Marthe ble født på Haugen våren 1730 og døpt[i] i Løken gamle kirke Quasimodogeniti-søndagen det året, første søndag efter påske, som falt 16 april[ii] dette året. Fadrene var Kari Skomnæs [?]; [NN] [NN]; Anders Pedersen Skomnæs; Goro Skreppestad; og Kari Gulbrandsdatter [NN].
Foreldrene var Syprian Olsen Haugen og Marie Engebretsdatter, de hadde trolovet[iii] seg 15 søndag efter trefoldighet – 9 september[iv] – 1725. Vielsen fant sted 19 søndag efter trefoldighet, 7 oktober[v], samme år.
Første barn var en gutt som kom til verden året efter bryllupet. Ole ble døpt[vi] 3 søndag efter Hellige Tre Kongers dag, 27 januar[vii], 1726. Fadrene var Siri Eyd; Gulbrand Sour; Cyprian Syverbøe; Christen fra Skreppestad.
Så fulgte altså Marthe, og efter henne lillebroren Anders som ble døpt[viii] i Løken kirke 6 mars 1733. Fadrene hans var Goro Skreppestad; Maren [NN]; Maen Giermundsdatter; Engelbreth [NN]; Guldbrand [NN]; og Christian Olsen [NN].
Bygdeboken[ix] for Høland forteller at Ole ikke levet opp, men ikke når han døde, og begravelsen er ikke funnet.
I 1734 fikk Marthe enda en lillebror, Anders – men i dette tilfeller er ikke dåpen funnet, men det er det som opplyses i bygdeboken[x].
Siste barn i denne rekke var Johanne. Hun ble døpt[xi] 14 juni 1739 – hun var altså en attpåklatt – og hadde da fadrene Birthe Hougaas; Guldbrand Knold; Peder Grønsveen; Drengen Ole Olsen [NN]; og Pigen Pernille Engelbretsdatter Skreppestad.
I løpet av de neste årene flyttet Marthe og familien til morens farsgård på Skreppestad[xii], og dermed er hun kjent for eftertiden med det navnet.
Kirkebokinnførslene om konfirmasjoner i Høland synes å ikke være bevart, men Marthe er rimeligvis blitt konfirmert omkring midten av 1740-årene, og uten det kunne hun ikke ha giftet seg senere.
Marthe giftet seg da hun var omkring 30 år gammel. Hennes utvalgte var Kristen Paulsen Skjeggenes, han var noe år yngre enn henne. Ungkarl Christen Povelsen Skieggenæs og og Pige Marthe Zypriansdatter Skreppestad ble trolovet 23 november 1759. Kausjonistene var Anders Skannøe og Gunder Baahoel. Vielsen[xiii] fant sted i januar 1760.
Marthe og Kristen overtok Skjeggenes, og ble efter hvert velstående, og eiere av flere gårder[xiv].
De skulle få fire barn, og den første var Ole, som kom til verden allerede året efter at de giftet seg. Han ble døpt[xv] 31 mai 1761 og hadde da fadrene Ingebore Kolstad; Pig: Anna Torbiørnsdatter Kolstad; Anders Kolstad; Mathias Ødegaarden; og Ole Guldbrandsen Aamouth.
Ole levet ikke opp. I det minste forteller bygdeboken[xvi] det, men begravelsen som sådan er ikke funnet.
Crestine ble døpt[xvii] 4 desember 1762. Fadrene hennes var Kone Johanne Knudsdatter Flothuggen; Pige Birte Engelbretsdatter Kolsaas; Johannes Endresen Kinestad; Claus Torbiørnsen Kinestad; og Jørgen Steensen Becken.
En gutt fulgte, og han fikk – so sin avdøde bror – navnet Ole da han ble døpt 7 september 1765. Han døde visst året efter – i begge tilfeller i henhold til bygdeboken[xviii], og i kirkeboken er ingen av delene funnet.
Yngstemann, Kristian, kom til verden sensommeren 1767 og ble døpt[xix] 15 august det året. Fadrene ble Kone Johanne Knudsdatter Flaatehuggen; Pige Brita Engelbretsdatter Kolstad; Johannes Endresen Kolstad; Claus Torbiørnsen Kinestad; og Anders Guldbrandsen Kolstad.
Med andre ord, det ble i praksis bare to søsken, Kristine og Kristian. Og foreldrene var neste litt moderne, i den forstand at de investerte i at sønnen skulle få en utdannelse – noe av dem må ha virket, siden det var han sommange år senere skulle bli Eidsvoldsmannen Christian Christensen Kollerud .
Akkurat det bygget han nok på sin egen personlighet, at han kom fra et velstående hjem, og at han selv hadde teft for forretninger – men han fikk også skolegang: han gikk på realskole, ulikt de aller fleste bondesønner. På godt og på ondt[xx]:
Efter som årene gikk, og Marthe og mannen levet et sikkert rolig liv, mens de to barna selv ble voksne. Kristine giftet seg med en Hans Mogensen og flyttet til Oppegård; mannen hennes, Kristen, døde i 1781
Da faren døde overtok Christian gården, omtrent samtidig som han han giftet[xxi] seg med Mette Marie Colstad 27 juni 1788.
Marthes mann, Christen, døde visstnok i 1791 uten at noen tilsvarende begravelse er funnet. Men i og med at sønnen hadde overtatt gården var hun nokså sikker økonomisk, og kunne se alderdommen trygt i møte – sønnen var, ovenikjøpet, en dyktig mann!
Noen år senere bestemte sønnen seg for å kjøpe en annen gård – han behold farsgården også – og så flyttet de alle sammen dit. I 1801[xxii] finner man derfor Marthe på Kollerud, der hun er beskrevet som «M. moder», 71 år gammel og «Opholdes af sønen». Der hadde hun det sikkert utmerket, og kunne gjøre mye nytte for seg: det var ikke færre enn syv barnebarn å ta seg av. Eldst var Karen Sophia (12); så fulgte Chiestine (10); Christen (8); Pouline Mathea (7); John (5); Marte Maria (3); og Halvor Olai (1). Ellers var det en stor husstand: der fant man også Marthes nå 74 år gamle svigerinne, enken Christine Poulsdatter og en ellers ukjent ung dame, 20 år gamle Anne Joensdatter – hun er 20, «logerende» og «Lever af sin arv». Med samt, naturligvis, en tallrik tjenerstab: tre menn og fire kvinner.
Det er, i grunnen, det siste man ser til Marthe. Hun døde ganske sikkert – men hvornår gjenstår å slå fast.