz skriftet «Et Uddrag af en Beretning fra Districtslæge Buchholz om den offentlige Sygepleie i Nordmøer».

Edle fikk, rundt 12 måneder senere, selv en sønn. Carl Hieronymus Heyerdahl kom til verden sommeren 1844 og ble hjemmedøpt av Sogneprest Heyerdahl. Denne dåpen[xxxii] ble stadfestet i Stangvik Kirke tredje juledag og da var fadrene; Sogneprest Fyhn; Capitain J Flor; Hr H. Brodtkorb; Frue M Heyerdahl; Frue Gøttsche; og Frøken J Tønder.

I senere kilder ser det ut til at denne gutten, i det daglige, er blitt kalt Jerome. Antagelig har gutten, på barns vis, klart å gi seg selv et navn før han klarte å uttale det han faktisk hadde, og det er blitt en vane for alle å bruke det..

I kirkeboken[xxxiii] for Strandvik er det notert at Doctor Buchholz, Fru Edle Buchholz og sønnen Carl Hieronymus flyttet fra sognet 6 september 1845, og at de skulle flytte til Gran. Når de ankom, er ikke slått fast.

De de reiste var nok Edle allerede et par måneder på vei med neste barn. Andrea Fredrikke Borup kom til verden i Gran 5 mars 1846 og ble døpt[xxxiv] der 29 samme måned, av sin morfar vil man vel tro. Fadrene var Fru Heyerdahl; Jomfru Gyda Heyerdahl; Frøken Larsen;Leiutenant Buchholz; samt Pastor og Candidat Heyerdahl.

Året efter mistet Edle sin far. «Sognepræst og Ridder Hieronymus Heyerdahl» døde på Gran Prestegård 6 mars 1847 og ble begravet[xxxv] 18 samme måned. Han var 73 ½ år gammel.

Moren annonserte dødsfallet i Morgenbladet 17 mars 1847:

«At min elskede Mand, Hieronymus Heyerdahl, Sognepræst til Gran, Medlem af Nordstjerne og Ridder af Dannebrogsordenen, i sit 74de Leveaar og 52de Embedsaar, af den barmhjertige Gud forøstes fra sin langvarige og tiltagende Skrøbelighed ved en rolig Død den 6te d. M., meddeles herved fraværende Slægtninge og Venner, der visselig ville deeltage i min og vore 11 Børns dybe Sorg ved Savnet af den kjærligste Ægtefælle og Fader.

            Grans Præstegaard, den 8de Marts 1847.

                        Frederike Sophie sal. Heyerdahl,

                                    Født Schwabe».

En anonym venn publiserte et hyldningsdikt i samme avis, noen dager senere:

«V

Hieronymus Heyerdahl,

Sognepræst til Gran.

__ __

Mora! død er en af dine Sønner,

gjæve, brave Heyerdahl er død!

Du erindrer vist hans fromme Bønner

under Frihedslampen i din Nød!

Blandt de Kaarne udi Eidsvoldssalen

stred han tappert, mandigt for din Sag,

uforfærdet lød hans djerve Talen

paa hin skjønne Friheds Fødselsdag!

Slumre sødt Du ædle, fromme Olding!

træt du var af Livets Kamp og Strid;

skjøn som Sølverlokken var din Vandring,

som din Jesus var Du from og blid.

                                    H-n».

Det finnes ikke belegg for det, men det er vel ikke utenkelig at Edle og familien kan ha bodd en tid hos henne i prestegården, efter at de om tilbake fra Vestlandet. Om så, ville de efter hvert være husløse, sammen med resten av hennes familie i Gran, for prestegården var, tross alt, en embedsbolig. Dermed måtte de finne seg et annet sted å bo.

De slo seg ned, efter hvert, på gården Skøien i Land, der sønnen Jens Petrus Thaulov ble født 3 mars. Han ble døpt[xxxvi] i Floberg Kirke 2 juni samme 1848, og da fikk han fadrene Fru M. Aabel; Jomfru Lisa Meinche [?]; Pastor Alsing [?]; Lensmand Bratlie; og Anders Skøien.

De flyttet videre til Helmen der Thorvalds mor bodde. Hun ble året efter – som, for den saks skyld, Thorvald ble – rammet av sorg ved at en sønn døde[xxxvii]

«Dødsfald.

        Det er atter bleven min sörgelige Ldd, at underrette Beslægtede og Venner om, at mi elskede Sön, Ölbryggr paa Kongsberg Carl Haldor, i sit 32te Aar afgik ved Döden dersteds, den 15de Mai, dybt begrædt af hans efterladte Elskede og övrige Familie der troligen pleiede ham paa hans 11 Ugers Sygeleie.

        Helmen den 24de Mai 1849.

        T. C. Buchholz».

Sønnen Johan Frederik Schwabe meldte sin ankomst 18 november 1851. Han ble hjemmedøpt av skoleholder Ole Larsen Melbostadbakken. Dåpen[xxxviii] ble stadfestet i kirken søndag 14 mars, og denne gangen valgte man fadrene Frue Edle Buchholz; Jomfru Magna Buchholz; Jomfru Hildur Heyerdahl; Pastor Jørgen Hansen; og Kirkesanger Ole Brager.

Datteren Anna Jørgensen – navneskikker endrer seg hele tiden – ble født 9 august 1856 og døpt[xxxix] 28 november samme år. Denne gangen, for siste barn i flokken, var fadrene Fru Gønner Hansen; Frøken Landstad; Ritmester Carl Bergh; Landhandler S. Gaarder; og Studios. philol. Chr. Bugge.

Sommeren 1858 var Edle «alene hjemme», fordi mannen Thorvald deltok[xl], sammen med en rekke andre, i «Den Hygieniske Kongres» i Danmark.

Noen år senere, 15 desember 1862, kan man lese i Aftenposten at Thorvald er på Christiania-tur og har tatt in på Hotel de Scandinavi[xli].

Knappe tre år senere, 15 august 1865, ble familien rammet av en tragedie: sønnen Jens døde, bare 17 år gammel. Jens Petrus Thaulow Buchholz ble begravet[xlii] 22 samme måned.

Foreldrene rykket inn en dødsannonse[xliii] i Morgebladet:

        «At vor kjære Søn Jens afgik ved Døden den 15de August sidstleden, 17 Aar gammel, meddles herved Beslægtede, Venner og Bekjedte.

        Helmen i Gran den 25de August 1865.

        Edle Buchholz,              Thv. Buchholz.

        født Heyerdahl».

I 1865[xliv] finner man Edle hjemme på Helmen 52 år gammel og doktorens frue. Thorvald beskrives som «Distriktslæge, Gaardbruger». Sammen med dem finner man barna – kan hende noen på besøk – Jerome (22) som er Student; Andrea (20); Frederich (15); og Anna (10).

Samt tre tjenestefolk – Drengen Magnus Nielson (28) fra Vermeland; samt tjenestepigene Dorthe Thorstensdatter (25) fra Gran og Biret Engebretsdatter (20) fra Valdres.

Fem år senere hadde de besøk på Helmen, et besøk som endte trist: Thorvalds bror Richard døde hjemme hos dem siste dagen i mai 1870. Han ble begravet[xlv] 4 juni.

        «Jeg har at meddele Slægtninge og Venner, at vor kjære Broder Skibskapitain Richard Buchholz afgik ved Døden Døden, under et Ophold hos mig, den 31te, 39 Aar gammel, efter 11 Dages Sygeleie, – samt at vor kjære Søster Magna Albertine Bergersen døde i ontreal i Canada den 27de April sidstleden.

        Hilmen i Gand, den 7de Juni 1870.

                    Paa egne og Sødskendes Vegne

                                Thv. Buchholz».

Over de neste årene ser man Theodor Buchholz i avisene – som debattant, som folkeopplyser, som pådriver for reformer i helsevesenet og som forfatter – men Edle ser man ikke. Annet enn indirekte: fra 5 januar 1875 var hun hjemme alene mens Thorvald var i Christiania[xlvi].

Et par måneder senere søkte, men fikk ikke, Thorvald stillingen som direktør for Rikshospitalet[xlvii].

Den sommeren var det, påny, sorg for Edle og familien – de mistet en sønn, denne gangen Johan Fredrik Schwabe som gikk bort 12 august 1875 og ble begravet[xlviii] 19 samme måned. Noen dødsårsak er ikke angitt.

Edle og Thorvald fikk trykket en dødsannonse i Morgenbladet 30 august:

          «At vor kjære Søn Telegrafist Johan Fredrik Schwabe  ved en rolig Død forlod os den 12te sidstleden efter e 6aarig Sygelghed og i en Alder af 23 ¾ Aar, meddeles hervet med Savnets Vemod Venner og Bekjendte.

          Helmen i Gran den 26de August 1875.

          Edle Buchholz,              Thv. Buchholz.

          født Heyerdahl».

I begynnelse av det følgende året, 1876, var det folketelling for 1875[xlix]. Her finner man Edle, utstyrt med efternavnet Heyerdahl, sammen med Thorvald hjemme på Helmen i Gran. Bare to av barna bor hjemme. den ene er Karl Hjeronymus Buch. – det er Jerome – som er blitt lege. Han er gift med Berta Susane Gulowsen; hun blir benevnt «Sønnekone». Den andre er Anna Jørgensen B. som er 19 og ikke ennå hverken gift eller utstyrt med noe yrke.

De har et tjenerskap på fire personer, en mann og tre kvinner: Karoline Elsb. Arnesen (50) fra Kristiania er Husjomfru; Andreas Kristiansen (31) fra Høland er «Tjener»; Maren Margrete Deram (19) og Maren Dorthea Iversdatter (19) er begge tjenestepiker og begge fra Gran.

På gården er en husmann tømmermann, Mikkel Pedersen Granli (31), som er gift med Inger Hansdatter (25). De har barna Anna Maria (6); Marte (4); og Hanna (2) – alle født i Gran.

I 1879 døde Edles søster Hildur. Det skjedde 28 januar. Hun hadde legetilsyn – antagelig av svogeren eller nevøen – hjemme på Helmenbakken, men det var ikke mye medisinen kunne gjøre med lungebetennelse før antibiotikaens tid. Hun ble begravet[l] 7 februar.

Edle og Thorvald sørget for en dødsannonse i Morgenbladet[li]:

        «At vor Søster og Svigerinde Hildur Heyerdahl, Datter af Eidsvoldsmanden, forlængst afdøde Sognepræst til Gran, H. Heyerdahl, forlod os ved en rolig Død den 25de Januar i en Alder af henved 70 Aar, meddeles herved fraværende Familie og Venner.

           Helmen i Gran den 6te Februar 1879

        Edle Buchholz,              Thv. Buchholz.

        født Heyerdahl»

Før året var omme døde Edle selv. Hun gikk bort 21 oktober 1879, 65 år gammel og et offer for kreft. Hun ble begravet[lii] 31 samme måned. Noen dødsannonse er ikke funnet.

[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0060: Ministerialbok nr. 709A07, 1797-1815, s. 498-499
[ii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0060: Ministerialbok nr. 709A07, 1797-1815, s. 498-499
[iii] Bastian Svendsen/ Norsk Slektshistorisk Forening,Prestearkivet, mikrofilm 1-2, p 168/ 342, http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_2/index.html 
[iv] SAH, Ringsaker prestekontor, K/Ka/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1799-1814, s. 152
[vi] SAO, Rakkestad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1784-1814, s. 544-545
[vii] SAKO, Kongsberg kirkebøker, G/Ga/L0000a: Klokkerbok nr. 0a, 1795-1816, s. 36-37
[viii] Folketelling 1801 for 0412P Ringsaker prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058234004357
[ix] Folketelling 1801 for 0528P Toten prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260007265
[x] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1794-1809, s. 268
[xi] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1794-1809, s. 306
[xii] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1794-1809, s. 341
[xiii] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1794-1809, s. 382
[xiv] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1794-1809, s. 425
[xv] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1809-1814, s. 10
[xvi] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1809-1814, s. 58
[xvii] Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon / VII. Bind. I. Hansen – Holmsted, p 443, http://runeberg.org/dbl/7/0445.html
[xix] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowski, 1842, p 31, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0061: Ministerialbok nr. 709A08 /1, 1815-1819, s. 5
[xxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0061: Ministerialbok nr. 709A08 /1, 1815-1819, s. 21
[xxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0061: Ministerialbok nr. 709A09 /1, 1820-1821, s. 3
[xxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0070: Ministerialbok nr. 709A10, 1820-1832, s. 267
[xxiv] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 10, 1824-1842, s. 796-797
[xxv] Komiteen, 1932; Hadeland : bygdenes historie. 2; pp 494-495; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748093
[xxvii] Buchholz, Thorvald Rasmus Borup; Om Folks og Slægters Tilbagegang. 1; Kjøbenhavn:Andr. Schous forlag, 1883; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082208037; samt Om Folks og Slægters Tilbagegang. 2; Kjøbenhavn:Andr. Schous forlag, 1884; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014093008080
[xxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 592/L1024: Ministerialbok nr. 592A03 /1, 1831-1849, s. 553
[xxix] Ministerialbok for Stangvik prestegjeld, Stangvik sokn 1831-1849 (1564P); https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009689135
[xxx] Hyldbakk, Hans; Heimar og ætter i Stangvik. 1; Stangvik kommune, 1953; p 340; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092626002
[xxxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 592/L1024: Ministerialbok nr. 592A03 /1, 1831-1849, s. 79
[xxxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 592/L1024: Ministerialbok nr. 592A03 /1, 1831-1849, s. 643
[xxxiv] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 11, 1842-1856, s. 94-95
[xxxv] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 11, 1842-1856, s. 1058-1059
[xxxvi] SAH, Land prestekontor, Ministerialbok nr. 9, 1847-1859, s. 9
[xxxviii] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 11, 1842-1856, s. 328-329
[xxxix] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 12, 1856-1874, s. 18-19
[xlii] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 12, 1856-1874, s. 1036-1037
[xliv] Folketelling 1865 for 0534P Gran prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038071010017
[xlv] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 12, 1856-1874, s. 1056-1057
[xlviii] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 13, 1875-1879, s. 67
[xlix] Folketelling 1875 for 0534P Gran prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052101005990
[l] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 13, 1875-1879, s. 110
[lii] SAH, Gran prestekontor, Ministerialbok nr. 13, 1875-1879, s. 96