Kari kom til verden sommeren 1740 og ble døpt[i] i Balke Kirke 7 søndag efter trefoldighet – 31 juli[ii] – det året. Fadrene hennes var Hogne Sunbye; Jens Balche; Karj Balche; [NN] Sunbye; og Karj Balche.
Foreldrene var Peder Poulsen Balche og Gunnild Tolfsdatter – de hadde giftet seg fem år tidligere. «Dragun Poulsen Balche og Gunnild Tollefsdatter Sundbye» trolovet seg 26 august 1735, og ble viet[iii] i Balke Kirke – må man tro – 18 september samme år.
Disse to fikk, så vidt kjent, fem barn: fire piker og en gutt. Først ute var Marthe, som så dagens lys allerede året efter bryllupet. Hun ble døpt[iv] i «Hoved Kirken» «Sancte Hans Dag», altså 24 juni, 1736.
Så var det Pernilles tur: hun ble født ved juletider 1738 og døpt[v] nyttårsdagen 1739. Da var fadrene Hogne Sunbye; Poul Sunbye; Jens Balche; Bente Sunbye; Janiken Balke; og Karj Balke.
Kari fulgte altså halvannet år senere, og derefter, visstnok[vi] lillesøsteren Margrethe. Hun skal[vii] være døpt 4 august det året – men det har ikke væt mulig å bekrefte det.
Og, til slutt, den yngste av Karis søsken – og eneste gutten – Paul, oppkalt efter farfaren. Hans dåp, kanskje[viii] i 1745, er ikke funnet i kirkebøkene.
Det ser ikke ut til at konfirmasjonene er nevnt i kirkebøkene fra Balke for den tiden det ville vært aktuelt for Kari – omkring midten av 1750-årene.
Dermed ser man ikke mer til henne før sommeren 1771. Da giftet hun seg nemlig, 31 år gammel. Hennes tilkommende var Ole Haagensen Dyhren – opprinnelig Skramstad. Som kausjonister hadde de sine respektive fedre, Haagen Dyhren og Peder Kirke Balke. Vielsen[ix] fant sted 25 juni 1771.
Kari fikk sitt første barn noen måneder senere da datteren Pernille ble født – antagelig i midten av september 1771, for hun ble døpt[x] i hovedkirken 17 søndag efter trefoldighet – 22 september[xi] – det året. Fadrene hennes var Mari Dyhren; Hans Helgestad og Hustrue; samt Jens Klavestad og Hustrue.
Hun ble enke tidlig, for Ole Haagensen Dyhren døde allerede sent-høstes 1773 og ble begravet[xii] fra Balke Kirke første søndag i advent – 28 november[xiii] – dette året. Han var knappe 43 år gammel.
Da var Kari allerede godt på vei med en pike til; Magnild kom til verden sent om våren og ble døpt[xiv] Domin. Exaudi – 15 mai[xv] – 1774. Fadrene hennes var Peder Balke; Poul Balke; Hans Helgestad og Hustrue; samt Berte Dyren.
Dyren var en stor gård og en verdifull en, så Kari var en «rik» enke – det stod nok ikke på å finne seg en ny ektemann, noen hun sikkert gjerne ville både av praktiske og juridiske grunner, så vel som fordi hun fremdeles var ung.
Hennes neste mann var Frederik Hveem, en kar som var ett år eldre enn henne. Denne gangen ble det ikke kirkebryllup: «Ved kongelig Bevilning er Ung Karl Friderich Nielsen Hveem med Enken Kari Peders Dotter copuleret[xvi] i Huuset d. 27 April». Denne gangen var det hennes far, Peder Povelsen Balche, og – antagelig – en bror av brudgommen, Laers Nielsen Hveem – som var kausjonister.
Første barn i dette ekteskapet var en gutt. Ole så dagens lys om sommeren og ble døpt[xvii] i Hoff Kirke 7 søndag efter trefoldighet, 21 juli[xviii], 1776. Fadrene hans var Bertild Undesløs og Qde; hans Helgestad; Johannes Hveem; og Ingebor Hveem. 60 mennesker gikk til Nadverd denne søndagen.
Annenmann var også en gutt: Niels – den senere Eidsvoldsmannnen – meldte sin ankomst midtvinters 1778 og ble døpt[xix] Sexagesima-søndagen – 22 februar[xx] – det året. Denne gangen var fadrene Poul Balche og Qde; Ole Kobberstad og Qde; samt Anders Dyhren. Ikke flere enn 36 personer til Nadverd.
Av de to siste barna var det en gutt og en pike. Peder kom til verden tidlig om våren i 1780, og ble døpt[xxi] i Hoff kirke den søndagen som ble kalt Qvasimodogeniti, og som falt 2 april[xxii] dette året. Som fadre fikk han Johannes Hveem; Ingeborg Hveem; Thomes Hveems Tajen og Qde; samt Peder Hveem.
Yngstebarnet, født to år senere, var datteren Gunnild. Hun ble døpt[xxiii] søndagen efter jul, 29 desember, 1782. Ved denne anledningen var fadrene Lars Dyhren; Poul Balche og Qde; samt Hans Helgestad og Qde.
Nå var Kari 42 år gammel, og vel etablert som bondekone – ovenikjøpet en som hadde eiet gården – og så svinner hun fra kildene, som kvinner flest efter at de holdt opp med å få barn.
Dermed kan man bare forestille seg livet hennes i de følende årene: at det dreiet seg mye om hjem og barn, om dyrene på gården, om havebruk og annet som foregikk nær hjemmet. Sikkert venninner, naboer og kanskje menighet: det var alltid en anledning til å pynte kirken, og noens barn skulle døpes. Men noen viten om livet hennes har man ikke.
I 1801[xxiv] finner man igjen Kari på gården Øvre Dyren i Balke Sogn på Toten, sammen med mannen, Friderik Nielsen. «Han i 1te hun i 2det egteskab» er det notert – og Friderik beskrives som «Bonde og gaardbeboer». Sammen med dem finner man tre barn. Ole er 25 og Regiments-tambour; Peder (21) og Gunnild (19) er begge ugift og bor hjemme. Tilslutt – en tjenestepike, Anne Johnsdatter, som var 21 år gammel.
Sønnen Niels giftet[xxv] seg 3 april 1810 – bruden var Marte Paulsdatter Balke– søster av en annen Eidsvoldsmann, Peder Paulsen Balke.
1814 begynte å nærme seg, og med det året kom det Kielerfred, og senere notabelmøte på Eidsvold. Christian Frederik fulgte opp med et brev til folket, der han ba om at det skulle velges representanter for både sivile og militære, til en forsamling som skulle gi landet en ny styreform. Forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xxvi]: Captain Palle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste gårdeier og, altså, Martes ektemann.
Fleischer hadde gjort tjeneste i Danmark, og var en tilhenger av union med Sverige – Niels gjorde et poeng av å stemme motsatt av Fleischer ved enhver given anledning, men kom ikke heller til å spille noen fremtredende rolle under forhandlingene.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og så kunne deltagerne reise hjem. For Niels Dyhren var ikke det stort mer enn en litt lang dags gange eller, hvis han brukte hest og vogn, en eftermiddag på veien.
I hvilken grad de to totningene holdt sammen under riksforsamlingen, eller konene deres hadde kontakt hjemme, er naturligvis ukjent: men det var små samfunn og det var uunngåelig at de møttes. Og det ser ut til at disse to parene var fadre for flere av hverandres barn i årene som fulgte.
For annen gang, Kari ble enke enke da Fridrich Nilsen døde av blodgang 20 august 1819, omkring 80 år gammel. Han ble begravet 23 samme måned – fra hvilken kirke er ikke notert.
Kari døde da hun var omkring 90 år gammel (dvs., kirkeboken sier 95, men det er altså feil), 6 november 1830. Hun ble begravet[xxvii] fra Balke kirke 18 samme måned.