Elisabeth kom til verden i Hole i Buskerud og ble døpt[i] i kirken der annen juledag 1753. Fadrene hennes var Jomfru Brünech i Prestegården; Malen Olsdatter, Stuepike i Prestegården; Ingebrigt Sørum; Søren Mass[NN] ved Hønefossen; og lars Olsen Steen.
Den første av disse, Jomfru Brünech, ble antagelig – senere – mor til Eidsvoldsmannen Peter Motzfeldt som kom til verden der i bygden da Elisabet var omkring 10 år gammel. Frideric Wilhelm Stabell var sønn Holtz-Forster Lars Bastian Stabel og Lucie Marie Brüneck og ble døpt[ii] 2 mai 1763, året efter at foreldrene giftet seg.
Dette er nok det eneste tilfelle der én Eidsvoldsmanns mor var fadder for en annen Eidsvoldsmanns mor.
Elisabets foreldre var Mads Jørgensen Moe og Marte Madsdatter Sørum – de hadde trolovet[iii] seg 5 august 1741: noen kausjonister er ikke notert. Vielsen[iv] fant sted litt lenger utpå høsten, 17 oktober 1741.
Første barn i dette ekteskapet var Eli. Hun så dagens lys nokså snart efter bryllupet og ble døpt[v] 22 søndag efter trefoldighet – 29 oktober 1741[vi]. Noen fadre er ikke notert.
Så fulgte Anne. Hun ble døpt[vii] septuagesima-søndagen 1774 – 29 januar dette året[viii]. Heller ikke hennes fadre er notert.
Marie kom til verden midsommers 1746 og ble døpt[ix] Marias bebudelsesdag, lørdag 2 juli[x], det året. Fremdeles ingen fadre.
To år senere meldte en gutt sin ankomst – sikkert til faren, Mads’, lettelse og glede. Erich ble døpt[xi] 20 søndag efter trefoldighet – 27 oktober[xii] – 1748. Denne gangen ble fadrene notert: Sergeant Sørums Kone Sara; Anders Olsen Moeseyes Kari; Johannes Nielsen Bye; Johannes Johannesen Bye; og Ellef Estensen Moeseye.
Enda en gutt, Jørgen denne gang, ventet til 1751 før han kom til verden, og ble døpt[xiii] 1 mai det året. Fadrene hans ble [NN] Olsen [NN]’s Kone; Karen, Jacob Andersens; [NN]s Kone Siri; Marte Pedersdatter [?]; Ellef Christensen [NN]; og Nils Ellingsen [NN].
Så var det altså Elisabets tur, og efter henne Olia. Hennes dåp[xiv] fant sted 23 søndag efter trefoldighet, 21 november[xv], 1756. Fadrene var Maria Johannesdatter Bye; Else Olsdatter Steen; Qvarteermester Ambrosius Barth; Sergeant Sørum; og Lars Madsen Sørum.
Sistemann i flokken ble også en pike, Massi. Hun ble døpt[xvi] sexagesima, 1758 – 29 januar[xvii] dette året. Fadrene hennes var Vagtmæster Barths Kone Rønnou; Else Ingebrigtsdatter Hesselberg; Lars Olsen Steen; Anders Andersen Biørnstad; og Peder Nielsen Biercke.
Elisabet – nå kalt Lisbet- Madsdatter Moe ble konfirmert[xviii] annen søndag efter påske – 29 april – 1770. Hun er ført opp som den annen av de 31 pikene som, sammen med 22 gutter, utgjorde kullet på 53 ungdommer for presten denne våren.
Hun giftet seg forholdsvis sent, da hun var rundt 32 år gammel. Hennes tilkommende var Eric Hansen Haslum, og de klarte seg uten trolovelse: de hadde kongebrev. Vielsen[xix] fant sted 9 november 1785.
Haslum er en gård i Asker, og på denne tiden bygslet Eric den efter at hans egen far, Hans Gulbrandsen døde i 1785[xx]. Og dit flyttet naturligvis paret efter bryllupet.
Ekteskapet mellom Elisabet og Eric ble ikke langt – tvert imot, ble det overordentlig kort. Eric døde 5 februar 1786 og ble begravet[xxi] 14 samme måned. Han ble bare 30 1/3 år gammel. Ingen dødsårsak er notert – men man kan vel tenke seg at han ble utsatt for en ulykke eller at det gikk en smittsom sykdom gjennom bygden.
Som enke efter 12 ukers ekteskap visst vel ikke Elisabet riktig hvor hun stod, men hun forsvarte sine rettigheter – kanskje med hjelp – og overtok de rettigheter hennes mann hadde hatt til å bruke vestre Haslum. Og dermed, å bli boende der.
Om man var aldri så sterk og aldri så forstandig var det å drive en heller stor gård noe en enkelt person knapt kunne rå for alene – og hvis den ene personen var kvinne, i denne tiden, var nok utfordringene enda større.
Som enke med en god gård til rådighet var nok Elisabeth mer enn gjennomsnittlig attråverdig, og ute av sin egen slekts umiddelbare innflytelse kan man tenke seg at hun selv gjorde sine valg.
Hvordan det var eller ikke var med det, så valgte hun seg en ny mann – Jon Hansen Solberg. Med kongebrev i hånden ble de viet[xxii] – gjetningsvis i Haslum kirke – 22 november 1787.
Denne gangen skulle det bli barn. Først ute var Eric, han kom til verden 15 og ble døpt[xxiii] 16 november ærbare 12 måneder efter bryllupet. Fadrene var Mar Jensdatter Haslum; Gunil Hansdatter [NN]; Eric Hansen Solberg; Jørgen Madsen Moe; og Anders Torgersen af Hole Sogn.
Ett år senere nedkom Elisabet med en sønn til. Hans ble født 8 og døpt[xxiv] 15 november 1789; da var fadrene Marte Tollevsdatter Grav; Kari Hansdatter Næs; Birte Tostensdatter Haga; Thore Vogen; og Hans Petersen Oschelund [?].
Tredje barn ble en pike: Marte Marie ble født 8 og døpt[xxv] 10 juli 1791. Marte Maries fadre var [NN] Moe fra Røyem [?]; Kari Hansdatter Solberg; Hans Hansen Solberg; Christen Hansen Løkke; og Christen Pedersen Næs.
Marte Marie døde antagelig som liten, men noen begravelse er ikke funnet.
Det skulle bli tre barn til: to gutter og en pike. Først, Mads. Han så dagens lys 13 og ble døpt[xxvi] 15 september 1793. Denne gangen valgte foreldrene, som fadre, Kirstine Christensdatter Øverlang; Mari Hansdatter Næs; Marte Christophersdatter Haslum; Peder Hansen Haga; og Tosten Tostensen Haga.
Året efter mistet Elisabet sin far: Mads Jørgensen Moe, 81 år gammel. Han ble begravet[xxvii] 24 november 1794.
Så gikk det et par år frem til Christopher kom til verden, det skjedde 19 januar 1796. Da han ble døpt[xxviii] 24 samme måned var fadrene Anne Jonsdatter Avløs; Christine Knudsdatter [?] Solberg; Tosten Hansdatter Løkke; Tosten Pedersen Næs; og Jens Christophersen Haslum.
Christopher døde nok som liten, men heller ikke hans begravelse er funnet.
Og helt til sist, Anne. Hun ble født 27 april 1798 og døpt[xxix] 4 mai samme år. Som fadre fikk hun Mari Jensdatter Haslum; Birthe Christophersdatter Haslum; Christopher Haslum; Hans Christophersen Haslum; og Jens Christophersen Haslum.
I 1801[xxx] finner man Elisabet hjemme på Haslom, sammen med ektemannen, som beskrives som «Huusbonde». Helt riktig er ikke oppføringen, for det står at Elisabeth er gift, som sin mann, for første gang. På den annen side, i «operasjonell» forstand er vel det riktig nok. Barna bor, ikke overraskende, sammen med dem: Erich (13); Hans (12); Mads (8); og Anne (3). Gården var en forholdsvis betydelig størrelse: de holdt seg med fire tjenestefolk for å drive den. Disse var ên mann og tre kvinner. Jens Andersen (18) var dreng; Inger Andersdatter (48); Birte Eskelsdatter (25); og Kari Jensdatter (22) var alle tjenestepiker.
Så kom altså 1814 og Eidsvoldsverket der sønnen Hans skulle spille en rolle. Norsk Biografisk Leksikon[xxxi] kaster litt lys over ham – og familien:
«Hans Haslum vokste opp i et solid bondemiljø i Bærum. Faren var leilending på gården Haslum, som tilhørte kirkegodset, og kom dit ved å gifte seg med enken etter den forrige leilendingen. Hun kom fra Mo i Hole på Ringerike og var søster av folkeminnesamleren Jørgen Moes morfar. Den unge Hans ble undervist hjemme av en huslærer som faren og onkelen, Jørgen Moe, holdt for sine barn.
En av Hans Haslums farbrødre var militær, en yrkeskarriere som også Haslum valgte. 1805, 16 år gammel, ble han korporal i dragonkompaniet, hvor han fortsatte til 1807, da han gikk over til Artilleribrigaden, hvor han avanserte til sersjant. Under krigen mot Sverige sommeren 1814 deltok han i trefningen ved Kjølberg bro 9. august.
Haslum fortsatte i det militære til 1816, da han giftet seg og overtok konas gård Nordre Ås i Ås i Akershus. Han drev gården godt og fikk en fremtredende stilling i bygda; han var blant annet poståpner og dessuten fungerende lensmann 1821–23»
Efter 1814 kan man følge Elisabet og familien gjennom et verk om husmannsplasser i Bærum:
«Jon Hansen var i 1815 fortsatt bruker på Vestre Haslum. Han var 56 og kona Elisabeth Madsd. 62 år. Sønnen Hans Johnsen, 26 år var underoffiser. Mads var 22 og Anne 17 år. Inger Andersd., 60 år, Marte Svendsd., 33 og Marte Knudsd. 26 år var tjenestepiker. Christen Hansen var tjenestegutt.
Jon Hansen Solberg døde i 1823 og enken Elisabeth Madsd. Moe fortsatte som bruker.
I 1825 var Elisabeth Madsd. Moe forpakter. Hun var 72 år. Hjemme var Erich 37, Mads 32 og Anne 27 år – og Anne Mathea Sørensd. 4 år. Inger Andersd., 70 år og ugift, var tjenestepike på gården, som hun også var i 1801 og 1815. Anne Marie Halvorsd., 21 og Marthe Halvorsd., 22 år var tjenestepiker, og Peder Hansen, 16 år var tjenestedreng.
I var Elisabeth Madsd. Moe 32 år. Sønnen Erich Jonsen hadde overtatt forpaktningen av Østre Haslum og Mads Jonsen av Vestre Haslum.
Mads Jonsen var i 1835 forpakter på Vestre Haslum. Han var 42 og kona Andrea Jacobsd. Presterud 24 år. Sønnen Johan Jørgen Madsen var 1 år. Gunder Nilsen, 16 år var tjenestedreng, og Dorte Olsd., 31, Guri Torsd., 18 og Johanne Marie Larsd., var tjenestepiker.
I 1840 kjøpte Mads Jonsen gården Øvre hafa på Auksjon for 4650 spd. Han og kona Andrea Jacobsd. Presterud fikk i alt 9 barn. Omkring 1870 overtok eldste sønn Johan Jørgen Madsen gårde Øvre Haga[xxxii]».
Om sønnen Erik fortelles det samme sted:
«Erik Johnsen var i 1835 forpakter på Østre Haslum. Han var 47 år og eldste sønn av John Hansen Solberg. Hans kone Inger Christens. Nes var 32 år. De hadde 2 barn, Johan Christopher, 2 og Anton 1. – Johan Edvard Sørensen, 10 år bodde på gården. Jens Henriksen, 23 år var tjenestedreng, og Jørgine Christophersd., 23 og Marie Elisabeth Johansd., 18 år var tjenestepiker. Jens Svendsen, 67 år var legdsmann.
I 1840 fikk Erik Johnsen skjøte på Halvparten av gården Avløs. Han og kona Inger Christensd. Nes hadde fått 4 barn, Johan Christopher, Anton, Edvard og Hans. Sønnen Edvard Eriksen ble senere eier av Søndre Nes[xxxiii]».
Da hadde altså John Hansen vært død i mange år. Han gikk bort nyttårsdagen 1823 og ble begravet[xxxiv] 10 januar.
Hvornår Elisabet døde er ikke kjent.