438 Johanna Susanna Wasmuth

Johanne Susanna ble døpt[i] i Stjørdalen 11 juli 1814. Antagelig var moren reist til familien der, mens mannen deltok i Eidsvoldsforsamlingen. Som fadre hadde hun Fru Hirsch; Fru Somerschield; Madame Heyerdahl; Fru Nicoline Hirsch; Frøken Elisabeth Hirsch; Oberstlieutenant og Ridder Coldevin; Major Sejersted; Lieut: Hirsch; Pastor Lyke; og Lorentz Sommerschield.

Foreldrene var Mette Jacobine Christine Hirsch og Georg Ulrich Wasmuth. Hun var fra Værnes i Stjørdalen, datter av Lieutenant Jobst Conrad von Hirsch og Maria Mantzin Henrici; han var fra Christianssund og sønn av kjøpmann Christian Fredrik Wasmuth og Johanne Susanne Holst[ii]. De hadde giftet seg i Stjørdalen, der de ble viet[iii] 10 mai 1812.

Disse to bosatte seg efter bryllupet på Ytterøya, der de fikk sitt første barn året efter. Johanna Maria Vasmouth ble født og hjemmedøpt på Ytterøya 5 mars 1813 men levet ikke – hun ble nok begravet nokså snart efter. Presten skriver at «Den 18 Martz ankom jeg til Ytterøen for at føre Embedet i den resterende Deel af Sorenskriver Rosenvinges [NN]-aar» og den forbindelse forrettet han i Johannas jordfestelse[iv] 27 samme måned.

Så opprant 1814, det ble Kielertraktat og frigjøringsverk, og Johana Susannas far ble valgt som en av to representanter for sitt regiment – den andre var Daniel Hansen Schevig fra Beitstad, et par dagsreiser unna over land. Daniel var gift med Anne Ingbrigtsdatter Sæter.

Riksforsamlingen skulle samles 10 april – påskedagen – 1814, og til fots ville det nok tatt borti to uker å reise dit, så Georg Ulrich la nok av gårde siste uken i mars.

Under selve forsamlingen gjorde ikke Georg Ulrich mye av seg, han er ikke nevnt – for eksempel – av Wergeland[v], annet enn som representant og ført opp i en liste, og i forbindelse med en avstemning. Hovedprotokollen[vi] viser at han også støttet et forslag om nedsettelse av en komite til forbedring av fremgangsmåten ved lovgivning, som skulle møtes efter at Riksforsamlingen var oppløst.

Johanne Susanna miste sin far da Wasmuth døde ikke så lenge efter at han var kommet hjem, og dette ble efterhvert annonsert i avisen[vii] i Trondhjem:

            «Georg Ulrik Wasmuth, 26 Aar 7 Maaneder gammel, Kapitain ved Ytterøens Kompagni, døde om Aftenen den 16de d. M. paa Øvregaard i Ytterøens Sogn. – Vort Ægteskab varede kun 2 Aar og 5 Maaneder; – Vor halvaarige Datter kan ikke begræde sin dydige Fader – jeg maa desmere føle hans Tab, som Mand og Ven! Det trøster mig met at troe, at alle som kiendte Wasmuth beklage hans alt for pludselige Bortgang.

            Øvre paa Ytterøen, den 19de Oktober 1814.

M. J. C. sal Wasmuth»

Ulrik v. Vasmuth ble jordfestet[viii] 29 oktober 1814.

Presten publiserte et hyldningsdikt i avisen et par uker senere, også i avisen[ix] i Trondhjem:

«Ved Capitaine og Ridder Georg Ulrik v. Wasmuths Grav paa Ytterøen.
Ved blege Kirkemuur – alt hviler Du! –
Ak! i Din Manddoms lykkelige Dage! –
Dit Øie brast! – Slukt er Din Norske Hu,
Til Glommens Bred, som stunded’ kun tilbage!
            Hør Harpens Streng, – vaagn af Din dybe Slummer! –
            Nei sov! – sov trygt! – hør ikke Norges Kummer! –
«Du stolte Broder! Ak! saa skal Du ei,
«For Christian, med Friheds ædle Sede,
«I Nat med os gaae Dødsbasunernes Vei! –
«Blandt Landsbygrave vi om Dig maae lede!»
            Saa lyder Dine Kammeraters Minde –
            I Frihedskampen Dig ei meer de finde!
Du gamle Norges Kamp! i Wasmuths Barm
Du som med reen og heldig Lue brændte!
Hvi svækkede din Længsel Heltens Arm,
og Dødens Piil i Hiertet – hvi Du sendte!
            «O Glom! Du qvæd Hans Navn i dine Bølger!
            «Saa trofast Norges Ven du neppe dølger!»
Hvad Skygge nu – i Dødes Vandringsstud.
Som en riimdækket Grav saa traurig svæver? –
Christines Tanke, der i Nattens Blund
Hos elskt Georgs kolde Leie bæver! –
            O hulde Viv! – sig Trøstens Gud forbarme!
            Han slumrer – aldrig meer – i dine Arme!
Christine! see den blide Stjernes Smiil,
Høit over Nattens Sky, som stille luer!
See Morgenen med gyldne Vingers Jil!
O, see! – den lyse Dag Du atter skuer!
            Den Blides Navn er: Evighedens Stjerne!
            Kun trøster dig ved Wasmuths Grav saa gierne!
                       
R. Parelius Drejer».

 

Med det blir det stille om Johanna Susanna og moren Christine i flere år.

Antagelig reiste de morforeldrene, der er ihvertfall i Stjørdalen de sier seg å være et års tid senere, idet moren annonserer[x] i forbindelse med boet efter Georg:

«Da jeg har erholdt Bevilling, at hensidde i uskiftet Boe efter min salig Mand, Kapitain af det 1ste Trondhjemske Infanterie Regiment, eorg Ulrich Wasmuth, saa indkaldes herved de, der have lovligt Krav paa ham, at indkomme med deres Fordringer, inden 12 Uger fra Dato, enten til mig selv, eller min Laugværge, for at faae samme afgjorte.

            Størdalen, den 23 Oktober 1815.

                        Mette J. Christine sal Wasmuth

                                    født Hirsch».

I 1818 giftet Johanna Susannas mor seg påny. Det er antagelig – men ikke beviselig – i denne sammeheng hennes far får annonsert[xi] , 10 mars 1818, en auksjon:

«Efter Forlangende af Hr. Major v. Hirsch afholdes paa Gaarden Syt i Størdalens Præstegjeld, den 27de April førstkommende, og følgende Dage, en offentlig Auktion over endeel Løsøre, bestaaende af Kobber, Tin, Messing, Jern og ræfang, Kakkelovne, Meubler, Gaardsredkab, Heste og Kreature m. m. Conditionerne bekjendtgjøres paa Auktionsstedet.

                        Stør- og Wærdahlens Sorenskriverkon-

toir, den 14de Februar 1818.                Lie».

Christines nye mann var Jens Jacob Sejersted, han var fem år yngre. Han var også fra Stjørdalen, født på Mæhle, og offiser – som sin far, Friderich Christian Sejersted. I 1818 var han nettopp blitt ansatt ved Trondhjems Infanteribrigades 2. gevorbene kompani[xii].

Når eller hvor de to traff hverandre er ikke kjent, men ble vel gjerne ført sammen ved hjelp av sine fedre. «Ungkar Premier Lieutenant Jens Jacob Sejersted» og «Enkefrue Jacobine Kirstine Wasmuth fød Hirsch» med deres respektive fedre som kausjonister, ble viet[xiii] 29 september 1818».

Flere indekser antyder at neste barn, sønnen Georg Ulrik Wasmuth, kom til verden i Stjørdal 17 april 1821[xiv] og ble døpt[xv] 1 juli samme år, men ingen slik dåp er foreløpig funnet i kirkebøkene. Digitalarkivets avskrift[xvi] sier 1 juli, men denne peker til en skannet side[xvii] med dåpshandlinger for 1820, hvoriblandt Georg Ulrik ikke er sett.

Året efter var det Marie Conradine Jacobines tur. Også i dette tilfellet har det vist seg vanskelig å finne den originale dåpshandlingen, men hun sies[xviii] å være født eller døpt i Strinden 27 desember 1822.

Med Dorthea Elisabeth Frederiche kommer man på fastere grunn: hun ble født 18 april 1824 og døpt[xix] i Strinda 5 september samme år. Fadrene var Fru Klyver; Frøken Seiersted; Jomfru Stabell; Hr Lieutenant Wessel; Hr Lieutenant Ulfels; og Hr Seiersted.

Jensine Christiane så dagens lys 28 oktober 1825 og ble døpt[xx] 23 mars året efter – Jens Jacob var vel på manøver et eller annet sted i mellomtiden. Fadrene hennes var Frue Klyver; Fröken Sejersted; Jomfru Stabell; Hr Lieutenant Wessel: Hr Lieutenant Ulfeldt; og Hr Seiersted. Fadrene var Madame Keitzing; Madame Holm; Jomfru Frederike Collin; [NN]skriver Dons; Premierlieutenant, Adjutant L. Sommerschield; og [NN] S. Stabell.

Det skulle bli to barn til – en pike og en gutt. Nicoline Robertine. Hun meldte sin ankomst 4 september 1827 og ble døpt[xxi] 29 oktober 1827. Fadrene var Mdm. Peterson; Mdm. Falk; Jfr. Marie Müller; Hr Kapitain Langeland; Hr Lieutenant Krog og «Hr. Lieut:».

Jomfru Johanna Susanna Wasmuth, 15 år gammel, ble konfirmert[xxii] 3 mai 1827. Presten bedømte hennes kunnskap og oppførsel som henholdsvis meget god – og god. Med det ble hun plassert først av de ni pikene som, sammen med 10 gutter, utgjorde kullet på 19 ungdommer for presten denne vårsøndagen.

Den yngste lillebroren, Conrad Hirsch, ble født 1 desember 1829 og hjemmedøpt av Pastor Henrik Angell. Dåpen ble bekreftet i kirken Domkirken, denne gang – 19 mars 1830. Fadrene var Fru Klingenberg; Mad: Engelsen; Jomfru Letti Bull; Obsertlieutnant Wolff; Capt Boze Krog; og Lieut: Klyver.

Med det blir Johanna Susanna og familien borte fra de skriftlige kildene igjen i noen år.

Faren tok avskjed fra det militære[xxiii] – det ble vel efterhvert klart for ham at det ikke ble synderlig mer karriere – i 1837, men hva han så gjorde er ukjent.

Lieutenant Jens Jacob Sejersted døde 31 januar 1844, 48 år gammel. Dødsårsaken var krampe. Han ble begravet[xxiv] fra Domkirken 8 februar.

Johanna Susannas mor averterte dødsfallet i avisen[xxv] 10 februar:

«Dødsfald
        At min Mand, afskediget Premierlieutenant J. J. Sejersted, rolig afgik ved Døden d. 31te f.M. – tilkjendegives fraværende Beslægtede og Bekjendte.
M. J. C. Sejersted, født Hirsch».

 

At farens bo ble tatt under behandling i skifteretten, som oppga en frist på 12 uker for å melde krav, ble annonsert i avisen[xxvi] 23 april.

Hvordan Johanna Susanna og mor levet de neste årene er ikke kjent – men det ser ut til at de er blitt i Trondhjem, for det er der Johanna Susanna til slutt gifter seg, 43 år gammel.

Hennes tilkommende var kristiansunderen og skipperen Gunder Erasmin Christian Svensen – han var to år yngre enn henne, men enkemann. Han var sønn av Losoldermann Günter Svensen. Vielsen[xxvii] fant sted i Vår Frue Kirke i Trondhjem 18 august 1857.

En bok[xxviii] om hans slekt har disse avsnittene:

        «VI 1. Gunder «Erasmin» Christian Svensen, fyrvokter, f. 1816 18. mars, Kristiansund, død 1899 søndag 26 november, Trondheim, begr. 2. desember fra hjemmet i Dronningens gate 80, på enkens vegne avertert av datter og svigersønn. Han hadde sjøen i blodet og gikk sjømannsgradene igjennom il han ble skipskaptein før 1850 med bolig i Kristiansund. Hans siste stilling var fyrvokterens på det nå nedlagte Prestø fyr i Nærøy, Namdalen. Etter å ha tatt avskjed flytet han til Trondheim.

        Gift 1. 1851 etter siste tillysningsdag 6. juli, Kristiansund (kirkeboken sterkt brannskadet ved krigens utbrudd i 1940), med «Caroline» Fredrikke Volckmar, f. 1820 der, d. 1854 27. september der; datter av postmester der siden 1810 siden 1810 Jacob Adolph Volckmar, f. 1783 10. februar, Kiel, d. 1858 23. februar, og Betsy Cathness. – Et barn i dette ekteskap, VII 1.

        Volkmar, Johannes, var født i Tyskland 1582, død som prest i Ulvesbuell der 1614. Flere av hans etterkommere var også prester. Postmesteren var den første av sin slekt i Norge.

        Cathness, Betsy, er datter av en skotsk sjøoffiser fra Dundee, navnet skriver seg fra norske vikinger fra gården Kattenes i Hardanger.

        Gift 2. 1858 18. august, Kristiansund, med «Johanne» Susanna Wasmuth, f. 1814 17. mai, Stjørdalen, d. 1902 7. april, Trondheim, etter flre års sykelighet; datter av medlem av den grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll i 1814, kaptein Georg Ulrick Wasmuth, f. 1788 19. mars, Kristiansund, d. 18 16. oktober, Ytterøy, begr. ved Eids kirke der, og Mette Jacobine «Christine» Hirsch, f. 1791 15. juni, Stjørdalen, d. 1878 3. november, rondheim, da enke etter løytnant J. J. Sejersted. Morgenbladet omtalte fru Johanne Swensens 80-års dag i 1892 og minte om at hun var jevnaldrende med grunnloven.

        Wasmuth, Georg Heinrich Ulrich Friederich, f. 1724 i Mecklenburg, d. 1800 8. juli i Lungen, var en kjent regimentskirurg i Norge. Som stadskirurg foretok han 1755 den første inokulasjon mot kopper her til lands, opererete for stær og var foregangsmann på mange måter og den første fastboende kirurg i landet. hans voldsomme temperament kostet ham ½ års arrestopphold på Munkholmen i 1772[xxix]».

I 1865[xxx] finner man Johanna Susanna og mannen som leieboere på Nærø Prestegård, der sognepresten Hieronymus Heyerdahl holdt til sammen med sin familie – og mange andre: 23 personer holdt til her. Heyerdahl var sønnen av Eidsvoldsmannen av samme navn og dennes kone Fredrikke Johanne Schwabe. Med andre ord, Johanna Susannas far og sogneprestens hadde vært kolleger på Eidsvold, så de kan vel ha truffet hverandre da hun var barn. Og gamle Heyerdahls yngste datter Edle var nokså nær jevngammel med Johanna Susanna og har sikkert lekt sammen da Johanna og moren bodde i Stjørdalen.

Johanna Susanna Wasmuth (Moderne farvelegning)

På denne tiden arbeidet Johanna Susannas mann som fyrvokter, og de to hadde nok sin egen husstand, separat fra prestefamilien. Foruten dem selv bestod denne husstanden av to tjenestepiker, Anne M. Andersdatter (21) fra Ørlandet, og Thora Rasmusdatter (44) fra Lom.

Ti år senere, i 1875[xxxi], er de flyttet ut til selve fyret, Præstø Fyr, der de er fyrvokter og kone. De har tre tjenestefolk – en midlertidig en som het Johannes Pedersen; Taraldine Hansdatter (41) fra Osen sogn i Bjørnør; og Jørgen Johansen (30).

Johanna Susannas mor, enkefru Mette Jakobine Kristine Seiersted, f Hirsch og bosatt i Vestre Gade 31, 87 år gammel, døde 3 november 1878. Hun hadde legetilsyn da hun lå på det siste. Mette ble begravet[xxxii] 8 november.

Dødsfallet ble notert flere steder, deriblandt i Bergens Tidende[xxxiii] 28 november samme år, med gjengivelse av en sak fra Adresseavisen:

        «- Trondhjems Adr. Indeholder følgende «Meddelt»: Den i Trondhjem under 3dje November 1878 afdøde Enkefru Mette Jacobine Sejersted født Hirsh, Søster af den under 2den Juli 1856 afdøde Oberstløjtnant Robertus Jacobus Hirsch og Enke efter den under 31te Januar 1844 afdøde Løjtnant Jens Jakob Sejersted var den første som blev Enke efter Eidsvoldsmand, nemlig hendes første Mand; Kaptejn Georg Ulrich Wasmuth (f. 19de Marts 1788 + 16de Oktober 1814), og var formæntlig den sidste gjenlevende af Ejdsvoldsmændenes Enker og den eneste af Ejdsvoldsmændenes Hustrue, som skjænkede sin Mand en Arving paa selve Konstitusjonsdagen, idet nemlig hendes ældste Dater, Johanne Susanne Wasmuth var født den 17de Maj 1814, gift med nuværende Fyrvogter paa Præstø Fyr Gunnar Erasmus Chr. Swensen f. 10de Marts 1816 i Kristiansund».

Syv år senere, ved folketellingen av 1885[xxxiv], er Gunder gått av med pensjon.

Gunder Erasmin Swensen (Moderne farvelegning)

Johanna og han bor, som leieboere, hos fergemann Johs. Fjerem og familie, i Bakkegaten 3 i Trondhjem. De har det vel så noenlunde – i det minste har de råd til en tjenestepike, 17 år gamle Nella Strand fra Hemne.

Ved neste folketelling, den av 1891[xxxv], er de flyttet til Dronningens gate 20 i Trondhjem, en hundre meters vei fra Britannia Hotel, som var åpnet i 1870. Man får håpe at Gunder hadde penger til en sherry i Palmehaven nå og da. De er leieboere hos «Lærer i realskolen, Direktør i Sparebank» Sverre Thostrup Mosling, en 63 år gammel ungkar fra Børsa, en 10-15 kilometers vei østover fra Orkanger og og rundt 30 sydvest fra Trondhjem. Som tjenestepike hadde Johanna og Gunder den 53 år gamle enken Elen Jensen fra Meldal.

De levet nok et nokså stille, borgerlig liv, Betzy og mannen bodde i Vikna[xxxvi] – det var vel blitt igjen da foreldrene flyttet til Trondhjem – på denne tiden og hadde sikkert nok med sitt. Og dermed ser man ikke noe til dem, heller.

Johanna Susanna ble enke da mannen hennes døde 26 november 1899. Gift forhenværende fyrvokter Gunder Erasmin Swensen død av kreft. Han ble begravet[xxxvii] 2 desember, i regi av Vår Frue Kirkes.

En dødsannonse[xxxviii] kom på trykk i Adressa 30 november:

«Vor kjære fader og svigerfader

forhenv. Fyrvogter

Gunder Erasmin Swensen

døde stille og rolig idag, 83 ½ Aar gml.

Trondhjem, 26 november 1899.

   Paa hans hustru og egne vegne.

Betzy Berg                  Johan Berg

f. Swensen                       Rørvik.

          Begravelsen foregaar fra hjemmet, Dronningens gade 80, lørdag 2den december kl. 12 ½».

Enken Johanna Susanna levet videre noe år til. Hun fortsatte å bo i Dronningens gate – ser det ut til. Men hun døde på «Rotvold» – det er vel Rotvold Asyl – 7 april 1902. Hun ble begravet[xxxix] fra Domkirken 13 samme måned.

Romsdals Budstikke[xl] hadde, 11 april 1902, en kort nekrolog over Johanna Susanna:

«Eidsvoldsmandsdatter Johanna Swensen,

Enke efter Fyrvogter Swensen, er afgaaet ved Døden i en Alder af nær 88 Aar. Hun var født paa vor Selvstændighedsdag 17de Mai 1814 og var vistnok en af de sidste, om ikke den sidste, Eidsvoldsmandsdatter. Hun var Dtter af Kaptein Wasmuth, som mødte paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold som Repræsentant for Trondhjemske Regiment. Wasmuth døde allerede Høsten 1814 og ligger begraven paa Inderøen. Fru Swensen skildres som et sjeldent godt Menneske og en kjærlig Ægte fælle, skriver «T. A.»».

Noen dager senere kunne man lese en kort dødsannonse i Trondhjems Adresseavis[xli]:

          «Hjertelig Tak for udvist Opmærksomhed ved vor Moder og Svigermoder Enkefru Johanna Susanna Swensens Begravelse.
 
          Betzy Berg                         Johan Berg
         f. Swensen»

[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0060: Ministerialbok nr. 709A07, 1797-1815, s. 498-499
[ii] Olai Ovenstad, Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1626-1814 (Bind II: I-Ø), p 540, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html
[iii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0060: Ministerialbok nr. 709A07, 1797-1815, s. 670-671
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 722/L0216: Ministerialbok nr. 722A03, 1756-1816, s. 175
[v] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag 1842, p 24, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[vi] Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i Aaret 1814 : udgivne efter Hoved-Protocollen. B. 1, Christiania:Trykt hos J. Lehmann og C. Grøndahl, 1814, p 64, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121624007         
[vii] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18141025, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18141025_0_85_1
[viii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 722/L0216: Ministerialbok nr. 722A03, 1756-1816, s. 180
[ix] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18141111, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18141111_0_90_1
[x] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18151024, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18151024_1_85_1
[xi] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18180310, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18180310_1_20_1
[xii] Olai Ovenstad, Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1626-1814 (Bind I: A-H), p 398, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.htmll
[xiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0061: Ministerialbok nr. 709A08 /1, 1815-1819, s. 208
[xv] «Norway Baptisms, 1634-1927,» database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N47Z-DBY : 27 December 2014), Georg Ulrik Vasmuth Jensen, 17 Apr 1821; citing ; FHL microfilm 125,397.
[xvi] Ministerialbok for Stjørdal prestegjeld, Værnes sokn 1820-1821 (1714Q), https://digitalarkivet.no/view/261/hd00000002248961
[xvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0061: Ministerialbok nr. 709A09 /1, 1820-1821, s. 3
[xix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 606/L0286: Ministerialbok nr. 606A04 /1, 1823-1840, s. 9
[xx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 606/L0306: Klokkerbok nr. 606C02, 1797-1829, s. 166-167
[xxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 606/L0286: Ministerialbok nr. 606A04 /1, 1823-1840, s. 82
[xxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 606/L0286: Ministerialbok nr. 606A04 /1, 1823-1840, s. 268
[xxiii] Olai Ovenstad, Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1626-1814 (Bind II: I-Ø), p 540, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html
[xxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0049: Ministerialbok nr. 601A17, 1839-1847, s. 421
[xxv] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18440210, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18440210_77_18_1
[xxvi] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 18440423, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18440423_77_49_1
[xxvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0111: Ministerialbok nr. 602A09, 1844-1867, s. 66
[xxviii] Tandberg, Elisa; Ingeniørfamilien Swensen fra Vestre Moland; [s.n.], 1954; pp 21-23; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120108031
[xxix] De følgende avsnittene på samme side er nesten rent teknisk:
«Gift 2. 1752 22. november, Trondheim, med (datter av skipsfører i Trondheim Jacob Bru, 1698, og Kirsten Pedersdatter Fester, 1701-1767), Maren Jacobsdatter Brun, besteforeldre til kaptein Wasmuth. Familien er omtalt i flere bøker om foged Jens Holmboes etterkommere; i PHT 3, 1; i Chr. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjem og Omegn 1919, 755; se også I. Kobro og Reichenborn-Kjennerud: Medisinens historie i Norge, Oslo 1936, 131, 282.
Hirsch, prøyssisk adelsslekt som kom til Norge med Gert Christoph von Hirsch eller Hirschen, f. ca. 1651, død som oberstløytnant i Norge. Christine Hirsch er datter av Jobst Conrad Hirsch og Marie Henrici, barnebarns barnebarn av kjøpmann Thomass Hammond i Trondheim og Elisebeth Sommerschield.  – Per E. Hirsch: Slægten vo Hirschen, von Hirsch, Hirsch, Skøvde 1927. Henrik Sommerschield: Slekten Sommerschild – Sommerschild, Oslo 1951“.
[xxx] Folketelling 1865 for 1751P Nærøy prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038350001728
[xxxi] Folketelling 1875 for 1751P Nærøy prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052403002202
[xxxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0058: Ministerialbok nr. 601A26, 1877-1891, s. 489
[xxxiv] Folketelling 1885 for 1601 Trondheim kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300023817
[xxxv] Folketelling 1891 for 1601 Trondheim kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073004375
[xxxvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0123: Ministerialbok nr. 602A21, 1895-1910, s. 35
[xxxix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 601/L0064: Ministerialbok nr. 601A31, 1891-1911, s. 174