Anne Cathrine ble født på Eschemose, der familien kanskje bodde, i Birkerød på Sjælland våren 1785 og hjemmedøpt. Dåpen[i] ble stadfestet i Birkerød Kirke 28 april dette året. Hun ble båret til dåpen av Frue Fühl, hennes datter Frøchen Fühl i Bircherød holdt henne. Vitnene var Hr Capitaine Tønner og Hr General Adjutant Løvenørn, begge av Søe Etaten; Hr Major von Steuten; og Hr Tolder Didrichsen fra Norge.
Foreldrene var Viceadmiral i den danske marinen, William Walker Stockfleth, og Johanne Georgine van der Vieth – de hadde giftet seg i København i 1767, men i hvilken kirke er ikke kjent.
Første barn var en pike, Fridrica Ulrica. Hun kom til verden i Købehavn og ble døpt[ii] i Holmens Kirke 11 september 1769. Fadrene hennes ble Kammerherre Birkman; Baron Prøich [?]; Conferentse Raad Suhm; Frøken Hein; og Frøken Cold.
Det skulle bli ganske mange barn, men de er vanskelige å finne i kirkebøkene uten å kjenne til hvilken kirke de ble døpt i, og i enkelte tilfeller også når det er antydet svar på det spørsmålet. En stamtavle[iii] over hele slekten regner med disse barna, foruten Anne Cathrine og Fridrica Ulrica: Johan Georg (f 1773); Hannibal (ukjent år); Frederik Waldemar (1777); Juliane Cathrine Ernestine (1781); Cathrine Nicoline (1785); Valdemar (1787); og Johan Frederik.
Samme stamtavle[iv] forteller om faren, William:
I 1801[v] bodde Anne Catrine hjemme hos søsteren Friderikke Ulrikke og hennes mann, sogneprest og forlikelseskommisær Johan Christian Wiibe Stockfleth, på Gusdal prestegård i Vestre Gausdal.
Om hun ble der, eller om hun reiste tilbake til Købehavn og faren, eller noe helt annet er ikke kjent.
Frøken Anne Cathrine de Stockfleth giftet seg da hun var omkring 26. Hennes utkårede var Ritmæster Valentin Christian Wilhelm v. Sibbern. Som kausjonister hadde de Hans Excellence Wiceadmiral William de Stockfleth, Storkors av Dannebrogen; og Hr Capitaine v. Larsen. Vielsen[vi] fant sted, efter kongelig bevilling, hjemme i huset 13 mai 1811.
Valentin Sibbern er omtalt av Ovenstad[vii]:
Valentin var enkemann, han hadde tidligere vært gift[viii], fra 1802, med Aleth Magrethe Mathisdatter Aagaard, datter av en prest – men hun døde da hun var ganske ung, i 1810. Valentins og Alettes første barn var en dødfødt datter som ble begravet[ix] i begynnelsen av mars 1803.
Året efter gikk det bedre da Wilhelmine Mathea kom til verden 7 februar 1804. Hun ble hjemmedøpt av sognepresten 15 samme måned. Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 9 april og hadde da fadrene Fru Sophie Larsen; Madame [NN] Vinge; Frøken Else [NN]; Major Huitfeldt; Kapit. Huitfeldt; og Assessor Elieson.
Knapt halvannet år senere ble det en gutt, Georg Christian. Han så dagens lys 9 juni 1805 og hjemmedøpt av sognepresten 17 samme måned. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken da han var en måned gammel, 9 juli. Denne gangen var fadrene Fru Xsten Elieson; Madame Maren Schnitler; Frøken Stine Hvitfeldt, Major Hvidtfeldt; Capitaine Arild Hvidtfeldt; og Lieutenant Larsen
Bolette Christine Augusta kom til verden 21 september 1806. Hun ble døpt[xii] 2 oktober i Rygge kirke. Fadrene var Generalinde Huitfeldt; Majorinde Huitfeldt; Madame Vinge; Frøken Else Sibbern; Inspecteur Semb; Regimentskommandant Roll; og Præsten Schnitler.
Bolette fikk ikke leve opp, men døde 7 desember, knappe tre måneder gammel. Hun ble begravet[xiii] 13 samme måned. Dødsårsaken er oppgitt som «Slag»
Så skulle det bli en gutt igjen. Mathias August meldte sin ankomst 7 desember 1807. han ble hjemmedøpt av sognepresten samme måned, og fikk dåpen[xiv] stadfestet i kirken 25 januar. Denne gangen var fadrene Fru Obestinde Motzfeldt; Madame Brandt; Jomfrue Debes; Kammerherre Staffeldt; Major Hvidtfeldt; og Sorenskriver Hjort.
Sistemann i denne flokken var Carl. Han ble født 11 april og hjemmedøpt av sognepresten fem dager senere. Da dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 21 juli samme år var fadrene Oberstinde Dreschel; Fru Hvitfeldt; Frøken Kreus; Oberst Motzfeldt: Major Hejs; og Commerceraad Broch.
Fru Alette Magrete Sibbern fra Klosteret døde «hastig» 30 mai 1810 og ble begravet[xvi] i Rygge 7 juni.
Og året efter giftet altså Anne Cathrine seg med Valentin Sibbern.
Anne Cathrines første barn var Alethe Wilhelmine Georgine, som ble født 28 februar 1812 og hjemmedøpt 7 mars. Da dåpen[xvii] ble bekreftet i kirken 30 april samme år, fikk hun navn efter farens første kone og fadrene Frue Conferenceraadinde Sommerhielm; Frøken Else Sibbern; Madame Velde; Hr Vice Admiral Stockfledt; Hr Oberstlieutenant von Rohe; og Hr Postmester [NN].
Neste gang ble det en gutt da William Walker Valentin så dagens lys 5 desember 1813 og hjemmedøpt av sognepresten 13 samme måned. Dåpen[xviii] ble stadfestet i Rygge kirke 7 januar 1814. Denne gangen var fadrene Frue Conferenceraadinde de Sommerhielm; Madame Betsy Bergh; Frøken Else Sibbern; Admiral Stocfledt; og Baron Vedel Jarlsberg.
William Walker Valentin ble døpt en uke før Kielertraktaten ble undertegnet, og dermed ga støtet til en rekke begivenheter i Norge: fra avhendelsen av landet, til Christian Frederiks ambisjon om å få Norges trone, notabelmøtet der han ble overtalt til å søke politisk støtte i folket, heller en å forlite seg på arveretten – som hans far hadde frasagt seg også for efterslekten. Dermed gikk det ut brev til folket med beskjed om å utpeke representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Det var litt ulike måter å gjennomføre disse valgene -de ble gjort i en omgang i kjøpsteden, to på landet – og i de militære avdelingene var det en blanding.
Aggershuus ridende Jæger-Corps, der Anne Cathrines mann var major, møttes brigadevis, avla ed, og bestemte valgmenn 22 februar 1814, og disse valgmennene kom sammen i Oberstlieutenant Nilsons Qvarteer i Christiania 12 mars samme år, og valgte[xix] da Major Valentin Christian Wilhelm von Sibbern, til representant – ved stemmeflertall.
Som en sann godseier og aristokrat stilte Sibbern også til valg som representant for, først Rygge, der de stemmeberettigede møttes på prestegården 18 mars og utpekte[xx] ham og Bonden Michael Christiansen Gribsrød til valgmenn for sognet.
Valgmennene for alle sognene i Smålenene kom så sammen på Thunøe Præstegaard 21 mars, og valgte[xxi] Major Sibbern og «Jordegods-Eier i Rygge Sogn, Mosse Fogderie, Provst Peder Hount, Sognepræst til Bergs Sogn i Ide og Marker Fogderie» samt Gaardmand Jon Hansen, Dannebrogsmand fra Sørbrønd Vestre i Bergs Sogn.
Fra Værne Kloster til Eidsvold er det en 13-14 mil, eller så, og det var vel gjørlig å tilbakelegge den strekningen på en lang dag – men det er vel like trolig at Sibbern – om han ikke allerede var i Christiania – la veien om sine regimentsfeller i byen og dermed lot Anne Cathrine «hjemme alene» from omkring 7-8 april dette året.
På Eidsvold var Sibbern en forholdvis fremtredende figur, som hadde sine egne selvstendige ideer:
Wergeland[xxiii] hadde denne karakteristikken:
Som alle andre møter tok Riksforsamlingen på Eidsvold slutt – de hadde sin siste sesjon 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem igjen – eller hvor de nå måtte ha lyst til å dra.
Hjemme på Værne Kloster gikk vel livet som vanlig, og Anne Cathrine fikk konsentrere seg om barn og familie, og slike ting som gifte kvinner i høyere samfunnslag holdt på med – selskapelig, med hensyn til menigheten, og – mannens fravær – driften av eiendommen.
Senere samme år, efter at det var blitt forhandlet med svenskene, og det var klart at det skulle bli en union, måtte man velge representanter til et overdordentlig Storting som skulle fatte de forfatningsmessige og andre beslutninger som fulgte av dette.
Deler av Smaalenene var på den tiden besatt av svenske tropper, slik at det ble holdt flere valg[xxiv]: I Moss møttes 10 valgmenn fra «de av fienden ikke besatte prestegjeld» 14 september, og valgte Major Sibbern. fra de prestegjeldene som var bestatt – og der valgmennene møttes på Rakkestad prestegård, valgte man Provst Hount, Provst Aschehoug, og Sorenskriver P. W. Manthey.
Dermed var Anne Cathrine mest for seg selv resten av året, men samme år avsluttet mannen sin militære karriere da han ble utnevnt til amtmann i Smålenene (Østfold)[xxv], og dermed kunne han vel føre et litt mer lokalt liv. Uansett kan man merke seg at i flere av barnedåpene er hun nevnt som Trine Stockfledt: det var vel det navnet hun brukte i det daglige.
Sommeren 1815 ble Anne Cathrine gravid på ny, og nedkom med en gutt 29 mars 1816. Georg Christian ble hjemmedøpt 5 april. Dåpen[xxvi] ble stadfestet i Rygge kirke 29 september samme år. Fadrene hans var Fru Larsen på Ramsborg; Fry Dalin på Nøisomhed; Jomfru Trine Schmilles [?]; Admiral Stockfledt; Politimester Sem fra Christiania; og Sognepræsten Hr Wille fra Westbye.
Nest gang ble det en pike da Juliane Augusta Bolette meldte sin ankomst 13 mars 1818. Hun ble hjemmedøpt 24 samme måned og fikk dåpen[xxvii] stadfestet i kirken 13 oktober samme år. Som fadre valgte foreldrene Madame Giertsen; Frue Gryner; Nelle Cappelen; Major Huitfeldt; Krigsraad Siverts; og Advocat Giertsen.
Bare noen uker efter at Juliane ble født mistet Anne Cathrine sin far. Kirkebokinnførselen er ikke funnet, og kan nok ha vært litt komplisert, for han bodde visstnok i Vestby, men ble begravet i Bragernes. Likevel – begivenheten ble beskrevet i avisene[xxviii]:
Nok en datter av Anne Cathrine og Valentin så dagens lys knappe to år senere, 8 januar 1820, det var Hanne Conradine Arilda, og hun ble hjemmedøpt. Bekreftelsen av dåpen[xxix] i kirken kom 30 juni samme år. Fadrene ble Frue Røyeldorph på [NN]; Madame Johanne Gudes fra Moss; Jomfru A. G. Bergh fra Moss; Statsraad Sommerhielm; Kammerraad Radich; Capit. Lassen; og Capit Ribborn.
I 1821 giftet Anne Cathrines svoger, mannens yngre bror, Henrik Fredrik Arild Sibbern seg med Maren Dorthee Steensen i Kristiansand – paret ble boende der, så de så kanskje ikke så mye til hverandre, men svigerinnene var begge Eidsvoldsdamer, for denne Sibbern var også representant på Eidsvold, for Ingeniørbrigaden.
Nylaardine Wilhelmine ble født nyttårsdagen 1823 og som sine søsken, hjemmedøpt. Dåpen[xxx] ble bekreftet i kirken 13 mai samme år. Hun hadde fadrene Frue Wilhelmine Sibbern, Sem; Fru Sibbern på [NN]; Frøken Larsen fra Ramberg; Hr Statsraad Rosenkrantz; Hr [NN] Sem; Hr Capitaine Sibbern; og Hr Hagbart Falsen [?].
I hele tiden fra 1814 hadde Anne Cathrines mann møtt på Stortinget, der han også var president i Lagtinget eller Odelstinget, og dermed var nok Anne Cathrine dels alene på Værne Kloster, dels med ham i byen – med hans bakgrunn ville han nok ha en del selskapelighet, og en vertinne var god å ha. Og efter at han ble utnevnt til stiftamtmann i Akershus i 1823, måtte han ta bolig i Christiania mer permanent[xxxi].
Dermed er det naturlig å finne at sønnen Valentin Vilhelm Carelius ble født i Christiania 1 mai 1824, og hjemmedøpt 11 mai av Stiftsprovst Sigwards, i nærvær av flere mennesker som kunne bekrefte handlingen. Denne dåpen[xxxii] ble ikke stadfestet i kirken for gutten fikk ikke leve opp.
Valentin Vilhelm Carelius Sibbern døde 12 mai 1824 og ble begravet[xxxiii] fra Vor Frelsers Kirke – Domkirken – i Christiania 18 samme måned.
Et år senere ble det på ny en gutt – den siste av Anne Cathrines barn – og han kom til verden 23 april 1825. Valentin Frederik Wilhelm Carelius – han fikk omtrent samme navn som den avdøde broren – ble hjemmedøpt[xxxiv], men kirkebokføreren har slurvet – for selv om han har begynt på det har han ikke fullført notater om dato eller av hvem denne hjemmedåpen ble gjennomført. Men han klarte å få med at «Barnet oplevede ikke Hjemmedaabens Stadfæstelse i Kirken».
Valentin Frederik Wilhelm Carelius døde 3 mai og ble begravet[xxxv] 9 samme måned. Det var hverken smittsom sykdom eller «ulykkelig hendelse» som tok livet av ham.
Hvor og hvordan Anne Cathrine og familien bodde i Christiania, til å begynne med, er ikke kjent, men gjetningsvis i en leilighet, i det minst frem til våren 1827, for frem til da hadde de til rådighet noen andres have, som ble avertert[xxxvi] til leie 19 desember 1826:
Fra tid til annen hadde Anne Cathrine og mannen gjester fra andre deler av landet: 30 mai 1827 ankom Fru Sem med to barn og Pige Christiania fra Egersund og bodde hos Stiftsamtmannen[xxxvii]. «Fru Sem» var antagelig Anne Cathrines stedatter Wilhelmine Maria, som var gift med Niels Arntzen Sem, som senere skulle efterfølge Anne Cathrines mann som stiftsamtmann i Akershus[xxxviii].
Wilhelmine Maria døde senere samme år, og mannen rykket inn annonse i avisen[xxxix]:
Anne Cathrines mann var naturligvis opptatt med sin embedsgjerning mesteparten av tiden, men hn må ha vært klar over hva som foregikk i den sfæren, om ikke annet gjennom den selskapelig hun og Valentin sikkert pleiet i Christiania, ved besøk hjemme, ved å motta gjester fra andre deler av landet – og fra avisene. Stort sett var vel hustruer skjermet, men efter torvslaget i 1829, da opptøyer i forbindelse med feiringen av 17 Mai ble slått ned med hård hånd, kom det innlegg i avisen[xl] som kom henne nær:
Due, Statssekretæren som innlegget stiles til, var Frederik Gottschalk Haxthausen Due som hadde giftet seg med Anne Cathrines datter Alethe Wilhelmine Georgine, visstnok[xli] i 1828.
I slutningen av 1830 ble Valentin Sibbern overtalt til å motta en statsrådspost[xlii], og tiltrådte som sådan samme høst – først i Stockholm, der han ble et drøyt år, derefter som leder av revisjonsdepartementet, fulgt av et år for justisdepartementet, og så tilbake til Stockholm. De neste årene var han innom – igjen – revisjonsdepartementet, så armedepartement og tilbake til justisdepartementet: kongen i Stockholm hadde visst ikke noen synderlig tro på langvarige utnevnelser.
Han fortsatte å veksle mellom å bestyre departementer i Christiania og Stockholm de neste årene, og fortsatte med det til han til slutt fikk avskjed 30 april 1850, mens han bestyrte finansdepartementet og altså befant seg i Christiania[xliii].
Hvis man dømmer efter hva man kan finne om «Fru Sibbern» i avisene de neste årene, får man et klart inntrykk av at Anne Cathrine nok ble i Christiania en stund, men at fra slutten av 1830-årene bodde hun for det meste på Vernø, for hun besøker byen ganske ofte – noen ganger tok hun inn hos Statsråd Sibbern, andre ganger annetsteds: kanskje det var tider da han var i Stockholm.
Men hun var nok ofte med Valentin, for
«Hun var meget musikalsk, hadde vakker sangstemme og var en glimrende vertinne i den store selskapeligheten som ble utfoldet på Væren Kloster, hvor flere av kongefamiliens medlememr var gjester i årenes løp. Prins Christian Frederik besøkte hjemmet i 1814 og var meget sjarmert av husfruen[xliv]»
Hun var også med i Stockholm – og en gang kommer det til syne på sørgeligste vis, idet hun og mannen annonserer[xlv] tapet av et barn:
Hvordan hun hadde det i disse årene, hva hun gjorde og hvordan hun levet – bortsett fra at hun rent finansielt hadde det utmerket – er ikke kjent.
Uansett: Sibbern tok altså avskjed, og efter det flyttet han og Anne Cathrine til Carlberg[xlvi], en del av Vernø Kloster som sønnen Carl hadde overtatt da Valentin delte eiendommen i 1841[xlvii].
Sibbern kom ikke til å leve så lenge som pensjonist. Han døde 1 januar 1853, 83 år gammel – i henhold til kirkeboken; noe over 73 i virkeligheten. Han ble begravet[xlviii] i Rygge 7 samme måned.
Anne Cathrine annonserte[xlix] dødsfallet i avisen:
De neste årene vekslet vel Anen Cathrine mellom Carlberg, Vernø og Christiania: i neste generasjon ble først svigersønnen Frederik Due og senere sønnen Georg, norsk statsminister i Stockholm.
Et fotografi[l], gjetningsvis fra slutten av denne tiden viser Anne Cathrine på eldre dager:
Anne Cathrine døde i Christiania I August 1865, men det er ikke funnet noen kirkebokinnførsel – hverken der eller i Rygge.
Dødsfallet ble annonsert i Aftenbladet[li]:
En ukes tid senere ble det en liten notis i Morgenbladet[lii], hentet fra Moss Tilskuer, med litt mer detaljer: