Anne Marie. Hun kom til verden 9 september 1814 og ble døpt[i] 16 oktober samme år. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Mad: Lorch fød Frølich; Mad: Knudsen; Frøken Veibye; Herr Regimentsqvartermester [NN] Tolfsen [?]; Christopher Müller; og Lieutenant Cort [NN].
Foreldrene var Maria Larsdatter Lykke fra Levanger og Corporal Helmer Gedebo. De hadde giftet seg tre år tidligere. Helmer hadde tillatelse fra «Regiments-Cheffen» datert 17 samme måned. Kausjonistene var Fachstad og Lars Wahll. Vielsen[ii] fant sted i Vår Frue Kirke 29 september 1807.
Helmer er kort omtalt i et verk[iii] om medlemmer av riksforsamlingen og Stortinget 1814-1845:
«89. Gjedebo (Helmer), født 19 Febr. 1786 paa Gaarden Gjedebo i Ørgedalens Prstgld, hvor Faderen, Anders Engelsen, var Gaardbruger. Blev 1804 Soldat ved 2det throndhjemske Inf.Reg., og efter 3 ½ Aars Forløb Underofficier, i hvilken Stilling han i 1814 var Medlem af Eidsvols Rigsforsamling som 2den Deputeret for nysnævnte Regiment. Udtraadte af Militærtjenesten sidst i Aaret 1818, og tog senere Borgerskab som Høker i Throndhjem, hvor han i 1838 blev consitueret Politibetjent».
Første barn var en gutt. Andreas ble født i Trondhjem 8 april 1808 og døpt[iv] i Vor Frue kirke 8 mai samme år. Som fadre fikk han Frue S. Catharina Hegge; Mad: Elisabeth Wahl; Jfr: Anna Cathrine Lysholm; Hr. Auditeur Udbye; Kiøbmand Meinich; og Hr Jacob Lund.
Samme år ble det krig med Sverige, det vil si, regimentets mannskaper ble kalt inn[v] allerede 1 mars 1808. Dermed var nok Helmer nokså opptatt omkring Andreas fødsel og dåp – men forventingen om en ektemanns deltagelse i slike begivenheter var vel ikke så altfor høy. Deler av regimentet – om det innbefattet Helmer er ikke kjent – ble beordret sørover og hadde en meget hård marsj over fjellet: de forflyttet seg opptil 34 kilometer om dagen med dårlige klær og lite mat.
Uansett hvor han var under krigshandlingene var han nok hjemme sommeren 1809, for 14 mars 1810 nedkom Marie med en datter. Barnet fikk navnet Karen Gunilla da hun ble døpt[vi] 8 april samme år. Da var fadrene Mad: Buch; Mad: Bech; Jfr. Berhoft; Kapitain von Hegerman; Lieutenant von Friboe; og Lieutenant von Ibalch.
To år senere ble det en gutt igjen. Lorentz Helmer så dagens lys 28 juli 1812. Da han ble døpt[vii] 6 september samme år fikk han fadrene Fru Kapteininde Knudtzon; Mad: Lorentzen; Jfr Ibeseher [?]; Herr Major von Nægler [?]; Kapt. von Lange; og Lieut: Langeland.
Så kom altså 1814, Kielerfreden, løsrivelsen fra Danmark og Riksforsamlingen på Eidsvold. Helmer ble valgt som representant for sitt regiment, sammen med Jacob Erik Lange, kaptein og sjef for Fanottingske kompani[viii] i samme. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, Påskedagen det året, så Helmer ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.
På Eidsvold gjorde Helmer ikke mye vesen av seg: han er knapt nevnt i publikasjoner om forsamlingen, annet enn i forbindelse med oppramsninger av navn på medlemmer i ulike forbindelser. Efter 20 mai var han fri til å reise hjem igjen – og det ser det ut til at han gjorde, og at han dermed forlot politikken like snart som han var kommet inn.
Så kom Anne til verden.
På denne tiden bodde familien i Schjoldagerveita 4 i Trondhjem – et hus som senere er flyttet til folkemuseet på Sverresborg. Det huset var flyttet dit fra et annet sted, efter at området brant i 1813: sikkert en skremmende opplevelse for en liten pike.
Økonomisk kan vel familien ha hatt det så noenlunde – i 1816 bidro[ix] Sergeant Helmer Gedeboe med et innskudd i Norges Bank på 3 speciedaler – et ikke ubetydelig beløp på den tiden. Innskuddet ble, senere, «Kiøbt af Banken 13/9 1822».
Eldstebroren Andreas døde 7 april 1817 – han ble rammet av brystkrampen – og ble begravet[x] 12 april. Dette ble annonsert også i hovedstadspressen, der den Norske Rigstidende nevnte det i sin utgave[xi] av 7 mai.
Da yngstegutten i familien kom til verden 17 februar 1819 var det naturlig å velge samme navn som ham de hadde mistet. Andreas II ble døpt[xii] i Vår Frue Kirke 30 Mars samme år, og fikk fadrene Mad: Engelsen; Mad: Wahl; Frøken Angell; Grosserer Eid; Kjøbmand [NN]: og Kjøbmand Anth. Jensen.
Året efter gikk altså Anne Maries far ut av det militære og etablerte seg, efterhvert, som «høker» – en kjøpmann på hjørnet, mer eller mindre. Finansielt kan det ikke ha vært så verst: han hadde midler til å investere i andres virksomhet også, som det går frem av at han selger en slik i 1824[xiii]:
«Tilkjøbs.
Min halve Deel i det, ifølge Contract af 9de Septembr. F. A., thinglæst 23de Decbr. næstefter, i Værtshusholder Kalmejers Gaard indrettede Braændeviins-Brænderie agter jeg underhaanden at sælge. Nævnte Contract er uopsigelig i 2 Aar fra bemeldte 9de Septber. 1823 og efter den Tid ikke uden 1 (et) Aars Varsel.
H. Gjedeboe».
Om det ble noe salg eller ikke kan man ikke lett vite, men kanskje det ikke skjedde – for et par år senere annonserer[xiv] Maries mann at han flytter brenneriet sitt til sin egen gård – og hennes hjem. En måneds tid senere får man vite hva han produserte og solgte: Akevitt. «Prisen er paa min dobbelt destilerede Karve-Aqvavit 26 sk og paa mit destilerede Karvebrændeviin 20 sk pr. Pot[xv]». Prisene var kanskje på vei nedover: året efter annonserte Helmer at «Kornbrændeviin sælges i pottevis til 18 sk og Karve-Aqvavit til 22 sk[xvi]». Enda et år senere la han til at «Drank til 4 sk Foren sælges[xvii]».
I mellomtiden var yngstegutten i familien kommet til verden 17 februar 1819 var det naturlig å velge samme navn som ham de hadde mistet. Andreas II ble døpt[xviii] i Vår Frue Kirke 30 Mars samme år, og fikk fadrene Mad: Engelsen; Mad: Wahl; Frøken Angell; Grosserer Eid; Kjøbmand [NN]: og Kjøbmand Anth. Jensen.
Det er ikke lykkes å finne Anne Maries konfirmasjon, men hun ble nok konfirmert helt i slutten av 1820-årene eller så, for noen år senere giftet hun seg – og dette var en betingelse for det.
Anne Marie giftet seg da hun var omkring 23 år gammel. Den utvalgte var ungkaren og skipperen Jens Jensen, sønn av Jens Jensen fra Svendborg på Fyn, og tre år eldre enn henne. Forloverne deres var Møller Graae og Hilmar Gjedeboe. Det ble ikke lyst for dem før bryllupet, men de hadde bevilling datert 15 juni 1837. Dermed var alt klart til vielsen[xix] i Bakke Kirke i Trondhjem 17 juni samme år.
Paret bosatte seg på hans hjemsted, Svendborg. Der fikk de, neste vår, datteren Michaeline Marie. Hun ble født 1 mars, og døpt[xx] i Vor Frue Kirke 30 samme måned. Fadrene var Mathilde Møller; Skibsbygger Niels Møller; Jfr Christiane Jørgensen; Niels Peersen; Styrmand P: Jensen; Christiane Andersen; [NN] [NN]; [NN] Emil Jensen; og Skibsbygger Lars Møller.
Neste barn var også en pike. Helmine Mathilde kom til verden 13 oktober 1840. Ved dåpen[xxi] i Vor Frue 19 desember samme år fikk hun fadrene Md. Schreiner; ([NN]s Hustru); Jfr. Kirstine Maria Jensen (fra Juliegaard); Peter Hansen Jensen (Eier af Juliegaard); Kjøbmand Ernst Aarsleff; Uhrmager Thorenfeldt; Kobbersmeden Lindegaard; og Skibsbygger Niels Møller af Svendborg.
I 1845[xxii] finner man Anne Marie og familien i folketellingen av det året. De bor – antageligvis som leieboere – i Møllergaden i Svendborg Købstad, et par gater opp fra havnen og bare noen minutters spasertur fra Vor Frue Kirke. Maria Mikkeline er blitt syv år gammel, mens Helmine Mathilde er fem. Det ser ut til at de kanskje klarer seg så noenlunden, rent økonomisk – de holder seg med en tjenestepike i huset; den 18 år gamle, ugifte, Chatharina Pedersdatter fra Dreiøe i Svendborg amt.
Året efter fikk Anne Marie og Jens sitt siste barn, en gutt. Mikael Helmar meldte sin ankomst 3 juni 1846 og ble døpt 7 august samme år. Da hadde han fadrene Madam C: C: E: Jensen; Jomfru C: Bendixen; Kjøbmand C: Brandt; Kæmner [?] N: Jensen; Bager P. H. Jensen; Uhrmager A: C: Thorenfeldt: og Kaaberslager E: Jensen.
Tre år senere, i folketellingen for 1850[xxiii], bor familien i Møllergade Østre Deel. Bortsett fra Ane Marie og Jens, finner man barna Mikael (4); Mikaeline M. (11); og Helmine M. (10) der. Og en leieboer – den 26 år gamle matrosen hos Skipper Jensen, Rasmus Gummesen fra Kjerteminde. Og, ikke å forglemme, en tjenestepike: Sidsel Jensen (19) fra Tvede Sogn i Svendborg Amt.
Samme år, da Anne Marie var omkring 35 år gammel, mistet hun sin mor. Madam Marie Gjedeboe døde 16 april 1850, knappe 74 år gammel. Hun ble begravet[xxiv] fra Bakke kirke på Bakklandet 25 samme måned. Dødsfallet ble notert i avisen[xxv] 20 april. Helmers egen annonse lød:
«Dødsfald.
Det behagede den gode Gud, Natten til 16de Dennes, at til sig kalde min kjere Kone Marie Levanger, i hendes Alders 74de, og vort Ægteskabs 43de Aar, i hvilken Tid hun blev Moder til 5 Børn, hvorav 1 modtager hende hisset, de andre Gjenlevende, skjøndt fraværende, begræde med mig Tabet af en kjer Moder og god Ægtefælle. Fred over hendes Støv, velsignet være hendes Minde.
Trondhjem, den 17de April 1850.
H. Giedeboe»
Efter dette flyttet Anne Maries far og søster Karen fra Trondhjem til hennes bror Lorentz Helmar på Evenes, ikke så lagt fra Narvik – det gjorde nok ikke kommunikasjonen bedre, selv om det nå var mulig å få brev frem med dampskip.
Anne Marie Jensen, f. Gjedebo, døde 8 september 1853. Hun ble begravet[xxvi] 10 samme måned. Dødsårsaken var en form for nervefeber, det vil si tyfoidfeber.