Maren Cathrine ble døpt[i] i Kongsberg Kirke 30 mai 1772. Fadrene hennes var Madame Gabriel Lunders; Kiersten Dothelsfdatter Taxt; Hr [NN] Lorentz Albrecht Taxt; Stiger Halvor Kieldsen; Stiger Mogens Hansen; og Stiger Ulric Frid. Flôr.
Foreldrene var Geschworen – men ved bryllupet bare «Under-Stiger» – Brostrup Mathias Taxt og Marte Fridericsdatter, de hadde giftet seg på Kongsberg. Vielsen fant sted med Kongl. Dispensat. hjemme i huset 10 juni 1768. Vielsen[ii] ble forrettet av Provsten Wolff.
Første barn, Frideric Bendix Brostrup, ble født på Kongsberg, der han ble døpt[iii] 19 juli 1769. Da var faren Under-Stiger. Fadrene var Karen Tross; Annichen Marie Jensdatter Klingberg; Hr Geschworen Taxt; Monsr Gabriel Lunder; Monsr Andreas Phiegels; og Povel Taxt. Han ble senere skipper og bodde i Botne i 1801[iv].
Det kan ha vært flere barn – man kan vel si at det sannsynligvis var det – men disse er ikke funnet. En mulighet, i det minste en slektning, er en 33 år gammel enke, Abelone Severine Taxt, som bodde i 6te Tvergade 1801[v].
Et større verk[vi] om Bergmannsslekten Tax har en del å meddele om Maren Cathrine, blant annet at hun
«… flyttet til sin tante Margrethe Friederichsdatter Holm i København før konfirmasjonsalderen. Tanten bodde i Lille Torvegade 89 i Christianshavn sammen med sin mann Hans Andersen Løwe. Han var bromann for Knippelsbro og dessuten legatstifter og hadde giftet seg med Margrethe i 1760. Den danske folketellingen av 1787 viser at Maren Cathrine Tax bodde hos dem.
Maren Cathrine Tax ble gift i Vor Frelsers menighet[vii] i København den 31.07.1799 med cand. jur. Christian Adolph Diriks (født 11.11.1775 i København, død 16.12. 1837 i Christiania. Hennes forlover var skipper Lorentz Peter Wall. Han var sønn av Boye Boyesen Diriks, angivelig koffardi-kaptein, og Elisabeth Stoppel (død 1797). Den 26.07.1802 tegnet han pensjonspolise for sin kone i Den Almindelige Enkekasse[viii]».
Hennes utvalgte var altså en tre år yngre dansk jurist av tysk påbrå. Norsk Biografisk Leksikon[ix] forteller om ham at han «Diriks var født i København som sønn av en skipsfører fra øya Sylt på Slesvigs nordsjøkyst. Han ble student 1790, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1795. Han var ansatt ved Hof- og stadsretten i København fra 1799».
Første barn av dette ektskapet var Hans Carl Friderich, som ble født 15 juni 1800 og døpt[x] i Sankt Petri Tyske Kirke i København 9 juli samme år. Fadrene hans var «Die Mutter»; Jgf: Lindberg; R. L. B. Wall; [NN] L. Arboe; og Kapitaine, Regiment Feldskiær Schielleberg.
I 1801[xi] finner man Maren Tax sammen med mannen, for anledningen skrevet Christian Dirks, i Strand Kvarter i København, og sønnen Hans som nå er ett år gammel. Christians yrke oppgies å være «Fuldmægtig» og de har det vel ikke så verst økonomisk – de holder seg med to tjenestepiker, Gyde Sibolle (34) og Birthe Sivertsen 26).
Neste barn fulgte samme år, da Margaretha Louise ble født 1 september 1801. Hun ble døpt[xii] i Sankt Petri 29 samme måned; denne gangen er ikke fadrene oppgitt.
Tredjemann var en gutt, Christian Ludewig, som så dagens lys 16 oktober og ble døpt[xiii] i St Petri 17 november samme år. Fadene var [NN] Stabel; Hr Christian Worgaard; Hr Zollinspektor Muas; og [NN] Thoring.
Knappe to år senere ble det en gutt igjen. Gustav Adolf meldte sin ankomst 16 juni 1804. Også han ble døpt[xiv] i Sankt Petri, det skjedde 16 juni. Denne gangen ble ikke fadrene notert.
Det skulle bli enda et barn mens familien bodde i København. Marthe Emilie ble født 7 oktober 1805. Da hun ble døpt[xv] i Sankt Petri 30 oktober samme år var fadrene Mad. Mar. Wall; Jfg. Lindberg; [NN] Fischer; [NN] Baden; og [NN] Thoring.
Marthe Emilie fikk ikke vokse opp, men døde før hun var 18 måneder gammel.
I 1806 ble Diriks assessor i Kristiansands stiftsoverrett[xvi], og dermed ble familien å flytte dit. Det må de ha gjort i god tid før mars 1807, for da nedkom Maren Cathrine med en pike der, og selv den gang nølte man nok med å ta med en gravid kvinne på en vinterreise over Skagerak.
Tilbake til slektsboken om Tax:
«I 1806 ble Christian Adolph Driks assessor i Kristiansand stiftsoverrett, og han var flere ganger konstituert stiftamtman. I 1809 va han prisekommisær for den store, engelske konvoien som var innbragt il Kritiansand. Diriks var selv reder for kaperen «Haabet», som var eiet av et itnerssentskap. «Haabet var en kutter på 6 ½ kommerselester med 20 manns besetning of opprinelig fire små kanonener. Den første skipperen, Andersen Holm fra Bornholm, hadde kaperbrev fra Kristiansand dater 16.04 1808. «Haabet» gjorde dristige tokt til englandskysten og anre steder og tok flere priser, særlig blant engelske og svenske skip. Samlet bruttoinntekt ble 88.710 rd., og Diriks tjente mange penger[xvii]«.
Marthe Emilie levet antagelig ikke opp, for halvannet år senere, i Kristiansand, fikk Maren Cathrine enda et pikebarn, og brukte samme navn, Marthe Emilie. Hun ble født 12 mars og døpt[xviii] 30 april 1807. Fadrene var, i enkelhet, «Moderen og Faderen».
Henimot slutten av året, i romjulen, rammet tragedien: Hans Carl Fredrik, eldstegutten og Maren Cathrines første barn, døde. Han gikk bort 29 desember 1807, 7 ½ år gammel, og ble begravet[xix] 2 januar.
På denne tiden bød Kristiansand også på fornøyelser, såpass at man kunne komme i skade for å glemme igjen klesplagg en fredags kveld i adventstiden året efter, slik det fremgår av en liten annonse i Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger[xx]:
«Paa Comoediehuset er sidste Fredag den 2den December 1808 bortkommen en grønagtig Kavai med stor Krave, for hvis Opdagelse en god Belønningloves af Assessor Diriks».
Nokså nøyaktig to år senere ble det enda en pike. Caroline Wilhelmine ble født 21 mars 1809, og døpt[xxi] 29 juni samme år. Nå hadde familien tydeligvis fått noen bekjente, for ved siden av Moderen og Faderen var fadrene Fru Sunde; Kammeraad Sunde; og Pastor Engelharts.
Emilie Augusta så dagens lys 10 juni 1810 og ble døpt[xxii] 7 august. Denne gangen var fadrene Moderen; Fru Rømel; Kammerraad Lunde; og Assessor Giertsen.
Så fikk altså Maren Cahrines mann stillingen i Larvik, og det var der at Natalia Mathilda ble født 3 januar 1813. Hun ble døpt[xxiii] i Larvik Kirke 2 september samme år og fikk som fadre Moderen, Fru Justitieraadinde M: C: Diriks, fød Tax; Jomfrue Sandberg; Hr Amtsforvalter Falch; Hr Joh: Johansen Bugge; Hr Mathias Sartz; og Hr Micael Nielsen.
I februar 1814 ble det holdt valg til riksforsamlingen på Eidsvold, og Maren Cathrines mann ble valgt inn fra Larvik by.
«Diriks ble med i den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll i 1814 som Larviks representant. Ha tilhørte selvstendighetspartieet, men ønsket den danske prins Christian Frederik som Norges konge. Diriks var blant forsamlingens ledende jurister og formulerte bl.a. loven om trykkefrihet- Han fungerte også som forsamlingens president i perioden 02.0-08.05.
Under kampene mot den svenske invasjonshæren, ble Diriks kalt til forhandlingene som førte til konvensjonen i Moss, den 14.08.1814. Han ble Norges første stortingspreident ved å være midlertid president for det Overordentlige Storting som kom sammen de 07.10.1814, og Diriks befant seg dermed plutselig øverst på den konstitusjonelle rangstigen med sin kone Maren Cathrine Tax som landets førstedame. Men dagen etter var det slutt. Da ble det holdt ordinært presidentvalg og Christie vant. Diriks og Wedel delte andreplassen.
Diriks var professsor ved det juridiske fakultet fra 03.06. 1814 til 18.11.1814, da han ble statsråd og sjef for Politidepartementet i det første Wedel-ministeriet. Han var sjef også forJustisdepartementet fra juni 1815 til september 1816. Dette var stillinger han hadde flere ganger de følgende år. Den første tide fant han kontor-forholdene så umullige at han ledet justisdepartementet hjemmefra. I 1818 var han nær ved bli stillet under riksrettstiltale for en helt ubetydelig sak, som gjaldt erstatning til noen grunneiere i Borre for et veianlegg, men odelstingspresidentens stemme avverget dette[xxiv]».
Nest siste barn ble en gutt. Carl Frederik meldte sin ankomst[xxv] 26 mars 1814, også denne gangen i Larvik. Han ble hjemmedøpt åtte dager senere. Riksforsamlingen skulle samles 10 april, og hvis man går på sine føtter må man vel regne med rundt firti timer, altså en fire-fem dager, på turen. Med en moderne sykkel kunne det gå på en dag. Siden Diriks neppe brukte noen av disse metodene, så dro han nok av sted en gang mellom Palmesøndag og Langfredag, 3 og 8 april 1814[xxvi][xix] – og sikkert rett efter at sønnen var døpt. Om han reiste sammen med de tre representantene for Laurvigs Grevskap – Iver Hesselberg; Ole Olsen Amundrød; og Anders Hansen Grønneberg – er ukjent. Alle tre var bønder, så det kan vel være tvil om det.
Riksforsamlingen var knapt avsluttet før Christian Adolph fikk ny stilling: 1 juni 1814 ble «Byfoged, Byskriver og Politimester i Laurvig samt Sorenskriver i Laurvig Grevskab, Justitsraad C. A. Diriks» utnevnt[xxvii] til «General-Politie-Directeur» i Norge.
Så tilbrakte Maren Cathrine de neste månedene for seg selv, med barn og tjenere, inntil Riksforsamlingen var over og mannen kunne komme hjem igjen. Det skjedde nok før 29 juni, for den dagen fikk Carl Fredrik dåpen[xxviii] bekreftet i kirken i Larvik. Fadrene var Madm. I N Falch; Jomfrue Henchel; Pastor E: Herlofsen; Hr J: Falchenberg Senior; Hr M Nielsen; Grønneberg; og Ole Aamundrød. Den siste må være kollegaen fra Eidsfoldsforsamlingen!
Utpå høsten ble det offentiggjort[xxix] at Christian Adolf var blitt utnevnt til sjef for tredje department, som skulle ha ansvaret for politisaker. Dermed ble det efterhvert, og påny, flytting for
Maren Cathrine og barna, denne gangen til Christiania.
Denne høsten ble det holdt valg til et overordentlig Storting, det møttes 8 oktober og Diriks var medlem. Ikke bare det, men han ble Stortingets første president, og i den egenskap leste han opp Christian Frederichs abdikasjonserklæring for tinget 11 oktober 1814, hvorpå han holdt en liten tale[xxx]:
«Kong Christian Frederik har gjengivet Kronen i Folkets Hænder. Agtværdige Medbrørdre! Rigets Udvalgte Mænd! Eders Sindighed, Eders Viisdom skal bestemme Fædrelandets Skjæbne. Kun faa af os kjende nøie dets Mangler. Denne Kundskab er nødvendig for at bestemme dets Tarv. Opfordret ved min Pligt som Borger, og end mere ved den Post, hvortil Eders hædrende Tillid kaldte mig, foreslaaer jeg derfor, at en Committee vorder nedsat til at undersøge Rigets Forfatning og overveie de Midler, der sikrest kunne berede dets Held».
Neste måned, 5 november, reiste Christian Adolph igjen fra Christiania[xxxi], denne gangen som medlem av en deputasjon som skulle underrette Kronprinsen – Karl Johan – om det nylig foretatte kongevalg. Om Maren Cathrine merket noe større til akkurat det er ikke sikkert – gjetningsvis flyttet hun ikke til hovedstaden før året efter.
I september 1817 ble sønnen Gustav Adolph, 13 år gammel, innlemmet i det Kongelige Søe-Cadet Corps[xxxii].
En siste datter, Julie Adelaide, sies i flere indekser å være født[xxxiii] 2 oktober 1817, og døpt 4 juni[xxxiv] eller 29 juli[xxxv] 1818 – men ingen av disse begivenhetene er funnet i kirkebøkene – så langt.
I Dansk Biografisk Lexicon kan man, videre, lese om Diriks videreverdigheter på denne tiden – forehavender og reaksjoner som sikkert ble snakket om, også i hjemmet[xxxvi]:
«I denne Egenskab …» – som sjef for 3die Department – «… havde han tillige Bestyrelsen af Vej- og Post-væsen, Medicinalvæsen, m.m. Ved Anlæg av forskjellige Trykkefrihedsproceser blev han en Ti meget upopulær, og 1818 undgik han kun ved et Tilfælde Tiltale for Rigsret i Anledning af en Klage over et Vejanlæg! Under Bondeurolighederne i 1818 viste D. megen Dygtighed ved at skaffe sig Oplysninger om, hvad der forestod, fra de bedste Kilder. Ved Carl Johans norske Kroning 1818 blev han Kommandør af den svenske Nordstjærneorden».
Hvordan det var eller ikke var med Julie Adelaides tilkomst, så var visst Maren Cathrines mann urolig for andre ting også, på denne tiden, og rykket inn en annonse i Den Norske Rigstidende et par uker senere[xxxvii]:
«For adskillige Maaneder siden er bortkommet et mathematisk Bestik i sort Caffians Fouteral. Saavel dette som hver enkelt Deel af Bestikket var mærket L. C. D. For Bestikkets Tilveiebringelse loves dets fulde Værdie i Belønning af
Statsraad Diriks».
Senvinteren året efter, 1819, ble det offentligjort i Den Norske Rigstidende[xxxviii] at sønnen Christian Ludewig var blitt forfremmet til Premierlieutenant ved Landcadett-Corpset.
«Familien bodde i Kongens gate i Christiania, men flyttet i 1820 til Rosenkrantzgården i Dronningens gate og senere til madam Rings gård i Grensen. Diriks ble sjef for Kirkedepartmentet i september 1825. I det andre Wedel-ministeriet var han statsråd og sjef for Kirkedepartementet 19.09 1836 til 10.11.183. Diriks var kirkeministeren som nektet å gi dikteren Henrik Wergeland et prestembete på gunn av hans tidligere utsvevende livsførsel[xxxix]».
Christian Adolph døde, i henhold til Morgenbladet[xl], plutselig ved et slagtifelle. Den Norske Rigstidende[xli] var mer utførlig i sin sak av samme dag, en sak som ble kopiert i Morgenbladet[xlii] dagene efter:
«Christiania den 16de December.
…
Meget pludselig døde i Formiddag forhenværende Statsraad Diriks, en Mand der ved lang Embedsvirksomhed og utrættelig Embedsiver har været en nidkjær Statsborger. … Christian Adoplh Diriks var født 1775 og blev i 1799 Copiist og Aaret efter Fuldmægtig i Hof- og Stadsretten i Kjøbenhavn. I 1806 blev han Stifts-overrets-Assessor i Christiansand og var senere Medlem af flere Befalede Commissioner, ligesom i længere Tid Bestyrer af Stiftsamtmands-embedet. I 1812 blev han Byfoged i Laurvig og Sorenbirkeskriver i Laurvigs Grevskab; i 1814 udnævntes han til Professor juris ved Norges Universitet og General-Politie-Directeur og deeltog i de Forhandlinger paa Moss, der gik forud for Conventionen af 14de August 1814. Samme Aar i Novb. Maaned undævntes han til Statsraad, og fungerede som saadan indtil han i Novbr. 1836 efter Ansøgning naadigst bevilgedes Afsked med 2500 Spd. i aarlig Pension. Diriks deeltog i Rigforsamlingen paa Eidsvold som Repræsentant for Laurvigs Bye. Af Hans Majestæt var han hædret ved Udnævnelse til Ordens-Undercansler samt Commandeur af Nordstjerne Ordenen».
«Christian Adolph Diriks var egentlig mer en embetsmann enn politiker, og noen mente også at han var mer jurist enn embedsmann. Han hadde en øyesykdom og så bare på ett øye, var storrøyker og glad i kortspill. Han var motstander av 17.- mai-feiring. Han er blitt beskrevet som stiv, fornem og litt sær, mens Maren Cathrine Tax hadde et hjerte og en vilje som var urokkelige. Hun var meget korpulent, og litt engstelig for å kjøre med hest og gigg», har sønnen Carl Fredrik fortalt.
«Frua var likeså skvetten som Svarten», var det en gårdsgutt som sa. I et brev ba Camilla Collett sin venninne Emilie Diriks om å hilse sine foreldre, «især Din fortræffelige Moder».
Dikteren J. S. Welhaven skrev et sørgedikt ved Diriks’ død. Maren Cathrine Tax fikk en god pensojn og en stor livsforsikring utbetalt. Hjemmet ble derfor ikke oppløst. I byens adressebok for 1838 står hun oppført som «Diriks, Statsraadinde», i Grændsegaden og samme gate ved skattelignige av 1845, da med gårdsnummeret 7. Ved sin død noen år senere var hun losjerende i Slotsveien, som er det gamle navn på Karl-Johans Gate. Hun ble begravet ved sin manns side på Vår Frelsers gravlund».
Julie Adelaide døde 12 januar 1839, 21 år gammel. Hun bodde hos moren i Grændsen.
Begravelsen[xliii] fant sted 19 samme måned. Dødsårsaken oppgis som «Sindssvaghed» – gjetningsvis ikke i betydningen «mentalt syk» men heller noe i retning av «utviklingshemmet», og kanskje på et vis som manifesterte seg i det ytre – det kunne forklare vanskelighetene med å finne fødsel og dåp.
Likevel var Julie Adelaide sikkert et elsket barn: en annen pike, oppkalt efter henne, døde 7 september 1839, bare 3 måneder gammel, i Bergen. Hun var datter av Julie Adelaides bror, Gustav Adolph, han er ført opp som pårørende i forbindelse med begravelsen. Dødsårsaken var «Krampe». Hun ble begravet[xliv] fra Domkirken i Bergen 13 september.
Emilie Augusta, som fremdeles var ugift og bodde hos moren, døde av Nærvefeber 15 mars 1843, 32 år gammel. Hun ble begravet 20 samme måned fra Oslo Domkirke.
Datteren Caroline Wilhelmine, gift med Politimester Fougstad og bosatt ved Grændsen, døde også av Nærvefeber[xlv] 11 april 1846, 37 år gammel. Hun ble begravet[xlvi] fra Oslo Domkirke 17 april.
«Maren Cathrine, født Tax, Enke efter afdøde Statsraad Diriks» gikk bort 25 april 1848. Hun var 76 år gammel og døde av alderdom. Begravelsen[xlvii] fant sted 29 samme måned. Hun ble gravlagt ved sin manns side på Vår Frelsers gravlund.
Dødsfallet ble annonsert i Morgenbladet[xlviii] 4 mai:
«At Statsraadinde Diriks, født Tax, afgik ved Døden den 25de f. M. bekjendgjøres herved sørgeligst af hendes efterladte Børn.
Christiania, den 2den Mai 1848»