Dorothea Mathea sies[i] å være født i 1740 i Overhalla, men dette er ikke lykkes bekreftet i kirkebøkene derifra.
Dorothea Matheas far var offiser, og om hans levnedsløp forteller Ovenstad[ii]:
«Sommerschild, Friderich Hartvig. – F. 1699 I Kr. Sand. – Officers sønn. – Var først uoff. ved det danske artilleri. – Artillerikadett 1716. – Sek. lnt. ved 3. Akh. nasj. inf.regt.s Totenske komp. 30/12 1718. – Regt.et blev iidlertid opløst fra 23/8 1720, og S. blev 13/1 1721 satt på vartpenger, 4 rdl. mdl. – Atter ansatt, nu som pr.lnt. ved 1. Trondhj. nasj. inf.regt.s Sparbuske komp. 6/7 1722. – Kpt. ved samme regt. og chef for Overhaldske komp. 23/7 1734. Maj. s kar. 13/4 1756. Tersmaj. – Blev p. gr. av sykdom utsatt på vartpenger 175 rdl. årl. 9/10 1765. Søkte 29/8 om gjeninnsettelse i tjenesten. – Obl. ved 1. Akh. nasj. inf.regt. og chef for Kongsbergske komp. 1/5 1769. – Fortsatt til 1. Trondj. nasj. inf.regt. som chef for Skognske komp. 25/3 1772, men fikk Nærøske komp. fra 31/3 1773. Obersts kar. 2/1 1777 med anc. fra 29/1 1774. – Død 18/8 1777. Gift med Kirstine (Kristense?) Dorothea eller Dorothea Kristense Schulz, datter av obl. Schultz i Overhalden».
Dorothea Marias mor var altså Dorothea Christina Schutz, for å bruke stavemåten i stamtavlen. Hun var datter av oberstløytnant Mathias Schultz. De hadde giftet seg før 1736 i Selbu[iii], der finnes det ikke kirkebøker før fra 1740.
Før Dorothea Mathea kom til verden hadde foreldrene fått Anna Elisabeth, visstnok[iv] født i 1739, men heller ikke hennes dåp er funnet igjen i kirkebøkene.
Et tredje barn – sønnen Mathias Schultz, oppkalt efter sin morfar – skal være[v] født i 1742 men dåpen er ikke bekreftet i kirkeboken.
Året efter dette makeskiftet Dorotheas far gården sin, Øster Sem, med gården Skage[vi] – og dit flyttet familien. Det var her Dorothea skulle vokse opp – i noen år. For hennes mormor, Dorthe Emahus, døde i 1751.
Om Dorotheas barndom er dårlig belagt i tilgjengelige kilder, så inneholder stamtavlen[vii] en beskrivelse av hennes liv og barn:
«DORTHEA MATHEA SOMMERSCHIELD
Hun blev født i Overhalden 1740, konfirmert 3. pinsedag 1756 og døde i Skogn 4. mai 1805, begravet på Alstadhaug kirkegård. Ved skifte efter mormoren på Storamdahl 20. september 1751 arvet hun 238 Rdl. Gift 2 ganger: 1. 8. januar 1766 med den betydelig eldre, pensjonert kaptein, Johan Martin v. Zinke død 14 mars 1776 og begravet i Skogn. Dette ekteskapet var barnløst.
…
2. 13 februar 1777 «i Huset» på Storamdahl med kapteinltn. ved Ytterøiske livkmp. av 1. Trondhj. inf.reg, senere major Lorentz Peter v. Heidemann født 4. juni 1732, død 7 april 1807. I 1799 fikk han avskjed med 300 Rdl. vartpenger og ob.ltn. karakter (led av uhelbredelig øyenlidelse). Han var sønn av ob.ltn. ved 1. Trondhj. nat.inf.reg., senere kommandant i Trondhjem Johan Henrich v. Hejdemann f. 1684, kommandant på Trondhjems festning fra 2. november 1752 til sin død 12. mars 1759, og hustru Maren Frost, f. 1698, g. 12. oktober 1723, d. 20 august 1775 (dtr. av kjøpmann Christian Frost f. 1651, d 1702 og hustru Margaretha Angell f. 1762 i Angelen, dtr. av rådmann i Trondhjem Lorentz Mortesen Angell, d. 1697 i Trondhjem og stamfar til slekten Angell i Norge).
De bodde til deres død på deres gård Renden i Skogn – Øvre Rennan – hvor også hustruens bror, ltn, Mathias Schultz Sommerschield bodde. I sitt ekteskap med v. Heidemann hadde hun 2 barn:
1. datteren Maren Dorothea Heidemann f. 9 desember 1780, d. på Lille Røstad i Skogn 11 februar 1837 og begravet på Alstadhaug kirkegård. Hun bodde så lenge foreldrene levet sammen med dem på Renden. Hun blev 7 april 1828 gift med sorenskriver over Stjør- og Vær-dalen Lars Pederen Lie f. 11 november 1770, d. 8 feruar 1829. Hun var hans 2. kone og de hadde ingen barn. Sorenskriverens 1. hustru var Caspar Fredrikke Gill, f. 1778, d. 28. juni 1826. I dette ekteskap hadde sorenskriveren flere barn efter hvem det er stor og kjent efterslekt.
2. sønnen Friderich Hartvig Johan v. Heidemann, f. i Skogn 27 juli 1777 og døpt i Alstadhaug kirke 8. august s. å. d. 18 oktober 1850 på sin gård Kjonerud i Stange og blev begravet på Ottestad kirkegård. Hans grav er innhegnet og en støtte er reist. – Han var først offiser, deltok i Holsteen 1801-04, men gikk over i det sivile embedsverk og døde som amtmann på Hedemarken (1821-49). Han var også Eidsvoldsmann – som pr.ltn. og valgt som repreentant for Trondhjems dragonkorps. Blev senere (1818-21) Stortingsmann for Nordre Trondhjems Amt og i 1827 for Hedemarkens amt. I 1821 var han Odelstingspresident. Han tilhørte minoriteten og som sådan opposisjonspartiet, men var lojal i all sin ferd overfor majoriteten i Stortinget.
Som Eidsvoldsmann var han en ivrig og dyktig forkjemper for innførelse av alminnelig verneplikt. Om denne hadde han innlevert en avhandling til konstitusjonskomiteen og han kom med fremragende innlegg i debatten herom, preget av varm fedrelandskjærlighet. Han talt også for adelskapets og dets særrettigheters avskaffelse. Han var mot at regenten skulle føre tittel av kongen, men ved avstemningen avga han dog følgende votum: «Jeg uttrykker mine Committenters enstemmige og Tydelige Ønske idet jeg velger Christian Frederik, Prinds af Danmark, til Norges konstitusjonelle Konge». I det hele viste han gjennom hele sitt liv en fast og personlig tro på det demokratiske styresett. Han var kjent for sin distraksjon, men anerkjent for sin dyktighet.
Han blev i mars/april 1810 gift med Anna Catharina Bernhoft Ræder, f. i Grytten 31. juli 1788, d. på Hamar 3. august 1858, dtr. av den fra krigen i 1807 velrennomerte ob.ltn. og sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiments grenaderbataljon Johan Georg Ræder, f. i august 1749, d. på Kongsvinger 13. november 1808, og Cathrine Margrethe Lind f. 1759, g. 1780, d. 9. april 1820.
De efterlot seg ingen barn».
Tilbake til de tidlige årene: Dorotheas foreldre fikk ikke flere barn enn de tre nevnte – men som alle levet opp.
Lite er direkte kjent om Dorotheas liv på Skage – eller resten av familien for den saks skyld. For piker dreiet det seg mye om hjem og familie, dyr og have – og i dette samfunnslaget, sikkert om å lære å lese og skrive, musikk, poesi, og litteratur – og de ferdighetene man kom til å trenge som gift kvinne.
Dorothea Mathea og Anna Elisabeth Sommerschields ble konfirmert[viii] sammen, antagelig i Skage Kirke – «udj deres Daabs Pagt og Naade» – 3 pinsedag 1756.
Ti år senere giftet altså Dorothea Mathea seg: stamtavlen sier 8 januar 1766, men en slik vielse er ikke funnet hverken i Overhala eller Skogn. Som nevnt var hennes tilkommende Johan Martin v. Zinke.
Hr Capitain Zinche ble begravet[ix] 14 mars 1776. Han var da 73 ½ år gammel, og efterhvert gikk gården til hans barn – og Dorothea – bakgrunnen er fortalt i en Skogn-historie[x]:
«Oluf Gran hadde visstnok gården sålænge den var bøkselgård. Den 21. september 1729 solgte kong Fredrik IV Øvre Renna, 2 spann med bøksel over 2 p. 2 øre 12 mkl., til kaptein Zinche for 175 rd. Han kalles i skjøtet Parm Mortensen Zinche. Det første ser ut som forkortelse av et græsk mannsnavn. Men om det er Parmenides eller Parmenion eller Parmeniskos kann jeg ikke si da jeg aldrig hr set der skrevet annerledes enn Parm. Kaptein Zinche bosatte sig nu i Øvre Rennom, og efter ham kalles gården senere i bygdens tale Sinkrennan. Han hadde gården til sin død, og den er visstnok intruffet før 1747 da kirkeboken begynner. Det er intet skifte efter ham. Efter hans død fortsatte enke å ha gården sammen med børnene. På listen fra 1749 over kirketienden står «Zinches Frue» med 3 ½ skp. Bygg og 11 skp. Havr; det var 1/3 av tienden. Og på en fortegnlese fra 1750 over selveiere i Skogn står: «Over Rendum, capt. Zinches efterlatte frue og barn eier to spann». Bandt disse børn var en sønn Paul Christian somvisstnok overtok gården efter moren, men der er intet tinglæst angående Øvre Rennan. Paul Christian steg til major og blev grafæstet den 31. august 1762, 60 år gammel. Han hadde en bror som bare kaltes «capitain Zinche». Majoren lånte 500 rd. Den 34. august 1761 mot pant i Over-Rennan. De to brødre antagelig havt gården sammen, og kapteinen har fortsatt å ha den til han døde; han ble gravfestet den 14. mars 1776, 73 ½ år gammel.
Derefter gikk gården over til kapteinløitnant Lorntz Petter; men noe overdragelsesdokument er ikke tinglæst, så jeg vet ikke hvordan det er foregått. Det kann hende, at hejdemann har været en slegtning av majoren og kapteinen og fåt gården overdraget på et samfrendeskifte. Denne overdragelse må være skedd omkring årsskiftet 1777-1778; for den 31. desember 1777 lånte kapt.løtn. L. P. Hejdemann 1000 rd. Av E. Must mot pant i Over-Renden og i Øster Ytter Rendum. Han kjøpte nemlig også sistnævnte gård omtrent samtidig».
Men det som skjedde med overdragelsen var at Dorothea Mathea giftet seg. Hennes tilkommende var Lorentz Peter v. Heidemann, en militær offiser som er omtalt av Ovenstad[xi] slik:
«Heidemann (Heydtman), Lorents Peter. F. ca. 1732 i Norge. Sønn av obl.Johan Henrich Heidemann og Maren Frost. – Uoff. 1746 – Fenr. ref. ved 1. rondhj. nasj. inf.regt. 7/3 1753. Sek.lnt. ref. 29/11 1758. – Virk. sek.lnt. ved M. Indherredske landv.komp. 25/4 1759. – Pr.lnt. ved Stjørdalske linjkomp. 11/3 1761, men forflyttet til Bynessiske komp. 1/7 1767 og endelig derfra til Inderøiske komp. 1/5 1769. – Kpt.lnt. ved Ytterøiske livkomp. 30/3 1775. Kpt. og chef for nærøiske komp. 13/5 1778, men fikk Værdalske komp. i okt. 1786. – Han fikk maj.s kar. 30/1 1789, blev batj.kom.dør. 11/12 1795 og fikk da overhaldske komp., som igjen blev byttet med Stodske komp. fra 1798. – Den 23/2 1799 insender regt.et hans ansøkn. om, at han pr. gr. av uhelbredelig «Øiensvaghed» må bli utsatt vartpenger og tildelt obl.s kar. – Må være blitt innvilget, for han omtales senere som «afsk. Oberstl. med 300 Rd. Vartpenge». – Død 7/4 1807. – Gift 13/2 1777 i Overhalden med enke efter kpt. J. M.Zinke, Dorothea Mathea f. Sommerschild, f. 1740, død 4/5 1805, begr. på Alstadhaug Kirkegård, datter av oberst Fredrik Hartvig Sommerschild og Dorothea Kristense Schultz. – De bodde på Renden i Skogn».
Dorothea Mathea og Lorentz Peter von Heideman ble viet[xii] i Overhalla 13 februar 1777
«efter at mig er foreviist Kong: allernaadigt Dispensation de dato Christiansborg d. 20 Decemebr 1776 at ægte-vies udi Huuset af en … Præst …». og legger til «at intet Lov-Stridigt er til Hinder for … Ægteskabs Indgaaen cavere Vi under vaare Hænder og Zigneter
M. Sommershield M. N. Lund”.
Senere same år mistet Dorothea Mathea sin far, han var da 78 år gammel. Han døde visstnok 18 august på Storamdahl ble begravet fra Ranem Kirke 27 september 1777 – det sier stamtavlen[xiii]. Avisen[xiv] i Trondhjem bekrefter dødsfallet, uten å gi noen dato, 29 august. På den annen side: det er ikke lykkes å finne denne begravelsen i kirkeboken.
Det nygifte paret flyttet til Renden i Skogn, der hun altså hadde gård. Dorothea var nå i slutten av 30-årene, så det er kanskje ikke så overraskende at det ikke er fler en to kjente barn i dette ekteskapet.
Det første av disse var Fredrich Hartvig Johan Heidmann, den senere Eidsvoldsmannen. Han kom til verden knapt et halvt år efter bryllupet – 27 juli – og ble døpt i Alstadhaug Kirke 8 august samme år. Fadrene hans ble Capitaine Fridrich Coldevin fra Stordahlen; Capitaine Ebbe Carsten Hendrich Coldevin; Lieutenant Petter Hendrik v: Sommerschield fra Overhalden; Capit. v: Møllers Frue; Lieut. Schultzes Frue paa Støre; og Frøchen Rebekka Kirstina Hejdemand fra [NN].
Drøyt tre år senere ble det en pike. Maren Dorothea skal være født 9 desember 1780, ifølge stamtavlen[xv], men det er ikke funnet noen passende dåp i kirkeboken. På den annen side: hun er virkelig – hun er med i folketellingen for 1801[xvi].
Hvordan livet artet seg for Dorothea Mathea de neste årene er ikke belyst i kildene: man må vel anta at hennes liv var som de fleste andre kvinners som var offisersfrue og bondekone på en og samme tid: mye av kraften ble brukt på hus, hjem, og familie – og sikkert på å holde øye med et tjenerskap og med buskapen på gården. Det var sikkert tid til litt poesi, kanskje musikk, noen litteratur. Menigheten var også et utløp – og hun hadde bodd på Renden i 14 år, så hun kjente helt sikker mange andre kvinner i bygden.
Og hun måtte vel i økende grad støtte mannen, efter som hans syn sviktet: hun måtte vel ta over oppsynet med hele gården.
Men det er først i 1801[xvii] at hun kommer til syne igjen, i folketellingen det året. Hun er oppgitt å bo på Rennan Over sammen med mannen, som nå var 70 år gammel, og «Oberstlieutenant af infanteriet og pensionist, selveier og beboer». Der var også datteren Maren Dorthea Hejdmann, som nå var 20 år gammel og ugift.
De hadde seks tjenestefolk: den 31 år gammel landvernssoldaten Jens Jacobssen og hans ett år yngre kone, Maria Hansdatter; dragonen Niels Nielsen som var 27 og ugift; og tre tjeneste piker. Disse var enken Inger Jonsdatter (62); Kirsten Larsdatter (24); og Anna Andersdatter (18).
I tillegg hadde de tatt til seg en liten fosterdatter, to-åringen Elen Jensdatter.
Nå var Dorothea over 60 år gammel, og sikkert sliten: hun døde noen år senere, 4 mai 1805. Og ble begravet[xviii] 17 mai på Alstadhaug kirkegård. Hun ble 65 år gammel.