73b Margithe Olsdatter Tvedten

Margithe kom til verden i Valle i Setesdal, og ble døpt[i] der 1 mai 1803. Fadrene var Ole Tvedten; Knud Qvangebye; Ole Vigen; Jorand Omblie; og Gyro Tvedten.

Foreldrene var Ole Knudsen Wigen og Anlaug Knudsdatter Omlie – de hadde giftet[ii] seg 3 november 1789.

Ole Knudsen – da Upstad – hadde vært gift en gang tidligere. Den første konen var Turi Torjusdatter Nommeland, som han hadde trolovet[iii] seg med 11 april 1784.

Ole og Turi fikk sitt første barn, en gutt, et par måneder senere. Knud ble døpt[iv] 13 juni 1784. Som fadre fikk han Øyuf Brokke; Lars Hougbirke; Johannes Florensen; Torbiør Braattestad; og Gunne Røstad.

Knud levet antagelig ikke opp, men begravelsen er ikke funnet, medmindre det er ham det var jordpåkastelse[v] for 28 februar 1785 – men dette barnet er oppgitt å være 1 ½ år gammelt – et år for mye.

Neste barn var også en gutt, og også denne gangen ble navnet Knud. Nå bodde foreldrene på Nommeland.  Han ble døpt[vi] 9 september 1787 og fikk fadrene Knud Nommeland; Ole Hougen; Gunne Biørgum; Gunne Ryssestad; og Ingeborg Ryssestad.

Turi døde nok i løpet at det følgende året eller halvannet – men begravelsen er ikke funnet. Men Ole Knudsen ble beskrevet som enkemann da han giftet[vii] seg, så det er nokså sikkert at hun var gått bort.

Men gifte seg gjorde Ole, og hans og Anlaugs første barn var en pike. Sigrie ble døpt[viii] Jubilate-søndagen – 3 søndag efter påske, 25 april[ix] – 1790. Til fadre hadde hun Tarald Omlie; Ole Tveten; Targil Nommeland; Joran Dahle; og Joran Omlie.

Det er mer en tenkelig at sønnen Knud av Oles første ekteskap – den andre – døde som liten, for annet barn i Oles og Anlaugs ekteskap var en gutt som også fikk dette navnet. Knud – den tredje, for Ole – så dagens lys på Kiørvestad våren 1792 og ble døpt[x] 27 mai det året. Som fadre fikk han Ole Sagenesgar; Halvor Kiørvestad; Knud Gaasager; Astrie Espetved; og Ingeborg Homme [?].

To år senere finner man et ellers nokså sjeldent eksempel på dublering av navn innen en familie. Ole og Anlaugs tredje barn ble døpt[xi] 2 november 1794 og fikk da navnet Knud. For Oles vedkommende var dette fjerde gangs bruk, for Anlaug annen. På denne tiden hadde familien flyttet til Tveten. Knud fikk fadrene Ole Tveten; Knud Tveten; Tarald Omlie; Wilborg [NN]; og Guro Tveten.

Tre år senere ble det igjen en gutt. Gunder ble døpt[xii] 18 søndag efter trefoldighet – 15 oktober – 1797 og fikk fadrene Ole Gunnufsen; Tallach Qvæstad; Ingebor Homme; og Jorand Omblie.

Birgithe ble døpt[xiii] 8 juni 1800. Fadrene var, denne gangen, Gunnuf, Tallach og Ole Qvæstad; Wilborg [NN]; og Gyro Qvæstad.

I 1801[xiv] finner man familien på Tvedten, der det er to husstander med «Ole Knudsen» som husbonde – den andre er den senere Eidsvoldsmannen, Lensmann Ole Knudsen og hans familie. Ole og Anlaug har barna hos seg: Sigrid (11); Knud (9); Knud (6); og Birgithe (1). Gunder synes, selv om begravelsen ikke er funnet, å være borte allerede som smågutt.

Så ble det altså Margithes tur i 1803, og efter henne to piker og to gutter.

Den første av pikene var Torbjørg. Hun ble døpt[xv] 13 april 1806 og fikk fadrene Taral, Halvor og Ole Omlie; Joran Omlie; og Guri Tvedten.

Tre år senere ble Gonil døpt[xvi]. Det skjedde 15 januar 1809. Fadrene ble Johan Sagelie [?]; Ingebor Haestad; Ole Tveten; Daniel Haestad; og Halvor Haestad.

Det sies[xvii] at Margithe fikk en lillebror, Gunnar, i 1811 – men noen slik dåp er ikke funnet.

Derimot er det klart at en enda yngre bror kom til verden i 1815 og ble døpt[xviii] 26 februar det året. Da fikk han navnet Gunner og fadrene Joran Omlie; Ingebor [NN]; [NN] [NN]; og Daniel Moestad [?].

Margith Olsdatter – nå Hafstad – ble konfirmert[xix] første søndag efter påske – 29 mars[xx] – 1818. Hun er ført opp som den fjerde av seks piker – sammen med åtte gutter var de et kull på fjorten ungdommer for presten denne våren.

Hva Margith så gjorde er ikke kjent, direkte. Kanskje ble hun hjemme og hjalp moren; kanskje kom hun i tjeneste et eller annet sted i bygden, slik som mange andre – og som var en form for utdannelse

Men hun dukker opp igjen i kildene i 1824, for da giftet hun seg, 21 år gammel. Hennes tilkommende var Olav Knutsson Tveiten, han hadde vært nabo og, kanskje fadder, da hun ble døpt i 1803. Ha var nå 66 år gammel, og sikkert en respektert figur i bygden – tross alt var han lensmann, og tidligere Eidsvoldsmann. Men hadde et godt ry utover dette, også:

Bygdeboken forteller om Ole, ved å sitere andre forfattere. En av disse sier at «Olav Tveiti var so ven ein kar, liten og godt ihopkommen. Håret var ljost og augo blå». En annen forfatter som siteres har flere detaljer, bygget på personlige minner[xxi]:

        «Ole Thveten var af noget ove Middelshøide; Ansigtstrækkene var ædle, og det forekom mig, at han, naar tages hensyn til Alderen, endog kunde kaldes smuk. Uagtet han den gang nermede sig de Syvti, besad han Kjæmpens Figur og iponerende Holdning; hans Gang var baade let og kraftig … Ole Thveten havde almindelig god Forstad, han var retsindig og besad et hjerte, der følte for Andres Nød. Han var tillige gjæstfri, og Ingen, hverken Fremmede eller Bekjendt, forlot Thveten, uden at have modtaget Bevis derpaa».

En annen anekdote viser et annet aspekt av Margithes manns personlighet:

        «Han levde i ei tid då neveretten rådde i nokså høg grad, noko denne soga som me hermer etter Johannes Skar vitnar om:
        Olav hadde stella til so godt eit mål mat til nons, og bad inn alle dei gildaste menner her var i Valle. Alle skrepte (skrytte) av maten kor fæl han var. (- «fæl», her i tydningi god, flott, rikeleg-). Men skrivaren skrykte på nosi og bladde, og skaut kjøtstykki hitetter bordet. Då dei hadde so metta seg gjekk han innåt han, Olav: «Ko mykje koster a nevehogg,» sa han. «Tie dale», svara skrivaren. Olav la peningane på bordet, og dolva til han under øyra, sp han seig i uvit. Men skrivaren hadde ikkje noko å krevja av han då, av di han sjølv hadde sagt, kor mykje slaget kosta; – so høyrde eg med ho fortalde ein gong dotter hans Olav Tveiti ; men ho hadde høyrt soga av mor si, sa ho[xxii]».

Uansett: han var nok ikke alltid like håndterlig, om man skal tro på Norsk Biografisk Leksikon[xxiii]:

«Olav vokste opp på Nordigard Tveiten i Valle. Han var en kjekk kar, sterk og godt likt, men også kjent som en som likte seg i godt drikkelag. 1776 gjorde presten ham til omgangsskolelærer, og han fortsatte som det til 1785. 1783 giftet han seg med sønnedatter til lensmannen, og han var selv lensmann fra 1786 til kort før sin død 1837.
Olav Tveiti overtok bruket fra sine foreldre 1788. Han drev også som driftekar og handelsmann. Når han som lensmann hadde pantet for skatten, lå han med drifter med kuer og sauer på heia om sommeren, for så å selge om høsten. Dessuten solgte han kjøtt og smør i byen. Som lensmann er han beskrevet som rettsindig, uavhengig, med godt hjerte og følelse for andres nød. På lensmannsgården var det stor gjestfrihet, også overfor de årvisse fantefølgene.
Drikkelagene ble hans tragedie. Under et barselgilde på Brokke 1797 kom han i slagsmål med Torjus Rysstad. Torjus ble drept, og Olav ble først dømt, men senere frikjent i Høyesterett fordi man mente han hadde handlet i nødverge. Olav beholdt lensmannsombudet, men ble aldri den samme etter tragedien».

Ole hadde vært gift[xxiv] tidligere, med Guro Gunnulvsdatter Kvestad. Deres første barn var Gunnild, som kom til verden før jul 1783, og ble døpt[xxv] første juledag det året. Gunnild skulle ikke levet opp. Hun døde våren 1785, 1 ½ år gammel, og fikk jordpåkastelse[xxvi] 28 april.

Neste barn var en gutt. Han ble døpt[xxvii] «Festo Annuntiationis Mariæ» – Marimesse om våren, 2 april[xxviii] 1786. Guros tredje barn ble også en gutt. Biørn ble døpt[xxix] «Festum Ascensionis Domini» – Kristi Himmelfarts Dag, 21 april – 1789. Jorund ble født våren 1796 og døpt[xxx] under gudstjenesten på Marimesse om våren, 13 mars[xxxi], det året. Neste barn var også en pike. Sigri ble døpt[xxxii] 7 april 1799.

I 1801[xxxiii] finner man Guro – skrevet Gyro – sammen med mannen, 43 år gamle «Lænsmand og gaardbrugende bonde» Ole Knudsen, hjemme på Tvedten. Der har de barna Knud (15); Biørn (12); Gunnil (9); Jørand (6); og Sigrid (2). Oles mor, den 75 år gamle enken Sigrid Biørnsdatter, bodde sammen med dem. Siste barn i denne flokken var Birgit. Hun ble døpt[xxxiv] 1 april – påskedagen[xxxv] – 1804.

Lensmandens kone, Guro Gunnufsdatter Tvedten døde 30 april 1822, 58 år gammel. Hun ble begravet[xxxvi] 7 mai samme år.

Margithe Olesdatter Harstad, 21 år gammel, giftet seg med den 66 år gamle lensmannen Ole Knudsen Tvedten i 1824. Som forlovere hadde de Knud Knudsen Qvæsager og Osmund Omlie. Vielsen[xxxvii] fant sted 17 juni.

To år senere kunne Margithe konsentrere seg om det første barnet, en pike. Guro ble født 25 mai 1826 og døpt[xxxviii] 4 juni samme år. Fadrene var Frue Ross; Thone Omblie; Ole Aanonsen; [NN] Knud Qvæstad; og Halvor Halvorsen Røyseland.

Datteren Gunnhild så dagens lys to og et halvt år senere, 18 januar 1829 og hjemmedøpt 26 samme måned. Da dåpen[xxxix] ble bekreftet i kirken 1 februar var fadrene Fru Arnesen; Sigrid Olsdatter; Gmd. Bjørgulf Evensen Brekkes Hustrue; Gmd. Ole Aanonsen Rige; Gmd. Halvor Arnesen Brattvedt; og Gmd. Halvor Arnesen Brattvedt.   

Margithe og lensmannen skulle få tre barn til, alle piker. Først ute var tvilligene Sigrid og Anlaug som kom til verden 20 april 1832. De ble begge hjemmedøpt av Gaardmand Kittil Danielssen Hafstad. Dåpen[xl] ble stadfestet i kirken 6 mai det året.

Anlaug[xli] fikk fadrene Torbjør Olsdatter; Biørn Arnesen Mostufts Hustru, Guro Knudsdatter; Gmd. Ole Knudsen Qvæstads Hustrue; [NN] Ole Poulsen Kjellberg; Gmd. Ole Poulsen Sagviken; og Inderst Ole Olsen Lagneskar.

Sigrids[xlii] fadre ble Birgithe Knudsdatter, [NN] Biørn Olsen Qvæstads Hustru; Birgithe Olsdatter, Gmd Ole Gundersen Hougens Hustru. Mdsk. Knud Knudsen Qvæstad; Gmd. Ole Johnsen Kjellberg; og [NN] Dreng Thorsen Lunden.

Sigrid fikk ikke leve mer enn en måned og døde 20 mai 1832. Hun ble begravet[xliii] 29 den måneden.

Lensmannsparets siste barn så dagens lys 18 oktober 1834. Da hun ble hjemmedøpt: kirkeboken sier 16 oktober, men det er antagelig en forbytting mellom denne og fødselsdatoen. Dåpen[xliv] ble stadfestet i kirken 16 november og da fikk hun navnet Sigrid og fadrene Fru Dahl; Tone Tjodjusdatter Omblie; Knud Qvæstad; Knud [NN] Homme; og Targjer Aammundsen. 

Margithes mann, Forhneværnde Lensmand Ole Knudsen, døde på Tvedten 5 oktober 1837, 80 år gammel. Han ble begravet[xlv] 20 samme måned.

Dødsfallet ble lagt merke til også i avisen[xlvi]:

«Arendal
        Forrige Lensmand i Valle Præstegjeld, Ole Knudsen Tveten, er nykig død. Han var Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold og i sit District erkjendt for en brav Mand og et særdeles lystigt Hoved. Han udmærkede sig ved den Frimodighed, med hvilken han stedse sagde Enhver sin Mening.
(Vestl. Tid).»  

Så satt Margithe igjen med ganske små barn, og efter skiftet efter Ole, og hans sønns overtagelse av gården, var det vel ikke så mye igjen til henne. Så hun måtte finne seg en ny mann, og det gjorde hun i Pål Knutsson Rike, en ungkar som var to år yngre enn henne selv, og sønn av Knut Germundsson, som døde i 1809[xlvii].

Disse to giftet seg året efter at Margit ble enke. Vielsen[xlviii] fant sted 5 april 1838.

Senere samme år, 6 juni 1838, kom første barn til verden: Gunhild ble døpt[xlix] 11 dager senere, 17 juni. Da var fadrene Thone Tjodjesdatter Omblie; Thorbjør Olavsdatter Tvedten; Bjørg Aamo; Paul [NN]; og Ommund [NN].

Knappe tre år senere ble det en gutt. Gjermund så dagens lys 20 april 1841 og ble hjemmedøpt av Bjug Aamne 26 samme måned. Dåpen[l] ble stadfestet i kirken30 mai. Som fadre fikk han Thone Rige; Thone [NN]; Ole A. Rige; Guttorm Bud; og Johannes [NN].

Gjermund døde som liten, bare 11 måneder gammel, 23 mars 1842. Han ble begravet[li] 6 april.

Siste barn i familien skulle bli en gutt, han meldte sin ankomst 11 november 1843 og ble hjemmedøpt tre dager senere. Denne dåpen[lii] ble bekreftet i kirken 3 desember samme år. Da var fadrene  Thone Hengelund; Gunhild Fordahl [?]; Ole Aammundsen Rige; Ole [NN]; og og Bjug Aanni.

Hvordan Margithe hadde det i disse årene er ikke direkte kjent, men det kan ha vært vanskelig nå og da: svigermoren hadde beholdt eiendomsretten til gården, hva enten hun drev den selv eller hadde brukere. Det var først i 1846 at Paul fikk skjøte, så i mellomtiden var vel Margithe og mannen avhengig av svigermorens velvilje.

Det vil si: Paul hadde kjøpt en plass i 1841, den lå under Viki, og kostet ham 50 daler. Men fra 1846 overtok han altså farsgården og drev den[liii]. Som kvinner flest brukte vel Margithe tiden til barn, familie, gård og dyr, kanskje litt menighet. Tyve år senere hadde gården 2 hester, 7 kyr, 12 sauer, og fem gjeter; de sådde to og en halv tønne bygg og satte 2 tønner poteter[liv]. I folketellingen går det for øvrig frem at Margithes datter Sigri fremdeles bodde sammen med dem på denne tiden.

Kone Margrethe Olsdatter Rige døde, 63 år gammel, 3 november 1864 og ble begravet[lv] 16 samme måned.


[i] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 29

[ii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 61
[iii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 43
[iv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 44
[v] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 47
[vi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 54
[vii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 61
[viii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 62
[x] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 6
[xi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 10
[xii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 18
[xiii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 23
[xiv] Folketelling 1801 for 0940P Valle prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058332000200
[xv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 36
[xvi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 45
[xviii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 58
[xix] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0005: Ministerialbok nr. A 5 /1, 1816-1831, s. 242
[xxi] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 263, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[xxii] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 274, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[xxiv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 40
[xxv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 42
[xxvi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 47
[xxvii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 49
[xxix] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 59
[xxx] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 14
[xxxii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 21
[xxxiii] Folketelling 1801 for 0940P Valle prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058332000192
[xxxiv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 31
[xxxvi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0005: Ministerialbok nr. A 5 /1, 1816-1831, s. 101
[xxxvii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0005: Ministerialbok nr. A 5 /1, 1816-1831, s. 195
[xxxviii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0005: Ministerialbok nr. A 5 /1, 1816-1831, s. 24
[xxxix] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0005: Ministerialbok nr. A 5 /1, 1816-1831, s. 29
[xl] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 11
[xli] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 11
[xlii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 11
[xliii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 253
[xliv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 31
[xlv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 269
[xlvii] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 4 : Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, pp226-227, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072248150
[xlviii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 200
[xlix] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 50
[l] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 64
[li] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 280
[lii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1831-1853, s. 78
[liii] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 4 : Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, pp226-227, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072248150
[liv] Folketelling 1865 for 0940P Valle prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038171000446
[lv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fb/Fbc/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1848-1870, s. 105