Karen Gunilla ble født i Trondhjem 14 mars 1810. Da hun ble døpt[i] i Vår Frue Kirke 8 april samme år var fadrene Mad: Buch; Mad: Bech; Jfr. Berhoft; Kapitain von Hegerman; Lieutenant von Friboe; og Lieutenant von Ibalch.
Foreldrene var Maria Larsdatter Lykke fra Levanger og Corporal Helmer Gedebo. De hadde giftet seg tre år tidligere. Helmer hadde tillatelse fra «Regiments-Cheffen» datert 17 samme måned. Kausjonistene var Fachstad og Lars Wahll. Vielsen[ii] fant sted i Vår Frue Kirke 29 september 1807.
Helmer er kort omtalt i et verk[iii] om medlemmer av riksforsamlingen og Stortinget 1814-1845:
«89. Gjedebo (Helmer), født 19 Febr. 1786 paa Gaarden Gjedebo i Ørgedalens Prstgld, hvor Faderen, Anders Engelsen, var Gaardbruger. Blev 1804 Soldat ved 2det throndhjemske Inf.Reg., og efter 3 ½ Aars Forløb Underofficier, i hvilken Stilling han i 1814 var Medlem af Eidsvols Rigsforsamling som 2den Deputeret for nysnævnte Regiment. Udtraadte af Militærtjenesten sidst i Aaret 1818, og tog senere Borgerskab som Høker i Throndhjem, hvor han i 1838 blev consitueret Politibetjent».
Første barn var en gutt. Andreas ble født i Trondhjem 8 april 1808 og døpt[iv] i Vor Frue kirke 8 mai samme år. Som fadre fikk han Frue S. Catharina Hegge; Mad: Elisabeth Wahl; Jfr: Anna Cathrine Lysholm; Hr. Auditeur Udbye; Kiøbmand Meinich; og Hr Jacob Lund.
Samme år ble det krig med Sverige, det vil si, regimentets mannskaper ble kalt inn[v] allerede 1 mars 1808. Dermed var nok Helmer nokså opptatt omkring Andreas fødsel og dåp – men forventingen om en ektemanns deltagelse i slike begivenheter var vel ikke så altfor høy. Deler av regimentet – om det innbefattet Helmer er ikke kjent – ble beordret sørover og hadde en meget hård marsj over fjellet: de forflyttet seg opptil 34 kilometer om dagen med dårlige klær og lite mat.
Uansett hvor han var under krigshandlingene var han nok hjemme sommeren 1809, for 14 mars 1810 nedkom Marie med en datter. Barnet fikk navnet Karen Gunilla da hun ble døpt[vi] 8 april samme år. Da var fadrene Mad: Buch; Mad: Bech; Jfr. Berhoft; Kapitain von Hegerman; Lieutenant von Friboe; og Lieutenant von Ibalch.
To år senere ble det en gutt igjen. Lorentz Helmer så dagens lys 28 juli 1812. Da han ble døpt[vii] 6 september samme år fikk han fadrene Fru Kapteininde Knudtzon; Mad: Lorentzen; Jfr Ibeseher [?]; Herr Major von Nægler [?]; Kapt. von Lange; og Lieut: Langeland.
Så kom altså 1814, Kielerfreden, løsrivelsen fra Danmark og Riksforsamlingen på Eidsvold. Helmer ble valgt som representant for sitt regiment, sammen med Jacob Erik Lange, kaptein og sjef for Fanottingske kompani[viii] i samme. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, Påskedagen det året, så Helmer ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.
På Eidsvold gjorde Helmer ikke mye vesen av seg: han er knapt nevnt i publikasjoner om forsamlingen, annet enn i forbindelse med oppramsninger av navn på medlemmer i ulike forbindelser. Efter 20 mai var han fri til å reise hjem igjen – og det ser det ut til at han gjorde, og at han dermed forlot politikken like snart som han var kommet inn.
Om høsten det året fikk familien sitt fjerde barn og siste pike, Anne Marie. Hun kom til verden 9 september 1814 og ble døpt[ix] 16 oktober samme år. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Mad: Lorch fød Frølich; Mad: Knudsen; Frøken Veibye; Herr Regimentsqvartermester [NN] Tolfsen [?]; Christopher Müller; og Lieutenant Cort [NN].
På denne tiden bodde familien i Schjoldagerveita 4 i Trondhjem – et hus som senere er flyttet til folkemuseet på Sverresborg. Det huset var flyttet dit fra et annet sted, efter at området brant i 1813: sikkert en skremmende opplevelse for en liten pike.
Økonomisk kan vel familien ha hatt det så noenlunde – i 1816 bidro[x] Sergeant Helmer Gedeboe med et innskudd i Norges Bank på 3 speciedaler – et ikke ubetydelig beløp på den tiden. Innskuddet ble, senere, «Kiøbt af Banken 13/9 1822».
Eldstebroren Andreas døde 7 april 1817 – han ble rammet av brystkrampen – og ble begravet[xi] 12 april. Dette ble annonsert også i hovedstadspressen, der den Norske Rigstidende nevnte det i sin utgave[xii] av 7 mai.
Da yngstegutten i familien kom til verden 17 februar 1819 var det naturlig å velge samme navn som ham de hadde mistet. Andreas II ble døpt[xiii] i Vår Frue Kirke 30 Mars samme år, og fikk fadrene Mad: Engelsen; Mad: Wahl; Frøken Angell; Grosserer Eid; Kjøbmand [NN]: og Kjøbmand Anth. Jensen.
Året efter gikk altså Karens far ut av det militære og etablerte seg, efterhvert, som «høker» – en kjøpmann på hjørnet, mer eller mindre. Finansielt kan det ikke ha vært så verst: han hadde midler til å investere i andres virksomhet også, som det går frem av at han selger en slik i 1824[xiv]:
«Tilkjøbs.
Min halve Deel i det, ifølge Contract af 9de Septembr. F. A., thinglæst 23de Decbr. næstefter, i Værtshusholder Kalmejers Gaard indrettede Braændeviins-Brænderie agter jeg underhaanden at sælge. Nævnte Contract er uopsigelig i 2 Aar fra bemeldte 9de Septber. 1823 og efter den Tid ikke uden 1 (et) Aars Varsel.
H. Gjedeboe».
Om det ble noe salg eller ikke kan man ikke lett vite, men kanskje det ikke skjedde – for et par år senere annonserer[xv] Maries mann at han flytter brenneriet sitt til sin egen gård – og hennes hjem. En måneds tid senere får man vite hva han produserte og solgte: Akevitt. «Prisen er paa min dobbelt destilerede Karve-Aqvavit 26 sk og paa mit destilerede Karvebrændeviin 20 sk pr. Pot[xvi]». Prisene var kanskje på vei nedover: året efter annonserte Helmer at «Kornbrændeviin sælges i pottevis til 18 sk og Karve-Aqvavit til 22 sk[xvii]». Enda et år senere la han til at «Drank til 4 sk Foren sælges[xviii]».
Karen Gunnelia Gedeboe ble konfirmert[xix] i Domkirken i Trondhjem 3 oktober 1824. Hun er ført opp som nummer fem av de 28 pikene. Guttene talte 22, så kullet var på 50 ungdommer som kom for presten denne høstsøndagen.
Hun giftet seg aldri, og fikk ikke noen barn, og dermed har hun satt få spor efter seg i de kildene som er tilgjengelig.
Karen var omkring 40 år gammel da hun mistet sin mor. Madam Marie Gjedeboe døde 16 april 1850, knappe 74 år gammel. Hun ble begravet[xx] fra Bakke kirke på Bakklandet 25 samme måned. Dødsfallet ble notert i avisen[xxi] 20 april. Helmers egen annonse lød:
«Dødsfald.
Det behagede den gode Gud, Natten til 16de Dennes, at til sig kalde min kjere Kone Marie Levanger, i hendes Alders 74de, og vort Ægteskabs 43de Aar, i hvilken Tid hun blev Moder til 5 Børn, hvorav 1 modtager hende hisset, de andre Gjenlevende, skjøndt fraværende, begræde med mig Tabet af en kjer Moder og god Ægtefælle. Fred over hendes Støv, velsignet være hendes Minde.
Trondhjem, den 17de April 1850.
H. Giedeboe»
Karen Gunilles yngre søster, Anne Marie Jensen, f. Gjedebo, døde i Svendborg i Danmark 8 september 1853. Hun ble begravet[xxii] 10 samme måned. Dødsårsaken var en form for nervefeber, det vil si tyfoidfeber.
Faren Hilmar Giedeboe, Eidsvoldsmannen, døde fire år efter dette – men ikke i Trondhjem. Han gikk bort på gården Liland i Evenes i Nordland, 69 år gammel. Begravelsen[xxiii] fant sted 11 oktober 1854.
For å forstå hvordan Helmer Gjedeboe endte sine dager på Liland, må man ta ett skritt tilbake, og få med seg at sønnen Andreas var blitt konstituert[xxiv] som lensmann i Øksnes i 1850. Noen år senere, visstnok i 1854, giftet han seg med Anna Oline Henriette Hee, datter av en prest. Andreas ble senere – 1859 – lensmann i Evenes, og bosatt på Liland[xxv].
I mellomtiden var Andreas eldre bror, Lorents Hilmar, lensmann i Ofoten[xxvi]: han kan vel ha bodd på Evenes, og invitert sin far til å bo hos seg på sine eldre dager, da Eidsvoldsmannen kanskje hadde noen økonomiske vanskeligheter – for eksempel er han med i en liste, som Trondhjems Sparebank offentliggjorde[xxvii], over dem som ikke hadde betalt rente på sine lån, og derfor ble truet med tvangsauksjon.
Lorents Hilmar måtte slutte som lensmann, han var blitt sinnssyk[xxviii], og så tok vel Andreas over og flyttet til Liland, han også.
Da Hilmar Gjedeboe flyttet nordover tok han antagelig med seg datteren Karen. Man finner henne på Liland i 1865[xxix]-tellingen. Det gies ingen opplysninger om henne, utover at hun var født i 1810 i Trondhjem, og var ugift – samt at hun var lensmannens søster. Sammen med konen Henriette hadde Andreas Gjedeboe flere barn: Hilma (11); Hedevig (9); Asta (7); Karen (2); og Harald (5).
Der i huset bodde også Andreas og Karens bror, Lorntz, som nå var 54 år gammel, men for hvem ikke noe yrke er oppgitt. Det var et stort hus – de hadde seks tjenestefolk på gården.
Omtrent på denne tiden ble det, på vegne av Karen Gunille, i hennes egenskap av Eidsvoldsmands Datter, søkt staten om pensjon. Denne søknaden ble behandlet i Stortingets Gage- og Pensionskomite flere ganger, og referert[xxx] av Presidenten i møtet 13 mars 1866:
«2) Indstilling fra gage- og Pensionskomiteen angaaende det af Repræsentanterne Stoltenberg og Prytz til Storthinget indgivne Andragende om Pension af Statscassen til Jomfru Karen Gjedeboe. Enst.: Udlægges til Eftersyn for at foretages i et senere Møde».
Komiteens innstilling[xxxi] lød, i sin helhet som forelagt Stortinget:
| «Indst. S. No. 97. | |
| Indstilling fra Gage- og Pensionkomitteen angaaende det af Repræsentanterne Stoltenberg of Prytz til Storthinget indgivne Andragende om Pension af Statscassen til Jomfrue Karen Gjedeboe.
Til Storthinget.
Paa Foranledning have Repræsentanterne Stoltenberg og Prytz indgivet til Storthinget et Andragende om, at Komfrue Karen Gunelia Gjedeboe maa blive bevilget en aarlig Pension af Statskassen. Dette Andragende, der ved Storthingeets Beslutning af 3die Dennes er sendt undertegnede Kommittee til Indstilling som en Sag af 1ste Klasse, indeholder Oplysning om, at hun er Datter af Hilmer Andersen gjedeboe, der som Sergeant ved 2det Throndhjemske Infanteri-regiment var Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold; at hun er 56 Aar gammel, ugift, samt værdig og trængende til Understøttelse. Riktigheden deraf er godtgjordt ved tvende Andragendet vedlagte Præsteattester. |
Efter disse Oplysninger, og i Henhold til tidligere af Stortjinget under lignende Omstændigheder fattede beslutninger, vil Kommitteen tillade sig at foreslaa, at der bevilges hende en Pension af Statskassen, stor 40 Spd. Aarlig. Man indstiller saaledes til Stortinget at fatte følgende
Beslutning
Karen Gunnelia Gjedeboe, Datter af Eidsvoldsmanden Hilmer Andersen Gjedeboe, bevilges af Statskassen en Pension, stor 40 Spd. Aarlig. Christiania, i Gage og Pensions-Komiteen, den 7de Marts 1866. Birch-Reichenwald, E. Løken Formand Sekretær». |
Noen dager senere kom saken opp igjen på dagsorden for møtet som fant sted 17 mars, med Harbitz som President: «6. Gage- og Pensionskomiteens Indstiling angaaende Pension til Karen Gjedeboe[xxxii]».
Behandlingen av saken fortsatte i møtet 21 mars, igjen under Harbitz’ presidentskap:
«Sag No. 3.
Indstillingens Konklusion er saalydende:
Karen Gunelia Gjedeboe, datter af Eidsvoldsmanden Hilmer Andersen Gjedeboe, bevilges af Statscassen en Pension, stor Spd. 40 aarlig.
Løken foreslog, at der skulde tilføies Indstillingen «regnet fra 1ste April d. A.».
Med dette Tillæg, som tiltraadtes af Komiteen, bifladtes Indstillingen enstemmig».
Ti år senere, i 1875[xxxiii], bor Karen Gunelie samme sted, Liland. Samme sted bor også eldstebroren Lorentz Hilmar, han er fremdeles ugift og beskrives som «Gaardeier». Hvilket bekrefter hypotesen om at det var til ham Karen og faren var flyttet efter at hennes mor var død.
Gården drives av hennes yngre bror, Andreas, som beskrives som «Lensmand og Forpagter». Han er fremdeles gift med Henriette, som man får vite opprinnelig er fra Loppa. Denne gangen har de enda flere barn: Hedvig Henriette (19); Asta (17); Harald (13); Karen (11) som var født før 1865; og de som var født efter – Signy Mathilde (9); og Thomas (7). Samt tre tjenestefolk og to som var på legd.
Karen Gunnelie Gjedeboe, ugift pensionist, døde på Liland 13 oktober. Hun ble begravet[xxxiv] 21 samme måned.