cvi Karen Thoresdatter Røhme

Det er ikke funnet noen Karen Toresdatter fra Rømme i Orkdal i den periode hun skal være født og døpt, rundt 1759-50.

På den annen side kan man lese i Orkdalsboka[i] at to brødre, Jens og Tore Jonssønner fra Æli i Børsa kjøpte Orkdal-gården Rømme i januar 1751.

Dermed er det naturlig å tenke seg at den piken Karen som ble døpt[ii] i Børsa 20 søndag efter trefoldighet – 11 oktober[iii] – 1750 er den dette handler om. Ved denne anledningen var faren Tore Ellie, og fadrene Peder Jonsen Børsøen; Siur Ellie; Sieri [?] Farten [?]; Rannie [NN]; og Sirie [NN].

Soldat Tore Joensen Ellie trolovet seg i Børsa 1 søndag efter trefoldighet 31 mars 1735. Vielsen[iv] fant sted – 12 juni[v] – 1735. Som trolovere hadde de Lars Monsen og Peder Hardberg.

Første barn kom til verden omkring ett år senere. Dette var Karens storesøster Kirsten, og hun ble døpt[vi] Sankthansdagen – 24 juni[vii] – 1736. Fadrene var [NN]; Jon Ellie; Barbra [NN]; Kirstin [NN]; og Elie Jonsdatter Ellie.

Sommeren to år efter ble det påny en pike. Berette kom til verden en gang i slutten av juli og ble døpt[viii] 9 søndag efter trefoldighet – 3 august[ix] – 1738. Fadrene var Jon Clemetsen [?]; Jens Ellie; Anna Ellie; Ragnil [NN]; og Giertru [NN].

Så skulle det bli en gutt, Karens lillebror Jon. Han var vinterbarn og ble døpt[x] 3 søndag efter Kristi Åpenbaring– 22 januar[xi] – 1741. Jons fadre var Arnt [NN]; Lars Lund; Ole Ellie; Maria Lund; og Barbara [NN].

Han ble fulgt av en gutt til, Jens, som også var vinterbarn – denne gutten ble døpt[xii] Fastelavnssøndag – 24 februar[xiii] – 1743. Denne gang var fadrene Jon [NN]; Jon Ellie; Peder Ellie; Ranni [NN]; og Berette Ellie.

En tredje pike, Karen, ble født om sommeren og døpt[xiv] – 20 juni[xv] – 1745. For henne ble fadrene Jon [NN]; Ole Ellie; [NN] [NN]; Ragnild [NN]; og Giertru [NN].

Enda en pike, Elie, så dagens lys knappe tre år eter Karen og ble døpt – onsdag 27 mars[xvi] – 1748. Fadrene hennes ble Peder [NN]; Jon [NN]; Kari [NN]; Karen [NN]; og Anna [NN].

Karens storesøster Karen døde som småpike, vinteren 1749/50 og ble begravet[xvii] 2 januar 1750.

Så var det altså «vår» Karen, hun fikk navn efter henne som foreldrene hadde mistet i begynnelsen av året.

Så kjøpte altså Karens far Rømme, og da flyttet vel familien dit utpå våren, efter flyttedag i april.

Selgeren, Knut Strand, fikk i stand en vurdering av gårdens tilstand – som ikke var den beste. I Orkdalsboka[xviii] leser man:

«Hovudbygninga må vere den som Bastian With sette opp: «1 stor stuelaan med en tverbygning paa den nordre ende med adskillige over- og underværelser, som alt sammen befandtes forfalden, kjelderne forfalne og opfyldt med skarn …», stakittet kring hagen er heilt borte».

Noe av hensikten med synfaringen var å få slått fast åboten, det vil si kostnadene ved å reparere eller erstatte det som ikke var i orden. Dette anslaget er også oppsummert i Orklaboka[xix]:

«Istandsetjing av våningshuset vil koste                           150 rdlr.
Ein låve er så forfallen at den må rivast og ny byggast         60   ‘’
Ein annan låve er reparert v Strand og forsvarleg                   8   ‘’
Ein låve «ved den nordre port» – «tak og unnlag forfaldne»   10   ‘’
Eit småfehus er nedråte                                                      10   ‘’
Eit storfehus på tri trelengder – «overalt forfalden»           
Nytt storfehus                                                                    90   ‘’
Eit anna storfehus                                                                6   ‘’
Ein stall «ganske forraaden» – ny må byggjast                      40   ‘’
Eit stabbur                                                                          8   ‘’
Alle utgardar og gjerde er «øde og ruinerede»
Den samla åbotssum var 382 rdlr».                                             

 

Det ser ikke ut til at det ble noen flere søsken for Karen efter at de flyttet til Rømme.

Karen ble sikkert konfirmert i midten av 1760-årene, men dette er ikke med i de kirkebøkene som er er bevart.

Karen Thoresdatter ble trolovet[xx] med Anders Engelsøn Giedeboe tirsdag 5 september 1775. Troloverne var Lars Qvamen og Ingebrigt Jaamoe. Vielsen[xxi] fant sted 3 oktober samme år.

Karen – det er nok hun som skjuler seg bak beskrivelsen «Corporal Giedebos Qvinde» – ble introdusert[xxii] palmesøndag – 31 mars[xxiii] – 1776.

Karens første barn kom til verden før 1775 var omme, og er ikke bedømt uektefødt – så vielsen har nok funnet sted før dåpen[xxiv], som foregikk 4 søndag i advent, som falt sammen med julaften[xxv] dette året. Gutten fikk navnet Tore og fadrene Sergeant Giøl; Ingebrigt Jaamoe; Jørgen Præstegaarden; Sergeant Giøls Qvinde; og Karen Præstegaarden.

Orkdalsboka[xxvi] kan fortelle litt om Karen og Anders og livet deres på Geitbuan, efter at Anders overtok gården:

        «Ettermannen på garden vart sjettemannen i syskjenrekka, underoffiser Anders Engelsen. Han vart i 1775 gift med Karen Toresdtr., truleg frå Sundli eller Ljåmo. Dei hadde tri søner: Tore som i 1801 var 29 år, Engel 21 og Helmer 15 og ei søster Helene. Helmer vart seinare Eidsvoldsmann. Alle dei tri sønene vart underoffiserar. Og når dei gjekk til kyrkje søndag, var dei alle tri i fylgje og kledde i uniform  (se bilde[xxvii] ). Og alle folk stod og såg etter dei og tykte det var eit storvedunder. Helene vart gift med Jørgen Eriksen Sundli. I heimen deres budde elles i 1801 ei fattig og sjuk prestedotter, Anne Dorthea Holch, dotter til sokneprest Peter Holch på Ørland. Anne Dorthea må være komen til Orkdal av den grunn at stemora hennar var dotter til futen, Ibsen på Gjesvål. Da det gjekk så reint ut for futefolket, måtte vel Anne ut av garden og vart plassert hos leilendingen.

        På auksjonen etter soknepresten Brinchmann i 1789 kjøpte Anders Engelsen Geitbuan ½ spann for 400 rdlr. og er dermed den første sjølveigaren på garden. I 1802 sit Anders med hest og 12 storfe og avlar 14 tynner korn. Men kommisjonen opplyser at han er fattig. I 1812 selde Anders garden til sonen, Tore, for 800 rdlr. Til reising av Norges Bank betalar Tore i 1816 8 rdlr. og faren 5 rdlr.

        Så uvisst var det med kornavlinga på garden, var det nok skogen som var livberginga. Både Tore og Eidsvollsmannen, Helmer, var dreierar. Tore skal ha dreidd dei to sulene som stod på kvar si side av utgangsdøra i gammel-kyrkja. Dei var og rokkedreierar. Helmer som var busett i byen, hadde dreiinga som attåtnæring. I 1928 vart det reist en minnestein over eidsvollsmannen Helmer Andersen Gjedebu».

Nestemann var en pike, Ann Helena. Hun så dagens lys på høsten og ble døpt[xxviii] 16 november 1777 av Hr Brinchmann. Fadrene hennes var Jon Schaugen; Ole Leervej; Kari Løfaas; Ingebor Havsbue; og Karen Gedeboe. Siden moren synes å ha vært blant fadrene, og hun sikker måtte vente til hun var introdusert, er vel pikebarnet født omkring begynnelsen av oktober. Hvor Ann ble av er ikke kjent – men hun er ikke sammen med familien ved folketellingen i 1801[xxix], men det kan være henne som er gift med Andreas Aagesen på gården Bejan i Ørland prestegjeld.

Så fulgte en sønn som fikk navn efter sin farfar, Engel, da han ble døpt[xxx] fjerde søndag i advent – julaften[xxxi] – 1780. Fadrene hans var Andreas Skaugen; Niels Enebach; Ole Sundlie; Marith Sundlie; og Marith Hongsloe.

Helmer – han som skulle bli Eidsvoldsmann – så dagens lys tidlig på året i 1786 og ble døpt[xxxii] «Dominica Qvinqvagesima» eller Fastelavnssøndag – 26 februar[xxxiii] – dette året. Fadrene hans var Corporal Ole Monset; Erich Sundlie; Larrs Munlie; Giertrue Sundlie; og Marith Larsdatter Qvammen.

Yngstedatteren Helena kom til verden om høsten og ble døpt[xxxiv] 19 søndag efter trefoldighet – 18 oktober – 1789. Foreldrene valgte denne gangen fadrene Erich Olsen Sundlie; Ole Andersen Jamtaas; Ingebor Jørgensdatter Sundlie; Anne sivertsdatter Qvammen; og Martha Giøll.

I 1801[xxxv] finner man Karen og mannen – nå «Gaardmand forhæn sergeant» – på Giedebo sammen med de fire barna, Thore (26 og corporal); Engel (21 og corporal, han også); Helmer (15); og Helena (12). I tillegg hadde de en leieboer, den 49 år gamle ugifte Ane Dorthea Holk, som var «En syg præstedr.».

Efter dette svinner Karen og mannen fra kildene: man kan bare anta at de levet et nokså vanlig, slitsomt bondeliv, og at hun brukte mest av tiden på hus og hjem, barn og dyr, og til noen ganger å være sammen med konene på nabogårdene, eller som hun kjente fra barndom og kirkegang.

Og slik gikk årene: det ble sikkert ekstra hårdt under nødsårene rundt 1809, da engelskmennene satte en blokade for sjøferdselen til og fra Norge.

Og, i 1812, overdro de altså gården til sønnen Tore: for denne tiden: de pensjonerte seg. Men fortsatte nok strevsomheten.

Sønnen, Corporal Helmer Gedebo, giftet seg efterhvert til det, og han hadde tillatelse fra Regiments-Cheffen datert 17 september 1807. Bruden het Maria Larsdatter Lyche. Vielsen[xxxvi] fant sted i Vor Frue Kirke i Trondhjem 29 september 1807.

Helmer deltok i krigene de neste årene, og gjorde det også rimelig godt. Så kom altså 1814, Kielerfreden, løsrivelsen fra Danmark og Riksforsamlingen på Eidsvold. Helmer ble valgt som representant for sitt regiment, sammen med Jacob Erik Lange, kaptein og sjef for Fanottingske kompani[xxxvii] i samme. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, Påskedagen det året, så Helmer ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.

På Eidsvold gjorde Helmer ikke mye vesen av seg: han er knapt nevnt i publikasjoner om forsamlingen, annet enn i forbindelse med oppramsninger av navn på medlemmer i ulike forbindelser. Efter 20 mai var han fri til å reise hjem igjen – og det ser det ut til at han gjorde, og at han dermed forlot politikken like snart som han var kommet inn i den.

Noen år senere ble Karen enke da Anders døde i midten av 23 november 1817. Han ble begravet[xxxviii] 7 desember.

Karen selv levet i fire år til. Hun døde, 69 år gammel, 7 januar 1821 og ble begravet[xxxix] 21 samme måned.


[i] Skrondal, Anders; Orkdalsboka. 3: Gardssoga; , 1966; p 119; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120
[ii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[vi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[viii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[x] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[xii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[xiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[xvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[xviii] Skrondal, Anders; Orkdalsboka. 3: Gardssoga; , 1966; p 46; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120
[xix] Skrondal, Anders; Orkdalsboka. 3: Gardssoga; , 1966; p 47; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120
[xx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0814: Klokkerbok nr. 668C03, 1766-1789
[xxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0814: Klokkerbok nr. 668C03, 1766-1789
[xxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0814: Klokkerbok nr. 668C03, 1766-1789
[xxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0814: Klokkerbok nr. 668C03, 1766-1789
[xxv] http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebKalender2.exe?aar=1775&mnd=12.
[xxvi] Skrondal, Anders; Orkdalsboka. 3  : Gardssoga; , 1966; p 119; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120
[xxvii] (Infanteri 1814 II Trondhjemske Reg Menig Piber Tambour Korporal Kaptein Off. i sourtout 3/10 1812 Off. sourtout i tjenseste; http://www.digitaltmuseum.no/011025407895/ i Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)
[xxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 16-17
[xxix] Folketelling 1801 for 1621P Ørland prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058437000151
[xxx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 48-49
[xxxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 122-123
[xxxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 178-179
[xxxv] Folketelling 1801 for 1638P Orkdal prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058443000632
[xxxvi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0105: Ministerialbok nr. 602A03, 1774-1814, s. 202-203
[xxxvii] Olai Ovenstad; Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1628-1814, Bind II, I-Ø, p 94;
[xxxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0803: Ministerialbok nr. 668A03, 1800-1826, s. 124
[xxxix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0803: Ministerialbok nr. 668A03, 1800-1826, s. 128

Hmmm.

En av vanskelighetene ved å sette sammen historiene om Eidsvoldsdamene er at, som kvinner, har de sett færre spor efter seg i kildene enn menn ville gjort.

En annen er, simpelthen, at med hensyn til Eidsvoldsforsamlingen er de ikke, pr definisjon, aktører – det var det de valgte representantene som var.

Men den største vanskeligheten er likevel denne: å stå i mot fristelsen til å skrive om Eidvolddamenes ektemenn: de er interssante, er ikke blitt tilstrekkelig beskrevet – men er ikke sentrale i akkurat det herværende sammenheng.

Om Riksforsamlingen

Her skal det komme tekst om Riksforsamlingen – hva den var, hvem som var der, hva de gjorde, og hvordan de sluttet. Standard informasjon hentet fra standard kilder og med noen enkle illustrassjoner.